1. Sammendrag

      Meldingen gir en samlet framstilling av det arbeidet som pågår for å reformere De forente nasjoner, og gjennomgår Norges holdninger og bidrag til denne reformprosessen. Det presiseres at Bretton Woods institusjonene i hovedsak ikke behandles i meldingen.

       Det vises i meldingen til at FN må reformeres for å styrke verdensorganisasjonen som det sentrale organ i en verden i endring. De globale problemene knyttet bl.a. til miljø, fattigdom og konflikt reiser fundamentale spørsmål om hvordan verdensorganisasjonen bør organiseres og hvilke oppgaver som bør prioriteres. FN er den eneste organisasjonen med et tilnærmet universelt medlemskap og mandat som gjør det mulig å ta opp alle de politiske, økonomiske og sosiale sider ved globaliseringsprosessen. Det fremheves at FN har en finansiell krise som er uverdig. De ressursene som verdenssamfunnet avsetter til FN i dag er beskjedne i forhold til de globale utfordringene vi står overfor. Samtidig pekes det på at FN-systemet sliter med en del organisasjonsmessige problemer. Det opplyses at Regjeringen derfor vil gå aktivt inn for å effektivisere virksomheten og sette FN-systemet bedre i stand til å møte de utfordringer verdenssamfunnet vil stå ovenfor i tiden framover.

       Det fremholdes i meldingen at De forente nasjoner i over 50 år har stått i fremste rekke i å fremme fred, sikkerhet og hjelp til mennesker i nød. Millioner av flyktninger og nødlidende har nytt godt av verdenssamfunnets solidaritet gjennom FN-organisasjonene.

       Samtidig pekes det på at FN-systemet er blitt et hovedinstrument for det mer langsiktige arbeid for rettferd og utvikling.

       Det vises til at verdenssamfunnet og FN har gjennomgått store endringer siden verdensorganisasjonen ble etablert. FNs medlemstall er mer enn tredoblet. Jordens befolkning økte i samme periode med 3,5 mrd. mennesker. 99,9 % av verdens befolkning er nå representert i FN.

       Det vises videre til at det langsiktige, systematiske arbeidet for utvikling har gitt mange positive resultater, men tross en rekke framskritt er fattigdomsproblemene fortsatt enorme. Det pekes på at utviklingslandene ikke utgjør noen ensartet gruppe. I noen utviklingsland har den økonomiske veksten vært sterk, mens forskjellene mellom de enkelte grupper land, og forskjellene internt i mange land har økt betraktelig de siste 20 år. Utsiktene for de 47 minst utviklede land (MUL-landene) er særlig alarmerende.

       Det framheves i meldingen at med unntak av enkelte konflikter som Iran/Irak-krigen og Iraks aggresjon mot Kuwait, har praktisk talt alle konflikter på dagsordenen på 1980- og 90-tallet hatt sitt utspring i indre forhold, ikke i tradisjonelle mellomstatlige konflikter. Sivilbefolkningen er ikke bare blitt offer for konflikter, den er flere steder blitt konfliktens mål. Dette har ført til alvorlige menneskerettskrenkelser, akutte nødssituasjoner, og store flyktningestrømmer.

       Interne konflikter har økt i antall og omfang. Konfliktpartene er ikke lenger stater eller « ansvarlige » politiske grupper, men udisiplinerte og ofte vanskeligere å identifisere. Denne type konflikter vil stille verdenssamfunnet overfor store utfordringer i årene som kommer.

       Det framholdes i meldingen at kjernefysiske våpen og andre masseødeleggelsesvåpen, inkludert faren for spredning av slike våpen, representerer en alvorlig utfordring for verdenssamfunnet.

       Det minnes i meldingen om at FN har vært gjenstand for reform siden verdensorganisasjonen ble opprettet i 1945. FNs organisasjonsmodell bærer således preg av de enkeltreformer og nyskapninger som er tilkommet etterhvert som nye behov har oppstått.

       Det opplyses at Norden tradisjonelt har spilt en sentral rolle i reformarbeidet. På det politiske området har arbeidet med å styrke FNs fredsbevarende operasjoner vært vektlagt. På dette området har de nordiske land vært blant pionerene.

       Det vises videre til at Norden også på utviklingssiden har søkt å gå sammen om felles reformforslag for å imøtekomme et til dels tungrodd og lite samordnet bistandssystem. Fra norsk side har man dessuten bidratt til reformer i viktige enkeltorganisasjoner. FNs avdeling for humanitære spørsmål (DHA) ble opprettet på nordisk initiativ.

       Det framheves i meldingen at en utfordring medlemslandene står overfor er å definere hva FN skal prioritere - eller ikke prioritere; etablere en organisasjonsform som er tilpasset disse politiske målsettingene, samt framstille de nødvendige ressurser for å løse dagens og morgendagens problemer.

       I meldingen redegjøres det kort for de pågående reformprosesser i FN. Flere arbeidsgrupper er nedsatt av Generalforsamlingen:

       Det opplyses at disse prosessene kommer i tillegg til den nye generalsekretæren Kofi Annans eget initiativ om sekretariatsform, som etter planen skal legges fram sommeren 1997. Det legges opp til at arbeidsgruppene om FN-reform skal legge fram konkrete forslag til den 52. generalforsamling, høsten 1997.

       I forbindelse med Regjeringens generelle syn på FN og reformbehovene fremheves det at De forente nasjoner er det viktigste instrument for globalt samarbeid. FN er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk. Regjeringen vil videreføre Norges sterke FN-engasjement og vil opprettholde Norges betydelige frivillige bidrag til FN-systemet.

       I lys av de økende fellesoppgaver verdenssamfunnet står overfor, vil Regjeringen i arbeidet med å reformere det globale samarbeidet gjennom FN, legge til grunn at FNs viktigste oppgaver er:

       Det opplyses at Regjeringen vil legge til grunn følgende retningslinjer for reform av FN-systemet:

       Det vises i meldingen til at nye utfordringer har oppstått som følge av økt globalisering. Liberaliseringen av verdenshandelen har skapt globale markedsplasser. Store forbedringer i informasjonsteknologi og transportteknologi har virket i samme retning. Flernasjonale selskap, enkelte av dem med økonomiske ressurser som overstiger mange lands samlede brutto nasjonalprodukt, er hovedeksponenter for denne utviklingen.

       Hva angår Regjeringens syn på styrking av FNs styringsapparat på det økonomiske området vises det til at globaliseringen ikke er fulgt opp av utbygging av internasjonale styringsmekanismer med hensyn til bærekraftig økonomisk og sosial utvikling. Det vises videre til at Regjeringen vil arbeide aktivt for internasjonal oppslutning om ideen om et økonomisk sikkerhetsråd som kan trekke opp hovedlinjene for den globale økonomien og se denne i sammenheng med miljø, sysselsetting, kampen mot fattigdom og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Et økonomisk sikkerhetsråd bør sørge for at det etableres politisk styring og lederskap i globale økonomiske spørsmål, herunder sikre konsistens i virksomheten til internasjonale organisasjoner og institusjoner på det økonomiske området.

       Det understrekes at et økonomisk sikkerhetsråd forutsetter bred internasjonal oppslutning for å fungere etter hensikten, og endringer av FN-pakten vil være påkrevd. Det vises til at forslaget har møtt motstand fra flere industriland som ikke ønsker et nytt organ på dette området. Det er også motstand blant mange utviklingsland, som ikke ønsker styringsmekanismer med begrenset medlemskap. Det forutsettes i meldingen at et økonomisk sikkerhetsråd vil organiseres slik at det ikke representerer et nytt kostnadskrevende internasjonalt organ.

       Det vises videre til at Regjeringen også vil legge vekt på arbeidet for et mer utviklet samråd om de globale og økonomiske spørsmål, f.eks. høynivåsesjoner av Generalforsamlingen eller tematiske ministermøter i ECOSOC.

       I behandlingen av FNs arbeid for fred og sikkerhet, fremholdes det i meldingen at det er bred enighet om at FN har en sentral rolle å spille når det gjelder forebygging og løsning av konflikter. FN har et bredt mandat på dette området. Det vises til at bærekraftig utvikling er det beste grunnlag for en varig fredsorden i verden. FNs håndtering av interne konflikter må i økende grad innbefatte økonomiske og sosiale oppgaver i tillegg til de mer militære og humanistiske funksjonene.

       Det stilles nye krav til samarbeid mellom de politiske, humanitære, utviklingsorienterte og militære deler av den internasjonale innsats.

       Det vises videre til at som følge av de erfaringer man har høstet med hensyn til global krisehåndtering i 1990-årene, har man fått en ny fokus på forebyggende innsats. Erfaringene fra FN-operasjonene i f.eks. det tidligere Jugoslavia og Somalia har ledet til forsterket oppmerksomhet om konfliktforebyggende tiltak. Både rent menneskelig og økonomisk sett er forebyggende diplomati og fredsskaping de mest kostnadseffektive løsninger på en konflikt.

       Vedrørende Regjeringens syn på styrking av FN-arbeidet for fred og sikkerhet heter det bl.a. i meldingen at Regjeringen vil arbeide for å styrke Generalsekretærens evne til mekling og bistand for å forhindre at voldelige konflikter bryter ut. Regjeringen vil videre støtte opp under arbeidet for å forbedre FNs mulighet til å reagere raskt når krise og krig truer.

       Videre vil Regjeringen gå inn for å gjøre Sikkerhetsrådet mer representativt ved å utvide Rådet både med faste og ikke faste medlemmer. I tillegg til støtte for fast plass til Japan og Tyskland, vil Regjeringen arbeide for å styrke utviklingslandenes posisjon i Sikkerhetsrådet slik at Rådet blir mer representativt og legitimiteten høynes. Land fra Sør må derfor sikres fast representasjon i Sikkerhetsrådet. Regjeringen vil også arbeide for økt åpenhet i Rådets arbeid. Samtidig er det viktig å bevare Sikkerhetsrådets evne til å fatte beslutninger raskt og effektivt. Det tas sikte på å videreføre den nordiske profilerte rollen i disse spørsmålene.

       Det opplyses at Norge vil støtte opp under planene om å etablere et nytt utrykkingshovedkvarter ved FN-hovedkvarteret for å bedre planleggingen og ledelsen i første fase av FNs fredsinnsatser. I denne sammenheng vil Regjeringen legge vekt på at FNs fredsinnsats er godt og helhetlig planlagt, slik at ulike initiativ innen mekling, fredsbevaring og gjenoppbygging støtter opp under hverandre.

       Det opplyses videre at Norge er i ferd med å styrke opplæringen for internasjonale fredsoppdrag, både når det gjelder trening av norsk personell for deltakelse i fredsbevarende operasjoner og med å bistå andre land med slik opplæring. Det nordiske samarbeidet om internasjonale fredsoperasjoner vil bli videreført og styrket. Regjeringen går inn for at Norge fortsatt skal være en betydelig deltaker i FNs fredsbevarende operasjoner i ulike deler av verden.

       Samtidig som mulighetene og utfordringene forbundet med fredsbevaring og fredsbygging har økt, gjenstår det å løse store internasjonale utfordringer som å hindre bruk av antipersonellminer. Det opplyses i denne forbindelse at Regjeringen vil fortsatt støtte arbeidet med å forhandle fram en avtale om forbud mo antipersonellminer. Regjeringen vil også følge opp det norske initiativet i FN med sikte på å opprette et internasjonalt register i FN vedrørende miner.

       Det framheves for øvrig at et problem som i økende grad må finne sin løsning gjennom FNs apparat for global krisehåndtering, er kampen mot forbryternettverk som forgrener seg over landegrensene og over alle verdensdeler. Regjeringen støtter arbeidet i FN med å opptrappe kampen mot internasjonal kriminalitet, og vil legge spesiell vekt på tiltak mot terrorisme, narkotikaproduksjon og -handel, våpensmugling og hvitvasking av penger.

       Regjeringen vil videre prioritere arbeidet med å styrke FN-systemets evne til å reagere raskt når en humanitær krise oppstår. I dette arbeidet er det fortsatt viktig å bygge ut samarbeidet med frivillige organisasjoner. Regjeringen vil fortsatt prioritere FN-systemet som en hovedkanal for humanitær kriseinnsats.

       Om FNs arbeid for bærekraftig økologisk, økonomisk og sosial utvikling tar meldingen utgangspunkt i at FN på 1990-tallet har bidratt til utformingen av et mer helhetlig syn på menneskesentrert bærekraftig utvikling. FN har plikt til å bistå utviklingslandene i deres arbeid for nasjonal utvikling. I dette arbeidet er ny vektlegging av lokalt eierskap og kapasitetsbygging svært viktig. Totalt har det vært en viss nedgang i frivillige, ikke øremerkede bidrag til FNs bistandssamarbeid, noe som har ført til et økende gap mellom de krav FN blir stilt overfor og de ressurser og den kapasitet organisasjonen har til rådighet. Reformer av FNs bistandssystem er nødvendig for å få et bredere og sikrere finansielt grunnlag.

       Det fremheves at Regjeringen vil arbeide for at FN skal bli bedre i stand til å oppfylle sitt økonomiske og sosiale mandat og vil opprettholde et høyt nivå på Norges bidrag til FNs multilaterale bistandssystem.

       Gjennom Det nordiske FN-reform prosjektet 1996 har man fra norsk side engasjert seg i et meget omfattende reformarbeid.

       I dette arbeidet vil Regjeringen bl.a. bidra til at det må utvikles en klarere bistandsrolle for FN i det enkelte land. Regjeringen vil videre arbeide for å sikre at prinsippet om fattigdomsorientert bistand i stadig økende grad vil gjelde bistand gjennom FN-systemet.

       Det pekes på at det etter Regjeringens syn er nødvendig med en mer helhetlig og samlet bistandsvirksomhet i FN. De ulike FN-organisasjonene på dette området må i større grad arbeide som om de var en organisasjon.

       Det opplyses at Regjeringen vil arbeide for en sterkere overordnet styring fra medlemslandenes side av FNs bistandsvirksomhet. Medlemslandenes styringsorgan i FN, i første rekke ECOSOC, må tilpasses for å fylle disse oppgavene på en bedre måte. Regjeringen foreslår at ECOSOC får en klarere rolle i koordineringen av oppfølgingen av FN-vedtak og resultatene av de store verdenskonferansene. Regjeringen vil arbeide for at ECOSOC skal kunne tre sammen på kort varsel for å ta opp eventuelle nye saker av særlig betydning. Særlig kan dette gjelde i forbindelse med situasjoner av økonomisk og humanitær karakter der en tidlig varslingsfunksjon gjør det påkrevet med rask handling.

       Regjeringen vil legge spesiell vekt på at miljøspørsmål og sosial utvikling sees i sammenheng. FN kan etter Regjeringens syn ha en viktig rolle i å fremme bl.a. bærekraftig ressursforvaltning og bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre.

       I forbindelse med omtalen av FNs arbeid innen menneskerettigheter, demokratisering og folkeretten understreker meldingen at arbeidet for å styrke det internasjonale menneskerettighetsvernet har vært en sentral oppgave for FN. Det er fortsatt viktig med en normativ videreutvikling. Arbeidet med beskyttelse av urbefolkning og minoriteter er eksempler på slike problemområder.

       Det vises til at en sentral oppgave i tiden framover er å etablere en fast, internasjonal straffedomstol.

       Om Regjeringens syn på styrking av FNs arbeid innen menneskerettigheter, demokrati og folkeretten fremgår det at FNs arbeid for menneskerettigheter bør være en av de prioriterte oppgavene for verdensorganisasjonen i årene som kommer. Norge vil fremdeles delta i arbeidet med å styrke det normative menneskerettsvern gjennom FN.

       Regjeringen ser det som en naturlig forlengelse av menneskerettighetsarbeidet at Norge engasjerer seg for at FN kan spille en aktiv rolle i dialog og bistand for å fremme økt demokratisering og frie valg i FNs medlemsland.

       Det opplyses i meldingen at Norge tilhører pådrivergruppen i spørsmålet om å opprette en permanent internasjonal straffedomstol.

       Vedrørende finansieringen av FNs virksomhet konstateres det i meldingen at FNs finansielle situasjon har forverret seg over flere år til en finansiell krise. FN er klart underfinansiert i forhold til de oppgaver som medlemslandene har pålagt organisasjonen. Manglende innbetalinger av pliktige bidrag fra en rekke medlemsland er også et vesentlig problem. Det er avgjørende for FNs suksess at verdensorganisasjonens medlemmer etterlever sine finansielle forpliktelser og betaler sine pliktige bidrag fullt ut, i tide og uten å stille betingelser.

       Om Regjeringens syn på styrking av FNs finansiering understrekes det at Regjeringen fortsatt vil arbeide for reformer som kan bidra til å sikre et høyt og forutsigbart nivå på FNs ressurser. Fra norsk side vil man følge opp forslaget om en endret og mer rettferdig skala for de pliktige bidragene, både til det regulære FN-budsjettet og til fredsbevarende operasjoner. En del « nyrike » land bør betale mer og en del fattige land mindre.

       Det opplyses at Regjeringen også vil arbeide for reformer av finansieringen til FNs bistandsvirksomhet.

       Det opplyses videre at Regjeringen vil gå inn for at nye internasjonale kilder for tilleggsfinansiering av FNs aktiviteter blir vurdert. Det kan være interessant å vurdere nye finansieringsordninger basert på frivillighet, f.eks. på miljøsiden og fra det private næringsliv. Det bør også vurderes å innføre en avgift på flybensin og flyreiser, bruk av kredittkort, bruk av ikke fornybar energi, internasjonale teletjenester og finanstransaksjoner. Spørsmålet om å innføre nye finansieringskilder for FN må sees i et langsiktig perspektiv. Regjeringen vil arbeide for at det på internasjonalt grunnlag vurderes å etablere nye inntektskilder som kan styrke FNs økonomi, f.eks. avgift på valutatransaksjoner og drivstoff innen luftfarten.

2. Komiteens merknader

I. Generelt

       Komiteen er enig med Regjeringen i at FN i hele etterkrigstiden har stått sentralt i Norges internasjonale engasjement og representert håpet for en bedre og fredeligere verden. FN er fremdeles det viktigste instrumentet for globalt samarbeid og en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk.

       FN er den eneste organisasjonen med et tilnærmet universelt medlemskap.

       Komiteen vil vise til at FNs organisasjon er utformet for å løse problemer mellom stater, mens de fleste konflikter i dag skjer innenfor den enkelte stats territorium eller innenfor regioner der konfliktlinjene ikke nødvendigvis følger landegrensene. Komiteen mener det er viktig at FN-paktens bestemmelse om at organisasjonen ikke kan beskjeftige seg med forhold som stort sett ligger innenfor det enkelte lands jurisdiksjonsområde ikke må hindre at det internasjonale samfunn griper inn ved interne konflikter, krenking av menneskerettigheter eller store økonomiske og sosiale problemer. Interne og regionale konflikter rammer i stor grad sivilbefolkningen, noe som fører til store flyktningestrømmer og akutte nødhjelpsbehov knyttet til konfliktene. Komiteen er av den oppfatning at å håndtere slike situasjoner er en av FNs viktigste utfordringer framover. Komiteen mener FNs evne til å forebygge voldelige konflikter, reagere raskt på krisesituasjoner og arbeide for økonomisk og sosial utvikling må styrkes. Det samme må gjelde kampen mot internasjonal kriminalitet.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at Regjeringen har som utgangspunkt at vårt sterke FN-engasjement skal videreføres og styrkes, og at Norges betydelige frivillige bidrag til FN-systemet skal opprettholdes. Flertallet vil slutte seg til dette.

       Flertallet vil videre understreke at FN er den viktigste organisasjonen med et globalt perspektiv.

       Endrede maktstrukturer, regionalisering og globalisering av økonomi og handel stiller nye krav til organisasjon, virkemidler og handlemåte i hele FN-systemet.

       Flertallet vil vise til at de globale utfordringene både er større og annerledes enn før. Miljøproblemene vokser raskere enn vi kan løse dem. Over en milliard mennesker lever i absolutt fattigdom, mens deler av verden har sterk økonomisk vekst. De økonomiske forskjellene øker både mellom land og internt i mange land. Den økonomiske styringen i et stadig mer globalisert marked, kan ikke lenger skje i regi av nasjonalstaten alene.

II. Reformprosessen

       Komiteen vil vise til at medlemslandene har tatt en rekke initiativ for å reformere og effektivisere FN de senere årene og at det er utført en god del internt arbeid for å forbedre og tilpasse organisasjonen. Komiteen vil videre vise til at FNs generalsekretær i juli 1997 presenterte et omfattende program for fornyelse og reform av FN basert på følgende hovedpunkter:

       Målet er å få vedtatt forslagene før 1. januar 1998 og implementere dem så snart som mulig.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen støtter generalsekretærens reformpakke fullt ut, og slutter seg til dette. Komiteen vil i tillegg understreke nødvendigheten av at medlemslandene oppfyller sine økonomiske forpliktelser overfor verdensorganisasjonen. Komiteen har merket seg at Regjeringen er åpen for å vurdere en senkning av taket for landenes bidrag til det regulære budsjettet fra 25 % til 20 % Komiteen støtter tanken om at en må bli mindre avhengig av ett medlemsland, at nyrike land må betale mer og at fattige land betaler mindre enn i dag. En hovedutfordring er å sikre en mer forutsigbar finansiering.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen i meldingen vil arbeide for nye kilder for tilleggsfinansiering av FNs aktiviteter. Internasjonale avgifter på flyreiser, bruk av ikke fornybar energi og valutatransaksjoner er tiltak som har vært diskutert.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ser positivt på at det på internasjonalt grunnlag arbeides for innføring av slike avgifter og viser til at avgift på valutatransaksjoner allerede er utredet. Flertallet mener globale avgifter kan bidra til å gi FN et mer stabilt finansieringsgrunnlag.

       Komiteen mener at både globalisering av økonomien og de klare sammenhengene mellom FNs fredsbevarende arbeid og økonomiske og sosiale arbeid, tilsier at FN bør ta et sterkere tak i økonomiske spørsmål.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det i stortingsmeldingen foreslås at Norge skal arbeide for at det opprettes et økonomisk sikkerhetsråd og anser dette som et langsiktig mål.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at FN bør konsentrere sin innsats om enkelte kjerneområder. Økonomiske spørsmål bør først og fremst ivaretas av OECD, WTO og regionale økonomiske organisasjoner.

       Komiteen vil vise til det felles nordiske initiativet for å slå sammen de ulike FN-organisasjonene i de enkelte land og samtidig sikre et nærmere samarbeid mellom FN-hovedkontorene. Komiteen er på denne bakgrunn tilfreds med at generalsekretæren foreslår å opprette FN-hus på landnivå, felles rammeverk for utviklingsaktiviteter og samordning på hovedkvarternivå gjennom FNs utviklingsgruppe. Et langsiktig mål er å samle fond, programmer og eventuelt særorganisasjonene i en bistandsorganisasjon. Komiteen tror at en slik sterkere samordning vil kunne spare FN for betydelige administrasjonskostnader, som i stedet kan gå til praktisk innsats i konkrete prosjekter.

       Komiteen har merket seg at Regjeringen vil vurdere de norske bidragene til FN-systemet totalt og til ulike organer i FN i lys av oppnådde resultater.

       Komiteen er enig med Regjeringen i at Sikkerhetsrådet må reflektere dagens politiske og økonomiske realiteter. Komiteen vil vise til at Sikkerhetsrådets sammensetning avspeiler maktforholdene slik de var da FN ble stiftet i 1945.

       Det er i dag flere land som både har større befolkning og sterkere økonomi enn de nåværende faste medlemmer av Sikkerhetsrådet. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å utvide Rådet med fem nye faste plasser: Tyskland, Japan og tre plasser som fordeles mellom Asia, Afrika og Latin-Amerika, samt et begrenset antall nye ikke faste plasser.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti, Solheim, vil særlig peke på det uheldige i at medlemskap i Sikkerhetsrådet er knyttet sammen med å være en erklært atommakt. Dette medlem vil også understreke vanskelighetene ved å be Afrika, Latin-Amerika og Afrika samle seg om å finne land som kan representere disse verdensdelene i Sikkerhetsrådet. Det er liten grunn til å tro at f.eks. Europa ville kunne arbeidet seg fram til en tilsvarende enighet om en « europeisk representant ». Dette medlem mener det er maktpåliggende å utvide Sikkerhetsrådet slik at det avspeiler dagens befolkningsmessige, økonomiske og maktpolitiske realiteter. Dette kan ikke skje uten at India, som aleine rommer nesten en femtedel av menneskeheten, får fast plass, uavhengig av fordeling mellom verdensdeler.

       Komiteen er av den oppfatning at FNs rolle som normgiver kan og bør utvikles videre. Dette betinger både at man arbeider for etterlevelse av de konvensjoner som er inngått, at flere undertegner eksisterende konvensjoner og at regelverket utvikles videre. Komiteen mener man bør prioritere arbeid for å styrke rettsgrunnlaget knyttet til menneskerettigheter.

       Komiteen er enig i at arbeidet i Generalforsamlingen og ECOSOC må kunne organiseres mer effektivt og fleksibelt for å møte de utfordringer som følger av globaliseringen.

       Komiteen viser til at det er bred enighet om FNs sentrale rolle i arbeidet for fred og sikkerhet. Komiteen vil understreke at dette arbeidet ikke kan sees uavhengig av økonomiske og sosiale oppgaver.

       FNs hovedoppgave må være å bidra til politiske løsninger på konflikter i verdenssamfunnet og styrke rettsvernet for sivilbefolkningen i en konfliktsituasjon både gjennom å skape sterkere oppslutning om det regelverk som gjelder og ved å utvikle regelverket videre. Komiteen vil i den sammenheng peke på forslaget om å opprette en permanent internasjonal straffedomstol som et svært viktig mål. Utformingen av mandat til en slik domstol vil være vesentlig for dens faktiske mulighet til å fungere effektivt og uavhengig.

       Komiteen mener det er et behov for en bedre organisering og større tyngde i FNs humanitære virksomhet. Evnen til enhetlig opptreden, kunnskap om og analyse av konfliktsituasjoner er viktige stikkord i denne sammenheng. Reformer må ta sikte på å gjøre FN bedre rustet til å arbeide ut fra dette.

       Komiteen vil understreke at det viktigste FN kan bidra med i humanitært arbeid vil være å styrke den forebyggende innsatsen. Evnen til å reagere før krisesituasjoner utvikler seg til voldelige konflikter, muligheten til å mekle for å forhindre at konflikt bryter ut og evnen til å se økonomiske, sosiale, humanitære og militære funksjoner i sammenheng, må være det sentrale i FNs arbeid. På denne bakgrunn støtter komiteen Regjeringens ønske om å bidra til et nytt utrykningshovedkvarter for å bedre ledelsen av FNs fredsinnsats. Det er nødvendig at FNs organisering fungerer godt. Generalsekretæren må gis en styrket rolle i dette arbeidet.

       Komiteen ser det som viktig at FN arbeider for å finne egnede samarbeidsformer mellom ulike aktører i humanitære operasjoner. Dersom FN skal kunne fungere sammen med andre aktører, er det en forutsetning at organisasjonen opptrer enhetlig og effektivt. Komiteen vil understreke at enhetlig opptreden ikke alltid vil bety sentralisering av oppgaver. Det er viktig at mandat som fungerer godt ikke utvannes ved at oppgaver slås sammen. Komiteen anser det som viktigere at Høykommisæren for flyktninger konsentrerer sitt arbeid om etterlevelse av rettsgrunnlaget for flyktninger og et bedre vern for internt fordrevne flyktninger.

       Komiteen mener at Norge fortsatt skal delta aktivt i fredsbevarende operasjoner.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at deltagelsen bør stå i forhold til størrelsen av Norges nasjonale forsvar, og at den ikke må svekke landets egen forsvarsevne.

       Komiteen vil peke på at voldelige konflikter nesten alltid vil etterfølges av et behov for bistand til langsiktig gjenoppbygging og utvikling. FN må derfor utvikle evnen til å se humanitære operasjoner i sammenheng med nødhjelp og langsiktig bistand.

       Komiteen viser til at FN har plikt til å bistå utviklingslandene i deres arbeid for nasjonal utvikling. Dette arbeidet må ta utgangspunkt i behov definert av landene selv. Hvert enkelt land må ta et selvstendig ansvar for gjennomføringen av tiltak og for at utviklingsarbeidet lykkes. Komiteen er av den oppfatning at FN har spilt og kan spille en viktig rolle i disse spørsmålene.

       Komiteen har merket seg at det er et mål å gjøre FNs bistandsvirksomhet mest mulig fattigdomsorientert og er enig i dette. FNs rolle i det enkelte land må klargjøres, noe som ikke minst bør skje ved at landene selv i større grad definerer behov og tiltak i bistandsarbeidet. Komiteen vil understreke at for å lykkes med dette arbeidet, er det nødvendig at FNs felles representant har autoritet til å lede det nødvendige integreringsarbeidet.

       Komiteen viser videre til at en bedre koordinering mellom de ulike FN-organisasjonene også vil kreve en samordning mellom norske representanter med tanke på felles holdninger i ulike FN-organisasjoner.

       Komiteen ber Regjeringen vurdere å iverksette gjennomganger og evalueringer av bistandsarbeidet gjennom FN.

       Komiteen vil videre vektlegge det nordiske samarbeidet i FN og slutter seg til Regjeringens syn på de nordiske lands forutsetninger for alliansebygging mellom nord og sør.

       Komiteen viser til at det er reist kritikk mot deler av lønnspolitikken i FN-systemet. Komiteen er derfor fornøyd med at den nye generalsekretæren viser vilje til å ta tak i slike problemer. Komiteen mener at det bør arbeides for å bringe inn en « nordisk » standard i FNs lønnspolitikk.

       Komiteen ber Regjeringen legge inn de årlige meldingene om Norges deltakelse i De forente nasjoners Generalforsamling en oppdatering av det løpende reformarbeidet i FN.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Regjeringen vil arbeide for å styrke utviklingslandenes posisjon i Sikkerhetsrådet, slik at Rådet blir mer representativt og legitimiteten høynes. I tillegg støtter man fast plass for Tyskland og Japan. På den annen side vil Regjeringen støtte opp under arbeidet for å forbedre FNs mulighet til å reagere raskt når krise og krig truer. Disse medlemmer er i og for seg ikke uenig, men finner det påfallende at ikke meldingen drøfter nærmere at de ovennevnte mål ikke uten videre lar seg forene. Ved en utvidelse av Sikkerhetsrådet vil sikkert flere andre stater melde sine krav, f.eks. India, Pakistan, Egypt, Brasil og Tyrkia. Med en slik utvikling kan det bli vanskelig å oppnå nødvendig flertall i Sikkerhetsrådet. Det vil derved bli vanskeligere for FN å reagere raskt og effektivt. Disse medlemmer vil understreke faren i å forutsette et vedtak i FN før den siviliserte verden griper inn mot angrepskrig, etnisk rensing og krenkelse av menneskerettighetene. En slik avventende holdning kan føre til passivisering av andre som ellers ville ha følt seg kallet til å gripe inn, f.eks. NATO, WEU og USA. Et illustrerende eksempel på FNs negative rolle i relasjon til annen internasjonal innsats er den etniske rensing i Bosnia.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets behandling av bistandsmeldingen i 1996, der Stortinget ba om en egen melding om FN og reformbehovet i FN-systemet. Disse medlemmer viser til at Høyre i budsjettdebatten i fjor presiserte at denne FN-meldingen bør inneholde en bred gjennomgang av FN-systemet brutt ned på enkeltinstitusjoner, og vurderinger av reformbehovet i disse. Disse medlemmer mener at Stortinget har behov for en melding som kan brukes som grunnlag for en bred behandling av Norges FN-politikk. Disse medlemmer mener at St.meld. nr. 43 (1996-1997) ikke tilfredsstiller dette behovet.

       Disse medlemmer viser til at Regjeringen i FN-meldingen redegjør for ulike reformforsøk i FN gjennom initiativ i Generalforsamlingen, bl.a. Carlsson-initiativet, men uten å bryte diskusjonen om reformbehovet ned på de enkelte FN-institusjonene. Disse medlemmer mener at FN-meldingen har en for generell karakter og egner seg ikke som utgangspunkt for en grundig behandling i Stortinget.

       Disse medlemmer ber derfor Regjeringen ved fremleggelse av neste års melding om Norges deltakelse i FNs Generalforsamling redegjøre mer i detalj for reformbehovet i FN-institusjonene og redegjøre for hva Norge ønsker de ulike FN-institusjonene skal oppnå. Dette er nødvendig for at både regjering og storting i større grad kan foreta evalueringer av bistandsarbeidet gjennom FN. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til erfaringene fra Danmark, der Folketinget har hatt en grundig gjennomgang av de ulike institusjonene i FN på bakgrunn av en bred gjennomgang fra Regjeringen, som var brutt ned på enkeltinstitusjonene.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen arbeide for endring i stemmerettsreglene i FNs Hovedforsamling slik at i alle saker som medfører økonomiske virkninger for et FN-budsjett, knyttes det enkelte medlemslands stemmevekt til størrelsen på medlemslandets andel av den totale innbetalte kontingent.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

       St.meld. nr. 43 (1996-1997) - om FN - på terskelen til et nytt århundre, og utenriksministerens redegjørelse i Stortinget 6. november 1997 - vedlegges protokollen.