1. Sammendrag

   Regjeringen anmoder i proposisjonen Stortinget om samtykke til inngåelse av 1)  en tilleggsprotokoll til overenskomst av 18. desember 1995 mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Danmark om avgrensning av kontinentalsokkelen i området mellom Jan Mayen og Grønland og om grensen mellom fiskerisonene i området og 2)  en tilleggsprotokoll til overenskomst av 28. mai 1980 mellom Norge og Island vedrørende fiskeri- og kontinentalsokkelspørsmål og den herav utledete overenskomst av 22. oktober 1981 om kontinentalsokkelen i området mellom Jan Mayen og Island. Regjeringen anser det etter Grunnlovens § 26, 2. ledd nødvendig å innhente Stortingets samtykke til inngåelse av tilleggsprotokollene, idet de gjelder endelig grensefastsettelse av kontinentalsokkelen og fiskerisonene rundt Jan Mayen.

       Tilleggsprotokollene følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

       Det blir i proposisjonen vist til at avgrensningen mellom Norges og Danmarks deler av kontinentalsokkelen og deres fiskerisoner mellom Jan Mayen og Grønland ble avgjort ved dom av Den internasjonale domstol i Haag 14. juni 1993. Det er redegjort for saken i St.meld. nr. 15 (1993-1994). Domstolen var imidlertid avskåret fra å ta stilling til avgrensningen i et mindre havområde mellom Jan Mayen, Grønland og Island i denne dommen, fordi det her kunne være overlapping med islandske krav, og Island ikke var part i rettssaken. Dermed ble det stående igjen et uavklart område, den såkalte « Jan Mayen-trekanten ». Dette området er beregnet til 1.934 kvadratkilometer. Spørsmålet om en avgrensning av den gjenstående « trekanten » ble utsatt i påvente av en avklaring mellom Danmark og Island av den utestående avgrensning av de store havområdene mellom Grønland og Island. Da meddelelse om slik avklaring forelå i juli 1997, ble det etter norsk initiativ innledet trepartskonsultasjoner om « trekanten ».

       Det ble oppnådd enighet om et tripunkt der de tre statenes grenselinjer møtes, ut fra deling av « trekantens » areal etter fordelingsnøkkelen 35, 35, 30 % for hhv. Danmark/Grønland, Island og Norge. Forhandlingsresultatet ble formalisert i de to tilleggsprotokollene.

       Det fremholdes i proposisjonen at Regjeringen, ut fra en helhetsvurdering av bl.a. områdets begrensede størrelse, ønsket om å forhindre at utestående avgrensningsspørsmål i seg selv gir opphav til usikkerhetsmomenter i forbindelse med de neste forhandlinger om loddefiske for området, samt avveininger av de føringer som kunne hevdes å følge av våre gjeldende avgrensningsavtaler med Island, anser at forhandlingsresultatet utgjør en etter forholdene tilfredsstillende løsning.

       Det fremholdes videre at ved at grensene i dette området nå har blitt endelig fastsatt i tilleggsprotokollene, har man oppnådd forutsigbarhet i jurisdiksjonsforholdene i området rundt Jan Mayen. Grenselinjen har fått en form som gjør den enkel å håndheve. Videre legges det vekt på at det med tilleggsprotokollene oppnås en endelig bileggelse av avgrensningsspørsmålene rundt Jan Mayen. Etter denne avgrensningen vil grenselinjen for fiskerisonen og kontinentalsokkelen rundt Jan Mayen være komplett. Det må videre antas at denne endelige avgrensningen vil utgjøre et positivt bidrag til utviklingen i de bilaterale forbindelsene med Danmark og Island.

       Det opplyses i proposisjonen at det antas at inngåelse av tilleggsprotokollene ikke vil medføre nevneverdige administrative eller økonomiske konsekvenser.

       Det opplyses videre at tilleggsprotokollene trer i kraft når regjeringene i Norge, Danmark og Island har meddelt hverandre skriftlig at de nødvendige konstitusjonelle prosedyrer for ikrafttredelse er avsluttet.

2. Komiteens merknader og tilråding

    Komiteen har ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Stortinget gir samtykke til

       i samsvar med framlegget i St.prp. nr. 35 (1997-1998).