Kap. 660 Krigspensjon

Post 70 Tilskudd, militære og post 71 Tilskudd, sivile

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H Arnesen, Reidun Gravdahl, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen, Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Fremskrittspartiet, lederen John I Alvheim og Harald Tom Nesvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, har ingen merknader til de tilleggsbevilgninger som er foreslått på postene 70 og 71.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Post 70 Tilskudd

       Komiteen har ingen merknader til at posten settes ned med 44 mill. kroner.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Post 70 Tilskudd

       Komiteen har merket seg at antallet AFP-pensjonister er økt i 1997 og at den gitte bevilgning er blitt for knapp. Komiteen ser positivt på at flere benytter seg av AFP-ordningen og har ingen merknader til den foreslåtte tilleggsbevilgning på post 70.

Kap. 670 Tiltak for eldre

       Komiteen viser til at Stortinget under behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-1997) ga sin tilslutning til en handlingsplan for eldreomsorgen og det ble foreslått en avsetning på 7 mill. kroner i 1998 til dette formål. Komiteen viser til at departementet i samarbeid med fylkesmennene og fylkeslegene ønsker å komme i gang med planleggingen og oppfølgingsarbeidet umiddelbart og dermed unngå forsinkelser i tempoet for gjennomføring av planen. Komiteen har videre merket seg at det på inneværende års budsjett ikke er avsatt midler til dette formål, og komiteen sier seg enig med departementet i at det tilleggsbevilges 2 mill. kroner på kap. 670 post 61.

Kap. 670 - 3670 Statens eldreråd

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmede

Post 61 Oppfølging av ansvarsreformen for mennesker med psykisk utviklingshemming

       Komiteen har ingen merknader til endringene i post 61.

Post 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede

       Komiteen tar til etterretning at det i 1997 ikke vil være mulig å benytte hele det bevilgede beløp til dette formål. Komiteen vil imidlertid understreke viktigheten av at man får en forsering av utflytting av unge funksjonshemmede fra offentlige eldreinstitusjoner.

Kap. 704 - 3704 Giftinformasjonssentralen

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 714 Statens tobakkskaderåd

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 715 Statens strålevern

Post 11 Varer og tjenester og post 45 Store nyanskaffelser

       Komiteen tar til etterretning de foreslåtte tilleggsbevilgninger på henholdsvis post 11 og post 45, men komiteen vil understreke at også Statens strålevern bør følge vanlige budsjettrutiner og ikke anskaffe utstyr det ikke er dekning for i budsjettet.

Kap. 720 Rehabilitering

Post 62 Rehabilitering

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 730 - 3730 Rikshospitalet

Avskriving og ettergivelse av uerholdelige fordringer

       Komiteen har merket seg at oppryddingsarbeidet i forhold til restanser på grunn av gjestepasientordningen nå synes å ha gitt resultater i den forstand at restanser for gjestepasientoppgjør fra fylkeskommunene det seneste år er vesentlig redusert. Komiteen har også merket seg at det er gjennomført nye innleggelsesrutiner i forhold til gjestepasientordningen, men dette til tross har restansene også økt etter at nyordningen ble satt i kraft. Restansene er imidlertid gradvis redusert i forhold til de gamle rutiner for pasientgjesteoppgjør til Rikshospitalet. Komiteen tar til etterretning at utestående fordringer til Rikshospitalet på inntil 29.924.000 kroner avskrives da en ikke kan forvente at beløpet kan inndrives.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at disse partier tidligere har foreslått å avvikle hele gjestepasientordningen med begrunnelse i at ordningen kan føre til at pasienter som trenger primær behandling eller oppfølgende behandling ikke blir henvist til spesialsykehus fordi den enkelte fylkeskommune blir avkrevet gjestepasientbetaling. Det er et paradoks for disse medlemmer å registrere at et sykt menneske skal oppleve å være såkalt gjestepasient i eget land.

Nytt Rikshospital

       Komiteen tar til etterretning at hovedprosjektet for det nye Rikshospitalet vil være ferdig som forutsatt primo oktober 1998 og at den senere utvidelse vedtatt av Stortinget i 1995 og 1996, vil ferdigstilles i løpet av 1999 og 2000. Komiteen har merket seg at en i perioden oktober - november 1998 ville ha en innkjøringsperiode på Gaustad ved utvalgte serviceavdelinger og at det legges opp til en oppstart av pasienter på to lette avdelinger fra november 1998, men at den endelige flyttingen skjer i januar 1999.

       Komiteen forutsetter at merkostnadene ved flyttingen ligger i det vedtatte budsjettet for det nye Rikshospitalet, men hvis ikke, forutsetter komiteen at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med eventuelle forslag om budsjettmessige endringer.

Post 30 Nybygg

       Komiteen har ingen merknader til reduksjonen på post 30.

Post 31 Utstyr til nybygg

       Komiteen har ingen merknader til reduksjonen da denne skyldes at utbetalingene på denne posten ikke kommer i 1997, og at beløpene på et senere tidspunkt igjen må bevilges.

Kap. 739 Andre utgifter

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren

       Komiteen har ingen merknader til bevilgningsendringen mellom kap. 734 og kap. 739.

Post 60 Tilskudd til helsepersonellbemanning i luftambulansetjenesten

       Komiteen har ingen merknader til budsjettøkningen.

Post 63 Tilskudd til utbygging av økt behandlingstilbud m.v.

       Komiteen viser til at det fra kap. 2600 Trygdeetaten er overført 10 mill. kroner til kjøp av utredning og behandling for sykmeldte. Komiteen registrerer videre at ryggprosjektet skal videreføres i statsbudsjettet for 1998 med en økonomisk ramme på 10 mill. kroner. Komiteen registrerer at forsøkene i Trygdeetaten i 1997 er utvidet fra to til åtte fylkestrygdekontorer, og at Rikstrygdeverket har fått ansvar for gjennomføringen av forsøket.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har sagt at den vil arbeide videre med oppfølgingen av stortingsvedtaket om å gjøre forsøksordningen med overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden til å finansiere prosjekter ved somatiske sykehus til en permanent og landsomfattende ordning. Flertallet viser også til at Regjeringen vil komme tilbake med en gjennomgang av hvordan utvidelse av bruken av sykepenger til økt behandlingskapasitet mest hensiktsmessig kan skje til Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre minner om at Stortinget i fjor med hele 95 mot 9 stemmer vedtok å gjøre forsøksordningen med overføringer fra sykepengekapitlet i folketrygden til å finansiere prosjekter ved somatiske sykehus til en permanent og landsomfattende ordning. Disse medlemmer har derfor med forbauselse merket seg at hverken den forrige eller den nåværende regjering er beredt til å gjennomføre Stortingets vedtak i løpet av 1997 til tross for at evalueringen viste at prosjektet var svært vellykket: Buskerud trygdekontor opplevde at for hver eneste krone det investerte i helsetjenester, sparte det 13 kroner i trygdeutgifter! Pasientene kom raskere tilbake i arbeid, og det offentlige sparte betydelige beløp. Nå får ikke trygdekontoret lov til å spare penger mer.

       I 1996 fikk Buskerud trygdekontor lov å kjøpe operasjoner til sine sykemeldte ved private klinikker. For 900.000 kroner skulle halvparten kjøpes av det offentlige og halvparten av private. Men dette viste seg ikke mulig. De offentlige sykehusene hadde så lang ventetid også for ekstrajobbingen at det var lite å tjene for trygdeverket. Derfor ble 80 prosent av tjenestene kjøpt privat. Derfor ble prosjektet så vellykket. Så vellykket at Buskerud ikke lenger får være med i de videre forsøk stortingsflertallet gir sin støtte til å fortsette. Ifølge mediaoppslag skal 8 nye forsøksfylker være pålagt å kjøpe sine tjenester fra offentlige sykehus - så fremt det er mulig. Og imens venter sykemeldte i offentlig kø mens de blir stadig verre og koster det offentlige flere og flere millioner. 540 mill. kroner må Stortinget ekstrabevilge bare i år fordi utgiftene til sykemeldte øker og øker.

       Disse medlemmer beklager at stortingsflertallet med åpne øyne foretrekker å la mange vente i offentlig kø fremfor å la private bidra til å redusere pasientenes lidelse. Samtidig forhindres det offentlige fra å spare trygdeutbetalinger som kunne vært brukt til å hjelpe enda flere uten sykepengerettigheter til raskere sykehusbehandling.

       Disse medlemmer er overrasket over at den nye regjeringen inntil videre fortsetter Arbeiderpartiets helsepolitikk på dette området. Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i B.innst.S.nr.11 (1997-1998) dessverre ikke fastholder vedtaket av 20. november 1997.

       Disse medlemmer er tilhengere av en langt sterkere økonomisk satsing på helsevesenet slik det fremgår av partienes alternative budsjetter. Disse medlemmer mener imidlertid det viktigste er at fellesskapet betaler nødvendige operasjoner slik at alle - uavhengig av egne midler - skal få den hjelp de har krav på. Men disse medlemmer kan ikke støtte en politikk som begrenser menneskers mulighet til å få rask hjelp fordi man av partipolitiske grunner vil motarbeide private supplementer. Det er åpenbart fornuftig å finne frem til en arbeidsdeling både innenfor offentlige sykehus og mellom offentlige og private sykehus/klinikker der enklere inngrep kan skilles ut i egne avdelinger skjermet for øyeblikkelig hjelp eller overlates til private. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en ny arbeidsdeling mellom offentlige og private sykehus/klinikker der inngrep som kan gjøres poliklinisk eller ved dagkirurgi, i langt større grad utføres ved private klinikker. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti henviser til dette medlems særmerknad til dette kapittel i B.innst.S.nr.11 (1997-1998). Dette medlem ser etiske betenkeligheter ved at det benyttes øremerkede behandlingsmidler til sykemeldte. Dette medlem ser det som mer formålstjenlig med en generell styrking av fylkeskommunenes økonomi idet en generell kapasitetsøkning både vil komme hele befolkningen til gode, samtidig som sykemeldte dermed raskere kan komme tilbake i arbeid.

Post 89 Renter og post 90 Avdrag

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 740 Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri

       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter

       Komiteen viser til at denne utgiftsposten er knyttet til hjemhenting av norske statsborgere fra utlandet og i noen tilfeller hjemsendelse av utenlandske statsborgere. Videre dekker posten utgifter knyttet til forpleining av utenlandske statsborgere som er tvangsinnlagt ved norske psykiatriske institusjoner. Komiteen har merket seg at utgiftene er blitt betydelig større enn antatt i budsjettet, og komiteen har ingen merknader til den foreslåtte tilleggsbevilgning på post 1 og post 60.

Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste

Post 64 Utstyrsinvesteringer

       Komiteen viser til at det i Bevilgningsreglementets § 4 står:

« Budsjettet skal omfatte samtlige statsutgifter og statsinntekter i budsjetterminen, så langt det kan forutsees når budsjettet blir endelig vedtatt ».

       Det vil også måtte bety at en ved utarbeidelse av budsjettet og endringer av budsjett i budsjettåret må foreta en nøye og korrekt vurdering av hvilke beløp en anser som realistisk for å ha dekning for utgifter som vil påløpe og som må utbetales i budsjettåret.

       Komiteen må derfor ut fra Bevilgningsreglementets bestemmelser anta at det ikke vil være riktig å f.eks. regulere opp en post for så å anta at deler eller det meste av bevilgningen vil komme til utbetaling i neste budsjettår.

       Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om tilleggsbevilgninger på 1997-budsjettet, der det er sannsynlig at bevilgningen ikke vil bli benyttet i 1997, men i kommende år.

       Komiteen viser til notat av 9. desember 1997 med betenkning fra Budsjettsekretariatet, Stortingets konstitusjonelle kontor til Stortingets direktør.

       Komiteen vil ut fra de mangler på utstyr som synes dokumentert ved mange av våre sykehus, likevel slutte seg til at posten gjøres overførbar for dermed å bidra til et styrket utstyrsbudsjett ved de aktuelle sykehusene.

Post 65 Tilskudd til pasientbehandling

       Komiteen har merket seg at det for driftsåret 1997 har vært til disposisjon 151.000.000 kroner til fordeling på fylkene fra denne budsjettposten. I dette beløpet ligger også overførte midler fra 1996-budsjettet. Komiteen viser videre til at departementet forutsetter at det ikke vil være mulig å bruke opp hele bevilgningen i 1997 og antar at det vil bli et mindreforbruk på 15.000.000 kroner, som foreslås omdisponert fra kap. 760 post 65 Tilskudd til pasientbehandling, rehabilitering m.m. til kap. 2711 post 75 Opptreningsinstitusjoner til inndekking av merutgifter i 1997. Komiteen har ingen merknader til at bevilgningen gjøres overførbar slik at resterende ubrukte midler for 1997 kan overføres til kap. 720 post 62 i 1998. Bevilgningene på dette kapitlet i 1997 er totalt på 506.300.000 kroner, hvorav 406.300.000 kroner er fordelt til fylkene etter objektive kriterier og 100.000.000 kroner øremerket barne- og ungdomspsykiatrien. Komiteen stiller seg undrende til at fylkeskommunene ikke har maktet å benytte det tildelte beløp fullt ut i inneværende budsjettermin, dette til tross for de store mangler som er avdekket innen den psykiatriske helsetjeneste i fylkeskommunene.

Post 76 Pasientbro til utlandet

       Komiteen viser til at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997 bevilget 120 mill. kroner til et pasientbro for at pasienter skulle kunne sendes utenlands for behandling. Komiteen viser videre til at ved behandling av St.prp. nr. 47 (1996-1997) Om enkelte endringer på statsbudsjettet for 1997 vedtok Stortinget å dele den gitte bevilgning mellom en pasientbro til utlandet - 98 mill. kroner - og et dugnadsprosjekt innenlands til 22 mill. kroner. Komiteen stiller seg undrende til at fylkene ikke har vært i stand til å frembringe aktivitetsplaner for bruk av midlene, og at hele 22 mill. kroner nå foreslås videreført til neste års budsjett.

       Komiteen er ellers enig i at den resterende del av bevilgningen gjøres overførbar.

Kap. 3661 Sykepenger

Post 55 Refusjon fra folketrygden

       Komiteen har ingen merknader til tilleggsbevilgningen på 26 mill. kroner. Komiteen har ingen merknader til de foreslåtte merinntektsfullmakter.