Dok.nr.8:23 (1997-1998) har vært forelagt Justisdepartementet som har avgitt uttalelse i brev av 5. februar 1998, jf. vedlegg 1.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen og fra Senterpartiet, Kåre Ludvigsen, viser til at det norske spillemarkedet allerede er stort, og selv om det kan være positivt at inntekter fra spill overføres til humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner, mener flertallet at man også må være oppmerksom på de negative konsekvenser spillevirksomhet har. Flertallet vil understreke at nåværende spilleformer sannsynligvis har mindre skadevirkninger enn kasinovirksomhet. Flertallet vil i denne sammenheng referere til flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti i Innst.S.nr.31 (1994-1995) der et lignende forslag ble behandlet.

       Flertallet mener de samme motforestillingene mot å tillate kasinovirksomhet i Norge fortsatt er gyldige.

       Flertallet vil også vise til at det finnes behandlingstilbud mot såkalt spilleavhengighet, noe som viser at spilleavhengighet er et stort problem med de pengespillene en allerede har. Flertallet vil på denne bakgrunn gå imot at det blir tillatt å drive kasinovirksomhet i Norge. Flertallet vil understreke at myndighetene aktivt må bekjempe illegale spill og lotterier.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen og Jørn L Stang og fra Høyre, Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, viser til at et nesten identisk forslag om å tillate begrenset rulettspill i Norge ble avvist i 1994, men at det flertallet som avviste forslaget uttrykte forståelse for de motivene som lå bak. Disse medlemmer viser videre til at omfanget av pengespill i mellomtiden er øket betraktelig og i dag utgjør totalt ca 17 mrd. kroner.

       Disse medlemmer viser til at kasinodrift og rulettspill etter internasjonale regler er tillatt i de fleste land det er naturlig å sammenligne oss med. Både Danmark, Sverige og Finland har innført slike spill, noe som har medført et betydelig antall arbeidsplasser, inntekter for staten og færre illegalt drevne kasinoer. Kriminell virksomhet blir hindret ved at spillet foregår i lovlige og kontrollerte former.

       Som et eksempel viser disse medlemmer til at Danmark allerede 1. juni 1990 vedtok en lov om spillekasino etter regler hvor virksomheten er underlagt streng statlig styring. Lovgivningen inneholder bl.a. 18-års grense, legitimeringsplikt og krav om inngangspenger. Det er videoopptak både ved inngang og ved spillebordene og vekslekassene skal oppbevares i 2 måneder. Politi og kemner har fri rett til å føre kontroll med regnskapene og virksomheten er underlagt konsesjon, som selvsagt kan trekkes tilbake ved uregelmessigheter.

       Disse medlemmer viser til at avgiften på spillekasinoer i Danmark i 1997 utgjorde ca 150 mill. kroner. Avgiften er 45 % på de første 4 mill. kroner og 75 % på resten, med en innsats som varierer fra 5 kroner til 50.000 kroner pr. spill. Disse medlemmer vil påpeke at dette er spilleinntekter som ikke i nevneverdig grad konkurrerer med eksisterende pengespill. Disse medlemmer viser til at kasinodrift er internasjonalt anerkjent i turistmiljøer. Kasinospill rekrutterer derfor langt på vei markedet sitt fra nye kundegrupper, og vil således, i tillegg til inntekter for staten og veldedige organisasjoner, kunne bidra positivt til norsk turist- og reiselivsnæring. Komiteen har ellers merket seg at reglene for kasinodrift er forskjellige fra land til land.

       Disse medlemmer ber departementet vurdere muligheten for at overskuddet av kasinospill tilfaller humanitære/samfunnsnyttige organisasjoner. Disse organisasjonene bør kunne delta i organiseringen av spillekasinoene, mens driften og lokalitetene overlates f.eks. til hoteller over hele landet. Forutsetningen er selvsagt at de som får konsesjon forholder seg til det regelverket som blir vedtatt.

       Disse medlemmer har merket seg at departementet vil komme til Stortinget med forslag om å opprette et eget lotteritilsyn og eventuelt andre endringer i lotteriloven. Disse medlemmer imøteser disse forslagene, men kan ikke se at slike forslag bør være til hindring for at kasinodrift settes i gang snarest mulig, eventuelt som en prøveordning hvor de veldedige organisasjonene kan delta i organiseringen.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag til å tillate kasinodrift i Norge etter internasjonal standard. »