1.1 Sammendrag

       I samsvar med det etablerte styringsopplegget for Telenor AS legg Samferdselsdepartementet fram ei melding om selskapet si verksemd.

       Framlegget frå departementet er basert på Telenors plandokument for 1997 som følgjer som trykt vedlegg til meldinga. Planen gjeld for perioden 1997-99.

       Departementet vil vise til at styret for Telenor har lagt fram ei tilråding til staten om å tilføre selskapet 3 mrd. kroner i ny eigenkapital. Regjeringa vil tidleg på nyåret komme tilbake til spørsmålet om å utvide kapitalen i Telenor AS i eit eige framlegg for Stortinget. Det er no og i dei næraste åra etter gjennomføringa av den globale liberaliseringa av telemarknaden frå 1. januar 1998 at dei mest interessante investeringsprosjekt truleg vil syne seg. For at Telenor skal kunne utnytte investeringspotensialet er det avgjerande å ha finansiell styrke til å kunne forplikte seg når høve oppstår.

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til at meldinga kommer i ei tid med raske og store endringer på telemarkedet som også vil påvirke Telenors virksomhet. Etter den forrige melding om Telenors virksomhet høsten 1995 er de siste enerettene blitt opphevet ved årsskiftet 1997-98, en ny telelov har vært behandlet og Stortinget har også fått seg forelagt en proposisjon om kapitalutvidelse i Telenor. Det vises også til de forhandlinger som har vært ført med Telia med sikte på fusjon.

       Komiteen vil peke på at de telepolitiske målsettingene kommer til uttrykk i Innst.S.nr.284 (1995-1996) ligger fast og lyder slik:

-	Sikre alle husstander og bedrifter over hele landet grunnleggende teletjenester av høy kvalitet til lavest mulig pris.

-	Sikre størst mulig verdiskapning og effektiv utnyttelse av de ressurser som settes inn på tjenestesiden.

       Komiteen understreker at teletjenestene i Norge er blant de beste i verden både når det gjelder pris og tjenestetilbud og at Televerket/Telenor har vært et viktig redskap for å fremme denne utvikling.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at ved behandling av meldinga om Telenor for to år siden uttrykte komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, det slik :

« Flertallet viser til at Telenors dominerende rolle i Norge har bidratt til likeverdighet i tilbud, reduserte priser og nye tjenester både til forbrukere og næringsliv. Totaltilbudet kan åpenbart måle seg med de aller beste. Slik sett ser flertallet ikke at en svekkelse av Telenors rolle kan være et mål i seg selv. »

       Flertallet vil peke på at dette ble fulgt opp i Innst.S.nr.284 (1995-1996) Om avvikling av de resterende eneretter i telesektoren, der komiteens flertall sier:

« Flertallet mener at Telenor også i framtiden skal være et viktig redskap for å sikre landsdekkende tjenester og oppfylle samfunnspålagte oppgaver. »

       Flertallet legger dette fortsatt til grunn.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringa i en situasjon med generell konkurranse vil oppnå telepolitiske mål ved generelle reguleringer og konsesjonskrav og ved offentlig kjøp av spesielle samfunnstjenester, og videre at Regjeringa vil vurdere en ordning for aktør-finansiering av de pålagte landsdekkende tjenester med en eventuell innføring fra 1999.

       Disse medlemmer viser til Innst.O.nr.33 (1997-1998) der medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttalte følgende:

« Disse medlemmer mener at behovet for politisk styring av utviklingen i telemarkedet, hensynet til de telepolitiske målene og hensynet til virksom konkurranse tilsier at det bør være allmenn konsesjonsplikt. »

       Disse medlemmer fremmet i tråd med dette forslag om allmenn konsesjonsplikt i telemarkedet i Norge. Forslaget fikk ikke flertall.

       Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslo at ordning for å sikre delt finansiering av leveringsforpliktelser settes i verk snarest mulig og senest fra 1. juli 1998.

       Disse medlemmer konstaterer at heller ikke dette forslaget oppnådde flertall.