Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Stortinget ved flere anledninger har drøftet spørsmål knyttet til nærkringkasting. I denne forbindelse vises det særlig til behandlingen av Dok.nr.8:33 (1995-1996), der stortingsflertallet avviste et likelydende forslag vedrørende tildeling av ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift, jf Innst.S.nr.195 (1995-1996).

       Flertallet vil fortsatt legge til grunn som et overordnet prinsipp for mediepolitikken i Norge at det offentlige har ansvar for å legge best mulig til rette for ytringsfrihet og mangfold, bl.a. ved å la flere grupperinger komme til i mediene. Etter flertallets mening vil det derfor være ønskelig at også de organisasjonsdrevne fjernsynstilbudene på linje med øvrige aktører i større utstrekning kunne være tilgjengelig for det lokale fjernsynspublikum.

       Flertallet må imidlertid ha som forutsetning for en videre tildeling av konsesjoner, at det er teknisk gjennomførbart i dagens situasjon å frigjøre flere frekvenser for lokalfjernsyn, et krav også forslagsstillerne til Dok.nr.8:22 (1997-1998) synes å legge til grunn for sitt forslag. Det forutsettes videre at det finnes søkere innenfor de aktuelle geografiske områdene.

       Flertallet viser i denne forbindelse til Kulturdepartementets brev til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 3. februar 1998 (vedlegg til innstillingen), samt komitéhøring 4. februar 1998, hvor Statens mediaforvaltning og Post- og teletilsynet som er statens rådgivende instanser i disse spørsmål, deltok.

       Flertallet konstaterer på bakgrunn av det som uttrykkelig har blitt understreket både i nevnte brev og i høringen at en eventuell frigjøring av nye frekvenser for lokal-TV i en rekke byer i Norge ikke vil kunne gjennomføres uten omfattende konsekvenser for allerede eksisterende brukere av frekvensene. Selv om det teoretisk sett lar seg gjøre å frigjøre flere kanaler, kan dette ikke gjøres uten at det går ut over fjernsynsdekningen i distriktene, uten at det foretas endringer i dagens infrastruktur eller uten at det går utover kvaliteten på signalene. En viktig hindring er imidlertid også at en slik utvidelse ville vanskeliggjøre en fremtidig utbygging av digitalt bakkenett for fjernsyn. Et eventuelt vedtak om tildeling av ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift vil derfor ikke kunne gjøres uten at Stortinget behandler lokalfjernsynssaken på ny på prinsipielt grunnlag.

       Flertallet vil også vise til at selv om dokumentforslaget skulle bli vedtatt i Stortinget vil en slik ekstra konsesjon for bakkesendt lokal-TV heller ikke være noen tilfredsstillende løsning med tanke på de aktuelle organisasjonenes behov, fordi stadig flere i dag tar inn fjernsyn via kabel eller parabolantenne.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er imidlertid kjent med at Evangeliesenteret, som er en av initiativtakerne til religiøse TV-sendinger lokalt i Oslo-området, nå har inngått en avtale med kabelselskapet Janco Multicom om å sende på deres nett både på formiddagstid og om kvelden hele uken. En er også gjort kjent med at Evangeliesenteret forhandler med Telenor Avidi om en liknende avtale. Det er videre en forutsetning at Evangeliesenteret kan gjøre avtaler med de øvrige organisasjonene om overtakelse av deler av den sendetid de disponerer, noe de i høringen også stilte seg åpen for.

       Komiteen vil vise til at en konkurs hos en konsesjonsinnehaver skal behandles på ordinær måte. Det vil innebære en nyutlysning og en konkurranse mellom alle aktuelle aktører om å bli tildelt denne konsesjonen. På denne måten sikres seerne i et konsesjonsområde et best mulig tilbud på de samme premisser som seere i andre konsesjonsområder har.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at styrking av mangfold og ytringsfrihet i eteren er en viktig utfordring for mediepolitikken og at det må legges til rette for at livssyns- og organisasjonsbaserte TV-stasjoner kan delta som aktører.

       Disse medlemmer vil imidlertid sterkt ta avstand fra at dette gjøres avhengig av en tilslutning til Dok.nr.8:22 (1997-1998), hvor det bl.a. sees bort fra de tekniske begrensninger som i dag er til stede med det analoge TV-systemet.

       Disse medlemmer viser derfor til de avtaler som nå inngås mellom Evangeliesenteret og ett eller flere kabelselskaper i Oslo, avtaler som også åpner for at andre organisasjoner kan overta sendetid. Slike avtaler vil etter disse medlemmers oppfatning representere en meget brukbar løsning for de ideelle og religiøse organisasjonene og således bidra til at deres sendinger når ut til flere seere enn gjennom en bakkesendt konsesjon, hvor det ikke er lagt til grunn et pålegg om formidlingsplikt i kabelnett etter kringkastingsloven.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen tildele ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift. »

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget i Dok.nr.8:22 (1997-1998) dreier seg om viktige spørsmål om ytringsfrihet og næringsfrihet. Dessuten dreier det seg om å legge forholdene til rette for å kunne gi mange mennesker en bedre livskvalitet. Svært mange kristne i Oslo-området, og spesielt mange eldre mennesker som har vanskelig for å komme seg ut, tok det veldig tungt da de på grunn den forrige konsesjonstildelingen mistet sitt kristne TV-tilbud. Disse menneskene fortjener en håndsrekning ved at Stortinget åpner for nye TV-frekvenser som kan gi som resultat et fullgodt kristent TV-tilbud som mange i dag savner. Disse medlemmer ser med bekymring på at komitéflertallet gjør et viktig verdispørsmål om ytringsfrihet og åndelig hjelp til eldre mennesker om til en teknisk debatt. Statens Teleforvaltning har alltid hevdet at tekniske endringer er vanskelige. Det er likevel ingen grunn til å tro at oppgaven som dette forslaget indirekte pålegger Statens Teleforvaltning er så vanskelig som det blir hevdet. Det pekes i den forbindelsen på skriv fra Statens Teleforvaltning til komiteen i forbindelse med Innst.S.nr.195 (1995-1996) der Statens Teleforvaltning skriver følgende:

« Det er selvsagt ikke noe i veien for at det teoretisk kan frigjøres flere frekvenser for TV-sendinger i større byer. »

       Disse medlemmer mener at departementet bør pålegges i finne frem til akseptable løsninger slik at det åpnes for nye frekvenser som i tråd med intensjonene i Dok.nr.8:22 (1997-1998) kan brukes til en kristen TV-kanal, blant annet i Oslo. At det arbeides for andre og mindre gode løsninger for de kristne TV-selskapene bør ikke være til hinder for at det åpnes for en slik mulighet. Disse medlemmer forutsetter at de partier som ikke stemmer for forslaget i Dok.nr.8:22 (1997-1998) faktisk ikke ønsker at de kristne TV-selskapene skal ha muligheten til etablere sine egne kanaler. Disse medlemmer viser for øvrig til at et tilsvarende forslag ble lagt frem for Stortinget i Innst.S.nr.195 (1995-1996)  av Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Roy Wetterstad. Det vises for øvrig til argumentasjonen fra forslagsstilleren i Dok.nr.8:22 (1997-1998).

       Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at argumentasjonen fra departementet, Statens medieforvaltning og Post- og teletilsynet vedr. de tekniske problemer ved en evt. tildeling av ny konsesjon for lokalfjernsyn er den samme som forrige gang saken var oppe, jf. Innst.S.nr.195 (1995-1996). Disse medlemmer innehar ikke selv tilstrekkelig kompetanse til å overprøve disse argumentene, men vil allikevel henvise til at det i nevnte innstilling er referert en redegjørelse om frekvenssituasjonen, som i detalj bestrider de tekniske innvendinger som er anført som avgjørende argument mot å tildele nye konsesjoner.

       Disse medlemmer minner om at noe av hensikten med oppløsningen av kringkastingsmonopolet var ønsket om å styrke mangfold og ytringsfrihet i eteren. Gjennom den konsesjonspolitikken som er ført når det gjelder lokalfjernsyn, er dette ytringsmangfoldet i praksis blitt svekket ved at livssyns- og organisasjonsbaserte TV-stasjoner har mistet retten til å sende. Dette er i første rekke et problem i Oslo og enkelte andre konsesjonsområder, og disse medlemmer mener at det er ønskelig at publikum i disse områdene fortsatt bør kunne ha TV-tilbud med kristne programmer. Disse medlemmer vil derfor ta opp forslaget fra Dok.nr.8:22 (1997-1998), og forutsetter at departementet finner de nødvendige tekniske løsninger hvis Stortinget vedtar forslaget.

       Disse medlemmer kan ikke se at det er noen nødvendig sammenheng mellom forslaget om en ny konsesjon for lokalfjernsyn og et krav om at man samtidig skulle bruke kringkastingslovens bestemmelser om formidlingsplikt i kabelnett til fordel for de selskaper som eventuelt får konsesjon til å bruke den nye konsesjonen.