1. Sammendrag
I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å endre sysselsettingsloven § 27, slik at det uttrykkelig blir tillatt å drive med utleie av arbeidskraft. »
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at det ifølge sysselsettingsloven § 27 er forbudt å drive med utleie av arbeidskraft, men det er adgang for departementet til å dispensere fra hovedregelen.
Forslagsstillerne viser til at en liberalisering av lovforbudet mot arbeidsutleie vil kunne skape et mer fleksibelt arbeidsmarked. Samlet sett vil både sysselsettingen og tilbudet av arbeidskraft kunne øke gjennom en liberalisering, samtidig som mismatchproblemene på arbeidsmarkedet kan reduseres.
Videre vil den foreslåtte liberaliseringen kunne skape mer ordnede forhold i utleiebransjen ved at det stilles autorisasjonskrav, krav om registrering i foretaksregisteret, krav om tilstrekkelig egenkapital og årlige rapporter til arbeidsmarkedsmyndighetene.
Et lovendringsforslag bør vurdere å gjøre særskilt unntak for enkelte yrkesgrupper/sektorer, f.eks. politiet og deler av Forsvaret.
I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen, bl.a. under henvisning til den vanskelige situasjonen innen helsevesenet, fremme forslag til endring av sysselsettingsloven § 26 slik at loven i større grad tillater arbeidsformidling utenom det offentlige sysselsettingsapparatet. »
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til tidligere behandling av spørsmålet om tillatelse til privat arbeidsformidling i Stortinget. Det pekes i dokumentet på at mesteparten av arbeidsformidlingen i Norge allerede foregår uavhengig av den offentlige arbeidsformidlingen. Supplementet til den offentlige arbeidsformidlingen bør utvides ytterligere, dels for å skaffe større erfaring med virkningen av den vedtatte lovendring, dels for å avlaste og supplere den offentlige arbeidsformidlingens virksomhet med sikte på å redusere mistilpasning og oppnå et bedre fungerende arbeidsmarked.
Forslagsstillerne mener det er godtgjort at privat arbeidsformidling generelt vil bidra til at flere personer kommer i arbeid. En opphevelse av formidlingsmonopolet vil i så fall måtte innebære at Norge også vurderer å si opp ILO-konvensjon nr. 96 om arbeidskontorer.