1. Innledning

  Etter at forrige billighetserstatningsproposisjon, St.prp. nr. 39 (1996-1997), ble fremmet, har Billighetserstatningsutvalget behandlet 96 saker. Det er innvilget billighetserstatning i 43 saker med til sammen kr  2.865.000. Enkelterstatningene for de innvilgede søknadene ligger mellom kr  20.000 og kr  200.000.

       Utskrift av utvalgets vedtak og saksdokumentene i samtlige saker er vedlagt proposisjonen som utrykt bilag.

2. Klagesaker

Sak nr. 1

       NN, født 1950, har søkt om billighetserstatning grunnet langvarige nevrologiske plager som ble betydelig forverret etter en besvimelse i 1987. Det er stilt spørsmål ved om besvimelsen var utslag av en blodpropp i hjernen som følge av gjennomgått hormonbehandling etter en underlivsoperasjon i 1985.

       Helsetilsynet fant det ikke dokumentert at hormonbehandlingen var årsak til søkers forverrede helsetilstand, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 2

       NN, født 1948, har søkt om billighetserstatning grunnet feilbehandling under en operasjon i 1973 der han fjernet 3/4 av magesekken.

       Helsetilsynet viste til at journalopplysningene ikke ga holdepunkt for å si at søker ble feilbehandlet. Standardiserte rutiner ble fulgt, og søkers komplikasjoner i ettertid har vært påregnelige. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anføres bl.a. at Helsetilsynet bagatelliserer hans lidelser, at operasjonen som ble benyttet var på et forsøksstadium, og at søker burde ha fått mer informasjon om dette.

       Helsetilsynet uttaler at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger av betydning for deres tidligere vurdering av saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 3

       NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning på grunn av langvarige ryggsmerter som relateres til en kortisonsprøyte i 1972.

       Helsetilsynet bemerket at søker åpenbart har hatt en langvarig og komplisert sykdomshistorie, men det kunne ikke antas at noen av hennes plager var forårsaket av den behandling hun hadde mottatt. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder medisinske opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 4

       NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning idet hun mener at hun ble feiloperert i skulderen i 1987.

       Helsetilsynet viste til at søkerens nakke-, skulder- og armplager i det vesentlige var en følge av en radikal kreftoperasjon i 1980. Den komplikasjon som oppsto under operasjonen i 1987 måtte betraktes som sjelden, men påregnelig. Selv om søker måtte anses å ha vært uheldig når det gjaldt behandlingsforsøket mot hennes skulderplager, fant Helsetilsynet ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen bestrides bl.a. at løsning av festet i kappemuskelen i skulderen er å betrakte som en påregnelig komplikasjon.

       Helsetilsynet uttaler bl.a. at det er liten grunn til å tilskrive søkerens permanente skuldersmerter den inntrådte komplikasjon etter operasjonen i 1987, og opprettholder sin tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 5

       NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning på grunn av vedvarende funksjonsnedsettelse og smerter i finger og hånd (refleksdystrofi). Plagene settes i forbindelse med en operasjon i 1985.

       Helsetilsynet fant ikke grunnlag for å kritisere den behandling søker hadde fått eller for å påstå at operasjonen var medvirkende årsak til utviklingen av refleksdystrofi, selv om opptreningsfasen og forsøk på behandling av søkers symptomer kunne ha vært håndtert noe bedre. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen vises bl.a. til at søkerens tilstand har forverret seg ytterligere etter at søknaden ble behandlet første gang i 1995.

       Helsetilsynet fastholder sin vurdering av årsaksforholdet, og opprettholder sin tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 6

       NN, født 1916, har søkt om billighetserstatning på grunn av feilbehandling i forbindelse med spiserørsbetennelse. Det vises blant annet til påført skade etter innvendige undersøkelser.

       Helsetilsynet viste til at søker hadde fått adekvat oppfølgning og behandling ved sitt sykehus. Det var ikke grunnlag for påstandene om at de gjennomførte undersøkelser hadde påført ham skader. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har klaget over avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 7

       NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning på grunn av dårlig resultat etter behandling av medfødt høyresidig hofteleddsluksasjon.

       Helsetilsynet fant ikke at søker hadde kommet spesielt uheldig ut sammenlignet med andre i hennes aldersgruppe med tilsvarende sykdom, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anføres bl.a. at det ikke har fremkommet at søker i 1990 ble operert med innsettelse av kunstig kne på venstre side der senere kontroller har vist at kneet ikke har stabilisert seg. Klagen gjelder for øvrig i det vesentlige behandlingen av høyre hofte.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye momenter vedrørende behandlingen av høyre hofte. Når det gjelder kneoperasjonen i 1990, viser Helsetilsynet til at instabilitet i et kunstig kneledd er relativt vanlig uten at noen kan lastes for dette. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 8

       NN, født 1939, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av påstått manglende diagnostisering av blodpropp til lungen i 1978, feilbehandling av blodpropp i benet i 1989 og feilbehandling for lungelidelser ved sykehus i 1989-94.

       Helsetilsynet anså det som lite sannsynlig at det forelå en blodpropp til lungen i 1978. Det var fortsatt usikkerhet med hensyn til diagnosen, og de aktuelle leger kunne ikke bebreides på grunn av sykdommens kompliserte karakter. Heller ikke feilvurderingen av blodproppen i benet kunne bebreides vedkommende lege. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 9

       NN, født 1947, har søkt om billighetserstatning fordi hennes acusticusnevrinom (langsomtvoksende svulst ved lillehjernen) ble for sent diagnostisert fordi hun ikke ble sendt til CT-undersøkelse i forbindelse med hodesmerter i 1980.

       Helsetilsynet la til grunn at det var lite sannsynlig at hodesmertene i 1980 hadde sammenheng med nevrinomet. Det ble videre vist til at med den tids CT-maskiner, hadde det vært meget vanskelig å oppdage en svulst så tidlig i sykdomsforløpet. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 10

       NN, født 1940, har søkt om billighetserstatning fordi han ble halvsidig lammet etter en operasjon for hjernesvulst i 1993. Søker er i dag helt arbeidsufør og har hatt store økonomiske tap.

       Helsetilsynet viste til at søker utvilsomt ikke hadde kunnet leve uten dette inngrepet. Den inntrufne komplikasjon var påregnelig ved denne type inngrep idet risikoen angis å ligge på ca 5 %. Det ville neppe være i pasientens interesse å presisere muligheten for komplikasjoner utover det som ble gjort fra sykehusets side, idet operasjonen absolutt burde gjennomføres. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen bestrides at søker forut for inngrepet ble opplyst om risikoen for lammelse. Videre fremholdes at søker hadde vært fullt førlig og i arbeid dersom skaden ikke var skjedd.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 11

       NN, født 1965, har søkt om billighetserstatning som følge av påstått feilbehandling og manglende informasjon i forbindelse med tannregulering.

       Helsetilsynet bemerket at saken hadde vært behandlet i Den norske tannlegeforenings klagenemnd. Konklusjonen var at behandlingen hadde fulgt anerkjente prinsipper og var utført på en forsvarlig måte. Helsetilsynet sluttet seg til klagenemndens vurdering, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 12

       NN, født 1935, har søkt om billighetserstatning på grunn av plagsomme symptomer og skadevirkninger som følge av amalgamforgiftning fra tannfyllinger.

       Helsetilsynet viste til at det ikke var vitenskapelig dokumentasjon på reaksjoner mot amalgamfyllinger. Tilsynet konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig årsakssammenheng mellom amalgamfyllinger og søkers langvarige helseproblemer og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen fremholdes bl.a. at søkers plager er typisk nettopp for de plager som forskerne har funnet ved amalgamforgiftning.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger som skulle tilsi at søker er blitt gjenstand for annet enn aksepterte prinsipper for forsvarlig tannbehandling. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 13

       NN, født 1937, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener seg amalgamforgiftet, noe som blant annet skal ha påført henne smerter i rygg og hofter. Etter at hun skiftet ut amalgamfyllingene, har hun opplevd betydelig bedring i sin helsetilstand.

       Helsetilsynet viste til at det ikke forelå dokumentert årsakssammenheng mellom amalgamfyllingene og søkerens helseplager. Det ble derfor ikke anbefalt billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen fastholder søkeren at det foreligger årsakssammenheng mellom amalgamfyllingene og helseplagene.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 14

       NN, født 1938, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener at hennes nevrologiske problemer ikke er diagnostisert som amalgambivirkning. Hun mener videre at tannleger har behandlet henne uaktsomt ved å bruke amalgam og gull.

       Helsetilsynet fant at det ikke var dokumentert noen sannsynlig årsakssammenheng mellom amalgamfyllingene og søkers langvarige nevrologiske sykdom. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen påpekes bl.a. at det finnes legeerklæringer som knytter søkers sykehistorie til amalgamet.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 15

       NN, født 1944, har søkt om billighetserstatning på grunn av forgiftning som følge av amalgamfyllinger i tennene, hvilket skal ha ført til at søker er blitt invalidisert.

       Helsetilsynet konkluderte med at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort årsakssammenheng mellom amalgamfyllinger og søkers langvarige helseproblemer, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 16

       NN, født 1936, har søkt om billighetserstatning på grunn av komplikasjoner etter kontrastundersøkelse av blodåresystemet i 1984.

       Helsetilsynet konkluderte med at de komplikasjoner som var oppstått var påregnelige på bakgrunn av søkers lidelse og de risikofaktorer som forelå. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen fremholdes spesielt at søker ikke ble orientert på forhånd om risikofaktoren ved kontrastundersøkelsen.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 17

       NN, født 1942, har søkt om billighetserstatning fordi hun skal ha fått forsinket diagnose og mangelfull behandling av analfistel (sprekkdannelser i endetarmsåpningen) i 1980. Hun mener også å ha fått dårlig informasjon i forbindelse med operativt inngrep for fjerning av fistelen samme år. Forsinkelsen skal ha ført til angst og spenninger som har forårsaket muskelsmerter.

       Helsetilsynet fant at søker hadde fått adekvat behandling for sine plager, men at det var beklagelig at fistelen ikke var blitt påvist straks. Det ble også vist til at søker hadde vært plaget av angst før inngrepet. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen bestrider søker å ha hatt nerveproblemer forut for inngrepene i 1980, og fremholder at hennes psykiske plager skyldes behandlingen ved sykehuset.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 18

       NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning fordi han mener seg feilbehandlet etter en ortopedisk operasjon i venstre fot i 1958.

       Helsetilsynet kunne ikke se at den behandlingen søkeren fikk i 1958 eller senere kunne være årsak til hans langvarige plager med bena, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen vises bl.a. til at det gikk 25 år før det ble foretatt korrigerende operasjon og at denne blant annet var begrunnet i hans plager med smerter i venstre ben.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 19

       NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning på grunn av feilmedisinering med medikamentet Tambocor i 1989. Medikamentbruken skal ha påført smerter, svimmelhet og angstanfall i invalidiserende grad.

       Helsetilsynet viste til at det ved undersøkelse og behandling av søkers sykdom ble fulgt vanlige retningslinjer for forsvarlig legevirksomhet. Det er ikke kjent at det aktuelle medikament har langtidsbivirkninger av den art som søker angir. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering.

       I klagen presiseres at søkeren fikk et betydelig angstanfall etter å ha inntatt medikamentet Tambocor i 1989.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder opplysninger som endrer deres tidligere vurdering, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 20

       NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning med påstand om feil- og overbehandling med legemidler for migrene.

       Helsetilsynet uttalte at søker helt siden tidlige ungdomsår hadde hatt periodevise invalidiserende hodepineanfall. Ifølge Helsetilsynet var det god indikasjon for å behandle søker med Cafergot og andre migrenemedikamenter. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen vises bl.a. til en ny legeuttalelse, som konkluderer med at søker er blitt feilbehandlet.

       Helsetilsynet viser til at opplysningene som fremkommer i klagen var kjent under første gangs behandling av saken. Helsetilsynet finner det lite trolig at Inderal er av betydning for søkers nåværende og tidligere lidelser, og opprettholder derfor sin tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 21

       NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning med grunnlag i påstand om feilbehandling med skade på ischiasnerven i forbindelse med en injeksjon.

       Helsetilsynet beklaget at legedokumentasjon for injeksjonen ikke lot seg oppdrive, og la søkers opplysninger om den aktuelle hendelse til grunn. Tilsynet uttalte imidlertid at det ikke kunne være tale om en omfattende nerveskade, og at forandringer i ryggsøylen sannsynligvis medvirket til søkers smertebilde. Samlet sett fant ikke Helsetilsynet grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 22

       NN, født 1930, har søkt om billighetserstatning fordi hun ble frarådet kirurgi ved X sykehus etter flere år med angina pectoris og utredning for eventuell hjertekirurgi. Hun ble senere vellykket operert ved en hjertekirurgisk klinikk i Sveits.

       Helsetilsynet viste til at søknaden reiser prinsipielle spørsmål om støtte til behandling i annet land der pasienter oppsøker slike tilbud. Helsetilsynet fant at søker hadde fått den utredningen og det råd som var gjeldende praksis ved et av landets fremste hjertekirurgiske senter på det aktuelle tidspunkt. Det faktum at en annen operasjonstype som var tatt i bruk ved enkelte utenlandske sentra, foreløpig ikke var anerkjent eller benyttet i Norge, kunne ikke innebære at søker hadde kommet særlig uheldig ut i sitt møte med norsk helsevesen. Helsetilsynet anbefalte således ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tilrår at klagen blir avslått.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rimelig at søkeren ytes en viss kompensasjon, og tilrår at det innvilges billighetserstatning med kr 50.000,-.

Sak nr. 23

       NN, født 1941, har søkt om billighetserstatning på grunn av at han som tidligere hjerteoperert etter flere infarkter, fikk avslått ønske om ny hjerteoperasjon ved X sykehus i 1989. Søker ble senere henvist til et hjertekirurgisk senter i USA og operert der med godt resultat.

       Helsetilsynet viste til at søknaden reiser prinsipielle spørsmål om støtte til behandling i annet land der pasienter oppsøker slike tilbud. Helsetilsynet fant at søker hadde fått den utredningen og det råd som var gjeldende praksis ved landets fremste hjertekirurgiske senter på det aktuelle tidspunkt. Selv om det viste seg å være et tilbud om kirurgi i et annet land som søker hadde effekt av, kunne det ikke sies at søker hadde kommet spesielt uheldig ut av sitt møte med norsk helsevesen. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tilrår at klagen blir avslått.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er rimelig at søkeren ytes en viss kompensasjon, og tilrår at det innvilges billighetserstatning med kr 50.000,-.

Sak nr. 24

       NN, født 1916, har søkt om billighetserstatning fordi han på grunn av manglende pleie og tilsyn pådro seg lårhalsbrudd og hjertesvikt under et sykehusopphold.

       Helsetilsynet viste til at søknad om erstatning var avslått i Norsk Pasientskadeerstatning under henvisning til at det ikke var direkte årsakssammenheng mellom skaden og hjertesviktet. Helsetilsynet sluttet seg til denne vurderingen, og viste videre til at det var beklagelig at søker ved et uhell falt og pådro seg lårhalsbrudd på sykehuset. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighets-erstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen bestrider søkeren at lårhalsbruddet var forårsaket av et hendelig uhell, men viser i stedet til manglende tilsyn og pleie.

       Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 25

       NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning med grunnlag i påstand om synstap etter skade på høyre øye og for sent utført operasjon ved sykehuset.

       Helsetilsynet uttalte at tidligere behandling eller inngrep ikke ville kunne ha forebygget synstapet. På denne bakgrunn anbefaltes ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anfører søkeren at avslaget er fattet på feil grunnlag.

       Helsetilsynet har forelagt klagen for en spesialist i øyesykdommer. I dennes erklæring heter det bl.a. at « Forløpet hadde sannsynligvis vært det samme om han hadde vært innlagt ved første kontakt med X øyeavdeling ». Helsetilsynet beklager at det i forberedende behandling ble lagt til grunn enkelte unøyaktigheter, men finner ikke grunnlag for å endre sin tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 26

       NN, født 1989, har ved sin verge søkt om billighetserstatning grunnet påstand om at søkeren har fått varig synsskade som følge av en feil som ble begått under hans fødsel.

       Helsetilsynet viste til at søkerens lidelse er velkjent, men sjelden, og lidelsen hadde ikke oppstått som en følge av fødselsforløpet. Tilsynet mente at søker ble korrekt behandlet, og billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anføres at det er grunnlag for å reise kritikk mot behandlingen av øyelidelsen.

       Helsetilsynet har innhentet uttalelse fra en spesialist i øyesykdommer, som uttaler at søker er blitt behandlet på en faglig forsvarlig måte, og at resultatet må kunne betraktes som vellykket. Helsetilsynet finner således ikke grunnlag for å endre sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 27

       NN, født 1973, har søkt om billighetserstatning på grunn av at man ved X sykehus har oversett at søker i forbindelse med en kjeveskade i 1985 også hadde fått en nakkeslengskade.

       Helsetilsynet viste bl.a. til at det bortsett fra subjektive smerter sjelden er kliniske funn ved undersøkelse av pasienter med nakkeslengskade. Det er også vanskelig å påvise årsakssammenheng mellom nakkeslengskader og nakkesmerter. Det var ikke holdepunkter for at det forelå nakkeslengskade i søkers journal, og det var for øvrig ingen kurativ behandling av denne tilstanden. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen fremholdes blant annet at Trygderetten har konkludert med at søkers vansker med hensyn til gjennomføring av utdanning har sammenheng med følgene av hodeskaden i 1985. Videre vises til at det i spesialisterklæring stadfestes at søkers stadige smerter i hode og nakke er forenlig med symptomer som sees etter hodeskade og nakkeskade.

       Helsetilsynet viser til at spørsmålet er om helsevesenet forsømte seg i forbindelse med den primære undersøkelse og behandling, noe som ikke er tilfellet. Trygderettens avgjørelse anses ikke å ha noen relevans i denne sammenheng. Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 28

       NN, født 1945, har søkt om billighetserstatning på grunn av for sen diagnostisering og behandling av rygglidelse etter et fall i 1983.

       Helsetilsynet mente at man kunne stille spørsmålstegn ved at det ikke på et noe tidligere tidspunkt ble gjort mer iherdige forsøk på å verifisere diagnosen og lokalisasjonen objektivt. Helsetilsynet fant likevel at søker hadde fått adekvat behandling, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen fremholdes bl.a. at man ved sykehuset ikke tok søkers plager på alvor, idet man mente at hennes smerter var psykisk betinget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 29

       NN, født 1945, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av de lidelser søkeren har gjennomgått som følge av en trafikkulykke.

       Helsetilsynet viste til at søker hadde fått en korrekt behandling for sin alvorlige skade etter trafikkulykken, og anbefalte ikke billighetserstatning. Rikstrygdeverket konkluderte med at det neppe var slik at søker var kommet i en spesielt vanskelig situasjon sett i forhold til mange andre som har vært utsatt for skader og ulykker, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til disse vurderingene, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget. Det anføres bl.a. at forkortelsen av hans ben ikke ble korrigert etter innsettelse av protese slik han ble lovet.

       Helsetilsynet viser bl.a. til at det ikke kan kritiseres at man ikke har oppnådd forlengelse av benet, og at man har fått en ytterligere forkortning ved den siste operasjonen. At operatøren skulle ha lovet forlengelse, kan ikke i seg selv begrunne billighetserstatning. Rikstrygdeverket finner ikke at det i klagen fremkommer vesentlige nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 30

       NN, født 1950, har søkt om billighetserstatning fordi hennes syke foster døde etter angivelig feilbehandling ved X sykehus i 1973.

       Helsetilsynet uttalte bl.a. at X sykehus hadde landsfunksjonen for metoden med å overføre blod til foster ved alvorlig blodmangel. Tilsynet fant ikke grunnlag for å hevde at søker ble feilbehandlet verken ved at fosteret fikk et stikk i ryggen eller på grunn av utsettelse av fødselen, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 31

       NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning fordi hun for 25 år siden fødte et prematurt barn, og hun hevder at barnets hjerneskade oppsto som følge av feilbehandling fra sykehusets leger da barnet ble sendt på sykehus 11 uker gammelt uten kuvøse.

       Helsetilsynet vurderte transporten uten kuvøse som fullt forsvarlig. Tilsynet fant at barnets skade oppsto under fødselen, og at det ikke var grunnlag for å reise kritikk mot de behandlende legene. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anføres det bl.a. at Helsetilsynet ikke tok hensyn til søknadens anførsler om termintidspunktet og at barnet ikke hadde skader før det ble fraktet til sykehuset.

       Helsetilsynet fastholder at det ikke er dokumentert forhold som kan tale for at skader oppsto under transporten, og opprettholder sin tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 32

       NN, født 1968, har søkt om billighetserstatning idet hun mener at hennes hjerneskade (cerebral parese) skyldes feilbehandling i forbindelse med fødselen. Søker skal ha hatt hemolytisk anemi (ødeleggelse av røde blodlegemer hos nyfødte) som skyldes rhesusuforliklighet.

       Helsetilsynet fant det lite sannsynlig at søkers hjerneskade skyldtes rhesusuforliklighet, og billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen vises blant annet til at sykehuset burde iverksatt tiltak som kunne ha avklart om det var nødvendig å skifte blod når man hadde kjennskap til barnets blodtype og barnet ble født med gulsott.

       Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilrådning, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 33

       NN, født 1950, har søkt om billighetserstatning på grunn av komplikasjoner etter at hun fikk fjernet livmoren i 1987.

       Helsetilsynet fant at inngrepet var velbegrunnet og adekvat gjennomført, samt at de komplikasjonene som oppsto var påregnelige. Helsetilsynet anbefalte således ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anføres at komplikasjonene ikke kan anses som påregnelige.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 34

       NN, født 1954, har søkt om billighetserstatning fordi hun skal ha blitt påført sterke rygg- og bekkensmerter etter tangforløsning i 1983. Søkeren mener hun burde vært forløst med keisersnitt. Hun har vært arbeidsufør fra 1983 og er i dag uføretrygdet.

       Helsetilsynet viste til at svært mange gravide får smerter i ryggen og bekkenregionen. Søker hadde ikke symptomer som ga grunnlag for å stille diagnosen bekkenløsning, til tross for at hun ble henvist for nettopp dette. Det forelå derfor ikke grunn til forløsning med keisersnitt. Helsetilsynet konkluderte med at søker ikke hadde fått feil eller mangelfull behandling. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 35

       NN, født 1954, har søkt om billighetserstatning med grunnlag i påstått feilbehandling i forbindelse med innsetting av spiral. Spiralen skal ha medført underlivsplager og skader samt fremkalt underlivsbetennelse som nødvendiggjorde fjerning av eggstokker, eggledere og livmor.

       Helsetilsynet fant ikke grunnlag for at søker ble medisinsk uforsvarlig behandlet ved at hun fikk innsatt spiral. Spiralen var ikke årsak til forandringene på livmorhalsen eller til underlivsbetennelsen. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anføres at Helsetilsynet har bygget på gale opplysninger under sin behandling av saken.

       Helsetilsynet avviser at det skal ha lagt feil faktum til grunn ved sin vurdering av saken og finner ikke at klagen inneholder nye medisinske opplysninger av betydning for saken. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 36

       NN, født 1966, har søkt om billighetserstatning fordi hun i 1986 ble meddelt at hun hadde avlagt en positiv HIV-test. Blodprøven ble kontrolltestet, og etter 11 dager forelå testresultatet som HIV-negativt. I dette tidsrommet påførte den feilaktige diagnosen søker et betydelig psykisk traume, og hun forsøkte å begå selvmord. Ryktene om testresultatet ble raskt spredt på hjemstedet og førte blant annet til at hennes datter ble flyttet fra henne og til sin far. Hun mistet også senere sitt arbeid fordi arbeidsgiver angivelig fryktet at hun likevel var HIV-positiv.

       Helsedirektoratet anbefalte i rundskriv av 1985 at pasienter ikke skulle meddeles et positivt testresultat før gjentatt positiv test forelå fra referanselaboratoriet. Helsetilsynet beklaget at søker ble utsatt for den psykiske påkjenning det var å motta testresultatet, men fant det ikke dokumentert som sannsynlig at 11 dager med feilaktig status som HIV-positiv var årsaken til de problemer søker anfører. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen viser til den betydelige påkjenning søker har vært utsatt for, og til at de anbefalte prosedyrer fra Helstilsynet ikke ble fulgt i dette tilfellet. Komiteen tilrår på denne bakgrunn at billighetserstatning innvilges med kr 50.000,-.

Sak nr. 37

       NN, født 1931, har søkt om billighetserstatning på grunn av psykiske mén og fysisk forfall etter at hustruen begikk selvmord på psykiatrisk sykehus i 1986.

       Helsetilsynet viste bl.a. til at det ikke var grunnlag for å hevde at det var hustruens møte med helsevesenet som var den direkte årsak til søkerens senere helseplager, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anføres bl.a. at det er overveiende sannsynlig at selvmordet ville vært unngått dersom sykehuset hadde handlet slik det burde.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder medisinske opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 38

       NN, født 1933, har søkt om billighetserstatning for påstått feilbehandling i forbindelse med innleggelse på psykiatrisk sykehus i 1986.

       Helsetilsynet fant at søker var behandlingstrengende ved innleggelsestidspunktet, selv om det er mulig at det hadde vært mer korrekt å hjemle innleggelsen i lov om psykisk helsevern § 3, istedenfor § 5 som ble brukt. Det var ikke sannsynliggjort at det var årsakssammenheng mellom innleggelsen og søkers senere helseplager. Helsetilsynet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 39

       NN, født 1944, har søkt om billighetserstatning på grunn av feilbehandling på psykiatrisk sykehus.

       Helsetilsynet viste til at søker led av en sinnslidelse som var meget vanskelig å behandle. Det var ikke dokumentert eller sannsynliggjort at søkers « kollaps » kunne tilskrives den behandling han fikk på sykehuset. Helsetilsynet anbefalte således ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 40

       NN, født 1956, har søkt om billighetserstatning fordi hun under opphold i psykiatriske sykehus skal ha blitt utsatt for urettmessige restriksjoner når det gjelder brev, besøk og telefoner.

       I 1994 uttalte Kontrollkommisjonen etter klage fra søker at det var rettslig grunnlag for å sette slike restriksjoner, men at det var vesentlige mangler ved sykehusets formelle behandling av saken. Helsetilsynet viste til at sykehusets skjønn ved vurderingen av restriksjonene i dette tilfellet syntes å være rett utøvet, og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen etterlyses en prinsipiell vurdering av det rettslige grunnlag for å sette slike restriksjoner. Det vises også til at Kontrollkommisjonen fant at det forelå vesentlige mangler ved sykehusets formelle behandling av saken.

       Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 41

       NN, født 1956, har søkt om billighetserstatning fordi hun mener seg uberettiget tvangsinnlagt ved psykiatrisk sykehus i en periode på ca 3 uker i 1992. Som følge av innleggelsen ble kontakten med søkers nyfødte barn avbrutt. Oppholdet fikk også betydning i den konflikt hun befant seg i med sin tidligere samboer om barnefordeling, og det fikk også alvorlige økonomiske konsekvenser for henne. Vedtaket om tvangsinnleggelse ble senere kjent ugyldig av byretten. Det ble i saken ikke fremmet krav om erstatning fordi det kunne være vanskelig å bevise skyld hos ansatte ved sykehuset. Det ble videre anført at det i stedet kunne søkes om billighetserstatning.

       Helsetilsynet fant at søkeren var kommet særlig uheldig ut av sitt møte med helsevesenet, og anbefalte billighetserstatning med kr  50.000. Justisdepartementet viste til at søkeren burde ha krevet erstatning i forbindelse med ovennevnte sak, eventuelt på et senere tidspunkt. Dette har hun fremdeles anledning til. Billighetserstatningsordningen bør ikke utvikle seg til en alternativ mulighet for fremsettelse av ordinære erstatningskrav mot det offentlige, og departementet anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen viser søkeren bl.a. til at hun ikke har funnet noen advokat som er villig til å ta erstatningssaken for henne. Et søksmål innebærer også en økonomisk risiko som hun ikke er i stand til å ta.

       Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, mens Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 42

       NN, født 1939, har søkt om billighetserstatning med påstand om for sen diagnostisering av en svulst i hodet og av høyt blodtrykk.

       Helsetilsynet fant at hun hadde fått adekvat behandling for sine lidelser, og Billighetserstatningsutvalget avslo søknaden. Søker klaget på avgjørelsen, og Helsetilsynet uttalte i sin fornyede behandling av saken at for så vidt gjaldt diagnostiseringen av søkerens høye blodtrykk kunne dette ha vært oppdaget tidligere. Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning med kr  50.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble innvilget med kr  50.000.

       I klagen på dette vedtaket anføres det at også svulsten søkeren hadde var gjenstand for for sen diagnostisering.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 43

       NN, født 1968, har søkt om billighetserstatning med påstand om varig funksjonshemning etter fjerning av en fotvorte som førte til blodforgiftning i hofteleddet. Det oppstod en deformasjon av leddet, og muskulaturen ble svekket.

       Helsetilsynet fant det overveiende sannsynlig at det var sammenheng mellom vorteoperasjonen og infeksjonen søkeren fikk. Komplikasjonen var sjelden og upåregnelig, og billighetserstatning ble anbefalt med kr  50.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble innvilget med kr  50.000.

       Søker har klaget over erstatningens størrelse.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 44

       NN, født 1952, har søkt om billighetserstatning fordi hun ble smittet av hepatitt C-virus ved behandling av en blødersykdom.

       Helsetilsynet anbefalte at det ble gitt en billighetserstatning med kr  50.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, dog slik at billighetserstatning ble tilkjent med kr  60.000.

       I klagen anføres det at beløpet er for lavt.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 45

       NN, født 1940, har søkt om billighetserstatning på grunn av en kronisk smertetilstand etter operasjon for hydronefrose (utvidet nyrebekken) i 1986.

       Helsetilsynet konstaterte at søker var påført en kjent, men meget sjelden komplikasjon som ikke kunne relateres til ukorrekt operasjonsteknikk. Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning med kr  40.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  40.000.

       Det ble klaget over erstatningens størrelse. Helsetilsynet fant ut fra skadens omfang og sammenlignet med andre med vedvarende skader, å anbefale at beløpets størrelse ble øket til kr  70.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til dette, og billighetserstatningen ble øket til kr  70.000.

       Det er på nytt klaget over erstatningens størrelse.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger av betydning for saken, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 46

       NN, født 1948, har søkt om billighetserstatning grunnet påstand om manglende oppfølgning etter en operasjon i 1955. Resultatet ble en feilstilling i bena.

       Helsetilsynet fant det sannsynlig at den manglende oppfølgning etter operasjonen i 1955 hadde vært medvirkende til søkers lidelser, og anbefalte billighetserstatning med kr  70.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  70.000.

       I klagen anfører søkeren at erstatningsbeløpet er for lavt.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye medisinske opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 47

       NN, født 1944, har søkt om billighetserstatning fordi han er blitt feilbehandlet fra 1972 da han ble operert for magesår med fjerning av deler av magesekken. Han er uføretrygdet og angis å være i dårlig allmenntilstand.

       Helsetilsynet viste til at søkeren etter hvert hadde havnet i en prekær tilstand etter at hele magesekken var fjernet, og anbefalte billighetserstatning med kr  75.000. Justisdepartementet sluttet seg til Helsetilsynets vurdering. Billighetserstatningsutvalget presiserte at man ikke fant støtte i Helsetilsynet uttalelse om at det forelå feilbehandling av søkeren, men sluttet seg til konklusjonen. Erstatning ble tilkjent med kr  75.000.

       Det klages over beløpets størrelse.

       Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 48

       NN, født 1956, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av kronisk smertetilstand etter en operasjon for skjeling i 1972. Søker er uføretrygdet.

       Helsetilsynet viste til at man har store vanskeligheter med å klassifisere og forklare årsaken til søkers lidelser. Det var ikke var grunnlag for å reise kritikk mot de behandlende institusjoner eller personer, men Helsetilsynet mente likevel at søker var kommet særlig uheldig ut. Billighetserstatning ble anbefalt med kr  100.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  100.000.

       I klagen anfører søkeren bl.a. at han er uenig i uttalelser som fremkommer i Billighetserstatningsutvalgets vedtak. Han hevder blant annet at den muntlige informasjonen som ble gitt om risiko og bivirkninger ikke var tilstrekkelig.

       Helsetilsynet finner ikke at klagen inneholder nye medisinske opplysninger som kan medføre endring av deres tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 49

       NN, født 1962, har søkt om billighetserstatning på grunn av skader etter bruk av medikamentet Tegretol som ble foreskrevet som følge av epileptiske anfall. Etter behandlingen har hun utviklet kronisk lysfølsomhet og allergiske reaksjoner.

       Helsetilsynet viste til at det var grunn til å anta at søkeren ikke ble tilfredsstillende orientert om mulighetene for komplikasjoner ved Tegretolbehandlingen. Det var også svært sannsynlig sammenheng mellom medikamentbruken og fotosensibiliteten. Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning med kr  70.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  70.000.

       Søkeren klaget over beløpets størrelse. Helsetilsynet fant å legge større vekt på omfanget av søkerens plager, og anbefalte å forhøye billighetserstatningen med kr 30.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurdering og billighetserstatning ble forhøyet til kr 100.000.

       Søkeren fastholder sin klage over beløpets størrelse.

       Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 50

       NN, født 1959, har søkt om billighetserstatning fordi han ble påført skader i venstre testikkel og store smerter i høyre lyske etter en kreftoperasjon. Han er uføretrygdet på grunn av smertene. Han reiste søksmål om skadeserstatning, men staten ble frifunnet idet retten fant at sykehuset ikke kunne bebreides for at det ikke hadde stilt riktige diagnoser og sørget for adekvat behandling tidligere.

       Helsetilsynet la til grunn at søker ikke fikk tilfredsstillende undersøkelse og behandling i forbindelse med komplikasjonene som oppsto, og anbefalte en billighetserstatning på kr  100.000. Justisdepartementet anbefalte at erstatningen skulle settes til kr  150.000. Billighetserstatningsutvalget bemerket at søker var kommet spesielt uheldig ut av sitt møte med helsevesenet, til tross for at Høyesterett kom til at det ikke forelå erstatningsbetingende uaktsomhet fra helsevesenets side. Det ble særlig lagt vekt på at de oppståtte komplikasjoner var svært sjeldne og ikke påregnelige etter det foretatte inngrep. Billighetserstatning ble tilkjent med kr  100.000.

       Det klages over beløpets størrelse.

       Helsetilsynet viser til at klagen ikke inneholder nye opplysninger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen slutter seg til Justisdepartementets opprinnelige anbefaling, og tilrår at erstatningen økes med kr 50.000,-. slik at billighetserstatning innvilges med i alt kr 150.000,-.

Sak nr. 51

       NN, født 1961 og datteren MN, født 1982, har søkt om billighetserstatning fordi deres tidligere samboer og far (MM, født 1960) døde av aids i 1987 etter at han i 1985 mottok en blodplasmatransfusjon som inneholdt HIV-smitte. Verken NN eller MN ble likevel smittet. NN er påført betydelige psykiske skader.

       Søkerne har tidligere fremmet erstatningskrav mot staten. Partene inngikk forlik i 1995 og staten utbetalte kr  160.000 til datteren og kr  240.000 til tidligere samboer i tillegg til dekning av advokatsalær. Datteren har videre fått utbetalt en gruppelivsforsikring med kr  188.000 samt kr  7.476 i brutto årlig barnepensjon fra farens tidligere arbeidsgiver.

       Helsetilsynet viste til at det måtte anses som kritikkverdig at blodtransfusjon ble gitt uten en god klinisk begrunnelse, siden blodprodukter på det angjeldende tidspunkt var potensielt farlige med hensyn til HIV-smitte. Det tok videre svært lang tid før det ble klarlagt at MM var påført HIV-smitte og sykehuset klarte ikke å oppspore MM. Helsetilsynet fant på den bakgrunn at de allerede utbetalte erstatnings- og forsikringsbeløp ikke burde komme til fortrengsel for å tilkjenne billighetserstatning. Det anbefalte under henvisning til de synspunkter som fremkommer i Innst.S.nr.220 (1992-1993), at det ble tilkjent billighetserstatning med kr  250.000 til hver av de to etterlatte. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Helsetilsynets vurdering og billighetserstatning ble tilkjent med kr  250.000 til hver.

       I klagen vises til at den spesielt tragiske og belastende situasjon søkerne er satt i bør begrunne en billighetserstatning ut over tidligere rammer for billighetserstatning i sammenlignbare saker.

       Helsetilsynet viser til klageinstansen for så vidt gjelder vurderingen av om ytterligere billighetserstatning kan tilkjennes. Justisdepartementet viser til at billighetserstatning vanligvis ikke tilkjennes der søkerne er tilkjent annen form for økonomisk kompensasjon. På bakgrunn av sakens svært tragiske omstendigheter, ble søkerne likevel tilkjent maksimalt beløp i forhold til Billighetserstatningsutvalgets kompetanse ved innvilgelse av billighetserstatning på grunnlag av påført HIV-smitte i sykehus, jf. Innst.S.nr.220 (1992-1993). Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår, på bakgrunn av sakens svært tragiske omstendigheter, at erstatningen økes med kr. 50.000,- til i alt kr 300.000,- for hver søker.

Sak nr. 52

       NN, født 1930, har søkt om billighetserstatning på grunn av mangelfull grunnskoleundervisning og mobbing. Hennes uttaleforstyrrelser ble ikke rettidig oppdaget og behandlet. Søkeren hadde deler av sin skolegang under krigen.

       Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet uttalte at i likhet med mange andre i hennes generasjon fra Finnmark, har søker hatt en mangelfull skolegang i krigstiden. Det var ikke mulig å uttale seg om hennes taleproblemer hadde medført spesielle skolevansker og det ble ikke funnet dokumentert at hun hadde vært utsatt for spesielt unormal eller urettferdig behandling. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning. Helsetilsynet fant, under henvisning til datidens kompetanse vedrørende behandling av taleforstyrrelser, at søker ikke hadde kommet særlig uheldig ut av sitt møte med helsevesenet og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til disse vurderingene, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Helsetilsynet opprettholder sine tidligere tilrådinger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 53

       NN, født 1956, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av mangelfull grunnskoleopplæring. Søkeren er av taterfamilie og flyttet mye rundt da hun var i opplæringspliktig alder. Hun føler seg også motarbeidet av trygdekontoret ved at hun ikke fikk tilbud om attføring da hun ble uføretrygdet.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fant at søker hadde gjennomført grunnskoleopplæringen slik den etter loven var på den tid hun var i opplæringspliktig alder, og anbefalte ikke billighetserstatning. Rikstrygdeverket viste til at søker selv hadde oppgitt at hun ikke ønsket attføring, og at de innhentede medisinske opplysningene talte for at attføring ikke var hensiktsmessig. At attføring i større grad forsøkes i dag, gjør ikke avgjørelsen den gang urettmessig. Rikstrygdeverket anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til faginstansenes vurderinger, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Rikstrygdeverket fastholder sine tidligere tilrådinger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 54

       NN, født 1929, har søkt om billighetserstatning fordi hun ble dårlig behandlet på internatskole i barndommen, samt tapt skolegang på grunn av krigen.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fant det vanskelig å legge til grunn at det hadde forekommet direkte overgrep overfor søker. Skoletilbudet var ellers i lange tider mangelfullt for alle barn som vokste opp i denne delen av landet under krigen. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet uttalte bl.a. at det skal svært mye til før billighetserstatning tilkjennes på grunnlag av dårlig behandling fra en lærer, og sluttet seg ellers til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets uttalelse. Billighetserstatningsutvalget tilkjente ikke billighetserstatning.

       Søker har påklaget avslaget.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 55

       NN, født 1935, har søkt om billighetserstatning på grunn av problemer som følge av mangelfull skolegang. Søker ble i 1979 tilstått kr  25.000 i billighetserstatning på delvis samme grunnlag. Det vises nå bl.a. til at livssituasjonen har forverret seg drastisk de siste 15 årene. Søkeren er av taterfamilie og reiste mye rundt da han var i opplæringspliktig alder.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste til at det ved fastsettelsen av erstatningsbeløpets størrelse i 1979 ble lagt vekt på at søkeren hadde fått mangelfull utdanning. Det var ikke fremkommet opplysninger som ga grunnlag for fornyet behandling. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til denne vurderingen, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren klager over vedtaket. Det vises blant annet til at det i dag utbetales kr  60.000 til tatere som har fått mangelfull grunnskoleopplæring.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 56

       NN, født 1960, har søkt om billighetserstatning på grunn av mangelfull opplæring tilpasset hennes lese- og skrivevansker (dysleksi).

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste til at skolen helt fra 1. klasse var klar over at søker hadde vanskeligheter i forhold til lesing og andre skolefag. Hun ble gitt spesialundervisning under hele skolegangen. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til fagdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastholder at skolen synes å ha gjort det de kunne for å gi søker tilrettelagt undervisning, og opprettholder sin tidligere tilråding. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 57

       NN, født 1932, har søkt om billighetserstatning på grunn av mangelfull grunnskoleundervisning.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet uttalte bl.a. at søker hadde mye fravær fordi hun gikk på skolen under krigen, men at hun antagelig ikke fikk tilfredsstillende oppfølging under den skolegang hun faktisk hadde. Det var imidlertid i ettertid ikke mulig å komme frem til noen endelig slutning om årsaker eller skyldforhold. Departementet anbefalte billighetserstatning med kr  80.000. Justisdepartementet sluttet seg til fagdepartementets vurdering, men anbefalte at billighetserstatningen ble satt til kr  40.000. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  40.000.

       Søkeren klager over at det tilkjente beløpet er for lavt.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tilrådning, mens Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 58

       NN, født 1946, har søkt om billighetserstatning på grunn av mangelfull grunnskoleutdannelse. Søkeren er av omstreiferslekt, og familien reiste mye rundt. Han har kun hatt skolegang i enkelte helt korte perioder.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet anbefalte billighetserstatning med kr  50.000. Justisdepartementet anbefalte under henvisning til Stortingets behandling av Innst.S.nr.75 (1996-1997) at billighetserstatningen ble satt til kr  60.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr  60.000.

       Det klages over beløpets størrelse.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 59

       NN og NM, født 1952, har søkt om billighetserstatning på grunn av mangelfull og vanskelig skolegang samt problematisk oppvekst på grunn av omstreiferbakgrunn.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet anbefalte billighetserstatning med kr  100.000 til hver av søkerne. Justisdepartementet anbefalte på bakgrunn av praksis i lignende saker at billighetserstatningen ble satt til kr  60.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr  60.000 til hver av søkerne og viste til Innst.S.nr.75 (1996-1997) om begrunnelsen for standardbeløpet på kr  60.000.

       NN klager over vedtaket.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilrådning, mens Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 60

       NN, født 1953, har søkt om billighetserstatning for mangelfull oppfølgning fra barnevernet i forbindelse med hans skolegang.

       Søkeren ble i 1996 tilkjent billighetserstatning med kr  60.000 på grunnlag av manglende oppfølging fra barnevernets side. Søkeren har bedt om en nærmere vurdering av konsekvensene for skolegangen.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mente at skolen ikke kunne klandres for de problemene han hadde i barndommen, og anbefalte ikke ytterligere billighetserstatning. Justisdepartementet sluttet seg til denne vurderingen. Billighetserstatningsutvalget påpekte at den billighetserstatning som skjønnsmessig ble gitt på kr  60.000 på grunn av barnevernets forsømmelser også omfattet manglende hjelp og rådgivning under skolegangen. Ytterligere billighetserstatning ble ikke innvilget.

       I klagen anføres at det ikke ble tatt hensyn til den manglende oppfølging fra skolen ved utmålingen av billighetserstatningen, og søker viser til en rekke forhold som han mener burde tilsi at beløpet økes.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet finner ikke grunnlag for å endre sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 61

       NN, født 1941, har søkt om billighetserstatning for mangelfull skolegang og for mangelfull informasjon fra trygdevesenet om muligheten til å søke om hjelpestønad.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fant at skolen ikke hadde gitt søkeren tilstrekkelig tilrettelagt undervisning, og anbefalte billighetserstatning med kr  70.000. Rikstrygdeverket uttalte at det ikke kunne utelukkes at søkeren oppfylte vilkårene for hjelpestønad fra et tidligere tidspunkt enn fra den dato stønaden ble innvilget. Det vil imidlertid være en rekke stønadsmottagere i samme situasjon som søkeren, og billighetserstatning ble derfor ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til faginstansenes vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  70.000.

       I klagen anføres at erstatningsbeløpet burde vært høyere.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viser til at det ikke er fremkommet nye opplysninger som tilsier endring av deres tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 62

       NN, født 1942, har søkt om billighetserstatning på grunn av mangelfull grunnskoleopplæring og feilplassering i spesialskole.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet viste til at søker mesteparten av skoleåret var uten skolegang, fordi distriktslegen mente at læreren hadde en uheldig innflytelse på ham. Et opphold på spesialskole som varte i 4 skoleår, ble ansett som feilplassering. Departementet anbefalte billighetserstatning med kr  150.000. Justisdepartementet anbefalte på bakgrunn av praksis i sammenlignbare saker at erstatningen ble satt til kr  100.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr  100.000.

       Søkeren klager over vedtaket.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet opprettholder sin tidligere tilrådning, mens Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen slutter seg til anbefalingen fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, og tilrår at det innvilges billighetserstatning med kr 150.000,-.

Sak nr. 63

       NN, født 1943, har søkt om billighetserstatning på grunn av uforsvarlig saksbehandling i barnevernet i forbindelse med avgjørelse om foreldreansvar for søkers to barn. Det anføres at barnevernets avgjørelse om midlertidig plassering av barna hos deres tante etter morens død ble fattet på uriktig grunnlag, og at den midlertidige plasseringen svekket søkerens mulighet til selv å bli tilkjent foreldreansvaret.

       Barne- og familiedepartementet viste til at selv om lagmannsretten uttalte en viss kritikk mot barnevernets behandling av saken, var det likevel situasjonen på domstidspunktet som lå til grunn for rettens avgjørelse om foreldreansvar. Departementet anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet presiserte at domstolens avgjørelse skjer etter en helhetsvurdering, og anbefalte ikke billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget viste til at det måtte anses som spekulasjon når søkeren hevdet at korrekt saksbehandling på et tidlig stadium av saken ville gitt ham foreldremyndigheten og gjort senere rettssaker overflødige. Billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen fastholdes at det er begått massive saksbehandlingsfeil fra barnevernets side, og at dette har fått avgjørende betydning for sakens utfall.

       Barne- og familiedepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 64

       NN, født 1952, har søkt om billighetserstatning på grunn av psykiske skader og lidelser etter at barnevernet fattet midlertidig vedtak om omsorgsovertagelse overfor hennes eldste datter i 1983, pga. mistanke om barnemishandling og omsorgssvikt. Bakgrunnen for datterens reaksjoner var imidlertid at hun hadde vært utsatt for seksuell atferd fra en eldre mannlig nabo. Vedtaket ble omgjort etter 3 uker og tilbakeføring til mor fant sted.

       Søkeren gikk senere til søksmål mot kommunen, men vant ikke frem. De seksuelle overgrep ble også anmeldt, men saken ble senere henlagt etter særdeles lang saksbehandlingstid. Søkeren mener seg således utsatt for en urimelig og uriktig behandling både fra kommunen, politiet og herredsretten.

       Barne- og familiedepartementet kunne ikke se at søker hadde vært utsatt for feil eller kritikkverdig behandling og anbefalte ikke billighetserstatning. Sosial- og helsedepartementet mente at søker ikke hadde vært utsatt for urettmessig behandling fra sosialkontoret. Det forelå ikke en slik svikt fra hjelpeapparatets side at billighetserstatning kunne være berettiget. Justisdepartementet viste til at politiet hadde beklaget straffesakens behandling, men fant ikke at håndteringen av straffesaken burde gi grunnlag for billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til de forberedende instanser, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget.

       Faginstansene opprettholder sine tidligere tilrådinger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 65

       NN, født 1954, har søkt om billighetserstatning på grunn av barnevernets mangelfulle oppfølging av fosterhjemmet hun bodde i fra hun var 7 til hun var 16 år gammel.

       Barne- og familiedepartementet viste til at faren hadde hatt foreldreansvaret for barnet, men at han plasserte henne i fosterhjem. Departementet anbefalte etter en helhetsvurdering og under henvisning til opplysningene om de vanskelige forhold i hjemmet, at søkeren ble tilkjent billighetserstatning med kr  50.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til fagdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  50.000.

       Det klages over beløpets størrelse.

       Barne- og familiedepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 66

       NN, født 1950, har søkt om billighetserstatning på grunn av mangelfull omsorg fra det offentlige i en vanskelig barndom og oppvekst. Søker vokste opp under svært belastende forhold. Han er av omstreiferfamilie, og det anføres at den manglende oppfølging hadde sammenheng med datidens holdninger til denne gruppen.

       Helsetilsynet fant det ikke dokumentert at søkeren hadde problemer som isolert sett kunne tilbakeføres til tjenester gitt av helsevesenet. Det ble derfor ikke anbefalt billighetserstatning. Sosial- og helsedepartementet konkluderte med at det i forhold til sosialmyndighetene og sosiallovgivningen ikke forelå slike særegne forhold at billighetserstatning burde gis. Barne- og familiedepartementet fant at barnevernsmyndighetene burde ha grepet inn og flyttet barna slik vergerådet hadde besluttet i 1952. Departementet anbefalte billighetserstatning med kr  50.000. Justisdepartementet anbefalte på bakgrunn av tidligere praksis billighetserstatning med kr  60.000. Billighetserstatningsutvalget tilkjente billighetserstatning med kr  60.000.

       I klagen anfører søker at det tilkjente erstatningsbeløp er for lavt.

       Faginstansene fastholder sine tidligere tilrådinger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 67

       NN, født 1952, har søkt om billighetserstatning på grunn av mangelfull grunnskoleutdannelse i det hun som barn i en omstreiferfamilie bare har ca 1 års skolegang.

       Barne- og familiedepartementet anbefalte at det ikke skulle ytes billighetserstatning på grunnlag av de barnevernfaglige sider av saken. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet anbefalte en erstatning på kr  50.000 på grunnlag av mangelfull skolegang. Justisdepartementet anbefalte billighetserstatning med kr  60.000 under henvisning til sammenlignbare saker i Innst.S.nr.75 (1996-1997). Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  60.000.

       Det klages over beløpets størrelse. Det vises bl.a. til at søkers søster har mottatt samme beløp selv om hun ble mindre hardt rammet.

       Barne- og familiedepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fastholder sine tidligere tilrådinger, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 68

       NN, født 1934, har søkt om billighetserstatning grunnet manglende grunnskoleopplæring som omstreiferbarn og klanderverdig opptreden av barnevernet ved omsorgsovertakelsen av hennes tre barn i 1950-årene.

       Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet fant det dokumentert at søker nesten ikke hadde fått grunnskoleopplæring og anbefalte at søkeren ble innvilget kr  70.000 i billighetserstatning. Barne- og familiedepartementet mente at omsorgsovertakelsen av søkerens sønn var i strid med dagjeldende lovverk. Departementet fant også at søkers anmodning om tilbakeføring av omsorgen for de tre barna ikke ble tilfredsstillende behandlet av barnevernsmyndighetene. Billighetserstatning ble anbefalt med kr  50.000. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til fagdepartementenes vurderinger, og billighetserstatning ble tilkjent med kr  120.000.

       I klagen anføres det at erstatningsbeløpet bør settes høyere forsåvidt gjelder den delen av grunnlaget som retter seg mot barnevernets opptreden i saken.

       Barne- og familiedepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 69

       NN, født 1937, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av mangelfull skolegang, feilplassering i skolehjem, kritikkverdige forhold ved Svanvigen arbeidskoloni og tvangssterilisering. Søkeren oppholdt seg ved Svanvigen i 10 år, og hun var 26 år og hadde 5 barn da steriliseringen ble utført.

       Helsetilsynet viste til at det i sakens dokumenter ikke fremkom medisinske indikasjoner for steriliseringen. Inngrepet var således direkte i strid med daværende steriliseringslov. Helsetilsynet anbefalte billighetserstatning med kr  50.000. Sosialdepartementet viste til at det kunne reises berettiget tvil om saksbehandlingsreglene var fulgt ved vedtaket om å plassere søkeren på skolehjemmet i 1952. Departementet anbefalte billighetserstatning med kr  50.000. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sluttet seg til dette. Justisdepartementet anbefalte billighetserstatning på grunnlag av plasseringen på skolehjemmet, og som følge av steriliseringen i 1964. Departementet anbefalte imidlertid ikke billighetserstatning på grunnlag av oppholdet på Svanvigen arbeidskoloni, idet de påberopte omstendigheter ble ansett som for dårlig dokumentert. Billighetserstatning ble anbefalt med kr  75.000. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, dog slik at billighetserstatning ble tilkjent med kr  100.000.

       Søkeren klaget over vedtaket. Faginstansene opprettholdt sine tidligere tilrådinger, mens Justisdepartementet anbefalte at erstatningen ble forhøyet med kr  50.000. Billighetserstatningsutvalget forhøyet erstatningen med kr  75.000, slik at den samlede erstatning ble satt til kr  175.000, -.

       Søkeren opprettholder sin klage.

       Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen vil etter en helhetsvurdering av saken tilrå at erstatningen økes med kr 25.000,- og settes til kr 200.000,-.

Sak nr. 70

       NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning på grunn av den økonomiske og følelsesmessige påkjenning han har vært gjennom etter at han feilaktig ble idømt farskap i 1955. I gjenopptagelsesdom fra 1994 ble det fastslått at søkeren likevel ikke var far til barnet.

       Barne- og familiedepartementet fant at selv om søker fikk refundert det riktige nominelle beløpet etter barneloven § 62, var han kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre i tilsvarende situasjon fordi tidsforløpet i denne saken var vesentlig lenger enn det som er normalt, og anbefalte en erstatning på kr  50.000. Justisdepartementet anbefalte at erstatningen ble satt til kr  30.000. Billighetserstatningsutvalget fant det uriktig å supplere den uttrykkelige bestemmelsen i barneloven § 62 med en billighetserstatning, og billighetserstatning ble ikke innvilget.

       Søker har påklaget avslaget.

       Barne- og familiedepartementet viser til sin tidligere vurdering av saken. Justisdepartementet er enig med Billighetserstatningsutvalget i at billighetserstatningsordningen ikke bør brukes til å supplere barneloven § 62, og anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tilrår at klagen blir avslått.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til tilrådningen fra Barne- og famliedepartementet, og anbefaler at det innvilges billighetserstatning med kr 50.000,-.

Sak nr. 71

       NN, født 1939, har søkt om billighetserstatning på grunnlag av urettmessig idømmelse av farskap i 1968. I 1996 ble det fastslått at søker ikke var far til barnet.

       Justisdepartementet fant ikke grunnlag for å bebreide det offentlige i saken. Det ble videre pekt på at søkers bidragsplikter som følge av farskapet dekkes etter barnelovens § 62, og et eventuelt krav utover dette må fremmes som et ordinært erstatningskrav. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Billighetserstatningsutvalget uttalte bl.a. at når det gjelder krav for betalte bidrag som barneloven ikke gir full kompensasjon for, er det en fast og langvarig praksis der liknende saker er avslått etter billighetserstatningsordningen. Billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Justisdepartementet bemerker bl.a. at søknader om billighetserstatning på sammenlignbart grunnlag regelmessig er avslått av Billighetserstatningsutvalget, og at det derfor ikke er funnet hensiktsmessig å forelegge saken for Barne- og familiedepartementet. Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tilrår at klagen blir avslått.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det rimelig at det i denne saken ytes en viss kompensasjon, og anbefaler billighetserstatning innvilget med kr 50.000,-.

Sak nr. 72

       NN, født 1953, har søkt om billighetserstatning for lidt inntektstap på grunn av problemer i forbindelse med ektefellens sykdom.

       Rikstrygdeverket viste til at søker hadde fått sine krav om attføringspenger under medisinsk behandling, krav om yrkesrettet attføring samt krav om uførepensjon behandlet etter gjeldende lover, forskrifter og rundskriv. Rikstrygdeverket konkluderte med at søker ikke hadde fått en behandling i trygdeetaten som skulle berettige ham til billighetserstatning. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Rikstrygdeverkets vurdering og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søker har påklaget avslaget.

       Rikstrygdeverket opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 73

       NN, født 1914, har søkt om billighetserstatning fordi hun i 1934 var utsatt for en ulykke ved avstigning av tog. Skadene hun pådro seg medførte at hun måtte amputere venstre hånd ved håndleddet i tillegg til at hun fikk skader på høyre hånd.

       Samferdselsdepartementet viste til at ifølge rapporter fra NSB ble skaden ansett som selvforskyldt. Søkeren ble i 1934 tilkjent en billighetsgodtgjørelse med kr  2.000 fra NSB. Samferdselsdepartementet anbefalte ikke billighetserstatning i saken. Justisdepartementet viste til at det etter fast praksis ikke innvilges billighetserstatning etter ulykker dersom det offentlige ikke kan bebreides for det inntrufne. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til de forberedende instansenes vurdering, og billighetserstatning ble ikke innvilget.

       Søkeren har påklaget avslaget.

       Samferdselsdepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 74

       NN, født 1951, har søkt om billighetserstatning fordi han ble påført alvorlige forbrenningsskader da en beholder med salpetersyre revnet ved en ulykke i 1970, da søker skulle hente forsendelsen ved en av NSB"s godsekspedisjoner. Skaden har medført at han i 1990 gjennomgikk en amputasjon av høyre ben like under kneet. Han står også i fare for å måtte foreta ytterligere amputasjoner i begge bena. Søkeren mener NSB har utvist uaktsomhet ved transporteringen av beholderen, og at amputasjon kunne vært unngått ved adekvat behandling i helsevesenet.

       Samferdselsdepartementet viste til at det er senderen av godset som er ansvarlig for at emballasjen er forskriftsmessig, og anbefalte ikke billighetserstatning. Helsetilsynet viste til at det ikke var dokumentert at søker hadde vært uheldig i sitt møte med helsevesenet og anbefalte ikke billighetserstatning. Justisdepartementet uttalte at søkerens situasjon ikke kunne tilbakeføres til det offentliges behandling, og fant av likhetshensyn ikke å anbefale billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       Søkeren har påklaget avslaget.

       Samferdselsdepartementet og Helsetilsynet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 75

       NN, født 1936, har søkt om billighetserstatning med grunnlag i at hans hjemkommune først i 1993 sørget for at han fikk veg til sin bolig.

       Miljøverndepartementet uttalte bl.a. at søkeren ikke hadde hjemmel til å kreve at kommunen skaffet vegforbindelse til hans eiendom. Kommunen kunne i større grad ha informert søkeren om sakens stilling, men departementet fant likevel ikke grunnlag for å anbefale billighetserstatning. Justisdepartementet fant det klanderverdig at enkelte av søkers skriftlige henvendelser til kommunen ikke ble besvart, men feilen var ikke av en slik art eller av et slikt omfang at den kunne danne grunnlag for billighetserstatning. Billighetserstatningsutvalget uttalte at kommunens saksbehandling syntes å ha vært lite tilfredsstillende, og at vegleggingen tok meget lang tid. Billighetserstatningsutvalget fant likevel ikke grunnlag for å innvilge billighetserstatning.

       Søker har påklaget avslaget.

       Miljøverndepartementet opprettholder sin tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 76

       NN, født 1967, har søkt om billighetserstatning med påstand om lidt tap som følge av skade i foten etter en påkjørsel av en skolebuss, samt klanderverdig oppførsel fra en av søkers advokater. Søker inngikk et utenrettslig forlik med bussens forsikringsselskap i 1994, og fikk utbetalt kr  350.000 i erstatning.

       Justisdepartementet viste til at billighetserstatning som hovedregel ikke innvilges der søkers tap er dekket via andre kompensasjonsordninger. Når det gjelder påstanden om advokatens opptreden, er dette å betrakte som et privat rettsforhold mellom søkeren og hans advokat. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Justisdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anfører søkeren at han følte seg tvunget til å inngå forliket ettersom han, grunnet avslag på sin søknad om fri rettshjelp, ikke hadde anledning til å fremme krav via domstolene.

       Justisdepartementet bemerker bl.a. at grensene for fri rettshjelp er regulert i lov, og anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 77

       NN, født 1919, har søkt om billighetserstatning for tapt vanningsanlegg og tapt arbeidsfortjeneste i perioden 1982-1994. Tapet skal ha oppstått som følge av gjenslamming av bekken der man tok inn vann til vanningsanlegget, noe som igjen var forårsaket av planering av naboeiendommen.

       Landbruksdepartementet viste bl.a. til at dette var en sak som i første rekke gjaldt naborettslige forhold, og at søkeren hadde mottatt kr  100.000 i ulempeerstatning fra naboen. Billighetserstatning ble ikke anbefalt. Justisdepartementet og Billighetserstatningsutvalget sluttet seg til Landbruksdepartementets vurdering, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen anfører søkeren bl.a. at det offentlige bør ha et ansvar for at hun ikke har fått den nødvendige informasjon i saken til det rette tidspunkt.

       Landbruksdepartementet finner ikke nye opplysninger som tilsier endring av tidligere tilråding, og Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

Sak nr. 78

       NN, født 1923, har søkt om billighetserstatning fordi han skal ha blitt forbigått ved en kapteintilsetting i 1966 og fordi dette har medført et økonomisk tap.

       Forsvarsdepartementet bemerket at den angivelige forbigåelsen skjedde så langt tilbake i tid at det var umulig å etterprøve påstandene. Det ble likevel ikke utelukket at søker hadde vært utsatt for en saksbehandlingsfeil, og det ble anbefalt en billighetserstatning på kr  50.000. Justisdepartementet bemerket bl.a. at søker ble gitt opprykk til kaptein på rimelighetsgrunnlag i 1970, og at han hadde klaget saken inn for Stortinget uten at han ble gitt medhold. Departementet anbefalte ikke erstatning. Billighetserstatningsutvalget var enig med Justisdepartementet, og billighetserstatning ble ikke tilkjent.

       I klagen hevdes det bl.a. at søkers sak i realiteten ikke ble behandlet av Stortinget.

       Forsvarsdepartementet viser til sin tidligere anbefaling i saken, mens Justisdepartementet anbefaler at klagen ikke tas til følge.

       Komiteen tilrår at klagen blir avslått.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet

       Klagen fra følgende tas til følge og innvilges billighetserstatning:

       Sak nr. 22 NN kr 50.000

       Sak nr. 23 NN kr 50.000

       Sak nr. 36 NN kr 50.000

       Sak nr. 50 NN kr 150.000

       Sak nr. 51 NN og MN kr 300.000 hver

       Sak nr. 62 NN kr 150.000

       Sak nr. 69 NN kr 200.000

       Sak nr. 70 NN kr 50.000

       Sak nr. 71 NN kr 50.000

       Klagen fra følgende tas ikke til følge:

       Sak nr. 1. NN

       Sak nr. 2. NN

       Sak nr. 3. NN

       Sak nr. 4. NN

       Sak nr. 5. NN

       Sak nr. 6. NN

       Sak nr. 7. NN

       Sak nr. 8. NN

       Sak nr. 9. NN

       Sak nr. 10. NN

       Sak nr. 11. NN

       Sak nr. 12. NN

       Sak nr. 13. NN

       Sak nr. 14. NN

       Sak nr. 15. NN

       Sak nr. 16. NN

       Sak nr. 17. NN

       Sak nr. 18. NN

       Sak nr. 19. NN

       Sak nr. 20. NN

       Sak nr. 21. NN

       Sak nr. 24. NN

       Sak nr. 25. NN

       Sak nr. 26. NN

       Sak nr. 27. NN

       Sak nr. 28. NN

       Sak nr. 29. NN

       Sak nr. 30. NN

       Sak nr. 31. NN

       Sak nr. 32. NN

       Sak nr. 33. NN

       Sak nr. 34. NN

       Sak nr. 35. NN

       Sak nr. 37. NN

       Sak nr. 38. NN

       Sak nr. 39. NN

       Sak nr. 40. NN

       Sak nr. 41. NN

       Sak nr. 42. NN

       Sak nr. 43. NN

       Sak nr. 44. NN

       Sak nr. 45. NN

       Sak nr. 46. NN

       Sak nr. 47. NN

       Sak nr. 48. NN

       Sak nr. 49. NN

       Sak nr. 52. NN

       Sak nr. 53. NN

       Sak nr. 54. NN

       Sak nr. 55. NN

       Sak nr. 56. NN

       Sak nr. 57. NN

       Sak nr. 58. NN

       Sak nr. 59. NN

       Sak nr. 60. NN

       Sak nr. 61. NN

       Sak nr. 63. NN

       Sak nr. 64. NN

       Sak nr. 65. NN

       Sak nr. 66. NN

       Sak nr. 67. NN

       Sak nr. 68. NN

       Sak nr. 72. NN

       Sak nr. 73. NN

       Sak nr. 74. NN

       Sak nr. 75. NN

       Sak nr. 76. NN

       Sak nr. 77. NN

       Sak nr. 78. NN

4. Komiteens tilråding

      Komiteen viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Klagen fra følgende tas til følge og innvilges billighetserstatning:

       Sak nr. 36 NN kr 50.000

       Sak nr. 50 NN kr 150.000

       Sak nr. 51 NN og MN kr 300.000 hver

       Sak nr. 62 NN kr 150.000

       Sak nr. 69 NN kr 200.000

       Klagen fra følgende tas ikke til følge:

       Sak nr. 1. NN

       Sak nr. 2. NN

       Sak nr. 3. NN

       Sak nr. 4. NN

       Sak nr. 5. NN

       Sak nr. 6. NN

       Sak nr. 7. NN

       Sak nr. 8. NN

       Sak nr. 9. NN

       Sak nr. 10. NN

       Sak nr. 11. NN

       Sak nr. 12. NN

       Sak nr. 13. NN

       Sak nr. 14. NN

       Sak nr. 15. NN

       Sak nr. 16. NN

       Sak nr. 17. NN

       Sak nr. 18. NN

       Sak nr. 19. NN

       Sak nr. 20. NN

       Sak nr. 21. NN

       Sak nr. 22. NN

       Sak nr. 23. NN

       Sak nr. 24. NN

       Sak nr. 25. NN

       Sak nr. 26. NN

       Sak nr. 27. NN

       Sak nr. 28. NN

       Sak nr. 29. NN

       Sak nr. 30. NN

       Sak nr. 31. NN

       Sak nr. 32. NN

       Sak nr. 33. NN

       Sak nr. 34. NN

       Sak nr. 35. NN

       Sak nr. 37. NN

       Sak nr. 38. NN

       Sak nr. 39. NN

       Sak nr. 40. NN

       Sak nr. 41. NN

       Sak nr. 42. NN

       Sak nr. 43. NN

       Sak nr. 44. NN

       Sak nr. 45. NN

       Sak nr. 46. NN

       Sak nr. 47. NN

       Sak nr. 48. NN

       Sak nr. 49. NN

       Sak nr. 52. NN

       Sak nr. 53. NN

       Sak nr. 54. NN

       Sak nr. 55. NN

       Sak nr. 56. NN

       Sak nr. 57. NN

       Sak nr. 58. NN

       Sak nr. 59. NN

       Sak nr. 60. NN

       Sak nr. 61. NN

       Sak nr. 63. NN

       Sak nr. 64. NN

       Sak nr. 65. NN

       Sak nr. 66. NN

       Sak nr. 67. NN

       Sak nr. 68. NN

       Sak nr. 70. NN

       Sak nr. 71. NN

       Sak nr. 72. NN

       Sak nr. 73. NN

       Sak nr. 74. NN

       Sak nr. 75. NN

       Sak nr. 76. NN

       Sak nr. 77. NN

       Sak nr. 78. NN

       Beløpene føres til utgift under kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 01.