Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (1992-1993) om overvåkningstjenesten den 18. juni 1993 hvor det ble besluttet å styrke den parlamentariske kontrollen av overvåkningstjenesten, sikkerhetstjenesten og den militære etterretningstjeneste, ved at Stortinget selv opprettet et kontrollutvalg. Frem til loven av 3. februar 1995 hadde kontrollen med den sivile overvåkningstjenesten og den militære sikkerhetstjeneste vært utøvet av et regjeringsoppnevnt utvalg. For den militære etterretningstjenesten hadde det ikke eksistert noe spesielt kontrollorgan. På bakgrunn av denne beslutningen ble det ved kongelig resolusjon av 24. september 1994 oppnevnt en kommisjon (Skauge-utvalget) for å vurdere et slikt samlet kontrollorgan for de hemmelige tjenester.

       Komiteen vil understreke kommisjonens mandat som bakgrunn for den eksisterende ordning med EOS-utvalget ( NOU 1994:4 s. 5):

« Det fremgår av komitéinnstillingen som lå til grunn for Stortingsvedtaket ( Innst.S.nr.246 (1992-1993)) at kontrollorganet i prinsippet skal utøve rene kontrolloppgaver og ikke ha noen avgjørelsesmyndighet. Kontrollens hovedsiktemål skal være å ivareta enkeltindividets rettssikkerhet og hindre at det skjer overgrep overfor den vanlige borger. Komiteen synes også å forutsette at medlemmer av Stortinget ikke skal være medlemmer av kontrollorganet, men det antydes at behovet for parlamentarisk erfaringsbakgrunn må kunne dekkes av tidligere stortingsrepresentanter. »

       Denne utredningen medførte at det ble vedtatt en egen lov av 3. februar 1997 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste. I forarbeidene til loven ( Innst.O.nr.11 (1994-1995) og Ot.prp. nr. 83 (1993-1994) blir det gitt klart uttrykk for at kontrollutvalgets hovedformål skal være å ivareta den enkeltes rettssikkerhet, gjennom å føre et regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøkelse av klagesaker og av eget tiltak ta opp alle saker om forhold som det ut fra dette formålet finner det riktig å behandle. De samme formålene er også gjentatt i lovens § 2 og 3.

       Komiteen viser til at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste ble opprettet ved lov av 3. februar 1995 nr. 7 . Loven gir videre regler om utvalgets arbeidsoppgaver, kontrolloppgaver og regler om utvalgets gjennomføring av kontrollen, og den myndighet utvalget har når det gjelder tilgang til arkiver og retten til å kreve opplysninger. Utvalgets medlemmer ble valgt 26. mars 1996 og fikk slik sammensetning: Per N Hagen, leder, Rikard Olsvik, nestleder, Aud-Inger Aure, John G Bernander, Elsa Eriksen, Helga Hernes og Stein Ørnhøi.

       Komiteen mener det ikke er ønskelig med hyppige utskiftninger av utvalgets medlemmer.

       Komiteen viser til Stortingets vedtak av 13. juni og 21. juni 1996 hvor henholdsvis utvalgsmedlemmene John G Bernander og Helga Hernes etter søknad ble løst fra sine verv, og at disse ble erstattet av henholdsvis Svein Grønnern og Oddrunn Pettersen. Komiteen er kjent med at utvalgets leder Per N Hagen fratrådte utvalget 24. oktober 1997, og utvalgsmedlem Aud-Inger Aure fratrådte utvalget 17. oktober 1997. Disse medlemmene er ikke blitt erstattet.

       Komiteen vil understreke den viktige oppgave som EOS-utvalget har som Stortingets kontrollorgan overfor de hemmelige tjenester. Grunnlaget for utvalget er at det må ha den nødvendige tillit og integritet overfor både Storting, de aktuelle tjenester og offentligheten. De hemmelige tjenestene baserer mye av sitt arbeid på tips og annen kontakt med befolkningen. Dersom ikke den nødvendige tillit er til stede kan tjenestenes arbeid bli skadelidende. Det er derfor avgjørende at utvalget har integritet overfor tjenestene som kontrolleres.

       Komiteen vil videre påpeke at utvalget må på bakgrunn av de tjenester den skal kontrollere operere med taushetsplikt. Dette er nødvendig for å opprettholde tillit overfor tjenesten og av hensyn til den type saker som de hemmelige tjenester behandler, for eksempel om rikets sikkerhet. Det er også viktig at utvalget ikke utvikler seg til å bli et styre som legitimerer tjenestenes disposisjoner. Komiteen mener at det i denne sammenheng er meget viktig at utvalget er satt sammen på en måte som gir det integritet og troverdighet overfor de hemmelige tjenester.

       Komiteen vil videre understreke at Stortinget på sin side må kunne forvente å få meldinger og rapporter om de forhold som eventuelt er i strid med regelverket, og hvor en politisk behandling er påkrevet. Stortinget skal kanalisere den åpne samfunnsdebatt. For å gi utvalget nødvendig troverdighet overfor de demokratiske prosesser, må utvalget derfor ha en sammensetning som sikrer bred tillit. Dette forutsetter at utvalget består av medlemmer som nyter respekt for integritet og samtidig har bred erfaring fra norsk samfunnsliv.

       Komiteen vil understreke at man selvsagt ikke på generell basis kan avskrive politikere fra å sitte i EOS-utvalget. I Innst.S.nr.246 (1992-1993) uttaler justiskomiteen:

« Den parlamentariske erfaringsbakgrunn som kan være nyttig å ha med i et kontrollutvalg, bør etter flertallets mening kunne dekkes ved at tidligere stortingsrepresentanter eventuelt blir oppnevnt. »

       Komiteen har merket seg denne vurderingen.

       Komiteen ser at det kan være fordeler med å sikre representasjon fra andre samfunnsgrupper som oppfyller kravene til integritet og tillit, uavhengig av den politiske tilknytning. Men komiteen vil ikke diskvalifisere tidligere politikere ut fra det behovet man i utvalget har for parlamentarisk erfaring, og for å skape den nødvendige troverdighet og legitimitet for utvalget. Denne parlamentariske forankringen var også noe som ble understreket i komiteens behandling av Innst.S.nr.246 (1992-1993).

       Komiteen vil påpeke at det på bakgrunn av problemstillinger som er drøftet ovenfor og i forslaget, kan være behov for en grundig evaluering av erfaringene med EOS-utvalget. Komiteen viser til at utvalget bare har fungert i drøyt halvannet år, og at man derfor har noe begrensede erfaringer å bygge en evaluering på grunnlag av. Komiteen mener at man trenger en grundig utredning for å evaluere hele ordningen med EOS-utvalget, herunder oppnevning, størrelse, organisering, virksomhet og rapporteringsrutiner. Komiteen finner det derfor ikke riktig å gjennomføre denne vurderingen ennå.

       Komiteen mener derfor at en evaluering av ordningen vil være naturlig innen utløpet av stortingsperioden. Dette for å gi utvalget noe mer tid til å fungere, og dermed gi et bedre grunnlag for å vurdere ordningen, og tid til en bredere utredning .

       Komiteen vil påpeke at hovedsaken er at utvalgets medlemmer blir oppnevnt av Stortinget for å sikre den nødvendige tillit og troverdighet overfor så vel Stortinget som de hemmelige tjenester. Komiteen registrerer at forslagsstillerne mener at en overføring av innstillingen fra valgkomiteen til Presidentskapet vil sikre en partipolitisk uavhengig oppnevning. Komiteen er enig i at EOS-utvalget ikke skal være eller bli oppfattet som et partipolitisk utvalg. Komiteen vil imidlertid påpeke at Presidentskapet også er politisk sammensatt, men er likevel av den oppfatning at en innstilling fra Presidentskapet lettere kan sikre at utvalget settes slik sammen at alle hensyn som bør tas balanserer mot hverandre. For å sikre at utvalget har troverdighet og allmenn tillit i befolkningen er det nødvendig at utvalget er bredt sammensatt. Komiteen er av den oppfatning at tidligere politikere også er valgbare fordi dette best sikrer intensjonene om parlamentarisk erfaring, og finner det derfor ikke riktig å innføre en begrensning i forhold til partitilhørighet.