Komiteen viser til den vurdering som departementet har gitt i brev av 9. januar 1998, og til behandlingen av Dok.nr.8:30 (1992-1993). Det vises videre til at det innen EØS-området er tillatt med slik parallellimport etter revisjon av lovverket. Målsetningen med forbudet mot parallellimport var å bidra til at plateselskapene skulle utgi flere norske artister, og dermed styrke norsk kulturliv. Forutsetningen var at prisene på fonogrammer ikke skulle øke.

       Komiteen viser til de problemstillinger knyttet til ulovlig fremstilte produkter som er omtalt i TONO"s høringsuttalelse. Import av piratproduserte innspillinger er med på å redusere den økonomiske evnen det enkelte selskap har til å satse på norske artister og utgivelser. Komiteen ber derfor departementet om å vurdere ordninger, f.eks. gjennom importkontroll som kan begrense import av ulovlige piratprodukter og forsøk på å omgå forbudet mot parallellimport via transittimport av varer som er brakt i handelen innen EU uten at tilvirkeren har gitt sitt samtykke til at eksemplarene kan selges innen EØS-området.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil vise til at bakgrunnen for innføringen av lovforbudet var en utvikling med sterk økning av parallellimport der fortjenesten ikke ble ført tilbake til det enkelte plateselskap og artist for å bruke dette som grunnlag for nye satsinger på norske artister. På samme tid skjedde en utvikling der musikkomsetning utenfor faghandlerne, gjennom såkalte « rack », i stadig større grad skjedde gjennom parallellimport. Det medførte at norske artister i liten grad var tilgjengelig gjennom disse forhandlerne. For innbyggere i distriktene som ikke hadde tilgang på fagforhandlere av musikk ble tilbudet av norske artister meget begrenset, og markedet for de norske artistene ble tilsvarende redusert.

       Flertallet vil vise til den dokumentasjon som er kommet fram under høringsrunden som viser at antallet norske utgivelser tilsluttet de selskaper som blir direkte beskyttet av loven, målt i antall innmeldte titler til Spellemannsprisen der praktisk talt all ny norsk musikk meldes på hvert år, har økt fra omtrent 50 utgivelser hvert år til 95 utgivelser i 1996. Flertallet viser videre til høringsuttalelsen fra IFPI Norge der det advares « mot den negative utvikling i norskproduksjon som må kunne forventes dersom loven fjernes ». Dette begrunnes med at en utgivelse også må vurderes mot « selskapenes økonomiske evne til å ta tapsrisiki ».

       Flertallet vil understreke at den dokumentasjon som er fremlagt om prisutviklingen i løpet av høringsprosessen, viser at premissene som ble lagt til grunn ved innføring av loven er innfridd. I den grad dokumentasjonen kan vise noen utvikling, har prisene gått ned etter innføring av loven. Ved å sammenligne det norske prisnivået på fonogrammer med andre sammenlignbare land, er det grunn til å fremheve at norske CD-priser ligger på et europeisk gjennomsnitt og bare svakt høyere enn USA. Det vises i den sammenheng til rapporten fra SNF som er grunnlaget for Høyres forslag om å oppheve loven:

« Forbudet mot parallellimport som ble vedtatt i 1993 eliminerte intramerkekonkurransen i oppstrømsleddet. Likevel har vi ikke observert vesentlig høyere priser hverken til videreforhandler eller i sluttmarkedet. I de store byene har faktisk hard konkurranse mellom de store kjedene gitt noe lavere priser, spesielt på listetoppene. »

       Flertallet vil understreke at en viktig motivasjon for innføring av og opprettholdelse av loven er å stimulere satsingen på norske artister og norsk musikk. Foreningen for norske komponister og tekstforfattere (NOPA), Grammofonartistenes interesseorganisasjon (GRAMART) og Norsk musikerforbund går inn for å opprettholde forbudet mot parallellimport. Dette er de organisasjonene som ivaretar de norske kunstneres rettigheter på dette området. Flertallet mener det er viktig å styrke de norske artistenes grunnlag for å produsere norsk musikk og at de samtidig sikres et vederlag for dette.

       Flertallet vil fortsatt opprettholde forbudet mot parallellimport. Dette for å sikre et høyt nivå på antall utgivelser av norsk musikk og det legges fortsatt til grunn at det ikke forekommer en unaturlig prisutvikling på fonogrammer.

       Flertallet viser til forslagets bakgrunn og flere av høringsinstansene som legger vekt på at en eventuell parallellimport vil være mest aktuelt fra USA der prisnivået ligger lavere enn i Norge. Med dette som grunnlag er det mere sannsynlig at import vil forekomme fra andre land med et langt lavere prisnivå. Det vises i den sammenheng til høringsuttalelsene fra TONO og Næringsdepartementet som er bekymret for import av ulovlig framstilte eksemplarer. TONO legger vekt på at forbudet gjør det lettere å kontrollere denne importen, spesielt piratproduksjoner fra Øst-Europa. Flertallet vil understreke at piratproduksjoner ikke genererer inntekter til hverken norske plateartister, norske eller internasjonale plateselskaper. Dermed vil en konsekvens av dette være at plateselskapene i mindre grad er villig til å satse på potensielle tapsprosjekter, og det blir vanskeligere for norske artister å gi ut norsk musikk.

       Flertallet vil understreke at dersom forslagsstillernes premiss om lavere pris på CD-plater hadde blitt oppfylt, ville man ytterligere forverre situasjonen for den norske kulturen. Det ville gått ut over antallet utgivelser både på norske og internasjonale plateselskaper. Flertallet vil fortsatt legge til grunn for sin politikk å satse på norsk musikk, norske artister og tilgjengelighet for flest mulig uavhengig av bosted. På den måten kan en legge grunnlag for å styrke norsk språk, identitet og verdier.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Dok.nr.8:09 (1997-1998), og vil fremme forslag om endring av åndsverkloven slik at forbudet mot parallellimport av fonogrammer og videogrammer oppheves.

       Disse medlemmer mener at forbudet hindrer en fri konkurranse, og viser i den forbindelse til uttalelse fra Konkurransetilsynet i brev av 12. september 1995. Konklusjonen fra Konkurransetilsynet er at så lenge forbudet mot parallellimport opprettholdes vil det være vanskelig å bedre konkurransen i fonogrammarkedet med de virkemidler som står til rådighet gjennom konkurranseloven.

       Disse medlemmer mener at den kulturpolitiske argumentasjonen knyttet til et forbud mot parallellimport er basert på antagelser og opplysninger fra de multinasjonale plateselskapene. At disse selskapene forsøker å verne om sin monopolsituasjon finner disse medlemmer lite overraskende.

       Disse medlemmer mener at forbudet mot parallellimport i liten grad tjener forbrukerne, og at de kulturpolitiske effektene er minimale.

       Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av åndsverkloven med sikte på å oppheve forbudet mot parallellimport av fonogrammer og videogrammer. »