Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

7. Økonomiske konsekvenser av handlingsplanen for styrket eldreomsorg

7.1 Sammendrag

       Økningen i de samlede driftsutgifter i 1998 vil beløpe seg til 1 mrd. kroner, økende til 4 mrd. kroner i 2001, dvs. til sammen 10 mrd. kroner i 4-årsperioden. Investeringskostnadene vil beløpe seg til ca 4,5 mrd. kroner i 1998, og ca 19 mrd. kroner for perioden 1998 - 2002. Fordelt over 30 år og med 3,8 % rente p.a. vil utgiftene til betjening av investeringslån utgjøre 320 mill. kroner i 1998, økende til 1.295 mill. kroner i 2002. De samlede utgiftene for samfunnet til drift og betjening av investeringslån anslås dermed til 1.320 mill. kroner i 1998, økende til 5.295 mill. kroner i 2002. I handlingsplanperioden sett under ett, vil det brukes 10 mrd. kroner mer til drift, og det vil bli lagt til rette for investeringer på 19 mrd. kroner. Driftsutgiftene vil trappes opp i løpet av perioden til et nivå som ligger 4 mrd. kroner over dagens (målt i faste priser).

       Når det gjelder brukerbetaling, legges det til grunn uendrede regler, og at denne vil beløpe seg gjennomsnittlig til ca 50.000 kroner pr. år for brukere med heldøgns pleie og omsorg enten tilbud gis i omsorgsbolig eller i sykehjem. Gitt disse forutsetningene vil brukerne finansiere ca 200 mill. kroner av de økte utgiftene i 1998 til drift og betjening av investeringslån (husleie m.v.), økende til ca 800 mill. kroner i 2002. De samlede utgiftene for det offentlige til drift og betjening av investeringslån vil dermed beløpe seg til 1.120 mill. kroner i 1998, økende til 4.495 mill. kroner i 2002.

       I statsbudsjettet for 1998 vil følgende bli foreslått:

- Kommunene vil fullt ut få dekket merutgiftene i 1998 på 1.515 mill. kroner som følge av handlingsplanen innenfor den foreslåtte rammen for inntektsvekst på om lag 2 prosent fra 1997 til 1998. Av dette foreslås 1.265 mill. kroner som øremerkede tilskudd til kommunal pleie- og omsorgstjeneste og 250 mill. kroner ved en reell styrking av kommunenes frie inntekter. I tillegg foreslås bostøtteordningen styrket med 50 mill. kroner.
- Av det øremerkede tilskuddet på 1.265 mill kroner vil 695 mill kroner bli fordelt mellom kommunene bl.a. ut fra antall eldre over 80 år, 443 mill kroner vil gå til å øke bevilgningen for oppstartingstilskudd, herunder å dekke opp økte tilskuddssatser og 105 mill kroner til å bedre tilbudet til eldre i kommuner med dårligst tilbud i dag. Videre er det avsatt til sammen 22 mill. kroner til personelltiltak og administrativ oppfølging, bl.a. til styrking av fylkesmannsembetene.
- Dagens låneordning i Husbanken foreslås videreført.

       Det økte investeringsbehovet i kommunene foreslås møtt gjennom en generell heving av satsene for dagens oppstartingstilskudd, fra 100.000 kroner for omsorgsboliger til 125.000 kroner og fra 150.000 kroner for sykehjem til 250.000 kroner. De økte satsene foreslås gjort gjeldende fra 1. januar 1997.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til Regjeringens beregning av kostnader ved handlingsplanen.

       Komiteen viser til at Regjeringen foreslår at kompensasjon for økte investerings- og driftsutgifter skal fordeles mellom kommunene. Meldingen sier at økte investeringsutgifter skal dekkes gjennom en økning i frie inntekter på 250 mill. kroner for 1998, og at dette beløpet vil øke til 1 mrd. kroner etter fire år. Frie inntekter defineres som skatt pluss ramme, og komiteen forstår Regjeringens forslag slik at kompensasjon vil bli gitt til alle kommuner, også de som har prioritert eldreomsorgen og nå har store utfordringer på andre områder. Dette vil således være et opplegg som ikke straffer dem som har fulgt oppfordringene om å arbeide for en verdig eldreomsorg. Komiteen støtter dette.

       Komiteen viser til meldingen hvor det sies at kommunene skal gis kompensasjon for økte driftskostnader gjennom økt driftstilskudd. Komiteen mener imidlertid det er uklart hvor mye av de faktiske merutgiftene som blir kompensert. Det økte driftstilskuddet skal i hovedsak fordeles etter alderskriteriet. Komiteen forstår dette slik at dette driftstilskuddet skal fordeles på alle kommuner, også de som har bygd ut eldreomsorgen. Dermed vil de kommunene som har vært tidlig ute, heller ikke på driftssiden bli straffet gjennom Regjeringens opplegg. Komiteen viser til at det i tillegg vil bli gitt spesiell kostnadskompensasjon til de kommunene som er særlig dårlig stilt når det gjelder utbyggingen av eldreomsorgen.

       Komiteen mener at alle kommunene må sikres øremerkede tilskudd for en fireårsperiode og at tidsperioden for handlingsplanen bør utvides hvis det viser seg at målsettingene ikke blir nådd innen 4 år.

       Komiteen vil understreke betydningen av at kommunene fullt ut får kompensert de økte driftsutgiftene som følge av handlingsplanen for eldresatsingen i årene framover. Dette vil måtte skje i de årlige budsjettene, og det er viktig at dette foretas på en slik måte at det blir oversiktlig og forståelig.

       Komiteen vil understreke at lån til sykehjemsplasser og omsorgsboliger ikke må belaste den kommunale kvote for låneopptak slik at dette sperrer for andre helt nødvendige investeringer i lang tid framover.