Brev fra Justisdepartementet v/statsråden til justiskomiteen, datert 16. januar 1998.

Dok.nr.8:21 (1997-1998) om innføring av minstestraffer ved gjentatte grove vinningsforbrytelser m.m

       Jeg viser til mitt brev til justiskomiteen 22 desember 1997 hvor jeg gjør rede for mitt syn på forslagene i Dok.nr.8:21 (1997-1998). Etter at brevet ble sendt, er jeg blitt oppmerksom på en foreløpig utrykt høyesterettsdom av betydning for forslaget om å innføre minstestraffer ved gjentatte grove vinningsforbrytelser (dom 15. desember 1997, lnr 79/B/1997, kopi av dommen følger vedlagt). (* HR-1997-00079 B *)

       Saken gjaldt blant annet 58 grove tyverier. Lagmannsretten fastsatte straffen til fengsel i 1 år og 6 måneder. Påtalemyndigheten anket over straffutmålingen. Aktor anførte ikke for Høyesterett at straffutmålingen sto i åpenbart misforhold til det straffenivå som praksis hadde lagt seg på for sammenlignbare forbrytelser. Men påtalemyndigheten gjorde gjeldende at straffenivået for utpregede residivister på området vinningsforbrytelser burde heves.

       Høyesteretts flertall (fire dommere) skjerpet straffen til fengsel i 2 år og 3 måneder. Tre av dommerne i flertallet sa seg enig i at det kunne være grunn til en generell skjerpelse av straffenivået for tilbakefallsforbrytelser innenfor den mer omfattende vinningskriminalitet. Den aktuelle saken var ingen typisk slik sak; domfeltes tidligere dommer for vinningskriminalitet lå langt tilbake i tid. Men de hensyn som tilsa skjerpet straff for gjentagelse, tilsa også at domfeltes straff ble skjerpet.

       Hele flertallet fant dessuten at det var misforhold mellom straffenivået for innbrudds- og tyverivirksomhet av mindre omfang og med mer tilfeldig preg, og nivået for mer omfattende vinningskriminalitet. « Rabatten » som i praksis gis ved straffutmålingen for et større antall vinningsforbrytelser, var blitt for stor. Straffenivået burde derfor heves for å få bedre samsvar mellom straffereaksjon og straffverdighet.