Forslag 1

       Dok.nr.8:21 (1997-1998) er forelagt Justisdepartementet som har avgitt uttalelse i brev av 22. desember 1997, jf. vedlegg nr. 1 og 16. januar 1998, jf. vedlegg nr. 2.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Fremskrittspartiet, Jørn L Stang og Jan Simonsen, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, og fra Senterpartiet, Kåre Ludvigsen, understreker at det er av avgjørende betydning at de som bryter loven blir stilt til ansvar, og at lovbryterne blir møtt med en rask reaksjon fra samfunnet. Komiteen legger vekt på at vinningskriminalitet utgjør den langt største gruppen av forbrytelser og at oppklaringsprosenten er lav. Komiteen ser behovet for tiltak som kan bedre situasjonen og er tilfreds med at bekjempelse av vinningskriminalitet blir gjort til gjenstand for større oppmerksomhet. Komiteen mener det er viktig å vektlegge økt oppdagelsesrisiko, rask oppklaring og iretteføring av saker og å konsentrere etterforskningen om gjengangere. Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) og er enig i at strengere straffeutmåling for gjentatt vinningskriminalitet må tilstrebes.

       Komiteen viser til at Høyesterett i en nylig avsagt dom (15. desember 1997) skjerpet straffen for gjentatte tyverier. Saken gjaldt bl.a. 56 grove tyverier, og lagmannsretten hadde fastsatt straffen til 1 år og 6 måneder. Høyesterett skjerpet straffen til 2 år og 3 måneder. Et flertall av dommerne sa seg enig i at det kunne være grunn til generell skjerpelse av straffenivået for tilbakefallsforbrytelser innenfor den mer omfattende vinningskriminalitet. Førstevoterende uttalte at etter hans mening var « rabatten » blitt for stor når det gjelder vinningsforbrytelser i stort omfang, og det generelle straffenivået bør derfor heves for å oppnå bedre samsvar mellom straffereaksjon og straffverdighet (nest siste avsnitt i dommen).

       Komiteen er tilfreds med at Høyesterett nå har skjerpet straffen for gjentatte tyverier, og forutsetter at dommen vil bli fulgt opp i framtidige saker.

       På bakgrunn av erfaringene med minstestraffer for gjentatte grove vinningsforbrytelser vil imidlertid ikke komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, gå inn for å gjeninnføre slike regler. Det vises i denne sammenheng til vedlagte uttalelse fra Justisdepartementet av 22. desember 1997.

       Flertallet viser særlig til at regler om minstestraff kan føre til urimelig straff i enkeltsaker. Forslaget harmonerer dårlig med moderne prinsipper for straffeutmåling som bygger på en individuell vurdering og konkret totalbedømmelse i hvert tilfelle. Etter flertallets oppfatning vil regler om minstestraff også kunne medføre at domstolene i enkelte saker føler seg tvunget til å avsi gale frifinnelser for å avverge et urimelig resultat.

       På denne bakgrunn vil flertallet avvise forslaget i Dok.nr.8:21 (1997-1998) pkt. 1 om innføring av minstestraffer ved gjentatte grove vinningsforbrytelser.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at vinningskriminalitet rammer et stort antall nordmenn. I tillegg til de 250.000 anmeldelsene som forslagsstillerne viser til i 1997, er det høyst sannsynlig et stort antall tyverier som ikke er anmeldt fordi ofrene med rette har mistet troen på at det vil føre til noen oppklaring. Meningsmålinger tyder på at ca 1/3 av innbyggerne i en storby som Oslo har vært utsatt for tyveri fra bil eller hjem minst én gang. Forsikringsselskapenes statistikk viser at det i 1996 ble utbetalt 1.326 mill. kroner i erstatninger som følge av tyveri, innbrudd eller ran.

       Disse medlemmer mener at det store antallet tyveri og innbrudd i stor grad skyldes at denne typen kriminalitet straffes så lavt at det gir kriminelle ungdommer inspirasjon til å fortsette på en kriminell løpebane. VG gjenga eksempelvis 7. juli 1997 et tilfelle der en « hverdagskriminell » ble dømt for nærmere 40 straffbare forhold til fengsel i 2 måneder. I mange tilfeller blir det gitt betingede straffer eller samfunnstjeneste selv om det dreier seg om flere innbrudd eller tyveri. Disse medlemmer mener derfor at straffereaksjonene må skjerpes kraftig. Det bør være en selvfølge at det ikke idømmes betingede straffer i de tilfellene der den kriminelle tidligere er dømt for lovbrudd. Vanlig straffereaksjon bør være ubetinget fengsel for grove tyveri og innbrudd, inkludert bilbrukstyveri, samt alvorlige former for hærverk. Betingede dommer bør bare idømmes i helt spesielle tilfeller, og samfunnstjeneste bør bare idømmes i de tilfellene der det ellers ville blitt idømt betingede straffer.

       Disse medlemmer vil derfor fremme forslag som medfører redusert bruk av samfunnstjeneste og betingede straffer, og vil foreslå at det innføres minstestraffer også i forbindelse med førstegangsdommer. Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget om minstestraffer ved gjentatte pådømmelser av grove vinningsforbrytelser.

       Disse medlemmer vurderer forslagene fra forslagsstillerne som små skritt i riktig retning, men vil fremheve at forslagene er alt for forsiktige og at det trengs langt sterkere virkemidler i kampen mot vinningskriminalitet og annen type kriminalitet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av minstestraffer ved pådømmelse av grove vinningsforbrytelser. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendringer som medfører at det ikke kan idømmes mildere straffer enn ubetinget fengsel for grove vinningsforbrytelser og for kriminelle gjengangere. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag som medfører at samfunnstjeneste bare kan brukes som alternativ til betingede fengselsstraffer. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til begrunnelsen for forslaget i Dok.nr.8:21 (1997-1998). Det ble i fjor anmeldt 225.000 tyverier, i tillegg er det høyst sannsynlig et stort antall tyverier som ikke blir anmeldt da kun få av anmeldelsene fører til oppklaring og dom.

       Disse medlemmer vil påpeke at signalene fra politiet er at en liten gruppe såkalte « gjengangere » står for et meget stort antall av disse forbrytelsene. Etter disse medlemmers mening er ikke dagens straffeutmåling tilstrekkelig for denne gruppen. Straffen virker ikke avskrekkende og kriminalomsorgen har ikke nok tid til å sette igang behandling av stoffmisbruk og jobbrelatert undervisning. Dette medfører at disse personene blir gående inn og ut av fengslene med jevne mellomrom. Disse medlemmer vil påpeke at i disse tilfellene må samfunnet ha mulighet til å beskytte seg. Dersom disse gjengangerne får strengere straffer vil vinningskriminaliteten gå drastisk ned. Disse medlemmer viser til at riksadvokat Tor-Aksel Busch har tatt til orde for strengere straffer for gjentatte vinningsforbrytelser (Aftenposten 24. januar 1998). Dette fordi straffeutmålingen ikke er i samsvar med folks rettsoppfatning, og fordi det ikke virker preventivt.

       Disse medlemmer er oppmerksom på at en slik ordning vil kunne medføre urimelige resultater i noen få enkelttilfeller. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det kan innføres en snever unntaksbestemmelse i tilfeller hvor det ville være særdeles urimelig i forhold til hovedregelen om minstestraff i alle gjentakelsestilfellene.

       Disse medlemmer vil understreke at prinsippene om individuell vurdering og konkret totalbedømmelse fortsatt er av største betydning for en riktig straffeutmåling, men disse medlemmer ser ikke at disse prinsippene kommer i konflikt med forslaget. Det tilkommer Stortinget å angi de rammer som disse prinsippene skal virke innenfor. Dersom straffenivået ikke er i samsvar med det Stortinget finner riktig kan rammene endres. Dette forslaget medfører at den konkrete vurderingen vil ha et høyre utgangspunkt. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av minstestraffer ved gjentatte pådømmelser av grove vinningsforbrytelser. »

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om lovendringer som medfører at det som hovedregel ikke idømmes mildere straffer enn ubetinget fengsel for grove vinningsforbrytelser og for kriminelle gjengangere. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innstramminger i ordningen med samfunnstjeneste. »

Forslag 2

       Komiteen mener det er viktig å redusere tiden mellom den kriminelle handling og straffereaksjon. Komiteen merker seg at det her kan være aktuelt med et sett av ulike tiltak som vil omhandle hele straffesakskjeden og berøre både politi, domstolene og kriminalomsorgen. Komiteen viser til B.innst.S.nr.4 (1997-1998) hvor komiteen ba Regjeringen arbeide videre med å sikre en rask og effektiv saksavvikling i rettssystemet.

       Komiteen har merket seg de ulike tiltak som vurderes av Justisdepartementet og ber departementet fremme de nødvendige bevilgnings- og lovendringsforslag med sikte på en raskere straffesaksavvikling. Komiteen ber departementet rapportere om utviklingen med hensyn til saksbehandlingstiden i de årlige budsjettproposisjonene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår at forslaget i Dok.nr.8:21 (1997-1998) pkt. 2 vedlegges protokollen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslaget i Dok.nr.8:21 (1997-1998) pkt. 2, og viser til sine respektive merknader ovenfor under forslag 1. Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom straffen skal ha en preventiv virkning må dommen falle så kort tid etter den kriminelle handling at forbryteren opplever det som en direkte forbindelse. Ifølge enkelte forskningsresultater er dette av avgjørende betydning for den preventive effekten. Disse medlemmer ber departementet fremme nødvendige bevilgnings- og lovendringsforslag med sikte på å bedre straffesaksavviklingen.

Forslag 3

       Komiteen merker seg de tiltak Justisdepartementet vurderer for å begrense oppsamlingen av flere straffbare forhold før det tas ut tiltale, og ber departementet fremme nødvendige forslag for Stortinget. Komiteen har særlig merket seg mulige lovendringer som gjør at det i større grad blir anledning til å vurdere konkret om det er formålstjenlig å pådømme enkelte av en persons straffbare forhold for seg. Komiteen vil understreke at den individuelle straffeutmålingen må opprettholdes selv om det blir en utvidet adgang til å foreta delt pådømmelse.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår at forslaget i Dok.nr.8:21 (1997-1998) pkt. 3 vedlegges protokollen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslaget i Dok.nr.8:21 (1997-1998) pkt. 3, og viser til sine merknader ovenfor under forslag 1.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser videre til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet om å fjerne den såkalte « kvantumsrabattordningen » i straffeloven § 62, slik at forbrytere som blir dømt for flere lovbrudd på samme tid idømmes straff for hver enkelt av lovbruddene slik at disse straffene blir summert sammen når den endelige straffeutmålingen idømmes. Disse medlemmer mener imidlertid at denne debatten bør tas separat og vil derfor på et senere tidspunkt komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendig lovendring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener at den praksis som har oppstått innenfor rettsvesenet om at forbryterne samler opp mange forbrytelser før det blir tatt ut tiltale er uholdbar. For at straff skal ha en preventiv effekt må forbindelsen mellom den enkelte kriminelle handling og straffen synliggjøres. Disse medlemmer ser at det kan være hensiktsmessig med oppsamling ut fra praktiske hensyn i enkelttilfeller, men at det skal ikke være noen automatikk i dette. Disse medlemmer har merket seg de tiltak departementet vurderer, og ber departementet fremme de nødvendige forslag med sikte på å sikre en konkret pådømmelse i det enkelte tilfelle.