1. Sammendrag

  Stortingsrepresentant Anne Helen Rui har den 5. desember 1997 fremsatt følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til endringer i straffeloven som ivaretar følgende:

       Det er forbudt å innføre, inneha, eller omsette varer som er bestemt for eller som finnes tjenlig til bruk, tilvirkning, erverv, overdragelse eller oppbevaring av stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.

       Det samme gjelder varer som ved bilde, tekst, trykk, utforming eller lignende reklamerer for varer eller stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika.

       Overtredelse straffes med bøter eller fengsel i 1 år. Medvirkning straffes på samme måte.

       Overtredelse er straffbar også når den er begått i uaktsomhet. »

       I begrunnelsen for forslaget heter det bl.a. at norsk narkotikapolitikk har som virkemiddel å satse helhetlig på alle områder som kan begrense etterspørselen etter narkotika og redusere bruken. I de siste fem årene har legaliseringsbevegelsen gjennomgått en nesten eksplosjonsartet utvikling. I samme perioden har vi sett flere og flere markedsføringsfremstøt rettet mot barn og ungdom, hvor man forsøker å påvirke deres syn og befatning med særlig cannabis og ecstasy, ved omsetning av ulike produkter. Omsetningen eller reklamering for produktene rammes ikke av dagens lovgivning.

       Forslagsstiller ønsker ikke at barn og unge skal kjøpe og bruke T-skjorter, smykker m.v. med reklame for ulovlig stoff, og heller ikke at brukerutstyr for narkotika, blant annet for hasjrøyking, skal kunne omsettes fritt. Mye brukerutstyr kan i dag ikke beslaglegges eller inndras før disse er brukt ved en konkret straffbar handling. Ved at tilknytningen til slike varer gjøres straffbar, kan påstand om inndragning nedlegges.

       Ved en lovendring på dette området, vil man få samme praksis som for andre russtoffer. Det vises i den forbindelse til at reklame for tobakk og alkohol er ulovlig. Det samme gjelder besittelse og omsetning av utstyr til produksjon av ulovlig sprit.

2. Komiteens merknader

      Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Marit Lefdal, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs og fra Senterpartiet, Tor Nymo, støtter et forbud mot å reklamere for narkotiske stoffer. Forslaget i Dok.nr.8:41 (1997-1998) medfører imidlertid en hel rekke kompliserte avveininger både når det gjelder definisjonen av reklame og når det gjelder definisjon av hvilke produkt som ikke har andre bruksmuligheter enn til bruk av narkotika. Komiteen forventer at Helse- og sosialdepartementet vil vurdere disse spørsmålene i forbindelse med den rusmiddelpolitiske handlingsplanen som vil komme til behandling i Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, slik det er opplyst i brev til komiteen fra departementet av 10. februar d.å.

       Komiteen viser til at det har forekommet import og salg av klesmerker med samme navn som narkotiske stoffer. Komiteen konstaterer at det ikke finnes noe forbud mot dette i lovverket.

       Komiteens flertall, alle untatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at i dagens lovgivning finnes det et toltalforbud mot alkohol- og tobakksreklame, inkl. varemerker og logoer som hovedsakelig er kjent som tobakksmerker. Flertallet mener at det bør vurderes om et tilsvarende forbud bør gjelde også i forhold til narkotiske stoffer.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rimelig å tillate reklame for alle produkter som det er lovlig å selge i Norge, mens det bør være forbud mot å reklamere for produkter som det er ulovlig å omsette.

3. Komiteens tilråding

      Komiteen viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Dok.nr.8:41 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentant Anne Helen Rui om forbud mot varer og reklame som relaterer seg til narkotika - oversendes Regjeringen til utredning og uttalelse.