Kap. 1352 NSB Gardermobanen AS

Sammendrag

       Investeringsramma for utbygging av Gardermobanen (kjørevegen) er i St.prp. nr. 90 (1991-1992) Utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen med tilhørende tilbringersystem og konsekvenser for Forsvaret, utrekna til 4.600 mill 1992-kroner, med ei uvisse på +/- 20 %. Omrekna til 1998-kroner og tillagt 20 % for den uvisse som låg til grunn for Stortingets utbyggingsvedtak, utgjer dette ei ramme for utbygginga av Gardermobanen på 6.000 mill. 1998-kroner, ekskl. grunnerverv.

       Budsjettrevisjon nr. 5 i juni 1997 viser ein mest sannsynleg sluttverdi på om lag 6.000 mill. 1998-kroner. Gjeldande låneramme for utbygginga er på 5.670 mill. 1998-kroner. Det vil såleis vere behov for å auke låneramma.

       Behovet for auka låneramme har m.a. si årsak i tilleggsarbeid i Romeriksporten og kostnadsauke ved grunnarbeid.

       For 1997 er det løyvd 1.830 mill. kroner i lån til NSB Gardermobanen AS, inkl. 405 mill. kroner i ansvarleg lån. Det er vidare løyvd 215 mill. kroner i refusjon for auka meirverdiavgift.

       Pga. auken i den totale låneramme, endra framdrift og dermed endring av utbetalingar frå 1996 og 1998 til 1997, samt utbetaling av likviditetslån til Scandinavian Rock Group i samband med at drifta i Romeriksporten starta opp på nytt, vil det vere eit større lånebehov i 1997.

       Samferdselsdepartementet foreslår for 1997 å auke lånet på kap. 1352 NSB Gardermobanen AS, post 90 Lån, med 440 mill. kroner og post 91 Ansvarleg lån, med 130 mill kroner. Samstundes foreslår Samferdselsdepartementet å auke kap. 1352 NSB Gardermobanen AS, post 70 Refusjon av meirverdiavgift, med 62 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, slutter seg til forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at investeringsrammen for utbygging av Gardermobanen var 4.600 mill. 1992-kroner, med en usikkerhet på +/- 20 %.

       Disse medlemmer peker på at i St.prp. nr. 1 (1995-1996) anslo daværende regjering at sluttkostnadene ville bli ca 4 prosent (ca 200 mill. kroner) over den opprinnelige kostnadsrammen.

       I St.prp. nr. 44 (1995-1996) ble den totale budsjettrammen for utbyggingen foreslått justert opp med 650 mill. kroner. Årsakene til merkostnadene ble begrunnet med vanskeligere grunnforhold enn tidligere beregnet og større kompleksitet i nærføringen i arbeidene til nærføring til hovedbanen i drift.

       I St.prp. nr. 1 (1996-1997) anslo daværende regjering kostnadsrammen for prosjektet til 5.645 mill. 1997-kroner, med en usikkerhet på +/- 200 mill. kroner.

       Av St.prp. nr. 1 (1997-1998) fremgår at mest sannsynlig sluttverdi for Gardermobaneutbyggingen vil være omlag 6.000 mill. 1998-kroner.

       Daværende regjering foreslo i St.prp. nr. 1 (1996-1997) en låneramme for 1997 på 1.530 mill. kroner. Lånerammene er i St.prp. nr. 1 (1997-1998) øket til 2.400 mill. kroner medregnet lånebehovet meldt i St.prp. nr. 82 (1996-1997) kroner. Det medfører en økning i lånebehovet for 1997 på ca 57 %.

       Disse medlemmer finner grunn til å kritisere styring, oppfølging av fremdrift og økonomi, oversikt og kontroll av prosjektet. Disse medlemmer peker på at kostnadsfordelingen mellom NSB Gardermobanen AS og Jernbaneverket ennå ikke er avgjort, noe som innebærer ytterligere et usikkerhetsmoment.

       Disse medlemmer vil vurdere å foreslå en omfattende vurdering og analyse av prosjektets gjennomførelse etter å ha studert Regjeringens orienteringer til Stortinget.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at risikoanalyser viser at det vil være større lånebehov i 1997 enn det som er bevilget over kap. 1352 og som er vedtatt av Stortinget.

       Disse medlemmer mener at lånebehovet under post 70, 90 og 91 på til sammen 632 mill. kroner burde tas opp i det private lånemarked og uten statsgaranti. Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget i proposisjonen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til fellesmerknader ovenfor fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre og slutter seg til Regjeringens forslag i proposisjonen.