Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell Terje Fevåg, Inger Lise Husøy, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Inger Lise Brække og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, har gjennomgått Riksrevisjonens undersøkelse for å vurdere om ØKOKRIM når de målene som er fastsatt i overordnede, og interne styringsdokumenter, og eventuelle årsaker til manglende måloppnåelse i etaten. Komiteen har videre registrert at det er samlet inn data gjennom analyse av styringsdokumenter og intervjuer med ledelsen, teamledere og saksbehandlere. Videre er det bemerket at det er gjennomført en analyse av data som er hentet fra straffesaksregisteret (STRASAK) og statistikk som er manuelt utarbeidet av ØKOKRIM.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om ØKOKRIM har tilpasset enhetens ressurser innen miljøkriminalitet og om arbeidsmiljøkriminalitet er fulgt opp på en tilfredsstillende måte i forhold til prioriteringer fra overordnet myndighet. Komiteen vil peke på at selv om riksadvokaten er enhetens overordnede ved prioritering av sakstyper så har departementet et klart ansvar for å gi de føringer og prioriteringer som gis i tildelingsbrevet gjennom dialog med riksadvokaten. Det er komiteens oppfatning at de føringer som er gitt av landets politiske myndigheter gjennom budsjettvedtak, handlingsplaner og andre styringsdokumenter på dette felt, ikke kan ansees som ønskemål, men som politiske satsingsområder og prioriteringer. Komiteen er i denne sammenheng enig med Riksrevisjonen i at det synes uklart om ØKOKRIM legger til grunn at tildelingsbrevet gir uttrykk for både riksadvokatens og politiske myndigheters syn når enheten kun forholder seg til Riksadvokatens prioriteringer.

       Komiteen er på denne bakgrunn enig med Riksrevisjonen i viktigheten av at det fastsettes entydige og realistiske mål for ØKOKRIMS virksomhet, og at kvaliteten på grunnlagsmaterialet sikres slik at det kan legges til grunn for vurdering saksbehandlingstid, saksinntak, saker under etterforskning og ferdig etterforskede saker. Komiteen mener dette er en forutsetning både i forholdet til overordnet styring av etaten og for å kunne vurdere enhetens ressursgrunnlag i forhold til måloppnåelse.

       Komiteen er også enig med Riksrevisjonen at det kan stilles store spørsmål ved om de uklarheter som hersker omkring den overordnede styringen av ØKOKRIM, svekker mulighetene for god styring av virksomheten. Det finnes ikke tallmateriale som synliggjør omfanget av hvor mange økonomiske straffesaker som burde vært inntatt som egne saker i ØKOKRIMs portefølje i henhold til gjeldende instruks. Samtidig overstiger ØKOKRIMs saksbehandlingstid og de målsetninger som er satt for denne.

       Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonens rapport peker på at flere av ØKOKRIMs sentrale oppgaver knyttet til kriminaletteretning, hvitvasking, konkursbo og miljøkriminalitet ikke blir utført slik det er forutsatt i overordnede styringsdokumenter. Komiteen forutsetter på denne bakgrunn at Regjeringen snarest går igjennom de alvorlige påpekte forhold med særlig vekt på forholdet mellom ØKOKRIMs arbeidsmengde, oppgaver og ressurser. På hvilken måte Regjeringen foretar en slik grundig gjennomgang vil komiteen ikke ta stilling til, men forutsetter at Stortinget blir orientert om disse forhold i en passende form. Komiteen har videre merket seg at det ikke har vært uenighet mellom riksadvokaten og Justisdepartementet om etatens generelle prioriteringer.