Stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm framsatte 12. november 1997 følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å innvilge Per Idar Vingebakken en reell overgangsordning som hensyntar hans investeringer og økonomi slik at han unngår opphør og konkurs, og kan fortsette med en lønnsom gårdsdrift. »

       Forslagsstilleren viser til at Per Idar Vingebakken var den første, og hittil eneste i Norge, som etter innføringen av toprisordningen i 1983 har iverksatt melkeproduksjon uten statsstøtte til produksjonen.

       Ideen til gårdsmeierikonseptet ble unnfanget og prosjekteringen iverksatt med bakgrunn i de politiske signaler som Stortinget og Regjeringen gav i henhold til Innst.S.nr.92 (1992-1993) og St.prp. nr. 8 (1992-1993). I henhold til gjeldende lovverk i 1995 var det tillatt å produsere melk uten kvote. Men det innebar at produsenten ikke oppnådde statsstøtte til melkeproduksjonen.

       Pr. 31. desember 1996 var Vingebakkens produksjon tilsvarende en årsproduksjon på ca 1,1 mill. liter melk. Som følge av en lovendring i lov av 10. juli 1936 nr. 6 om lov til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror, må all melkeproduksjon fra 1. januar 1997 foregå innenfor kvotesystemet. All produksjon utover tildelt kvote vil bli ilagt en overproduksjonsavgift.

       Landbruksmyndighetene vedtok den 27. januar 1997 en basiskvote for Per Idar Vingebakken for 1997 på 336.640 liter melk og produksjon utover denne kvoten ble som en følge av lovendringen belastet med en utjevningsavgift på kr  1,15 pr. liter. Denne avgiften ble senere oppregulert til kr  1,60 pr. liter.

       Kvotefastsettelsen innebærer ifølge forslagsstilleren en reduksjon i produksjon og inntekter med ca 70  %. Videre medfører vedtaket at Vingebakkens melkeproduksjon vil bli ulønnsom og i henhold til budsjett og driftsplaner må den opphøre innen 1998. Forslagsstilleren mener Vingebakken må innvilges en overgangsordning som hensyntar hans investeringer og økonomi slik at han unngår konkurs og kan fortsette med en lønnsom gårdsdrift.