Til Stortinget.

Innledning

       1. I stortingsmøte 19. juni 1997 ble - i samsvar med § 23 i Stortingets forretningsorden - følgende stortingsrepresentanter valgt til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité: Berit Brørby Larsen, Haakon Blankenborg, Aud Blattmann, Rune E Kristiansen, Laila Kaland, Odd Eriksen, Peter Angelsen, Morten Lund, Marit Tingelstad, Siri Frost Sterri, Tore A Liltved, Eva R Finstad, Lisbeth Holand, Solveig Sollie og Hans J Røsjorde. Som leder ble valgt Berit Brørby Larsen og som nestleder Peter Angelsen. Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer for medlemmene i komiteen.

       Valgdagen var fastsatt ved kgl.res. til mandag 15. september 1997. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen torsdag 25. september 1997.

       Eva R Finstad hadde forfall, og varamedlemmet Dag C Weberg møtte. Odd Eriksen hadde forfall, og varamedlemmet Aud Gaundal møtte. Laila Kaland hadde forfall, og varamedlemmet Kjell Engebretsen møtte 26. - 30. september. Aud Blattmann hadde forfall den 26. september, og varamedlemmet Sigvald Oppebøen Hansen møtte. Lisbeth Holand hadde forfall den 25. og 26. september. Rune E Kristiansen hadde forfall den 26. september, og varamedlemmet Eirin Faldet møtte. Haakon Blankenborg hadde forfall 26. - 30. september. Da også varamedlemmet hadde forfall, besluttet komiteen å innkalle Eirin Faldet, som møtte som varamedlem for Blankenborg 29. og 30. september. Siri Frost Sterri hadde forfall den 29. september, og varamedlemmet Kjellaug Nakkim møtte.

       Spesialrådgiver Jan-Ivar Pavestad har vært oppnevnt som sekretær for komiteen. Dessuten har assisterende direktør Oddvar Overå vært til stede under komiteens møter.

       2. Grunnloven § 64 bestemmer: « De valgte Repræsentanter forsynes med Fuldmagter, hvis Lovlighed bedømmes af Storthinget. » Stortingets forretningsorden fastsetter i § 23 fjerde ledd at den forberedende fullmaktskomité skal levere en foreløpig innstilling om alle valg- og fullmaktsspørsmål som en må regne med kan få innvirkning på sammensetningen av det nye Storting. Det følger av dette at Stortinget av eget tiltak skal bedømme om representantene og vararepresentantene er gyldig valgt i henhold til reglene i grunnlov, lov og forskrifter. Dessuten følger det av Grunnloven § 55 at valgstyrenes kjennelser om stemmerett kan påklages til Stortinget, og det følger av valgloven at også andre sider ved valget kan påklages til Stortinget.

       3. Ved tidligere stortingsvalg bestemte valgloven at møtebøkene for de kommunale valgstyrene og stemmestyrene, alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmene og alle forkastede stemmesedler m.v. skulle sendes til Stortinget. Dette materiellet ble gjennomgått i Stortinget i forbindelse med fullmaktsprøvingen, i tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker, Riksvalgstyrets møtebok og klager over valget. Ved lov av 13. juni 1997 - jf. Ot.prp.nr.60 (1996-1997) og Innst.O.nr.77 (1996-1997) - ble valgloven endret slik at alt det materiell som før skulle sendes fra de kommunale valgstyrene til Stortinget, i stedet skal sendes til fylkesvalgstyret. For første gang ved valget i år skal fylkesvalgstyrene kontrollere forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget på grunnlag av det materiell de får tilsendt fra valgstyrene. Resultatet av kontrollen skal protokolleres i møteboken. Fylkesvalgstyrene har nå også fått myndighet til å rette feil som de finner ved valgstyrenes beslutninger om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger og stemmesedler, og de skal - som tidligere - rette feil i opptellingen. Utskrift av fylkesvalgstyrets møtebok skal omgående sendes til Stortinget. (For Oslo valgstyres vedkommende skal fylkesmannen foreta den kontrollen som for andre valgstyrer er lagt til fylkesvalgstyret.)

       I henhold til valgloven § 53 skal fylkesvalgstyret i møteboken protokollere bl.a. følgende:

-	oversikt over antall forkastede stemmegivninger og stemmesedler, fordelt på kommuner, med kommentarer om hyppig forekommende feil,

-	oversikt over de feil som fylkesvalgstyret har rettet i valgstyrenes valgoppgjør,

-	oversikt over feil ved valget som er avdekket ved fylkesvalgstyrets kontroll, især feil som kan få betydning for valgets gyldighet.

       I brev 5. september 1997 til fylkesvalgstyrene har departementet - i samarbeid med Stortingets administrasjon - gitt mer detaljerte anbefalinger om gjennomgåelsen av møtebøkene og føringen av fylkesvalgstyrets møtebok når det gjelder kontrollen med valget.

       Fylkesvalgstyrenes kontroll av stortingsvalget er foreløpig og skal danne grunnlag for Stortingets endelige kontroll av valget. I tillegg til fylkesvalgstyrenes møtebøker utgjør rapporten fra fylkesmannen om valget i Oslo, Riksvalgstyrets møtebok og klagene grunnlaget for Stortingets kontroll.

       Klage kan innleveres enten til valgstyret, fylkesvalgstyret, fylkesmannen, departementet eller Stortingets kontor, senest kl. 15.00 første onsdag etter valgdagen. Klager over valget skal nå forberedes for Stortinget av Kommunal- og arbeidsdepartementet, som skal avgi uttalelse om klagene i brev til Stortinget, jf. valgloven § 70 annet ledd og § 71 annet ledd. Det er forutsatt at også klager som kommer inn etter klagefristen skal sendes til Stortinget, fordi Stortinget kan ta dem i betraktning.

       4. Som vedlegg til denne innstillingen følger en foreløpig oversikt som viser stemmetallene for valglistene i de forskjellige fylkene og fordelingen av distriktsmandatene. Deretter følger et sammendrag av Riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene. Til slutt i vedlegget finnes fylkesvis navnene på dem som er valgt til representanter og vararepresentanter, ifølge Riksvalgstyrets oppgjør.

Fylkesvalgstyrenes møtebok

       Komiteen vil påpeke at erfaringene fra årets valg viser at innholdet av fylkesvalgstyrenes møtebok er svært uensartet når det gjelder fylkesvalgstyrenes kontroll med forberedelsen og gjennomføringen av valget. Mange fylkesvalgstyrer har i møteboken ikke gitt Stortinget alle de opplysninger de ble anmodet om ved departementets brev 5. september 1997. Til dels har møtebøkene manglet opplysninger som er viktige for Stortinget under fullmaktsprøvingen. Derfor har supplerende opplysninger måttet søkes innhentet fra fylkesvalgstyrenes sekretariat. Dette er forbundet med praktiske vanskeligheter bl.a. på grunn av den knappe tiden Stortinget har til rådighet for fullmaktsprøvingen. Det er nå ikke hjemmel i valgloven for å fastsette formular for fylkesvalgstyrets møtebok. Komiteen ber departementet fremme forslag om en tilføyelse i valgloven for å skaffe departementet grunnlag for å fastsette slikt formular, og gjøre dette i samarbeid med Stortingets administrasjon. Dessuten henstiller komiteen til fylkesvalgstyrene og Riksvalgstyret å opplyse Stortinget om representantenes og vararepresentantenes hjemkommune.

       Mange av fylkesvalgstyrene har pekt på en del tilfeller av feil eller mangelfull føring av stemmestyrenes og valgstyrenes møtebøker. Noen har tilrådd at valgstyrets møtebok blir vurdert forenklet.

Opplæring av stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer

       Det fremgår både av fylkesvalgstyrenes møtebok og av flere av klagene som er omtalt nedenfor, at det i stemmestyrene og valgstyrene blir gjort en del formelle feil som burde vært unngått hvis medlemmene hadde vært bedre informert om regelverket. Komiteen vil derfor understreke betydningen av at stemmestyremedlemmer og valgfunksjonærer får grundig opplæring om de regler som gjelder og om hvordan møteboken skal føres. Spesielt må de som åpner stemmeseddelkonvoluttene bli informert om hvordan de skal forholde seg til problemet som gjelder sammenklistring av stemmesedler, se nedenfor.

Lukningstidene for valglokalene

       Komiteen er kjent med at det også ved valget i år har forekommet problemer som følge av at valglokalene har lukket på forskjellige tidspunkter. Meldinger i media om at valglokalene i visse kommuner stenger f.eks. kl. 21, er blitt misforstått av velgere slik at de tror at valglokalene stenger på samme tidspunkt også i andre kommuner. Komiteen ber departementet vurdere hensiktsmessigheten av at kommunene har så stor frihet til å bestemme tidene for åpning og lukning av valglokalene.

Forhåndsstemmegivningen

       Første gang ved årets valg har Posten (statens postselskap) mottatt alle forhåndsstemmer innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen). I forarbeidene til endringsloven av 10. januar 1997, jf. Ot.prp.nr.3 (1996-1997) og Innst.O.nr.32 (1996-1997), ble det forutsatt at det skal være adgang til å avgi forhåndsstemme på alle postkontorer og til alle landpostbud. Dessuten har Posten mottatt forhåndsstemmer på de institusjoner valgstyret har bestemt, og hjemme hos de velgere som valgstyret har bestemt etter søknad (ambulerende stemmemottaking). Hovedbegrunnelsen for å innføre ordningen var at det vil bli enklere for velgerne å forhåndsstemme når dette kan skje på postkontor eller til landpostbud. Departementet ga i proposisjonen uttrykk for at innføring av poststemmegivning kan ha en positiv effekt på valgdeltakelsen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i innstillingen at den ikke hadde grunnlag for å ha noen egen oppfatning om i hvilken grad dette vil få betydning for valgdeltakelsen, men komiteen fant det sannsynlig at en større andel av stemmene vil bli avgitt som forhåndsstemmer.

       For å forenkle behandlingen av poststemmer og redusere muligheten for feil, ble det påbudt å sende ut valgkort til alle stemmeberettigede som er innført i manntallet og som har bostedsadresse innenriks (unntatt Svalbard og Jan Mayen). Valgkortet skal inneholde bl.a. velgerens navn og adresse, og opplysning om hvor velgeren er manntallsført, med valgstyrets navn og adresse og henvisning til hvor i manntallet velgeren er å finne. For å kunne forhåndsstemme innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen) må velgeren ha med valgkort. Valgkortet skal legges ned i omslagskonvolutten slik at valgstyrets navn og adresse, velgerens plass i manntallet og strekkoden vises gjennom vinduet. Stemmemottakeren skal stemple omslagskonvolutten med dato og sted for stemmegivningen. Dersom stemmemottakeren mener at velgeren lider av alvorlig sjelelig svekkelse eller nedsatt bevissthet, skal stemmemottakeren gjøre en påtegning om dette på valgkortet. Det samme gjelder hvis velgeren ikke har legitimert seg og stemmemottakeren ikke kjenner velgeren. For øvrig skal verken stemmemottakeren eller velgeren skrive noe på omslagskonvolutten eller valgkortet. Tidligere gjaldt - og dette gjelder fortsatt ved forhåndsstemmegivning utenriks m.v. - bl.a. at både stemmemottakeren og velgeren skal underskrive på omslagskonvolutten.

       Ved poststemmegivningen gjelder at når velgeren har lagt stemmeseddel i stemmeseddelkonvolutten, skal velgeren levere konvolutten og valgkortet til stemmemottakeren. Stemmemottakeren skal legge stemmeseddelkonvolutten og valgkortet i en omslagskonvolutt, klebe igjen denne og legge den i en forseglet urne i velgerens påsyn. Tidligere gjaldt - og dette gjelder fortsatt ved forhåndsstemmegivning utenriks m.v. - at stemmemottakeren skal gi velgeren en omslagskonvolutt, i denne skal velgeren selv legge stemmeseddelkonvolutten, og velgeren skal selv klebe igjen omslagskonvolutten og legge den i en urne, etter at stemmemottakeren og velgeren har underskrevet på omslagskonvolutten.

       Ved all poststemmegivning skal stemmemottakeren gi velgeren en stemmeseddel for hver godkjent valgliste som deltar ved valget, når velgeren har stemmerett i vedkommende fylke. Velgere som ikke har stemmerett i fylket skal i stedet få utlevert en stemmeseddel uten kandidatnavn for hvert registrert parti som stiller liste ved valget. Departementet har sendt ut sett med stemmesedler av sistnevnte slag. I tillegg skal velgeren få utlevert en blank, hvit stemmeseddel. Stemmemottakeren må ikke ta tilbake noen av de utleverte stemmesedler som velgeren ikke har brukt. Tidligere gjaldt tilsvarende regler bare ved stemmegivning på pasientrom på institusjoner og ved ambulerende stemmemottaking. Ved annen forhåndsstemmegivning forsynte velgeren seg blant utlagte stemmesedler av alle valglister. Dette gjelder i prinsippet fortsatt ved stemmegivning utenriks m.v., men departementet har sendt ut til disse stemmemottakerne en del av de samme sett med stemmesedler som er sendt til Posten.

       Innenriks (unntatt på Svalbard og Jan Mayen) skal forhåndsstemmegivningen nå begynne 15. juli i valgåret. Utenriks (og på Svalbard og Jan Mayen) begynner den 1. juli.

       I sammenheng med innføringen av poststemmegivning ble lovreglene om all forhåndsstemmegivning endret på flere punkter: Siste frist for å avgi forhåndsstemme er nå siste fredag før valget, mens den før var siste lørdag før valget, og i kommuner hvor det ikke var valgting søndag, var det adgang til å avgi forhåndsstemme også denne dagen. For å kunne godtas må en forhåndsstemme nå komme inn til vedkommende valgstyre i løpet av første tirsdag etter valgdagen (senest kl. 24), mens fristen tidligere gikk ut når valglokalene stengte på valgdagen.

       Som hovedregel er forhåndsstemmene nå endelige og skal så langt det er mulig prøves og krysses av i manntallet før valgtinget begynner. Hvis en velger som har avgitt forhåndsstemme og er krysset av i manntallet før valgdagen, også ønsker å avgi stemme på valgtinget, skal vedkommende få anledning til det på særskilt måte, men valgtingsstemmen skal i så fall forkastes. Er det avgitt en forhåndsstemme uten at det før valgdagen er krysset av i manntallet ved velgerens navn, kan vedkommende avgi stemme på valgtinget på vanlig måte, og i så fall skal forhåndsstemmen forkastes. Tidligere ble forhåndsstemmene først prøvet etter at valgtinget var slutt, og forhåndsstemmen ble alltid forkastet når velgeren også hadde avgitt stemme på valgtinget.

       I valgrundskriv 18/97 har departementet redegjort for hvorvidt en del nærmere beskrevne brudd på rutinene ved mottak av poststemmer, som departementet er blitt kjent med, må føre til forkastelse av stemmegivningen:

-

Trass i at valgkortet bare skal signeres i § 41 annet ledd-tilfellene (velgeren lider av alvorlig sjelelig svekkelse etc.), har en del av Postens stemmemottakere stemplet og signert valgkortet selv om de ikke anser velgeren for å være i en tilstand som nevnt. Departementet mener at stemmegivningen bare skal forkastes dersom valgstyret kommer til at stemmemottakeren har ment å uttrykke at velgeren lider av alvorlig sjelelig svekkelse etc.

-	Noen postkontor har glemt å legge valgkortet ned i den gule omslagskonvolutten. I og med at stemmegivningen ikke viser hvem velgeren er, må stemmegivningen forkastes.

-	Enkelte stemmemottakere har lagt stemmeseddelkonvolutten direkte ned i valgurnen uten først å legge den ned i en omslagskonvolutt. Disse stemmegivningene må forkastes. Dette gjelder selv om valgkortet er lagt ned i stemmeseddelkonvolutten.

-

Noen stemmemottakere har lagt stemmeseddelen rett i den gule omslagskonvolutten uten at det er brukt stemmeseddelkonvolutt. Dette må føre til forkastelse. Departementet skriver at Posten i slike tilfeller har tatt kontakt med velgeren og orientert om feilen. Departementet regner med at en del av disse velgerne har forhåndsstemt på nytt eller vil stemme på nytt på valgdagen. Dette er mulig i og med at den første poststemmen forkastes uten at det krysses av i manntallet ved velgerens navn.

-

Noen stemmemottakere har latt være å gi velgeren en offisiell stemmeseddelkonvolutt og har i stedet bedt velgeren legge stemmeseddelen i den konvolutten som settet med stemmesedler ligger i. Dette må føre til forkastelse. Velgeren har i slike tilfeller den samme muligheten til å avgi ny stemme som omtalt i foregående avsnitt.

-

Noen stemmemottakere har gitt samme velger både stemmeseddelsett med stemmesedler for alle listene i fylket og stemmesedler med bare partinavn. Såvidt departementet har kunnet bringe på det rene, har de bedt velgeren legge en stemmeseddel fra hvert sett i stemmeseddelkonvolutten og sagt at begge stemmesedlene skal være for samme parti. Dersom begge stemmesedlene er for samme parti, kan den ene godkjennes.

       Som vedlegg 6 viser, er antallet avgitte forhåndsstemmegivninger ved valget i år 478.671, ifølge opplysninger mottatt fra fylkesvalgstyrene, mot 238.349 i 1993, ifølge Innst.S.nr.1 (1993-1994). Ifølge de samme kilder er 1.398 forhåndsstemmegivninger forkastet i år, mot 1.934 i 1993. Dette fører til at andelen forkastelser er gått ned fra 0,8 % i 1993 til 0,3 % i år. Disse tallene forutsettes ikke å omfatte forkastelser av stemmesedler fra forhåndsstemmene. Som det videre fremgår av vedlegg 6, er i år 383 forhåndsstemmer forkastet fordi velgeren ikke sto i manntallet, og 188 forkastet på grunn av feil ved omslagskonvolutten eller valgkortet. Tilsvarende tall ved forrige stortingsvalg var henholdsvis 771 og 658.

       De generelle uttalelser om gjennomføringen av poststemmegivningen som er gitt av fylkesvalgstyrene eller viderebrakt fra valgstyrene, er i det alt vesentlige positive. Dette samsvarer med komiteens generelle inntrykk. Komiteen vil likevel bemerke at så enkle som reglene om poststemmegivningen er gjort for stemmemottakeren, bør man kunne vente at det ikke blir gjort formelle feil. Gjengivelsen ovenfor fra departementets valgrundskriv 18/97 beskriver en del av de feil som er gjort. I en del tilfeller har forhåndsstemmegivningen måtte forkastes på grunn av feil som er gjort av postfunksjonæren. Som et eksempel nevner komiteen at 60 poststemmer ble forkastet i Bergen fordi valgkort ikke var lagt i omslagskonvolutten. (Det er likevel opplyst at det var lagt lapp med velgerens navn og adresse i konvolutten, og at kommunen tok kontakt med så mange som råd av disse med opplysning om at de kunne stemme på nytt.) Komiteen har også registrert at en del forhåndsstemmer er blitt forkastet fordi omslagskonvolutten ikke er klebet igjen. Slike feil er beklagelige og burde være enkle å unngå.

       Etter det komiteen har erfart, har det hendt at ikke alle partiers stemmeseddel har ligget i den bunken som er levert ut til velgeren, til og med at postfunksjonæren har vært oppmerksom på dette. Dette er en alvorlig feil.

       I Ot.prp.nr.3 (1996-1997) foreslo departementet at siste frist for å avgi forhåndsstemme ble satt til siste torsdag før valget, for å sikre at alle forhåndsstemmer kommer fram til valgstyrene senest dagen før valgtinget åpner, og at valgstyrene kan prøve forhåndsstemmene og krysse av i manntallet for alle godkjente forhåndsstemmer før valgtinget åpner. I Innst.O.nr.32 (1996-1997) uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteens flertall (Ap  og H) at det så det som viktig at velgerne får anledning til å avgi forhåndsstemme så nært opp mot valgdagen som mulig, og gikk derfor inn for at fredag før valget blir siste dag det kan avgis forhåndsstemme. Mindretallet (Sp,  SV, KrF og Frp) ville opprettholde da gjeldende siste frist på lørdag/søndag. Som en følge av at fredag ble siste frist for å avgi forhåndsstemme, ble tirsdag siste dag forhåndsstemmer kan komme inn til valgstyret for å kunne godtas.

       Først etter tirsdag kl. 24.00 kan valgstyret prøve den sist innkomne tiendedelen av forhåndsstemmene og telle opp disse, jf. valgloven § 46 åttende ledd. Følgen av dette er at det endelige valgresultatet først foreligger i løpet av onsdagen.

       Etter anmodning fra komiteen har departementet innhentet opplysninger om hvor mange forhåndsstemmer som innkom til følgende valgstyrer tirsdag den 16. september 1997:

       Til Oslo 116, derav 3 poststemmer.

       Til Trondheim 22, ikke spesifisert.

       Til Stavanger 250, ikke spesifisert.

       Til Tromsø 297, derav 283 poststemmer.

       I tillegg kan som et eksempel nevnes at ifølge fylkesvalgstyrets møtebok mottok Bamble og Tokke kommuner i alt 11 forhåndsstemmer fra Posten onsdag den 17. september.

       Komiteen har vært opptatt av å finne en løsning som ivaretar to motstridende hensyn: På den ene siden ønsket om at valgresultatet blir klart så raskt som mulig etter at valglokalene er stengt. På den annen side ønsket om at flest mulig velgere får anledning til å avgi forhåndsstemme, og at alle forhåndsstemmer som blir avgitt på lovlig tidspunkt, kommer fram til valgstyret i rett tid til å bli godkjent. Komiteen vil ikke antyde bestemte endringer av valglovens bestemmelser om tidspunktet for avslutning av forhåndsstemmegivningen og fristen for når forhåndsstemmene må være kommet inn til valgstyret for å kunne godkjennes, men ber departementet vurdere om noen av fristene bør endres innenfor rammer som ivaretar de forskjellige hensyn.

Stemmesedlene

       Også ved valget i år har det i en del kommuner blitt telt opp for mange stemmesedler i forhold til tallet på avgitte, godkjente stemmer. Ofte har man ikke kunnet gi en sikker forklaring på slike differanser, men den mulighet som det er pekt på i de fleste tilfellene, er at stemmesedler var « klebet sammen », og at dette ikke ble oppdaget da de ble tatt ut av stemmeseddelkonvolutten, men først ble oppdaget under opptellingen. F.eks mener valgstyret i Bergen at dette er forklaringen på at det ble telt opp 160 for mange stemmesedler fra valgtinget. I hele Rogaland er det en tilsvarende differanse på 281 som det ikke er gitt noen sikker forklaring på, derav 176 i Stavanger. I Oslo ble det telt opp 698 « overtallige » stemmesedler, årsaken er oppgitt å være at stemmesedlene hadde en tendens til å klebe seg sammen.

       Komiteen er kjent med at departementet i forskrift har gitt regler om papirkvalitet ved trykking av stemmesedler, for å unngå at de henger sammen, og har gitt anbefalinger om luftfuktighet og temperatur i rom der stemmesedler ligger, og om « lufting » før de legges fram. Likevel viser erfaringene fra årets valg at problemet med « sammenklebing » av stemmesedler ikke er løst, og komiteen ber departementet arbeide videre med dette. Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttaler at opptellingen i Oslo har vist at kravene til papirkvalitet i forskriften ikke er tilstrekkelige, og at det må være mulig å produsere stemmesedler som gir mindre risiko for sammenklebing enn man har hatt i år. Komiteen er enig i dette.

       Dessuten vil komiteen påpeke at det må gjøres mer for å sikre at de som tar stemmesedlene ut av konvoluttene er mer oppmerksom på problemet med sammenklebing av stemmesedler.

       Mens det foran omtalte problemet gjelder sammenklebing av stemmesedler for samme valgliste, er det også kommet opplysninger om at det noen steder har vært et problem med sammenklebing av stemmesedler for ulike valglister, nemlig i de « sett » eller konvolutter med en stemmeseddel for hver valgliste eller hvert parti som ble utlevert til velgerne ved forhåndsstemmegivningen. F. eks. i Buskerud ble anslagsvis 290 forhåndsstemmer forkastet fordi det lå ulike stemmesedler i konvolutten, og dette var et forholdsvis betydelig større antall enn av valgtingsstemmene. Buskerud fylkesvalgstyre peker på sammenklebing av stemmesedler som årsak til mange av disse tilfellene, altså at velgeren ikke bevisst la ulike sedler i konvolutten. Mindretallet i fylkesvalgstyret peker på at « alle disse stemmegivningene - med unntak av en - inneholdt to eller flere stemmesedler som var lagt etter hverandre i forhåndsstemmeseddelsettet ». I Rogaland var det 253 slike forkastelser av forhåndsstemmer og 71 av valgtingsstemmer. Problemstillingen er omtalt også av andre fylkesvalgstyrer. Det er blitt opplyst til komiteen at der de ulike stemmesedlene var limt sammen i en kant, hadde flere stemmesedler lett for å følge med når en ble revet av.

       Komiteen er fullt klar over at det er en del velgere som bevisst legger ulike stemmesedler i konvolutten. Men når det i flere fylker er kommet fram opplysninger som tyder på at velgere har lagt ulike sedler i konvolutten uten å ha vært klar over dette, som følge av at de ved forhåndsstemmegivningen har fått utdelt et sett eller en konvolutt med ulike stemmesedler, ber komiteen departementet vurdere hva som kan gjøres for å unngå slike problemer. Etter komiteens mening bør bl.a. bedre informasjon til velgerne overveies. I forhold til vurderingen av gyldigheten av årets valg legger komiteen til grunn at forholdet ikke kan tilskrives noen feil fra valgmyndighetenes side.

       Komiteen har merket seg at noen av de klebemerker med partinavn i blindeskrift og storskrift som Norges Blindeforbund har sendt til valgstyrene, og som er beregnet på å klebes på kassetter med stemmesedler, er blitt brukt som stemmeseddel også ved årets valg. Noen av dem er forkastet, mens andre er godkjent. I Rygge kommune ble 13 slike stemmesedler forkastet. For komiteen er det ikke opplagt at det er riktig etter gjeldende lov å forkaste alle slike stemmesedler, i og med at vilkåret for å forkaste vanligvis er at stemmesedlene anses å være merket slik at det fremgår hvem velgeren er, jf. valgloven § 44 nr. 2. I Rygge var klebemerkene - etter det som er opplyst - klebet på blått papir, slik at dette var en spesiell grunn til forkastelse der. I alle tilfeller finner komiteen det beklagelig at disse klebelappene i noen tilfeller blir brukt som stemmesedler. Komiteen ber departementet overveie på nytt hva som kan gjøres for å unngå slike tilfeller. Tilrettelegging og bedre informasjon til blinde og svaksynte velgere synes å være blant de tiltak som bør overveies.

       Hvis det i en stemmeseddelkonvolutt til stortingsvalget ligger bare en (blå) stemmeseddel til sametingsvalget, skal den - slik komiteen forstår valgloven - forkastes hvis den lyder på en valgliste til sametingsvalget, dvs. har med kandidatnavnene, men godkjennes hvis den bare lyder på et partinavn uten å ha med kandidatnavn. Også ved årets stortingsvalg er en del stemmesedler blitt forkastet fordi de gjaldt sametingsvalget. I Finnmark ble minst 57 stemmer forkastet med denne begrunnelse, og fylkesvalgstyret uttaler at rutinene må forandres til neste valg, slik at dette kan forhindres. Som et annet eksempel kan nevnes at i Røyken kommune i Buskerud ble 9 stemmer forkastet av samme grunn. Derimot godkjente Troms fylkesvalgstyre en del stemmesedler for valglister til sametingsvalget, med kandidatnavn, som gjaldt et parti som stilte liste også ved stortingsvalget. Valgstyrene hadde forkastet disse stemmesedlene. Det er opplyst muntlig at Troms fylkesvalgstyre bygde sine avgjørelser på en analogi fra bestemmelsen i valgloven § 44 nr. 6 som er omtalt nedenfor.

       Komiteen har ved de to foregående stortingsvalgene anmodet departementet om å vurdere tiltak med sikte på å redusere antallet forkastelser som følge av at velgerne blander sammen stemmesedler til sametingsvalget og stortingsvalget. Erfaring synes imidlertid å vise at det er vanskelig å unngå sammenblanding av stemmegivninger til to valg som holdes samtidig.

       Komiteen peker på regelen i § 44 nr. 6 annet punktum, som går ut på at hvis velgeren bruker en trykt stemmeseddel som er enslydende med et registrert partis stortingsvalgliste i et annet fylke, og stemmeseddelen ikke er rettet, skal stemmeseddelen likevel godkjennes når det samme partiet stiller liste i velgerens hjemfylke. For komiteen er det ikke opplagt at det er større grunn til å godkjenne stemmeseddelen i de sist omtalte tilfellene enn når stemmeseddelen lyder på et registrert partis liste ved sametingsvalget. Derfor ber komiteen departementet vurdere om loven bør endres på dette punkt.

Stemmegivningen på valgtinget

       Komiteen vil påpeke at følgende deler av den trykte teksten på valgkortene som ble sendt ut ved årets valg må kunne sies å være misvisende: « Brukes ved stemmegivning på Posten og på valgdagen » og « Husk å ta med dette kortet og legitimasjon når du skal stemme/røyste ». Ifølge opplysninger komiteens medlemmer har mottatt, har denne teksten fått mange velgere til å tro at de måtte ha med valgkortet også ved stemmegivning på valgdagen, hvilket ikke medfører riktighet. Det er grunn til å anta at en del velgere av denne grunn lot være å møte fram i valglokalet på valgdagen, fordi de hadde mistet/kastet valgkortet. Kort tid før valgdagen annonserte departementet at det ikke var nødvendig å ha med valgkort på valgdagen, men komiteen finner det uheldig at teksten på valgkortet var utformet slik at den førte til misforståelser på dette punktet.

       Utsendelsen av valgkort har i noen tilfelle hatt den uheldige følge at velgeren har lagt valgkortet i stemmeseddelkonvolutten ved stemmegivning på valgtinget. Dette må føre til forkastelse. Komiteen ber departementet overveie hva som kan gjøres for å unngå slike tilfeller. Informasjon til velgerne synes å være viktig også i denne sammenheng.

       Komiteen viser til at det ikke er påbudt at de valgurnene som brukes på valgtinget skal være forseglet mens stemmegivningen foregår, jf. klage nr. 13 nedenfor. Grunnen til dette er at når en urne er full, skal det være mulig å tømme innholdet og oppbevare det på et sikkert sted. Det er imidlertid ikke fastsatt nærmere regler om hvordan stemmestyret skal oppbevare innholdet fra en urne som er tømt i løpet av valgtinget. At det kan oppstå problemer i denne forbindelse, viser et tilfelle fra Trysil, hvor innholdet fra en urne som var tømt, ble delvis blandet sammen med ubrukte stemmeseddelkonvolutter, med den følge at noen velgere fikk utlevert stemmeseddelkonvolutt med innhold fra den tømte urnen. Komiteen vil påpeke at det er svært viktig at innholdet fra tømte urner blir oppbevart på absolutt betryggende måte og selvfølgelig ikke blandet sammen med ubrukte konvolutter. Det er gitt utførlige regler om sikring og oppbevaring av valgmateriellet mellom de to valgdagene, fra valglokalene lukker søndag. Komiteen ber departementet fastsette regler også om oppbevaring av innholdet fra urner som blir tømt i løpet av valgdagene.

       Komiteen har fått opplyst at i noen valglokaler har rullestolbrukere ikke kunnet nå alle stemmesedlene fordi de har vært plassert for høyt. Dette er selvfølgelig uheldig, og komiteen ber departementet overveie hva som kan gjøres på dette området.

Oversendelse av valgmateriell til fylkesvalgstyret

       Komiteen har merket seg at flere fylkesvalgstyrer har kritisert den måten valgstyrene har pakket valgmateriellet på ved oversendelsen til fylkesvalgstyret. Dette gjelder flere kommuner, f.eks. Øystre Slidre og Stord. Flere fylkesvalgstyrer bemerker at pakkene bare var forseglet med tape, til dels dårlig tape. Såvidt komiteen forstår loven og de bestemmelser departementet har fastsatt, er det tilstrekkelig å forsegle med tape. Komiteen forutsetter at oversendelsen er betryggende og at man finner tekniske løsninger som ivaretar sikkerheten.

Utjevningsmandatene og Riksvalgstyret

       Grunnloven § 59 bestemmer hvordan man skal gå fram for å utpeke de 8 utjevningsrepresentantene.

       Valgoppgjøret på landsplan foretas av et riksvalgstyre som blir oppnevnt av Kongen. Riksvalgstyret foretar oppgjøret på grunnlag av utskriftene av fylkesvalgstyrenes protokoller.

       Riksvalgstyret skal utpeke utjevningsrepresentantene og alle vararepresentanter for de listene som får utjevningsrepresentanter. Riksvalgstyret skal også utferdige fullmakt for alle valgte representanter og vararepresentanter.

       Riksvalgstyret har den 25. september 1997 holdt valgoppgjør på landsplan og har sendt avskrift av protokollen til Stortinget. Resultatet av dette valgoppgjøret er det redegjort for i et vedlegg til denne innstillingen.

       I brev 29. september 1997 har Riksvalgstyret foretatt noen mindre korreksjoner i stemmetallene i oppgjøret, som følge av enkelte korrigeringer i fylkesvalgstyrenes stemmetall.

       Komiteen har ingen merknad til Riksvalgstyrets oppgjør.

Manntallsføring av norske borgere bosatt i utlandet

       Klage nr. 5 er fra norske borgere som ikke har vært registrert som bosatt i Norge i løpet av de siste 10 år før stortingsvalget.

       I Innst.S.nr.61 (1994-1995) om folkeavstemningen 27. og 28. november 1994 uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen bl.a. følgende i anledning to klager fra velgere som ikke ble manntallsført fordi de ikke hadde søkt i tide:

« Selv om komiteen som nevnt ikke har innvendinger mot de informasjonstiltak som er iverksatt overfor norske borgere bosatt i utlandet, er det likevel klart at det er vanskelig å nå fram til de aktuelle personer med informasjon om at det er nødvendig å søke om innføring i manntallet innen en bestemt frist før hvert valg. Etter komiteens mening kan både prinsipielle og praktiske grunner tale for at norske borgere som noen gang har vært innført i norsk folkeregister, kan utøve stemmerett ved norske valg, uten hensyn til hvor lenge de har vært bosatt i utlandet, og uten at de trenger å søke om å bli manntallsført. Komiteen ber departementet overveie om valgloven bør endres på dette punkt, eventuelt om den nåværende 10 årsgrensen kan forlenges. »

       Komiteen finner grunn til å gjenta oppfordringen til departementet om å overveie om loven bør endres på dette punkt.

Klager

1. Klage fra Pensjonistpartiet over at partiets valgkamp i Oslo ble forstyrret av et annet arrangement

       Pensjonistpartiets hovedstyre v/Turid Gorboe Steindal, Brekkestø, har i brev 4. september 1997 skrevet til Oslo politikammer bl.a.:

« Lørdag den 30 august prøvde partiet å holde valgkamp i Karl Johansgate skrått ut i fra Saras telt. Det var imidlertid umulig å samtale fordi et musikkarrangement underholdt i denne gaten omlag 5 meter fra vår standplass. Støynivået var så høyt at Reidun Holmsen, som er varamedlem for hovedstyret, 2 ganger henvendte seg til politiet for å få hjelp til å stanse dette. Henvendelsene ble ignorert idet politiet unnlot å undersøke saken. Ansvarlig for dette arrangementet var LO.

Hensikten med denne klage er at politiet skal være sitt ansvar bevisst og tilrettelegge forholdene slik at det ikke gjentar seg. Vi ber også politiet undersøke saken og få klarlagt hvorfor vi ikke fikk assistanse denne dagen. Ved siste innspurt i valgkampen forlanger vi rolige forhold rundt tildelt standplass så det er mulig å presentere strukturen og politikken til partiet. Dette er nødvendig og en borgerrett. Pensjonistpartiet forlanger at politiet gjennomgår gitte tillatelser og retter en henvendelse til ansvarlig arrangør for musikkarrangementet. Egen erfaring tilsier at en klausul til tillatelsen blir tillagt når lydanlegg skal bli benyttet. I denne blir det presisert at tillatelsen vil bli trukket tilbake om støynivået er slik at det forstyrrer andre som har tilhørighet i nærheten. Klausulen er relevant representantene for Pensjonistpartiet som blir forstyrret av støynivået så det ikke er mulig å holde valgkamp.

Til orientering er en klage over forberedelsen til valget rettet til Stortinget med hjemmel av § 71 første ledd i valgloven. Fordi politiet er de representanter som Grunnloven har gitt ansvar til å rette på problemer i samfunnet ber jeg etaten umiddelbart gjøre forberedelser så videre valgkamp kan gå uforstyrret. »

       I brev 4. september 1997 til Stortinget har partiet skrevet bl.a.:

« Viser til vedlegg kopi av klage til politiet som er den utøvende myndigheten til samfunnet. Det går der tydelig frem hva som er problemet til Pensjonistpartiet.

Vi klager over forberedelsen til valget ved at arrangementer med tilknytning til tildelte standplasser forstyrrer valgkampen slik at den er umulig å gjennomføre. Valgkomiteen må her ha gjort en tabbe idet de tillater et musikkarrangement / « sirkus » underholde 5 meter fra stander som prøver å formidle et seriøst politisk budskap. Mens dette pågikk var det helt umulig å samtale. Støynivået var lik ved scenen til en rockekonsert. Når gruppen som spilte annonserte 15 minutter pause prøvde Reidun Holmsen å få snakke gjennom megafonen til Pensjonistpartiet. En representant for arrangementet ba da henne om å slutte for de skulle også snakke. Vi minner Stortinget om at det er valgkamp og ikke diskotek som skal presenteres i dagene før valget. Hendelsen vitner om at forberedelsen til valget er lite gjennomtenkt.

LO/Kommuneforbundet var ansvarlig for musikkarrangementet og er støttespillere til Arbeiderpartiet. Det er derfor påfallende at orkesterunderholdningen var tett ved standen til Pensjonistpartiet og andre småpartier og ikke i nærheten av standen til Arbeiderpartiet som uforstyrret fikk fremføre sitt budskap i enden av parken mot Nationaltheatret. Det er lett å tro at dette er gjort med hensikt av partiets støttespillere i valgkomiteen. Når Stortinget retter en henvendelse til andre partier angående hendelsen denne dagen i sine undersøkelser vil vi presisere at Arbeiderpartiet her er å regne som inhabil.

Pensjonistpartiet er drevet av idealisme fordi vi ikke får økonomisk støtte fra staten. Derfor betaler våre representanter selv reiseutgifter til og fra arrangementer. Undertegnede kom ens ærend fra Brekkestø på Sørlandet for å fremføre et politisk budskap og returnerte med uforrettet sak på grunn av dette musikkarrangementet til LO.

Prinsesse Diana sin bortgang hindrer også Pensjonistpartiet i å fremføre sitt politiske budskap i valgkampen. Begravelsen lørdag den 6. september gjør at folk vil følge denne fra TV i sitt hjem. Av respekt må politiske aktiviteter som valgkamp innstilles denne dagen. Resultatet er at Pensjonistpartiet vil miste 2 lørdager som er viktige/avgjørende i valgkampen. På dette grunnlag krever vi at valget utsettes i 2 uker. På det sterkeste vil jeg presisere at vi forlanger dette på bakgrunn av omstendighetene. »

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har i brev 18. september 1997 til Stortinget uttalt:

« Hva klagen gjelder

Pensjonistpartiet har fått tildelt standplass i Karl Johans gate for å drive valgkamp. Lørdag 30. august ble partiets valgkamp forstyrret av et musikkarrangement som foregikk tett opptil partiets stand. Pensjonistpartiet opplyser at det av den grunn ikke fikk fremført sitt politiske budskap. Partiet klager derfor over forberedelsen av valget, jf. valgloven § 71 første ledd, med den begrunnelse at arrangementer med tilknytning til tildelte standplasser forstyrret valgkampen slik at den var umulig å gjennomføre. Det opplyses videre i klagen at prinsesse Dianas begravelse medførte at partiet innstilte sin politiske aktivitet denne dagen. Partiet krever på denne bakgrunn at valgdagen utsettes i to uker.

Departementets uttalelse om klagen

Det følger av valgloven § 71 annet ledd at departementet skal sende brev til Stortinget med uttalelse om klagene.

Etter valgloven § 71 første ledd kan forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget påklages til Stortinget. Pensjonistpartiet klager på at partiets arrangement ble forstyrret av musikk slik at det ikke kunne gjennomføres som planlagt. Det at partiets arrangement ble forstyrret av musikk fra andre arrangementer, er etter departementets oppfatning et ordensproblem som det er opp til politiet å ta seg av. Vi kan ikke se at dette er et forhold som knytter seg til valgstyrets eller andre valgorganers forberedelse eller gjennomføring av valget. Departementet antar derfor at dette er en omstendighet som ikke kan påklages med hjemmel i valgloven § 71 første ledd.

Subsidiært er departementet av den oppfatning at selv om det i dette tilfellet skulle foreligge klageadgang, er ikke vilkårene oppfylt for å kjenne utfallet av stemmegivningen ugyldig etter valgloven § 72. Den aktuelle bestemmelsen er § 72 nr. 2 annet alternativ, hvor det fremgår at Stortinget skal kjenne stemmegivningen ugyldig dersom forskriftene om hvordan valget skal forberedes og styres, er satt til side. Departementet vil bemerke at verken valgloven eller forskrift gitt i medhold av den inneholder bestemmelser for hvordan valgkampen skal gjennomføres, med unntak av regler i valgloven for valgagitasjon i tilknytning til selve stemmegivningen, jf. § 34 nr. 5 og § 38 femte ledd. Eventuelle feil begått av valgstyret på dette området vil derfor etter departementets oppfatning ikke ha noen følge for gyldigheten av valget.

Når det gjelder kravet om å utsette valget, legger valgloven opp til at dersom det er skjedd feil i forberedelsen eller gjennomføringen av valget, og det finnes antakelig at de har hatt innflytelse på valget, skal valget kjennes ugyldig. Følgen av det blir at det må avholdes nyvalg, ikke at valget utsettes. Departementet kan derfor ikke se at det foreligger noe grunnlag for å omgjøre det vedtaket som fastsatte valgdagen til 15. september 1997. »

       Komiteen er enig med departementet i at det forhold at partiets valgkamparrangement ble forstyrret av musikk fra et annet arrangement, er et ordensproblem som det i tilfelle er opp til politiet å ta seg av. Eventuelle feil begått av offentlig myndighet på dette området kan ikke ha følger for gyldigheten av valget, fordi verken valgloven eller forskrifter gitt i medhold av den inneholder bestemmelser om slike forhold. Klagen fører derfor ikke til noe.

2. Klage fra E.N, Asker/Oslo over manntallsføring m.v.

       E.N har i brev 24. august 1997 til Stortinget klaget over at han ikke er innført i manntallet for Asker kommune. Han anser seg som bosatt i Asker siden 1985. Skattedirektoratet besluttet i 1996 at han skal registreres som bosatt i Oslo, men han har inngitt stevning mot Finansdepartementet med påstand om at denne beslutningen settes til side. Han forsøkte å avgi forhåndsstemme på et postkontor i Asker, men ble avvist fordi han ikke hadde med valgkort.

       Asker valgstyre skrev i brev 18. august 1997 til klageren:

« Klagen Deres var oppe i valgstyrets kjennelsesmøte 28. mai d.å. og ble ikke tatt til følge.

Jeg har igjen vært i kontakt med Asker folkeregister og fått opplyst at De hører hjemme i Oslo, og er innført i folkeregisteret der. De kan ikke være innført i folkeregisteret både i Asker og i Oslo. De har sikkert fått et valgkort adressert til Deres Osloadresse, siden De står oppført i folkeregisteret der.

Har man mistet eller på annen måte forlagt valgkortet sitt, kan man henvende seg til kommunen for et duplikatvalgkort. Vi vil utstede et duplikatvalgkort til Dem, som sendes til S-veien nr. xx. (i dag den 18. august). Da kan De forhåndsstemme på postkontorene over hele landet til og med fredag den 12. september. Man har ikke anledning til å avgi forhåndsstemme på Posten hvis man ikke har valgkort. De må også ha med legitimasjon. Hvis De skal stemme på selve valgdagen må De avgi Deres stemme i Oslo, siden De er innført i manntallet der.

De må selv melde adresseforandring til folkeregisteret i Asker og samtidig melde utflytting fra Oslo. »

       I brev av 21. august 1997 til Asker valgstyre skrev klageren bl.a. at han ikke har noen Oslo-adresse, og at han ikke har fått tilsendt valgkort.

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har i brev 18. september 1997 til Stortinget uttalt:

« Hva klagen gjelder

E.N klager på at han er feilaktig innført i manntallet for Oslo kommune og på at han ikke er innført i manntallet for Asker kommune. Nordby opplyser videre at han ikke har mottatt valgkort, og at dersom han ikke får tilsendt duplikatvalgkort, klages det på valgstyrets vedtak om ikke å utstede duplikatvalgkort.

Departementets uttalelse om klagen

Ad feilaktig innføring i manntallet

Etter valgloven § 70 første ledd kan valgstyrets kjennelser om stemmerett og om adgang til å avgi stemme ved stortingsvalg påklages til Stortinget. Det følger videre av valgloven § 70 annet ledd at departementet skal sende brev til Stortinget med uttalelse om klagene.

Departementet har innhentet uttalelser fra valgstyret i Asker (vedlagt).

Manntallet skal utarbeides på grunnlag av folkeregisteret i kommunen, jf. valgloven § 5 første ledd. Etter lov av 16. januar 1970 om folkeregistrering skal det for hver kommune føres folkeregister over alle som er bosatt i kommunene. Med hjemmel i loven har Statistisk Sentralbyrå 26. november 1979 fastsatt forskrifter om ordningen og føringen av folkeregistrene. Forskriftenes § 2 har detaljerte regler om hvor en person skal regnes som bosatt. Når folkeregistrene treffer avgjørelser på grunnlag av folkeregisterforskriftene om i hvilken kommune en person skal regnes som bosatt, blir dette avgjørende for hvilken kommune vedkommende skal manntallsføres i. Valgstyret kan ikke treffe avgjørelser om manntallsføringen som er i strid med folkeregistreringen. Dette følger etter departementets oppfatning direkte av valgloven § 5 annet ledd som sier av velgere som står innført i folkeregisteret som bosatt i kommunene den 31. mars i valgåret, skal innføres i manntallet for kommunene, dersom de har stemmerett etter § 3.

Asker valgstyre opplyser at E.N ifølge Asker folkeregister er innført i folkeregisteret som bosatt i Oslo. Dette innebærer at han etter valglovens bestemmelser om manntallsføring skal innføres i manntallet for Oslo, og ikke i manntallet for Asker. Departementet mener derfor at klageren er innført i manntallet i riktig kommune.

Ad manglende valgkort

Etter valgloven § 71 første ledd kan forberedelse og gjennomføring av stortingsvalg påklages til Stortinget. Det følger videre av valgloven § 71 annet ledd at departementet skal sende brev til Stortinget med uttalelse om klagene.

Departementet har innhentet uttalelse fra valgstyret i Asker (vedlagt).

I brev av 23. juli 1997 til valgstyret i Asker, ber E.N om å få tilsendt et duplikatvalgkort da han ikke kan se å ha mottatt noe valgkort. Asker valgstyre opplyser i brev av 18. august til E.N (vedlagt) at det samme dag vil utstede og sende et duplikatvalgkort til adressen E.N oppgir å bo på i Asker. Grunnlaget for denne delen av klagen faller dermed etter departementets oppfatning bort.

Dersom klageren ikke har mottatt det valgkortet som Asker valgstyre sendte 18. august, antar departementet at dette ikke skyldes feil forårsaket av Asker valgstyre eller noe annet valgorgan som valgloven pålegger ansvar for forberedelsen og gjennomføringen av stortingsvalget. En eventuell feil ved fremsendelsen av valgkortet er, etter departementets vurdering, en type feil som ikke kan få betydning for gyldigheten av valget etter valgloven § 72. »

       Komiteen er enig med departementet i at klageren er innført i manntallet i riktig kommune, nemlig Oslo, fordi han den 31. mars i år var folkeregisterført som bosatt i Oslo. Klagen kan derfor ikke føre til noe.

3. Klage fra R.C.H, Asker, over fremgangsmåten ved poststemmegivningen

       R.C.H, Vollen, har skrevet i brev 9. september 1997 til Asker valgstyre:

« Jeg protesterer herved mot avviklingen av stortingsvalget 1997. Begrunnelsen er den måten forhåndsavstemningen på postkontoret har foregått på. En åpen konvolutt med stemmeseddel legges sammen med valgkortet i en ny konvolutt som så klistres igjen. Dermed følger min identitet en åpen konvolutt med min stemmeseddel. Etter min mening strider dette mot den etablerte hemmelige avstemningen ved stortingsvalg i Norge.

Jeg ser svært alvorlig på dette og ber om at min protest eventuelt blir videresendt til rette organ for behandling og vurdering. »

       Asker valgstyre har 13. september 1997 skrevet til klageren:

« Stortingsvalget 1997 er første gang man kan forhåndsstemme på postkontorene. Det betyr ikke at fremgangsmåten er så meget anderledes enn den alltid har vært ved forhåndsstemmegivning. Det eneste som er helt nytt er at man må ha valgkort, og at forhåndsstemmen er endelig. Forhåndsstemmegivningen har vel egentlig aldri vært hemmelig i samme grad som når man avgir sin stemme på et valgting. Ved tidligere forhåndsstemmegivninger, ble stemmeseddelen lagt ned i konvolutt hvor navn og adresse til velgerne sto skrevet utenpå konvolutten, deretter ble den lagt ned i en urne. Argumentet for denne fremgangsmåten er at det er den sikreste måten å få antall konvolutter å stemme med antall stemmesedler. Dette er meget viktig, og må stemme. Skulle man f.eks. legge valgkort og stemmesedler i to forskjellige urner, kan man risikere at det ligger flere stemmesedler enn valgkort i urnene, og da blir det omvalg.

Retningslinjene for fremgangsmåten ved poststemmegivningen fra Det kongelige kommunal- og arbeidsdepartement (valgrundskriv 8/97) lyder:

« 1.	Velger henvender seg i en luke som er merket poststemmegivning på postkontoret og blir orientert om fremgangsmåten ved poststemmegivning.

2.	Velgeren blir spurt om valgkort og legitimasjon uten at den blir kontrollert nærmere. Velger som ikke har valgkort, henvises til kommunen. Velger som ikke har legitimasjon bes om å komme tilbake senere.

3.	Velgeren får utlevert stemmeseddelkonvolutt og stemmeseddelsett for valgdistriktet eller stemmeseddelsett med partinavn.

4.	Velgeren blir spurt om han også skal stemme ved sametingsvalget og får eventuelt utlevert tilsvarende materiell til dette valget i tillegg.

5.	Velgeren går i stemmeavlukket og legger stemmeseddel i stemmeseddelkonvolutten.

6.	Velgeren henvender seg igjen i luken og leverer stemmeseddelkonvolutt/ene, valgkort og legitimasjon.

7.	Stemmemottaker kontrollerer valgkort og legitimasjon.

8.	I § 41 annet ledd tilfellene begrunner stemmemottaker sitt standpunkt på valgkortet og signerer.

9.	Stemmemottaker fører en liste over dato, velgers navn, manntallsnummer, valgstyrets navn og hvilket/e valg velgeren har stemt ved.

10.	Stemmemottaker legger stemmeseddelkonvolutt/ene og valgkort i den gule omslagskonvolutten og limer igjen.

11.	Stemmemottaker stempler omslagskonvolutten med dato og sted.

12.	Stemmemottaker legger omslagskonvolutten i urnen mens velger ser på. »

Alle som er med i tellekorpset både når det gjelder forhåndsstemmer og valgtingstemmer, har taushetsplikt. Det er bestandig minst fire personer som er i arbeid, og disse vil igjen innbyrdes passe på hverandre. »

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har uttalt i brev 18. september 1997 til Stortinget:

« Hva klagen gjelder

R.C.H klager på at måten forhåndsstemmegivningen foregikk på ikke er i overensstemmelse med de prinsipper som ligger til grunn for hemmelig stemmegivning ved Stortingsvalg.

Departementets uttalelse om klagen

Etter valgloven § 71 første ledd kan forberedelse og gjennomføring av stortingsvalg påklages til Stortinget. Det følger av valgloven § 71 annet ledd at departementet skal sende brev til Stortinget med uttalelse om klagene.

Klagen er mottatt innen utløpet av klagefristen i § 71 annet ledd, jf. § 70 annet ledd.

Ifølge R.C.H foregikk stemmegivningen på postkontoret slik: Den åpne stemmeseddelkonvolutten med stemmeseddel ble sammen med valgkortet lagt ned i en omslagskonvolutt, som ble klistret igjen. Klageren påpeker at hans identitet dermed følger en åpen konvolutt inneholdende klagerens stemmeseddel, hvilket han mener er i strid med prinsippene for hemmelig valg.

Valgloven § 34 regulerer hvordan forhåndsstemmegivningen skal foregå. Departementet har i samarbeid med Posten utarbeidet praktiske rutiner for stemmemottak som bygger på bestemmelsene i § 34, jf. vedlagte kopier fra rundskriv H-9/97 s. 61 og 62.

Mottaket av klagerens forhåndsstemme har foregått i overensstemmelse med valglovens bestemmelser og retningslinjer for hvordan stemmegivningen skal gjennomføres. Stemmemottakeren har ikke gjort noen feil ved forhåndsstemmegivningen, og departementet kan derfor ikke se at vilkårene for å kjenne utfallet av stemmegivningen i en kommune ugyldig etter valgloven § 72, er til stede. »

       Komiteen konstaterer at den fremgangsmåten som ble fulgt i dette tilfellet, er i samsvar med reglene i valgloven § 34 nr. 3 om poststemmegivning: Stemmeseddelkonvolutten med stemmeseddel i legges sammen med valgkortet i en omslagskonvolutt som klebes igjen. Stemmeseddelkonvolutten er ikke utstyrt med lim for å klebes igjen, og det er ikke bestemt i lov eller forskrift at den skal klebes igjen. Klagen kan ikke føre til noe.

4. Klage fra V.K, Snåsa, over at han ikke fikk avgitt forhåndsstemme

       V.K, Snåsa, har skrevet i brev 15. september 1997 til fylkesvalgstyret i Nord-Trøndelag:

« Jeg vil med dette klage over gjennomføringen av forhåndsvalg på posten. Grunnlaget for denne klagen er følgende:

Da jeg siste fredag, den 12. september 1997, gikk på postkontoret ved Porsangmoen leir i Finnmark for å forhåndsstemme, ble jeg, sammen med flere andre, nektet å stemme. Begrunnelsen for dette var at postkontoret hadde gått tom for stemmesedler. Jeg hadde selv med stemmeseddel fra Nord-Trøndelag, men fikk likevel ikke levere denne fordi de også hadde gått tom for konvolutter som stemmesedlene skal sendes i.

Dette må etter mitt syn være et klart brudd på regelverket.

I skrivende stund vites ikke om min stemme ville ha vært avgjørende for valget i Nord-Trøndelag fylke, men de siste meningsmålingene tyder på jevnt løp om de siste mandatene, og hver stemme kan derfor være avgjørende. I tillegg føler jeg det krenkende ikke å få lov til å bruke stemmeretten!

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har uttalt følgende i brev 19. september 1997 til Stortinget:

« Hva klagen gjelder

V.K klager på gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen på Posten. Kippe opplyser at han ikke fikk avgitt forhåndsstemme på postkontoret ved Porsangmoen leir i Finnmark fredag 12. september fordi postkontoret hadde gått tom for stemmesedler og omslagskonvolutter.

Departementets uttalelse om klagen

Etter valgloven § 71 første ledd kan forberedelse og gjennomføring av stortingsvalg påklages til Stortinget. Det følger av valgloven § 71 annet ledd at departementet skal sende brev til Stortinget med uttalelse om klagene.

Klagen er mottatt innen utløpet av klagefristen i § 71 annet ledd, jf. § 70 annet ledd.

Departementet har innhentet uttalelse fra Posten (vedlagt).

Posten uttaler følgende om klagen:

« Porsangmoen postkontor ble nedlagt før forhåndsstemmegivningen startet på Posten. Postkontoret ble erstattet med en landpostrute, hvor Porsangmoen militærleir er siste stopp i landpostruten.

Som en service har landpostbudet et stopp på en time i militærleiren for evt. ut/innbetalinger til de som er i leiren.

Militærleire er i valgsammenheng å betrakte som en institusjon. Det er ikke avtalt med valgstyret at denne institusjonen skal ha institusjonsvalg.

Utgangspunktet er at disse hvis de ønsket å forhåndsstemme skulle henvises til Lakselv postkontor som ligger ca 18 km fra militærleiren.

I denne konkrete saken er det to velgere som har forespurt om de kan forhåndsstemme, men som har blitt henvist til Lakselv postkontor. Dette skal begge to sagt er OK.

(...)

Det kan også opplyses at posten til Porsangmoen blir levert buntet (i bulk). Militærleiren betraktes derfor ikke som en vanlig oppsitter som kan forhåndsstemme i en landpostrute. »

Departementet er enig med Posten i at militærleire i utgangspunktet er å betrakte som institusjoner. Departementet har med hjemmel i lov av 10. januar 1997 II besluttet at Posten også kan motta forhåndsstemmer i militærleire. Av hensyn til departementets utgiftsdekning overfor Posten, har vi sagt at kommunene må kontakte departementet før det eventuelt treffes vedtak om å avholde forhåndsstemmegivning i en militærleir. Etter det departementet er kjent med, foreligger det ikke noe vedtak om å avholde forhåndsstemmegivning ved Porsangmoen leir.

Dette forholdet er imidlertid, etter departementets mening, ikke av avgjørende betydning. Posten opplyser at Porsangmoen leir er siste stopp i den omtalte landpostruten. Det anføres at militærleiren ikke er å betrakte som en vanlig oppsitter som kan forhåndsstemme hos landpostbudet. Dette fordi posten til Porsangmoen blir levert buntet (i bulk). Hvordan posten blir levert, er uten betydning. Det at leiren er en del av landpostruten, og at landpostbudet har et stopp i leiren på en time, antar departementet gir velgere som bor eller er på besøk i leiren, adgang til å avgi forhåndsstemme til landpostbudet.

Det følger av valgloven § 34 at alle stemmemottakere skal ha nødvendig stemmemateriell tilgjengelig. Departementet mener at forhåndsstemmegivningen i dette tilfellet ikke er foregått i overensstemmelse med valglovens bestemmelser for hvordan stemmegivningen skal gjennomføres, i og med at stemmemottakeren ikke har hatt det lovpålagte stemmemateriellet til stede i hele forhåndsstemmeperioden. Vi antar derfor at det foreliggende tilfellet faller inn under valgloven § 72 nr. 3 »

       Komiteen er enig med departementet i at det var en feil at Postens stemmemottaker i denne landpostruten ikke hadde med seg tilstrekkelig stemmemateriell til å kunne ta imot forhåndsstemme fra klageren (og en eller flere andre personer). Komiteen finner grunn til å kritisere Posten for den feilen som her ble gjort. Tilfellet faller inn under valgloven § 72 nr. 3, hvoretter det kan være grunn for ugyldig valg « når en stemmemottaker ved forhåndsstemmegivning har gjort seg skyldig i feil eller forsømmelse ». Feilen er ugyldighetsgrunn dersom det finnes sannsynlig at feilen har hatt innflytelse på utfallet av valget, jf. § 77. Klageren hadde stemmerett i Nord-Trøndelag fylke, men det er ikke sannsynlig at en enkelt stemme har hatt innflytelse på utfallet av valget. Klagen fører derfor ikke til noe.

5. Klage fra A.A og T.A, Spania, over at de ikke er manntallsført

       A.A og T.A, La Nucia, Spania, har i brev 13. august 1997 til Stortinget klaget over at de ikke er innført i manntallet. De hadde på valgdagen bodd i Spania i mer enn ti år, derfor måtte de søke om å bli innført i manntallet, jf. valgloven § 5 tredje ledd, i den kommunen hvor de sist var folkeregistrert som bosatt.

       Ved stortingsvalget i 1993 var søknadsfristen 1. august i valgåret. Ved kommunevalget i 1995 var fristen dagen før valgstyrets kjennelsesmøte, som den gang skulle holdes i tiden 24.-31. august. Ved lov av 10. januar 1997 ble loven endret slik at kjennelsesmøtet skal holdes i tiden 24. mai-1. juni, og søknadsfristen er kl. 15 dagen før dette møtet.

       A.A og T.A skrev 14. juli 1997 til Utenriksdepartementet:

« I april mnd. 1997 hentet vi i konsulatet i Benidorm søknadsskjemaer om innføring i manntallet for å kunne delta i høstens stortingsvalg. Ifølge skjemaet skulle søknaden være valgstyret i hende senest 1. august.

(Se vedlagte kopier.)

I begynnelsen av mai mnd mottok konsulatet nye søknadsskjemaer med endret søknadsfrist.

Uvitende om dette daterte vi og sendte våre søknader 28. mai.

12. juni mottok vi brev fra valgstyret i Bærum kommune, med beskjed om at vi ikke ville bli innført i manntallet. Fristen for søknad var blitt endret til 27. mai.

Utenriksstasjonene burde på et tidlig tidspunkt blitt orientert om at nye skjemaer med endret søknadsfrist ville bli utsendt, slik at norske borgere i utlandet ikke fikk utlevert foreldede skjemaer.

24. juni tok vi kontakt med valgstyret i Bærum kommune. Herfra ble vi henvist til Utenriksdepartementet. Vedkommende byråsjef her lovet å ta kontakt med Kommunal- og arbeidsdepartementet for å undersøke hva som kunne gjøres. Vedkommende fikk også vårt telefonnummer her i Spania og lovet å komme tilbake til saken. (Vi har pr. dags dato ingenting hørt.)

Såvel konsulatet som kontaktpersoner i valgstyret og departementet beklager det inntrufne, men hva kan gjøres for at vi skal få benytte vår stemmerett ved stortingsvalget i september? »

       Utenriksdepartementet svarte i brev av 18. juli 1997:

« Utenriksdepartementet beklager meget at De fikk utlevert gamle skjemaer for manntallsføring ved henvendelse til konsulatet i Benidorm i april i år, og at De som en følge av dette fikk opplyst feil frist for registrering.

Det er Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD) som er fagdepartement for gjennomføringen av stortingsvalget og som sender ut valgmateriell for stemmegivning utenlands. Utenriksstasjonene bistår KAD som stemmemottakere. Utenriksdepartementet har forelagt Deres klage for KAD som opplyser at endringen av tidsfristen for manntallsføring er et ledd i den nye valgloven som er trådt i kraft ved årets valg. Det har dessverre ikke vært mulig å sende ut valgmateriell tidligere enn det som er gjort. KAD opplyser at endring av tidsfristen for manntallsføring har vært annonsert best mulig i pressen, også i presse beregnet på nordmenn i utlandet.

Idet valgstyret i Bærum kommune har avslått å godta innmelding i manntallet etter fristens utløp, er rett klageinstans på dette vedtaket:

Stortinget v/Kommunal- og arbeidsdepartementet, Postboks 8112 Dep, 0032-Oslo.

Klagefristen er satt til 17. september 1997 kl. 15.00, jf. valgloven § 70 annet ledd.

Departementet beklager at det ved en misforståelse er ringt til Deres telefonnummer i Norge i stedet for i Spania.

Både KAD og Utenriksdepartementet beklager at enkelte nordmenn i utlandet ikke er oppmerksomme på den endrede tidsfristen for manntallsføring. »

       A.A og T.A skrev 13. august 1997 til Stortinget:

« Valgloven § 5 tredje ledd ble, ifølge opplysninger vi har mottatt, godkjent av Kongen i Statsråd den 10. januar 1997.

Kunngjøringen om lovendring ble annonsert i avisen « NYTT FRA NORGE » den 5. mai 1997. Omtrent på samme tid fikk konsulatet i Benidorm tilsendt de nye søknadsskjemaene.

Hvorfor ble ingenting gjort i perioden 10. januar 1997 til 6. mai 1997?

Om det var umulig å sende ut valgmateriell tidligere, måtte det vel ha vært mulig å gi beskjed til utenriksstasjonene slik at de foreldede skjemaer ble fjernet, og at konsulatet i Benidorm kunne informert oss i april om at nye skjemaer ville komme.

Vi viser til Utenriksdepartementets brev, der det står:« KAD opplyser at endring av tidsfristen for manntallsføring har vært annonsert best mulig i pressen, også i presse beregnet på nordmenn i utlandet ».

Så vedrørende annonse i « NYTT FRA NORGE »: 1 - EN - annonse kan vel neppe karakteriseres som best mulig?

Vi godtar beklagelser fra begge departementer for de feil som er utført, men vi godtar ikke den sendrektighet som er utvist, og vi forlanger å bli innført i manntallet. »

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har uttalt følgende i brev 19. september 1997 til Stortinget:

« Hva klagen gjelder

A.A og T.A har bodd i Spania i over ti år. De henvendte seg derfor til konsulatet i Benidorm i april i år, for å få skjemaer for innføring i manntallet. I skjemaet de fikk ble søknadsfristen oppgitt til å være 1. august. I brev av 5. juni 1997 fra Bærum kommune ble ekteparet underrettet om at de ikke ville bli innført i manntallet fordi de søkte for sent. Søknadsskjemaet de hadde fått av konsulatet i Benidorm var foreldet, fristen som sto oppgitt på skjemaet var heller ikke riktig i forhold til forrige valg.

Departementets uttalelse om klagen

Klagen kan oppfattes både som en klage på valgstyrets kjennelse om manntallsføring og som en klage over forberedelsen og gjennomføringen av valget. Det følger av valgloven § 70 første ledd at valgstyrets kjennelser om stemmerett ved stortingsvalg kan påklages til Stortinget. Klager over forberedelse og gjennomføringen av stortingsvalg kan etter valgloven § 71 første ledd påklages til Stortinget. Det følger videre av valgloven § 70 annet ledd, jf. § 71 annet ledd, at departementet i begge tilfelle skal sende brev til Stortinget med uttalelse om klagene.

Sakens papirer følger vedlagt.

Velgerne som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge de siste ti årene før valgdagen, må søke om innføring i manntallet, jf. valgloven § 5 tredje ledd.

Søknadsfristen for innføring i manntallet ble endret ved innføringen av poststemmegivningen, ved lov av 10. januar 1997. Endringen var en konsekvens av at tidspunktet for avholdelse av kjennelsesmøtet ble flyttet fra siste uke i august til siste uke i mai. Søknadsfristen er kl. 15.00 dagen før kjennelsesmøtet som skal avholdes i perioden 24. mai til 1. juni.

Departementet utarbeidet nytt søknadsskjema, og i brev av 17. mars 1997 ble dette oversendt Utenriksdepartementet med beskjed om å videresende dette til utenriksstasjonene. Skjemaene ble 14. april 1997 sendt både pr. faks og brev til alle stasjonene. Departementet anser det som uheldig at skjemaene kom så sent ut til utenriksstasjonene i forhold til fristen.

Den nye fristen ble annonsert i avisene « Nytt fra Norge » og « Ansa ».

Departementet antar at valgstyrets avgjørelse i saken er i overensstemmelse med loven. »

       Komiteen er enig med departementet i at det var korrekt av valgstyret å avslå klagernes søknad om å bli innført i manntallet, fordi lovens søknadsfrist ikke var overholdt.

       Komiteen viser imidlertid til at utenriksstasjonene først fikk informasjon om den endrede søknadsfristen ved Utenriksdepartementets skriv datert 14. april 1997. Det er opplyst at skrivet denne dag ble sendt med fax og med brev vedlagt søknadsskjema. Komiteen finner det uheldig at det gikk så lang tid fra søknadsfristen var endret, til utenriksstasjonene ble informert om endringen, og at nye søknadsskjemaer ble sendt så sent ut til utenriksstasjonene i forhold til fristen. Komiteen kjenner ikke til om flere enn klagerne har søkt for sent om å bli manntallsført. Det foreligger ikke opplysninger som gjør det sannsynlig at disse forhold har hatt innflytelse på utfallet av valget. Klagen fører ikke til noe.

6. Klage fra H.C over forhåndsstemmegivningen

       H.C har klaget over valget i brev 13. september 1997 til statsministeren. Kommunal- og arbeidsdepartementet har uttalt i brev 19. september 1997 til Stortinget:

« Hva saken gjelder

Ovennevnte klager antas å være manntallsført i Oslo kommune, men opplyser at han har avlevert forhåndsstemme ved et postkontor i et av nabofylkene. Ved postkontoret fikk han utlevert et sett med stemmesedler beregnet på velgere som forhåndsstemmer i eget fylke. En stemmeseddel fra dette settet ble brukt ved stemmegivningen. Klager mener at bruk av denne stemmeseddelen fører til at hans stemme vil bli forkastet.

Departementets uttalelse om klagen

Etter valgloven § 71 første ledd kan forberedelse og gjennomføringen av stortingsvalget påklages til Stortinget. Departementet skal etter loven § 71 annet ledd sende brev til Stortinget med uttalelse om klagen.

Klagen er mottatt innen utløpet av klagefristen i § 71 annet ledd, jf § 70 annet ledd.

Det følger av valgloven § 44 nr. 6 andre setning at dersom klager i et tilfelle som det foreliggende har stemt på et parti som også stiller liste i det fylket vedkommende er stemmeberettiget, og stemmeseddelen ikke er blitt rettet, skal stemmegivningen ikke forkastes.

H.C har i sin klage ikke oppgitt adresse. Det har heller ikke lykkes departementet å få tak i hans adresse eller telefonnummer for å få en ytterligere forklaring på hendelsesforløpet i forbindelse med hans stemmegivning på Posten. Departementet har derfor heller ikke hatt mulighet til å innhente uttalelse fra vedkommende postkontor om deres rutiner i forbindelse med poststemmegivningen.

H.C har i klagen ikke opplyst i hvilket fylke han har avgitt stemme.

Departementet har ikke kunnet innhente opplysninger om hvilket parti klageren har stemt på. Det vil derfor ikke være mulig å få klarhet i om det partiet H.C har stemt på når han avleverte stemme i et nabofylke, også stiller liste i Oslo. Det er ingen opplysninger i klagen om at H.C har rettet på stemmeseddelen.

På grunn av manglende opplysninger er det vanskelig å vurdere om klagerens stemmegivning vil bli forkastet, men departementet anser det mest sannsynlig at den ikke blir forkastet med mindre det foreligger andre, ukjente forkastelsesgrunner.

I henhold til valgloven § 72 nr 3 første alternativ kan en kjenne utfallet av stemmegivningen i en kommune ugyldig der det foreligger feil eller forsømmelse fra stemmemottaker ved forhåndsstemmegivningen.

Klagen inneholder for få opplysninger til at departementet med sikkerhet kan konstatere at stemmemottakeren har gjort feil som omtalt i valgloven § 72 nr. 3. »

       Komiteen bemerker: Ifølge valgloven § 34 nr. 2 skal stemmemottakeren ved poststemmegivning gi velgeren en stemmeseddel for hver godkjent valgliste som deltar ved valget, men velgere som ikke har stemmerett i vedkommende fylke, skal i stedet få utlevert en stemmeseddel for hvert registrert parti som stiller liste ved valget og som bare lyder på valglistens navn uten å ha med kandidatnavn. Dersom klagerens opplysninger er korrekte, fikk han utlevert feil sett med stemmesedler. I så fall gjorde stemmemottakeren en feil.

       Som departementet har redegjort for, er det vanskelig å vite om klagerens stemmegivning er blitt forkastet. Mest sannsynlig er den ikke blitt forkastet av den grunn at han fikk utlevert feil sett med stemmesedler. Det er i hvert fall ikke noe som tyder på at den eventuelle feilen som her ble gjort, har hatt betydning for utfallet av valget.

       Klagen fører ikke til noe.

7. Klage fra H.B.K, Oslo, over manglende utlegging av blanke stemmesedler

       H.B.K, Oslo, har skrevet i brev 16. september 1997 til Kommunaldepartementet:

« Ved valgavviklingen på Majorstuen skole i Oslo 15. september var blanke stemmer ikke utlagt i de enkelte avlukker. Blanke stemmer ble kun utdelt av inspektøren på forespørsel.

Jeg erfarer av dagens kontakt med Kommunaldepartementet at dette er iht. gjeldende forskrifter.

Jeg anmoder allikevel fullmaktskomiteen i Stortinget og Kommunal- og arbeidsdepartementet å revurdere den gjeldende ordning. Målet bør etter mitt syn være å anonymisere og tilgjengeliggjøre muligheten til å stemme blankt.

I et demokrati hvor de folkevalgte oppfordrer alle til å bruke stemmeretten, må det også være et alternativ for dem som ønsker å benytte seg av borgerplikten, men som av ulike årsaker ikke kan støtte noen av partiene som stiller til valg. Dette alternativet er i dag i beste fall godt skjult, og det er i praksis langt fra anonymt. »

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har uttalt i brev 19. september 1997 til Stortinget:

« Hva klagen gjelder

H.B.K, Oslo, tar i brev av 16. september 1997 opp det forhold at det under avviklingen av stortingsvalget ved Majorstuen skole ikke var utlagt blanke stemmesedler i stemmeavlukkene. Blanke sedler ble kun utdelt av inspektøren på forespørsel.

Klageren har vært i kontakt med departementet og fått opplyst at dette er i samsvar med forskriftene. Han anmoder likevel om at Stortingets fullmaktskomité og departementet vurderer gjeldende ordning.

Klagen er mottatt innen utløpet av klagefristen i § 71 annet ledd jf § 70 annet ledd.

Departementets uttalelse om klagen

Med hjemmel i valgloven § 38 åttende ledd har departementet fastsatt forskrift om utlegging av stemmesedler i valglokalet. Punkt 6 i forskriften lyder:

« Stemmestyret skal ha et antall blanke stemmesedler. Disse skal ikke legges ut i lokalet med mindre det viser seg at det blir for få trykte stemmesedler. Velgere som spør etter blanke stemmesedler skal uansett få slike utlevert. »

Departementet finner - i likhet med klageren - at det ikke er skjedd noe brudd på regelverket i dette tilfelle. Vilkårene for å kjenne valget i Oslo ugyldig i medhold av valgloven § 72 er dermed ikke til stede.

Departementet vil i forbindelse med evalueringen av årets valg bl.a. se nærmere på forskriften om utlegging av stemmesedler i valglokalene. Når en tradisjonelt har lagt vekt på at blanke stemmesedler ikke skal legges ut sammen med de trykte stemmesedlene, er begrunnelsen at de blanke sedlene først og fremst er tenkt brukt dersom stemmestyret slipper opp for trykte stemmesedler. En har også lagt vekt på at velgerne kan levere tom stemmeseddelkonvolutt dersom de ønsker å stemme blankt, men en kan ikke se bort fra at enkelte velgere ikke forstår at en tom stemmeseddelkonvolutt er en blank stemmegivning. »

       Komiteen viser til at ifølge gjeldende forskrift skal blanke stemmesedler ikke legges ut i valglokalet med mindre det blir for få trykte stemmesedler. Velgere som spør stemmestyret etter blanke stemmesedler, skal likevel få slike utlevert. Det skjedde derfor ikke noe brudd på reglene i dette tilfelle, og klagen kan ikke føre til noe.

       Komiteen har merket seg at departementet vil se nærmere på forskriften om utlegging av stemmesedler i valglokalene.

8. Klage fra Ø.M.B over Fremskrittspartiets nominasjon i Oppland

       Ø.M.B, Røn, har i telefax 22. september 1997 til Stortinget skrevet følgende:

« Klage fra Ø.M.B på forberedelse til stortingsvalg i Oppland 1997.

Oppland Fremskrittsparti innkalte til nominasjonsmøte for stortingsvalg 1997 etter valgloven §§ 18-23. Kommuner i Oppland som stilte liste for Fremskrittspartiet ved siste stortingsvalg (1993) ble kontaktet av partiet for å velge utsendinger til nominasjonsmøte 19. januar 1997. Nominasjonsmøte 19. januar ble gjennomført etter valglovens bestemmelser. 13 personer pluss 2 reserver ble valgt.

Etter nominasjonsmøte i Oppland Fremskrittsparti 19. januar, vedtok styret i Oppland Fremskrittsparti å avholde nominasjonsmøte i Oppland Fremskrittsparti en gang til for stortingsvalg 1997. Nominasjonsmøte i Oppland Fremskrittsparti 20. mars ble avholdt etter valgloven og partiets vedtekter som et ekstraordinært årsmøte med sak nominasjon. 13 personer pluss 2 reserver ble valgt.

Forskjellen i mellom første og andre nominasjonsmøte i Oppland Fremskrittsparti: Første nominasjonsmøte ble avholdt etter valgloven § § 18-23 med utsendinger fra kommuner uavhengig av om kommunen har organisert Fremskrittspartilag. Andre nominasjonsmøte ble avholdt etter valgloven og partiets vedtekter som ekstraordinært årsmøte med utsendinger bare fra kommuner som har Fremskrittspartilag.

Ved klagen ønskes besvart følgende spørsmål:

1.	Kan Oppland Fremskrittsparti, frata utsendinger som er valgt i kommuner uten partilag stemmerett i nominasjon til stortingsvalg 1997?

2.	Kan Oppland Fremskrittsparti innkalle til ekstraordinært årsmøte 20. mars med sak ny nominasjon til stortingsvalg 1997, når Oppland Fremskrittsparti avholdt nominasjonsmøte 19. januar?

3.	Kan Oppland Fremskrittsparti, avholde to nominasjonsmøter til stortingsvalg 1997, og deretter velge hvilken av de to listene partiet skal stille? »

       Komiteen bemerker at fristen for å fremsette klage i anledning valget er oversittet i dette tilfelle, jf. valgloven § 71 annet ledd og § 70 annet ledd. Komiteen vil likevel vise til at reglene om nominasjon i valgloven §§ 18-23 ikke pålegger partiene å ordne sine nominasjoner på noen bestemt måte. § 18 annet ledd bestemmer uttrykkelig:

« Tilsidesettelse av lovens regler bevirker ikke i noe tilfelle at nominasjonen er ugyldig. »

       Eventuelle brudd på valglovens regler om nominasjon kan derfor ikke ha noen følge for gyldigheten av listeforslaget.

9. Klage fra A.B-L over stemmegivningen på institusjoner i Lebesby

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har uttalt i brev 23. september 1997 til Stortinget:

« Hva klagen gjelder

Lebesby valgstyre foretok i møte 10. september 1997 prøving av forhåndsstemmer avgitt på institusjoner. Valgstyret har protokollert følgende:

« A.B-L påklager at valgstyret i henhold til § 33, tredje ledd, ikke har vedtatt hvilke institusjoner posten skal motta poststemmer. Likevel er forhåndsstemmegivning på institusjoner gjennomført. »

Klageren er medlem av valgstyret.

Valgstyret har ikke gjort formelt vedtak i klagesaken.

I brev av 15. september 1997 til departementet uttaler valgstyret:

« ...Valgstyrets leder og sekretær har ut fra Valgloven § 15 tolket det slik at adgang til å gjøre avtale med kommunens institusjoner om stemmegivning som en sak som ikke er av prinsipiell betydning, og dermed utlyst stemmegivning for institusjonsboerne.... »

Departementets vurdering av klagen:

Klagen er ikke fremsatt skriftlig, slik valgloven § 70 annet ledd første punktum krever. Den er kun protokollert i valgstyrets møtebok, som fremsatt i møte. Departementet antar derfor at klagen kan avvises på formelt grunnlag.

Når det gjelder realiteten i saken har departementet følgende kommentarer:

Valgloven § 33 tredje ledd fastsetter at det er valgstyret som - i samråd med posten - bestemmer når og på hvilke institusjoner det skal mottas forhåndsstemmer. Det foreligger ikke vedtak fra valgstyrets side når det gjelder stemmemottak ved institusjoner.

Valgloven § 15 tredje ledd fastsetter at valgstyret kan overlate lederen, et arbeidsutvalg eller sekretæren å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer som ikke er av prinsipiell betydning. Departementet kan ikke se at det foreligger noe slikt vedtak.

Departementet mener det må være en feilaktig tolkning av loven når valgstyrets leder og sekretær legger til grunn at de kan treffe vedtak om institusjonsstemmegivning uten at dette har vært forelagt for valgstyret.

Departementet vil derfor konkludere med at forhåndsstemmegivningen ved institusjonene i Lebesby er gjennomført uten at det formelle grunnlaget var i orden.

Valgstyrets sekretær opplyser over telefon at de tre institusjonene der forhåndsstemmegivningen foregikk er de institusjonene som finnes i kommunen, og at det tradisjonelt har vært avholdt forhåndsstemmegivning ved disse institusjonene. Spørsmålet om hvor forhåndsstemmegivning skal foregå har derfor ikke vært gjenstand for vurderinger.

Departementet antar derfor at manglende delegasjon fra valgstyret til leder/sekretær ikke har betydning for innholdet av den beslutningen som ble truffet når det gjaldt stemmegivning ved institusjoner, og at den begåtte feil ikke har betydning for gyldigheten av valget. »

       Komiteen er enig med departementet i at forhåndsstemmegivningen ved institusjonene i Lebesby er gjennomført uten at det formelle grunnlaget - i form av valgstyrevedtak - var i orden. Dermed ble det gjort en feil på dette punkt. Det er imidlertid ikke grunn til å tro at denne feilen har hatt betydning for innholdet av den beslutning som ble truffet om stemmegivning ved institusjoner. Derfor fører klagen ikke til noe.

10. Klage fra K.S.B, Valderøy, over gjennomføringen av valget i Valderøya stemmekrets i Giske

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har uttalt i brev 23. september 1997 til Stortinget:

« Kva klagen gjeld:

K.S.B, 6050 Valderøy, har i brev 15. september 1997 til Giske valstyre klaga på gjennomføringa av stortingsvalet i Valderøya røystekrins i Giske kommune.

Klagen gjeld det forhold at røystesetlane ikkje var utlagde i røysteavlukka, men på eit langbord med skjermvegg mot resten av lokalet. Det var ikkje tilsyn med kor mange veljarar om gongen som gjekk langs bordet.

Klagen er sett fram i rett tid.

Valstyret opplyser i brev av 19. september 1997 at valet er gjennomført slik det alltid har vore gjort, og det har ikkje tidlegare kome merknader om dette. Etter at klagen munnleg var sett fram vart det sett opp eit ekstra avskjerma bord for røystesetlar, og vakta passa på at det berre oppheldt seg ein person ved kvart bord om gongen.

Departementet si vurdering av klagen:

Departementet sine forskrifter om utlegging av røystesetlar i vallokalet, punkt 3 andre leddet, fastset at røystesetlane kan leggjast ut på eitt eller fleire avskjerma bord i lokalet, i staden for inne i røysteavlukka. Bordet skal vere avskjerma på ein slik måte at andre som oppheld seg i vallokalet, ikkje kan sjå kva for røystesetlar veljaren tek. Ein medlem av røystestyret eller ein annan som røystestyret har utpeika til det, bør passe på at ikkje fleire veljarar oppheld seg ved det same røystesetelbordet samtidig.

Etter det som er opplyst, legg departementet til grunn at utlegginga av røystesetlane ikkje var i strid med forskriftene, men kontrollen med at ikkje fleire veljarar oppheldt seg ved røystesetelbordet synest å ha vore for dårleg før klagaren påtala dette. Det er imidlertid ikkje opplyst noko som tyder på at dette har ført til at nokon veljar er blitt forhindra frå å røyste.

Departementet antar at det som har skjedd ikkje fører til at valet i Giske kommune er ugyldig. »

       Komiteen er enig med departementet i at utleggingen av stemmesedler i dette valglokalet ikke var i strid med forskriftene, men kontrollen med at ikke flere velgere oppholdt seg samtidig ved stemmeseddelbordet, synes å ha vært for dårlig før klageren påtalte dette. Det er imidlertid ikke opplyst noe som tyder på at dette har ført til at noen har latt være å stemme eller har stemt annerledes enn hva vedkommende ellers hadde gjort. Klagen fører derfor ikke til noe.

11. Klage fra R.K, Bergen over manglende utlegging av blanke stemmesedler

       R.K, Sandviken, har i brev 15. september 1997 til valgstyret i Bergen skrevet:

« Undertegnede registrerte velger ber herved valgstyret vurdere hvorvidt gjennomføringen av stortingsvalget med hensyn til blank stemmegivning er i strid med gjeldende valglov og/eller grunnleggende demokratiske prinsipper.

Enhver som ønsker å stemme blankt må selv be om en såkalt « blank stemmeseddel » i valglokalet. At denne ikke er utdelt/oppsatt sammen med de øvrige mulige stemmealternativ oppfattes å bryte med det grunnleggende prinsipp om hemmelig valg. Såfremt en blank stemme ikke oppfattes eller henregnes og medtelles blant de gyldige avgitte stemmer, antas ordningen likeledes å bryte med de grunnleggende demokratiske prinsipper om at enhvers stemmeberettigedes lovlige avgitte stemme medregnes i henhold til den rett den enkelte har til å gi uttrykk for sin oppfatning, jf. grunnloven § 100.

At det som jeg fikk opplyst av valgmannskapene praktiseres en ordning hvor blankstemmer kan avgis, men ikke medtelles som gyldig avgitte stemmer antas å bryte med såvel intensjonene som hensynene bak grl. § 100.

Såfremt valget kun skal kunne være mellom ulike partialternativer uten denne blanke stemmemulighet, innebærer dette i realiteten en skjult tvang og også sensur i retten til å få frem nettopp det ytringsmangfold som er ment å beskyttes av grl. § 100. Den demokratiske rett til å velge antas i medhold av denne bestemmelse foruten retten til å velge blant ulike alternativ også å innebære retten og muligheten til å avvise de samme alternativer.

Såfremt det blant velgere eksisterer en oppfatning av at samtlige alternativ er uakseptable, er det undertegnedes oppfatning at dette i medhold av grl. § 100 får komme klart til uttrykk innenfor vårt såkalte demokratiske system, uten at et slikt uttrykk erklæres formelt « ugyldig » eller henvises til en gruppe « ikke-tellende » avgitte stemmer. Det er i tråd med dette undertegnedes oppfatning at valgloven med en slik praktisering er i strid med grl. § 100 og grunnleggende demokratiske prinsipper. »

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har uttalt i brev 26. september 1997 til Stortinget:

« Hva klagen gjelder

R.K fremfører to klagegrunnlag i sin klage over valget. For det første påklager han det forhold at det i valglokalet ikke var utlagt blanke stemmesedler i det enkelte stemmeavlukke. Siden den enkelte velger som ønsker blank stemmeseddel må henvende seg til en representant for stemmestyret, hevder klager at denne praksis er i strid med prinsippet om hemmelig valg.

R.K påklager videre det forhold at blanke stemmesedler ikke regnes med blant godkjente avgitte stemmer. Klager hevder dette er i strid både med valgloven og med prinsippet nedfelt i Grl. § 100.

Klagen er mottatt innen utløpet av klagefristen i henhold til valgloven § 71 annet ledd, jf § 70 annet ledd.

Departementets uttalelse om klagen

1. Klage over at blanke stemmesedler ikke legges ut i stemmeavlukkene er klage over gjennomføringen av valget. Etter valgloven § 71 første ledd kan « forberedelse og gjennomføring av » stortingsvalg påklages til Stortinget.

Departementet har med hjemmel i valgloven § 38 åttende ledd, fastsatt forskrift om utlegging av stemmesedler i valglokalet. Punkt 6 i forskriften lyder:

« Stemmestyret skal ha et antall blanke stemmesedler. Disse skal ikke legges ut i lokalet med mindre det viser seg at det blir for få trykte stemmesedler. Velgere som spør etter blanke stemmesedler skal uansett få slike utlevert. »

Departementet finner at det ikke er skjedd noe brudd på regelverket i dette tilfelle. Vilkårene for å kjenne valget i Bergen ugyldig på grunnlag av valgloven § 72 er dermed ikke til stede.

2. Alle blanke stemmer blir registrert, men skal i henhold til valgloven forkastes og dermed heller ikke regnes med ved mandatfordelingen. Det følger av Grunnloven og valgloven at mandatene skal fordeles utfra hver enkelt godkjent valglistes stemmetall, jf valgloven § 51 og § 52, jf Grl. § 59, uten at det tas hensyn til blanke stemmegivninger.

Klagen over at de blanke stemmegivningene ikke er med i oppgjøret er derfor en klage over at valgloven ikke er i samsvar med Grunnloven § 100 og at Grunnloven § 59 er i strid med Grunnloven § 100. Valgloven § 70 gir adgang til å påklage valgstyrets kjennelse om stemmerett og om adgangen til å stemme. Valgloven § 71 gir adgang til å påklage forberedelsen og gjennomføringen av valget. Valgloven gir imidlertid ikke rett til å få valglovens grunnlovsmessighet og innbyrdes samsvar mellom Grunnlovens regler prøvet av Stortinget i forbindelse med prøvingen av fullmakten.

Departementet mener derfor at den delen av klagen som gjelder forholdet til Grunnloven § 100 bør avvises med den begrunnelse at dette er et forhold som ikke kan påklages etter valgloven. Valglovens grunnlovsmessighet må eventuelt forelegges for domstolene til prøving. »

       Komiteen viser til at det etter gjeldende regler ikke er påbudt at blanke stemmesedler skal ligge fremme i valglokalet. Videre er det etter komiteens mening en selvfølge at blanke stemmer ikke kan regnes som gyldige i den betydning at de kan innvirke på sammensetningen av Stortinget. For øvrig er komiteen enig med departementet i at valglovens forhold til Grunnloven § 100 ikke kan bli avgjort gjennom en klage over valget, men må eventuelt bringes inn for domstolene til prøving. Klagen kan ikke føre til noe.

12. Klage fra O.T, Stord over valget i Nordbygda, Stord

       O.T, Stord, har i brev 16. september 1997 til valgstyret i Stord skrevet:

« Kl 19.55. september 1997 møtte eg til valet på Samhald i Nordbygda for å stemme ved Stortingsvalet. I lokalet var då avlukkene under nedriving og stålskjelletta til avlukka blei demontert med banking med hammar - noka som gav mykje støy.

Eg blei først sjekka i mantalet på vanleg måte. Eg kommenterte då at dette var vél tidleg å riva ned og fekk til svar at det var nokre som ville raskt heim å sjå på TV. Etter å ha fått konvolutt, blei eg tilvist staden der setlane låg. Dette var på eit bord bak ei plate, men med innsyn frå sidene. Ein av dei som administrerte valet stod rett ved sida og såg på når eg tok setelen og la han i konvolutten. (Slik opplevde eg det.)

Eg kunne sjølvsagt teke fleire setlar og tatt med meg bak avlukket (hvis det fantes?), men slik stemninga var så kom eg ikkje på muligheten ein gong sidan alt var under nedriving. Kanskje var eit avlukke inntakt, men med riving som pågjekk rett ved sida av - blei dette ikkje særleg aktuelt å bruka. Eg blei heller ikkje gjort merksam på avlukket - eller ført vidare mot avlukket, men gjekk i staden tilbake same vegen eg kom og la konvolutten i urna. Eg stod så og observerte at kona mi gjorde akkurat det same.

Det var ikkje andre og stemte akkurat då, men me trefte fleire utforbi som var på veg inn i lokalet.

Eg har stemt før, og er i grunnen overraska over at eg ikkje følgde vanleg prosedyre med å gå i avlukket, men stemninga var anmasande og eg blei forvirra.

Det var også tilrop til dei bankande om å flytta arbeidet lengre ut for å få det roligare med det eg oppfatta som ukvemsord til svar. Sjølv om dette sikkert var humoristisk meint, så gjorde det lokalet uverdig som stemmelokale, og var svært forstyrrande. Verken eg eller kona mi følte at dette var eit hemmeleg val.

Klagen gjeld:

1.	Nedriving før stengetid

2.	Uro og uverdig støy

3.	Ikkje hemmeleg val

4.	Anmasande stemning

Til pkt. 3: At administratoren stod rett ved sida av og såg ned på når setelen blei plukka ut og lagt i konvolutt - fordi eg ikkje blei tilvist avlukke på ein skikkeleg måte - og at sjølv om det kanskje var avlukke intakt - så stod det folk og arbeidde med å riva desse ned. »

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har uttalt i brev 26. september 1997 til Stortinget:

« Hva klagen gjelder

O.T klager på at avlukkene var under demontering da han skulle avgi stemme mandag 15. september 1997. Dette medførte mye støy og uro. Det var også rop mellom de som pakket ned avlukkene og andre tilstedeværende i valglokalet. Dette førte etter klagerens oppfatning til en uverdig stemning i valglokalet. Stemmesedlene som lå på et bord, var ikke beskyttet mot innsyn fra sidene. Klager oppgir at en av funksjonærene sto rett ved siden av og så hvilken stemmeseddel han tok. O.T klager derfor på at det ikke var mulig å gjennomføre et hemmelig valg.

Departementets uttalelse om klagen

Etter valgloven § 71 første ledd kan forberedelse og gjennomføring av stortingsvalg påklages til Stortinget. Det følger av valgloven § 71 annet ledd at departementet skal sende brev til Stortinget med uttalelse om klagene.

Klagen er mottatt innen utløpet av klagefristen i § 71 annet ledd, jf § 70 annet ledd.

Valgloven forutsetter at stemmegivningen skal foregå i rolige og verdige former. Dette innebærer at det ikke må forekomme unødig støy, rop e.l. i valglokalet.

Departementet har fastsatt forskrifter for utleggelse av stemmesedler i valglokalene. Stemmesedlene bør fortrinnsvis legges inne i stemmeavlukket, hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Dersom dette ikke kan gjennomføres, kan stemmesedlene i stedet legges på et eller flere bord i valglokalet - hver godkjent listes stemmesedler i en bunke for seg. Bordet skal være avskjermet på en slik måte at andre som oppholder seg i valglokalet ikke kan se hvilke stemmesedler velgeren tar. Et medlem av stemmestyret eller en annen som stemmestyret har utpekt til det, bør passe på at ikke flere velgere samtidig oppholder seg ved samme stemmebord. Dersom vedkommende som skal passe på at alt går riktig for seg ved stemmebordet, står slik plassert at han/hun kan se hvilke stemmesedler velgeren tar med seg, antar departementet at dette er i strid med forskriften.

Det følger av valgloven § 40 at velgeren skal vises til et avlukket rom i valglokalet, hvor vedkommende usett av alle kan legge stemmeseddelen i konvolutten. Det at avlukkene pakkes bort før valgtinget er over, er etter departementets mening i strid med valgloven.

Det er imidlertid ikke noe i klagen som tyder på at velgeren ikke fikk stemt på den listen han ønsket. Departementet antar derfor at de begåtte feil ikke har betydning for gyldigheten av valget, selv om de påklagete forhold, etter departementets vurdering, er sterkt kritikkverdige. »

       Komiteen er enig med departementet i at de påklagete forhold er sterkt kritikkverdige. Imidlertid er det ikke noe som tyder på at velgeren ikke fikk stemt på den listen han ønsket. Derfor er det ikke sannsynlig at de begåtte feil har hatt betydning for gyldigheten av valget. Klagen kan ikke føre til noe.

13. Klage fra C.H, Moelv, vedrørende valget i Ringsaker

       C.H, Moelv, har skrevet i brev 20. september 1997 til Stortinget:

« Undertegnede avla stemme på Tingvang, Skarpsno krets i Ringsaker den 14. september ca kl. 1800.

Da jeg skulle legge min valgkonvolutt i valgurnen løftet urnevakten på lokket av urnen slik at jeg kunne putte min konvolutt ned i urnen. Det viste seg at urnen var så full at det ikke ville være mulig å få konvolutten gjennom spalten og ned i urnen. Jeg er av den mening at urnen skal være forseglet, og ser det som uansvarlig at urnen ikke er tilstrekkelig stor til å gi god plass for valgsedlene.

Jeg mener at min rettighet til å avgi stemme i full hemmelighet er krenket og at valgmyndighetene enkelt kunne ha unngått den nevnte situasjon. »

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har uttalt i brev 26. september 1997 til Stortinget:

« Klagen er mottatt etter utløpet av klagefristen i § 71 annet ledd, jf. § 70 annet ledd. Departementet antar derfor at klagen kan avvises på formelt grunnlag.

Når det gjelder realiteten i saken har departementet følgende kommentarer:

Det følger av valgloven § 40 første ledd at velgeren skal legge stemmeseddelkonvolutten ned i en urne som står på stemmestyrets bord. Valgloven inneholder imidlertid ikke noe påbud om at urnen skal være forseglet mens stemmegivningen foregår. Grunnen til dette er at når en urne er full, skal det være mulig å tømme innholdet og oppbevare det på et sikkert sted. Etter departementets oppfatning er det heller ikke i strid med valgloven at lokket på urnen blir løftet av for at velgeren skal få lagt ned stemmen i urnen, istedenfor å legge den ned i urnen gjennom en spalte. Departementet antar på denne bakgrunn at stemmegivningen er foregått i overensstemmelse med valglovens regler, slik at det ikke foreligger noe grunnlag for å kjenne stemmegivningen i kommunen ugyldig etter valgloven § 72. »

       Komiteen er enig med departementet i at den fremgangsmåten det er klaget over, ikke er i strid med regelverket.

14. Klage fra R.W.H, Brumunddal, vedrørende valget i Ringsaker

       R.W.H, Brumunddal, har i brev datert 17. september 1997 - innkommet til Stortinget 25. september 1997 - klaget over at valgurnen på Mørkved skole i Ringsaker ikke var forseglet da han avga stemme den 15. september. Klageren hevder at det fremgår av valgloven at valgurnen skal være forseglet.

       Klagen er mottatt etter utløpet av klagefristen og kan derfor avvises på formelt grunnlag.

       Komiteen viser til departementets uttalelse om klage nr. 13 fra C.H. Som det fremgår, inneholder valgloven ikke noe påbud om at urnen skal være forseglet mens stemmegivningen foregår.

15. Klage fra E.C.C, Oslo, vedrørende valget i Oslo

       E.C.C, Oslo, har skrevet følgende i brev 15. september 1997 til valgstyret i Oslo:

« Jeg tilhører dem som ved dette valget ønsket å gjøre min « borgerplikt », men som ikke synes jeg hører hjemme hos noen av de partiene som stiller til valg. Jeg ønsket derfor å stemme blankt. Da jeg møtte opp på Oslo katedralskole lå det imidlertid ikke ute blanke stemmesedler i noen av avlukkene. Jeg spurte en av valgfunksjonærene om hvorfor slike sedler ikke var tilgjengelig og fikk beskjed om at disse kun skulle benyttes dersom det var tomt for noen av partienes stemmesedler (???). Jeg fikk imidlertid utlevert en slik blank stemmeseddel på direkte spørsmål. Inspektøren spurte hva jeg skulle med denne, og jeg gjorde ham oppmerksom på at det faktisk er adgang til å stemme blankt. « Det har jeg aldri hørt om » var hans kommentar.

For å få adgang til å stemme blankt, måtte man altså be om å få blank stemmeseddel utlevert, noe som betyr at « samtlige » i nærheten da får vite hva man faktisk har tenkt å stemme. Samtidig blir man faktisk avkrevd en forklaring - høyt og tydelig - slik at de aller fleste blir oppmerksom på en. Jeg synes ikke dette er særlig tilfredsstillende.

Jeg tok kontakt med stemmestyrets leder, som for øvrig oppførte seg eksemplarisk. Han fortalte at det var gitt klare instrukser om at blanke stemmesedler ikke skulle legges ut, og at adgangen til å stemme blankt var helt ukjent også for ham.

----

Jeg er fullstendig klar over at antall blanke stemmer ikke har noen innvirkning på valgresultatet, det jeg reagerer på er at Oslo kommune faktisk mener det er fullt ut i samsvar med prinsippet om hemmelig valg at de som måtte ønske å stemme blankt må gjøre stemmestyret / valgfunksjonærene oppmerksom på dette for å få muligheten. Samtidig fører et slikt opplegg til at folk som kommer til stemmelokalene får det inntrykk at det ikke er mulig å stemme blankt. »

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har uttalt i brev 26. september 1997 til Stortinget:

« Hva klagen gjelder

E.C.C påklager det forhold at det i valglokalet hvor hun avga stemme ikke var utlagt blanke stemmesedler i stemmeavlukkene. Hun måtte henvende seg til en representant for stemmestyret for å be om en blank stemmeseddel. Klager hevder at dette må være i strid med prinsippet om hemmelig valg.

Departementet antar at henvendelsen fra E.C.C er å betrakte som en klage etter valgloven § 71 første ledd, selv om dette ikke spesifikt fremgår av E.C.Cs brev av 15. september 1997.

Departementet har mottatt kopi av klagen. Klagen er sendt Oslo valgstyre som opplyser at klagen er mottatt innen utløpet av klagefristen i valgloven § 71 annet ledd, jf. § 70 annet ledd.

Departementets uttalelse om klagen

Departementet har med hjemmel i valgloven § 38 åttende ledd, fastsatt forskrift om utlegging av stemmesedler i valglokalet. Punkt 6 i forskriften lyder:

« Stemmestyret skal ha et antall blanke stemmesedler. Disse skal ikke legges ut i lokalet med mindre det viser seg at det blir for få trykte stemmesedler. Velgere som spør etter blanke stemmesedler skal uansett få slike utlevert. »

At blanke stemmesedler ikke lå fremme i valglokalet, medfører ikke overtredelse av reglene om avvikling av valgtinget og kan, etter departementets vurdering, ikke få betydning for gyldigheten av valget etter valgloven § 72.

Valgfunksjonæren og stemmestyret i valglokalet skal kunne orientere velgerne om reglene for stemmegivning. I dette tilfellet burde stemmestyret, etter departementets oppfatning, ha orientert velgeren om at det er mulig å avgi blank stemme ved å levere tom stemmeseddelkonvolutt. Når velgeren ber om det, skal hun få utlevert blank stemmeseddel uten at valgfunksjonæren eller stemmestyret stiller spørsmål ved, eller kommenterer, velgerens ønske.

Selv om stemmestyrets håndtering av dette tilfellet var uheldig, kan det ikke ha påvirket valgresultatet i og med at velgeren fikk avgi slik stemme som hun ønsket. »

       Komiteen viser til at det etter gjeldende regler ikke er påbudt at blanke stemmesedler skal ligge fremme i valglokalet, og viser til at departementet under klage nr. 7 foran har uttalt at det vil se nærmere på forskriften om utlegging av stemmesedler. Komiteen er enig med departementet i at stemmestyrets håndtering av situasjonen var mindre heldig, men klagen kan ikke føre til noe.

16. Klage fra K.O.K, Kirkenes, vedrørende valget i Sør-Varanger

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har skrevet i brev 26. september 1997 til Stortinget:

« Hva klagen gjelder

K.O.K møtte opp i valglokalet i sin krets for å avlegge sin stemme på valgdagen. Hun fikk da opplyst at hun var krysset av i manntallet for avgitt forhåndsstemme. Hun protesterte på dette, og viste frem at hun hadde valgkortet i behold. En skriftlig klage ble deretter utformet ved hjelp av stemmemottaker.

Valgstyret fattet ved behandlingen av klagen følgende vedtak i saken:

« Valgstyret tar ikke klagen til følge. Dette fordi valgstyret anser rutinene omkring forhåndsstemmegivningen så gode at det er sannsynlig at velger faktisk har avgitt forhåndsstemme. »

Fylkesvalgstyret har i sin kontroll av valgoppgjøret fra kommunen funnet at den avgitte forhåndsstemmen er avgitt ved duplikatkort utstedt på K.O.K.

Departementets merknader

Kjennelsen om adgang til å avgi stemme kan etter valgloven § 70 første ledd påklages til Stortinget. Etter § 70 annet ledd skal departementet sende brev til Stortinget med uttalelse om klagene.

Departementet anser det som klarlagt at det ikke er krysset av for feil person i manntallet ved mottak av forhåndsstemmen hos valgstyret. Dersom det stemmer at ikke K.O.K har forhåndsstemt, må det bero på at noen uriktig har fått utskrevet et duplikatkort i hennes navn, for så å bruke dette på postkontoret.

Å få utskrevet et duplikatkort fra kommunen i feil navn krever at en har en del opplysninger om vedkommende, blant annet fødselsdato. Departementet kan ikke utelukke at dette lar seg gjøre, men anser det lite sannsynlig at det har skjedd i dette tilfelle.

Å avlegge stemme med et valgkort som ikke stemmer overens med legitimasjon lar seg derimot ikke gjøre dersom rutinene for stemmemottak på posten er overholdt.

Departementet mener derfor at valgstyret i dette tilfellet skulle godkjenne den avgitte forhåndsstemmen og forkaste valgtingsstemmen som var lagt i omslag.

Vi kan derfor ikke se at valgstyrets avgjørelse omfattes av valgloven § 72. »

       Komiteen viser til departementet uttalelse, og er enig i at det var korrekt av valgstyret å godkjenne forhåndsstemmen og forkaste valgtingsstemmen som var lagt i omslag. Klagen kan ikke føre til noe.

17. Klage fra en innsatt ved Hamar Kretsfengsel over at han ikke fikk avgi stemme der

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har skrevet i brev 26. september 1997 til Stortinget:

« Hva klagen gjelder

(N.N) påklager det forhold at han ved stortingsvalget ikke har fått avgi stemme. Bakgrunnen er at han kom inn til soning ved Hamar Kretsfengsel 4. september 1997. (N.N) hadde før han kom inn til soning ikke avgitt forhåndsstemme. Han fikk på forespørsel opplyst at forhåndsstemmegivning ved fengselet var avholdt 2. september 1997.

Departementets uttalelse om klagen

Etter valgloven § 71 første ledd kan forberedelse og gjennomføring av stortingsvalget påklages til Stortinget. Departementet skal etter loven § 71 annet ledd sende brev til Stortinget med uttalelse om klagen.

Klagen er mottatt innen utløpet av klagefristen i § 71 annet ledd, jf. § 70 annet ledd.

I henhold til valgloven § 31 første ledd er det anledning til å forhåndsstemme i perioden fra 15. juli til 12. september innenriks. Departementet gav i slutten av juni ut en husstandsbrosjyre for å orientere bl.a. om tid og sted for forhåndsstemmegivning. Tilsvarende informasjon er gitt på valgkort sendt alle stemmeberettigede i slutten av juni, samt i avisannonser i begynnelsen av juli og midten av august.

Klager opplyser at han « kom inn til soning 4. september 1997 ». Departementet må, utfra klagens formulering, gå utfra at klager påbegynte soning av avsagt dom den 4. september 1997 og at han forut for dette ikke var varetektsfengslet. Departementet antar således at klager har hatt mulighet til å forhåndsstemme på Posten i perioden fra 15. juli til 3. september 1997.

Det følger av valgloven § 33 tredje ledd at valgstyret i samråd med Posten avgjør når forhåndsstemmegivning på institusjon, i dette tilfelle fengsel, skal foregå. Klager opplyser at slik forhåndsstemmegivning fant sted ved Hamar Kretsfengsel den 2. september 1997. Hamar Kretsfengsel har etter loven ikke anledning til å arrangere forhåndsstemmegivning utenom den tid valgstyret har vedtatt.

Departementet antar på denne bakgrunn at det ikke foreligger brudd på valglovens regler, og at det derfor ikke foreligger grunnlag for å kjenne stemmegivning i kommunen ugyldig etter valgloven § 72. »

       Komiteen viser til at forhåndsstemmegivning fant sted i Hamar Kretsfengsel den 2. september 1997, etter bestemmelse av valgstyret og på et lovlig tidspunkt. Det foreligger dermed ikke noe brudd på reglene om forhåndsstemmegivning, og klagen kan ikke føre til noe.

18. Klage fra Hans Fredrik Lund vedrørende valget i Lebesby

       Kommunal- og arbeidsdepartementet har skrevet i brev 26. september 1997 til Stortinget:

« Hva klagen gjelder

Hans Fredrik Lund - medlem av valgstyret i Lebesby kommune - har i brev av 15. september klaget til valgstyret, da han mener at transporten av urner med stemmesedler ikke er foregått i samsvar med departementets retningslinjer som er tatt inn i rundskriv H-9/97, hovedvalgrundskrivet, punkt 17.6.

Lebesby valgstyre har i møte 15. september gitt følgende redegjørelse for hvordan transport av urner med stemmegivninger har foregått:

« Transporten fra Veidnes til Kunes ble utført av rådmannen alene og eskortert av drosje fra Kunes til Kjøllefjord.

Fra Lebesby ble stemmesedlene fraktet med en annen drosje der sjåfør og en person til, fulgte med.Fra Kjøllefjord og Dyfjord krets ble urnene levert av minst to medlemmer fra stemmestyrene.Valgstyret ser at prosedyrene ikke er tilfredsstillende fulgt mht. transporten. »

Valgstyret har for øvrig ikke fattet noe formelt vedtak i saken.

Lill Wenche Evensen (sekretær for valgstyret) kunne på telefon 25. september opplyse følgende:

Transportene skjedde mandag 15. september. Rådmannen er ikke medlem av stemmestyret, og hadde ikke tilgang til forseglingsutstyr. Drosjen som eskorterte rådmannen kjørte foran eller bak rådmannens bil.

Den personen som fraktet urnene fra Lebesby i drosje var medlem av stemmestyret, men hadde heller ikke tilgang til forseglingsutstyr.

Alle urnene (også spalteåpningen) var forseglet, og ble funnet i orden ved ankomst til valgstyret. For øvrig stemte antall kryss i manntallet med antall stemmegivninger, samt konvoluttoppgjøret.

Departementets merknader

Etter valgloven § 71 første ledd kan forberedelse og gjennomføringen av stortingsvalget påklages til Stortinget. Departementet skal etter lovens § 71 annet ledd sende brev til Stortinget med uttalelse om klagen.

Reglene i hovedvalgrundskrivets punkt 17.6 er gitt for å forhindre muligheten til å kunne legge nedi ekstra stemmer, eventuelt å ta ut stemmer av urnene i forbindelse med transporten. Reglene må sees i sammenheng med reglene om forsegling mm.

Departementet kan ikke ut fra de foreliggende opplysninger se helt bort fra at befrakterne av urner i de to tilfellene, der det foreligger brudd på rutinene, har hatt mulighet til å endre urnenes innhold. Men i og med at befrakterne ikke hadde tilgang til forseglingsutstyr, anser vi det for lite sannsynlig.

Dersom befrakter i noen av tilfellene har kunnet åpne urnen, endret innholdet, og så forseglet urnen igjen, antar departementet at dette kunne ha hatt innflytelse på utfallet av valget. »

       Komiteen bemerker at i to av de beskrevne tilfellene ble urnene med stemmesedler ikke fraktet i samsvar med de regler departementet har fastsatt, i og med at reglene krever at to stemmestyremedlemmer personlig må ta seg av fraktingen. Komiteen finner det kritikkverdig at reglene ikke er fulgt. Komiteen viser til departementets uttalelse, og konstaterer at det ikke er opplyst noe som tyder på at bruddet på reglene har ført til at innholdet i urnene er blitt endret. Derfor kan klagen ikke føre til noe.

Komiteens tilråding

       Komiteen viser til det som er uttalt foran og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       Fullmaktene for representantene og vararepresentantene for Østfold fylke, Akershus fylke, Oslo, Hedmark fylke, Oppland fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, Aust-Agder fylke, Vest-Agder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og Fjordane fylke, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylke, Nord-Trøndelag fylke, Nordland fylke, Troms fylke og Finnmark fylke godkjennes.

Oslo, i den forberedende fullmaktskomité, den 30. september 1997.

Berit Brørby Larsen,	Jan-Ivar Pavestad,
leder.	sekretær.