Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Tor Nymo, deler ikke forslagsstillernes beskrivelse av situasjonen etter at retningslinjene for nye asylkriterier trer i kraft.

       Flertallet viser til Justisdepartementets brev av 13. januar 1998 til Utlendingsdirektoratet, som omhandler de nye retningslinjene. Under overskriften « Generelt om endringene » står det følgende:

« Retningslinjene gjelder spørsmål om en justering av nedre grense for innvilgelse av asyl, mens praksis vedr. opphold på humanitært grunnlag i denne omgang ikke er omtalt. Sistnevnte problemstilling vil departementet senere komme tilbake til. Endringene gjelder altså for tilfeller der det etter gjeldende praksis gis oppholdstillatelse i beskyttelsesøyemed i Norge i medhold av utlendingsloven § 8 annet ledd, jf. forskriftens § 21 første og annet ledd. »

       Flertallet viser til at de nye retningslinjene ikke legger opp til at flere eller nye grupper skal få opphold i Norge. Det dreier seg om å endre kriteriene for å få innvilget opphold i landet på asylgrunnlag når de etter dagens praksis ville fått opphold på humanitært grunnlag. Det er altså noen flere asylsøkere som vil få innvilget asyl framfor opphold på humanitært grunnlag. Dette er en videreføring av det arbeidet Arbeiderpartiregjeringen startet i 1995 etter kontakt med FNs Høykommissær for flyktninger om temaet. Flertallet er enig i en slik forskyving.

       Regjeringen har varslet en gjennomgang av praksis for opphold på humanitært grunnlag, familiegjenforeningssaker, barns situasjon, mishandlede kvinner og det er gitt nye retningslinjer for uttransportering. Denne gjennomgangen er en videreføring og videreutvikling av arbeidet med gjennomgang av praksis som ble påbegynt i 1996.

       I en verden med stor utvikling på flyktningområdet, ser flertallet at det er behov for en stadig evaluering av hvordan reglene slår ut i praksis, og behov for nye retningslinjer innenfor lovens rammer. Dersom eventuelle endringer krever lovendringer eller varsler en helt ny kurs, forutsetter flertallet at forslagene blir forelagt Stortinget, slik at Stortinget kan ta stilling til dem.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at retningslinjene for saker som behandles etter første asyllandregelen er omtalt i brev av 13. januar 1998 fra Justisdepartementet til Utlendingsdirektoratet og politimestrene. De nye retningslinjene dreier seg om en presisering av hva som ligger i begrepet « tilknytning til Norge » i utlendingsloven § 17 annet ledd. Asylsøkere som først har vært innom et annet trygt land før ankomst til Norge, kan likevel få sin søknad realitetsbehandlet dersom tilknytningen til Norge er sterk nok, og sterkere enn til det foregående landet. Dette flertallet anser de nye retningslinjene for i stor grad å være en videreføring av praksis på området, og slutter seg til dem.

       Justisdepartementet har videre sendt ut til høring forslag om en klagenemnd for flyktning- og asylsaker, alternativt for alle utlendingssaker. Dette flertallet viser til at dette er helt i tråd med stortingsflertallets syn i Innst.O.nr.24 (1996-1997).

       Videre har Regjeringen gjort vedtak om at ansvaret for asylavhør skal overføres fra politiet til UDI. Dette flertallet viser til at dette er i samsvar med det vedtaket som regjeringen Jagland vedtok om det samme.

       Dette flertallet er enig i at det er viktig å finne fram til en ansvarsfordeling og gjennomføring av avhørene av asylsøkere som sikrer en korrekt og mest mulig rettferdig og effektiv saksbehandling. Rettssikkerheten til den enkelte må ivaretas, samtidig som myndighetene på best mulig måte må avdekke korrekte opplysninger. Dette flertallet viser til høring med justisministeren 3. mars 1998, hvor det kom fram at ingen endringer i praksis vil skje før fase to i prosessen er gjennomført. I fase to vurderes blant annet hvordan arbeidsoppgavene skal fordeles mellom UDI og politiet.

       Det er viktig at de typisk politifaglige oppgavene, som avdekking av reiserute og identifikasjon og eventuell kriminalitet, ivaretas på en tilfredsstillende måte.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har registrert at Regjeringen har gjort vedtak om at ansvaret for asylavhør skal overføres fra politiet til UDI. Disse medlemmer viser til høringsbrevet fra Kriminalpolitisentralen til departementet i forbindelse med dette forslaget, der Kriminalpolitisentralen skriver følgende:

« Vi kan ikke se at asylsøkernes rettssikkerhet vil bli merkbart bedre gjennom en slik endring. I en avhørssituasjon er det av vesentlig betydning å få frem mest mulig korrekt informasjon av betydning for søknaden om asyl. Dette har politiets tjenestemenn gjennomgående lang erfaring og god trening i. Dessuten er politiets kunnskaper om situasjonen i søkernes hjemland i dag generelt sett meget tilfredsstillende. Vi finner det videre lite treffende å hevde at endringen vil føre til mer tillitsfullt forhold mellom asylsøker og myndigheter. Det må kunne sies at norske polititjenestemenn, ikke minst på utlendingsfeltet, i dag har tilstrekkelig integritet til at avhør utføres på en fullt ut korrekt og betryggende måte. »

       Disse medlemmer støtter fullt ut disse faglige vurderingene fra Kriminalpolitisentralen, og deler også Kriminalpolitisentralens frykt for at endringen kan føre til sviktende tilgang på kildeinformasjon om forhold vedrørende organisert, illegal innvandring og andre typer opplysninger som naturlig danner utgangspunkt for igangsettelse av etterforskning.

       Disse medlemmer finner det svært beklagelig at departementet legger opp til en overføring av ansvar for asylavhør fra politiet til Utlendingsdirektoratet som sannsynligvis vil vanskeliggjøre politiets arbeid med kriminalitetsbekjempelse, og som vil gjøre det enklere for asylsøkere å oppnå troverdighet for oppdiktede historier.

       Justisdepartementet har sendt ut til høring et forslag om en klagenemnd for flyktning- og asylsaker, alternativt i alle utlendingssaker. Disse medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet ikke ønsker opprettelse av en slik egen klagenemnd. Dette vil pulverisere det ansvaret Justisdepartementet og Regjeringen i dag har for utformingen av den konkrete asyl- og flyktningepolitikken. En utvikling i den retning at Regjeringen overfører belastende og vanskelige saker til ulike nemnder, vil føre helt galt av sted. Praktiseringen av utlendingsloven er politisk omstridt, og det er derfor konstitusjonelt avgjørende at Regjeringen står politisk ansvarlig overfor Stortinget for praktiseringen av utlendingsloven, jf. Høyres og Fremskrittspartiets syn i Innst.O.nr.24 (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang, er innforstått med at departementets forslag dreier seg om endringer i de kriteriene som skal gjelde for å få innvilget opphold i landet på asylgrunnlag når de etter dagens praksis ville fått opphold på humanitært grunnlag. Med dagens regelverk for opphold på humanitært grunnlag vil det derfor ikke føre til at flere personer får opphold i Norge. Disse medlemmer er imidlertid motstandere av å innvilge oppholdstillatelse i Norge på såkalt « humanitært grunnlag », og vil kun gi opphold for personer som er forfulgt i sine hjemland av hjemlandets myndigheter på grunn av politisk aktivitet. Forutsatt at ordningen med opphold på humanitært grunnlag fjernes vil de nye asylreglene føre til at flere får oppholdstillatelse i Norge enn det tilfellet ville vært med de gamle asylreglene.

       Disse medlemmer vil uansett hevde at de signalene Regjeringen har sendt ut i verden gjennom liberaliseringen av asylreglene, sammen med at Regjeringen også har varslet en gjennomgang av praksis for opphold på humanitært grunnlag og familiegjenforeningssaker, har skapt et korrekt inntrykk i utlandet av at Norge nå har fått en regjering som stiller seg mer liberal til å ta imot utlendinger enn den forrige regjeringen. Dette inntrykket vil selvsagt resultere i et større press mot våre grenser. Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne i Dok.nr.8:47 (1997-1998) hevder at konsekvensene av oppmykningen og liberaliseringen av retningslinjene for behandling av asylsaker kan medføre en betydelig økning av asylinnvandring til Norge. Disse medlemmer konstaterer at nettopp dette har skjedd etter at asylreglene ble oppmyket og dokumentet ble innlevert. De første månedene i 1998 har det kommet en jevn strøm av mennesker fra Kroatia som har bedt om opphold i Norge. Flere av disse har i intervjuer med media nettopp pekt på at den nye norske regjeringen har en mer liberal holdning til å ta imot utlendinger enn den forrige regjeringen. Forslaget i Dok.nr.8:47 (1997-1998) vil bidra til å sende langt mer fornuftige signaler til utlandet, og vil kunne bidra positivt til å demme opp om presset mot de norske grensene.

       Disse medlemmer viser for øvrig til forslagsstillernes argumentasjon i Dok.nr.8:47 (1997-1998), og setter frem følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake de nye retningslinjene for praktisering av asylpolitikken ved å gjeninnføre de retningslinjene som rådde under den forrige regjering. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre støtter generelt en forskyvning som vil gi noe flere asylsøkere asyl fremfor opphold på humanitært grunnlag. Men disse medlemmer støtter ikke en oppmykning for den gruppen av asylsøkere som har deltatt i væpnet kamp mot hjemlandets regime. Disse medlemmer mener at dagens ordning, hvor dette ikke i seg selv er asylgrunnlag, men hvor det kan gjøres unntak for helt spesielle tilfeller, har vært en fornuftig praksis, og ønsker den videreført.

       Disse medlemmer støtter ikke vesentlige endringer i praktiseringen av førsteasyllandregelen. Tidligere praksis har gitt en samkjøring og en arbeidsfordeling mellom mottakerland som synes hensiktsmessig.

       Disse medlemmer ønsker ikke noen oppmykning av kriteriene for opphold på humanitært grunnlag, og har varslet ønske om innstramming ved bl.a. å gjennomføre forsørgerplikt ved familiegjenforening. Dette fordi man heller bør hjelpe de som trenger det mest gjennom ordningene med asyl og kvoteflytninger.