Departementet drøfter i meldingen samarbeidet mellom hjem og skole, jf. B.innst.S.nr.12 (1995-1996), og foreslår tiltak som kan fremme dialog og foreldremedvirkning i grunnskolen. I meldingen og i det følgende brukes ordet foreldre om foreldre/foresatte eller andre som i praksis har ansvaret for barnet.

       Departementet understreker betydningen av god kontakt mellom foreldrene og skolen til beste for elevene. I meldingen dokumenteres at foreldrene er opptatt av det som skjer på skolen, og at de er en viktig ressurs for skolen og oppvekstmiljøet. At foreldrene har positiv interesse i barnas læring har mye å si for barnas motivasjon og utbytte av skolegangen og for deres videre skolevalg. Departementet ønsker at foreldre i større grad skal gå inn som likeverdig part sammen med lærerne og elevene i arbeidet for å videreutvikle skolen.

       Departementet mener at det samarbeidssystem som er nedfelt i gjeldende lover og forskrifter, gir en god ramme for dialogen mellom hjem og skole. Utfordringen er å få systemet til å virke i praksis - i det daglige og for alle.

       Departementet gjennomgår i meldingen hvordan foreldremedvirkning er organisert og fungerer i de nordiske og enkelte andre land. Av disse er det bare Norge som har lovfestet at det skal være et felles organ av alle foreldre på skolen med et arbeidsutvalg (FAU), et system med klassekontakter og et statlig rådgivende foreldreutvalg. Ifølge en undersøkelse fra våren 1997 var det valgt klassekontakter ved 94 % av skolene. Videre hadde 87 % av arbeidsutvalgene (FAU) et godt eller svært godt samarbeid med skolens ledelse. Vel halvparten av utvalgene var bedt om å være med i drøftelser i kommunen om saker som gjaldt deres egen skole. De fleste foreldre sier seg fornøyd med den informasjonen de får fra skolen. Men når det gjelder foreldre med funksjonshemmede barn, mener bare 40 % at de har fått tilstrekkelig informasjon. Blant elever som har fått individuell opplæringsplan, har bare 9 % av disse foreldrene vært involvert i arbeidet med planen.

       Når det gjelder foreldrenes innvirkning på styringen av skolen, viser evalueringer av forsøk at rektors holdninger er mer avgjørende enn den formelle myndighet et styre eller et samarbeidsutvalg er tillagt. Mer ansvar gir større interesse for å delta i styrearbeid fra en del av foreldrenes side, men ikke alle. Foreldre fra språklige minoriteter tar ikke så aktivt del i foreldreforeninger og styre på skolen. Det samme kan sies om foreldre til funksjonshemmede barn. Når foreldre og skole skal samarbeide til beste for barnet, understreker departementet betydningen av å legge opp samarbeidet slik at alle kan og vil være med, ikke bare de spesielt interesserte.

       Departementet ser opplæringen som et felles ansvar for flere parter: kommunen, skolen, foreldrene og elevene selv. Departementet mener dette bør komme til uttrykk i styringen av skolen. Departementet mener at det i alminnelighet bør være slik at ingen av partene har flertall alene i skolens styrende organ. Departementet legger i den sammenheng vekt på at samarbeidet skal bygge på demokratiske prinsipper. Skolen skal være et møtested i skjæringspunktet mellom samfunnsinteresser og private interesser knyttet til barnet og foreldrene.

       Departementet foreslår i meldingen ulike tiltak som kan være med på å fremme dialogen om den enkelte elev og klassen. Det skal satses på god informasjon til foreldrene (bl.a en « foreldreguide ») og på materiell for felles opplæring av klassestyrer og klassekontakter. Skolene må legge vekt på å få til en god overgang fra barnehagen. Kommunene blir oppfordret til å sette i gang utviklingsprosjekter for å bedre samhandlingen mellom hjem og skole og å vurdere å gjennomføre spørreundersøkelser blant foreldre. Departementet vil, sammen med FUG, ta initiativ til å oppsummere og formidle konkrete eksempler på hvordan foreldresamarbeid kan fungere. Dialogen mellom hjem og skole skal inn i kommunenes planer for kompetanseutvikling. Kommunene bør arbeide for å utvikle samarbeidsutvalget med sikte på å fremme dialogen mellom de ulike partene i skolesamfunnet. Kommunene og foreldrene vil etter departementets oppfatning vanligvis være tjent med å ha et felles forum for foreldre på kommunenivået.

       Departementet vil videreutvikle systemet med elevvurdering og skolebasert vurdering. Den nye forskriften om elevvurdering legger opp til at foreldrene er mer aktivt med i vurderingen, bl.a. skal klassestyrer ha samtaler med foreldre/foresatte minst to ganger i året. Skolene må ha språklig og kulturell kompetanse til å ha dialog med samiske foreldre, og dette vil bl.a. bli fulgt opp gjennom etterutdanning av lærerne. Departementet viser til at dialogen mellom hjem og skole blir profilert i lærerutdanningen, jf. St.meld. nr. 48 (1996-1997). Endelig mener departementet det bør satses på forsknings- og utviklingsarbeid, innenfor bevilgningen til kvalitetsutvikling i skolen.

       Departementet ønsker å videreføre Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG). For å markere utvalgets selvstendighet, jf. Stortingets behandling av Innst.S.nr.96 (1996-1997), går departementet inn for at FUG blir et eget forvaltningsorgan med sekretariat skilt fra departementet. Oppnevning til utvalget skal fortsatt være som for departementets rådgivende organer. FUG vil i tillegg til sine rådgivende funksjoner inneha en viktig rolle i informasjonsarbeid og annen støtte til det lokale foreldrearbeidet. Omorganisering foreslås fra 1. januar 1999.