Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen, viser til at finansministeren i brev 24. februar 1998, etter anmodning fra saksordføreren 10. februar 1998, har avgitt uttalelse til dokumentet. Brevet fra finansministeren følger som trykt vedlegg til innstillingen.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at retningslinjene for pengepolitikken jevnlig har vært forelagt Stortinget av Regjeringen, - senest av regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998).

       Det fremgår av B.innst.S.nr.I (1997-1998) at den nye regjeringen viderefører de pengepolitiske retningslinjer fra tidligere regjeringer med bred tilslutning i Stortinget.

       Flertallet legger vekt på langsiktighet og forutsigbarhet i pengepolitikken.

       Flertallet viser generelt til at et hovedansvar for å trekke opp retningslinjer for pengepolitikken tilligger regjeringen etter nødvendig samråd med Norges Bank.

       Flertallet kan på denne bakgrunn ikke se grunner til å ta forslag i Dok.nr.8:59 (1997-1998) til behandling.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Dok.nr.8:59 (1997-1998)- forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om en ny pengepolitikk basert på inflasjonsmål og større uavhengighet for Norges Bank - avvises. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i forslaget redegjort for hvorfor disse medlemmer mener det er nødvendig med en omlegging av pengepolitikken. Disse medlemmer vil fremholde at stabil nominell effektiv kronekurs ikke over tid vil kunne forhindre en endring i reell effektiv kronekurs. Et vedvarende appresieringspress vil måtte føre til en særnorsk inflasjon.

       Disse medlemmer konstaterer at komiteens flertall legger avgjørende vekt på langsiktighet og forutsigbarhet i pengepolitikken. Disse medlemmer mener at en riktig pengepolitikk er bedre enn en konsekvent pengepolitikk når sistnevnte er i ferd med å overlate mer til finanspolitikken enn finanspolitikken kan bære.

       Disse medlemmer mener på samme måte som Finansdepartementet at moderat pris- og kostnadsvekst er en forutsetning for en stabil valutakursutvikling over tid. Det er imidlertid ikke dermed slik at en stabil valutakursutvikling er alt som skal til for å sikre en moderat pris- og kostnadsvekst. Finanspolitikkens oppgave vil uansett bl.a. være å ha en kontrollert størrelse på offentlig forbruk uavhengig av om Norges Bank styrer pengepolitikken etter et inflasjonsmål eller et fastkursmål. Disse medlemmer vil understreke at et inflasjonsmål i pengepolitikken slett ikke kan betraktes som et nytt og ukjent spøkelse som gir galopperende valutakurser og renter. Den vesentligste bakgrunnen for forslaget om å styre etter inflasjonsmål er nettopp å forhindre at dagens fastkursregime får fortsette så lenge at oppgaven med å holde pris- og kostnadsveksten under kontroll blir umulig pga en uansvarlig finanspolitikk. Kravet til finanspolitikken er under dagens valutaregime allerede større enn ønskelig fordi pengepolitikken gir lave renter som virker ekspansivt på den innenlandske etterspørsel.

       Disse medlemmer konstaterer at Finansdepartementet i brev av 24. februar 1998 til komiteen nærer bekymring for at en omlegging av pengepolitikken vil friste til en ytterligere ekspansiv finanspolitikk. Intet står disse medlemmer fjernere.

       Disse medlemmer konstaterer at stadige rentenedsettelser som har vært nødvendig de siste årene for å opprettholde kronekursen har vært det sterkeste instrumentet for å øke farten i økonomien og øke behovet for en stram finanspolitikk. I realiteten er det slik at fastkurspolitikken til en viss grad har ført til et oppdemmet behov for en viss renteøkning. Omlegging av pengepolitikken til et inflasjonsmål kan gi en nødvendig, kontrollert og forsiktig renteøkning på kort sikt. Holder man fast ved fastkurspolitikken kan det innenlandske behovet for renteøkning fortsatt i verste fall måtte møtes med rentenedsettelser, hvilket vil være feil medisin, men helt i tråd med vår helt nære historie. Over noe tid kan dette føre til at veksten i økonomien når et nivå hvor stram finanspolitikk ikke vil være tilstrekkelig, og hvor eneste utvei kan bli en uønsket ukontrollert sterk renteøkning.

       Disse medlemmer vil avslutningsvis bemerke at det ikke hersker noen som helst uenighet om at høy sysselsetting og lav pris- og kostnadsvekst krever et vellykket samspill mellom pengepolitikken og finanspolitikken. Sentralbanken kan selvsagt ikke alene sørge for stabilitet i landets økonomi og pengeverdien.

       Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fastholde at behovet er tilstede for å gjøre de forskriftsmessige endringer slik at Norges bank skal styre pengepolitikken etter et inflasjonsmål og for å gjennomføre de nødvendige lovendringer for å sikre Norges Bank uavhengighet i forhold til Finansdepartementet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« I.

       Regjeringen bes gjøre de nødvendige forskriftsmessige endringer slik at Norges Bank skal styre pengepolitikken etter et inflasjonsmål.

II.

       Stortinget ber Regjeringen fremme de lovendringsforslag i sentralbankloven som er nødvendig for å sikre Norges Bank operativ uavhengighet i forhold til Finansdepartementet. »