Brev fra finansministeren til Stortingets finanskomité, datert 30. mai 1997.

       Jeg viser til finanskomiteens brev av 23. mai 1997 hvor det bes om Finansdepartementets vurdering av forslag om endring av reglene om foreldrefradrag i skatteloven § 44 sjette ledd.

       Foreldrefradrag skal kompensere for at foreldres livssituasjon med yrkesaktivitet, utdanningsaktivitet m.v. nødvendiggjør bruk av en del av familieinntekten til betalt barnepass. Utgiftene henger da sammen med inntektsopptjeningen i husholdningen, og fradrag er rimelig. Når hjemmeværende foreldre kan passe barna, blir det ingen sammenheng mellom inntektsopptjening og utgifter til barnepass. Foreldrefradraget bør ikke utvides i forhold til denne prinsipielle avgrensning. Det er også uheldig at slike forslag framsettes og evt. vedtas uten det grundige forarbeid og de provenyvurderinger som ordinær lovforberedelse innebærer.

       Etter mitt syn bør forslaget ikke tas til følge.

       Nedenfor følger en mer konkret gjennomgang.

       Etter bestemmelsen i skatteloven § 44 sjette ledd gis foreldrefradrag til ektefeller og samboere med felles barn, så fremt begge foreldrene har arbeidsinntekt. I Dok.nr.8:85(1996-1997) er det foreslått at denne bestemmelsen endres slik at foreldre gis rett til fradrag for pass og stell av barn uavhengig av om begge ektefeller eller samboere med felles barn har arbeidsinntekt eller ikke.

       Retten til foreldrefradrag foreligger bare hvor enten begge ektefeller har alminnelig inntekt av arbeid, eller hvor den ene har inntekt av arbeid og den andre er ufør, under utdanning eller på annen måte er forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn. Reglene anses å gjelde også for samboere med felles barn. Foreldrefradraget beregnes av og gis i inntekt av arbeid, herunder lønnsinntekt og inntekt av aktiv deltakelse i næringsvirksomhet. Fradraget er fastsatt til en bestemt prosent av netto inntekt, begrenset oppad til bestemte beløp, og størrelsene varierer med antall barn. Hvis begge ektefeller har inntekt, skal fradraget gis i den laveste inntekten. Har bare den ene av ektefellene inntekt, og den andre er ufør, under utdanning e l, gis fradraget i dennes inntekt.

       Foreldrefradraget inngår ved beregning av alminnelig inntekt ved skatteligningen. Siden skattesatsen for alminnelig inntekt er flat, 28 pst, vil verdien av foreldrefradraget for de fleste skattytere være 28 pst av fradraget. For inntektsåret 1997 er maksimalt foreldrefradrag for legitimerte utgifter for to eller flere barn 23.900 kroner. Verdien av maksimalt foreldrefradrag er 6.692 kroner i skattelette. Det er derfor feil når det i Dok.nr.8:85 fremgår at verdien av slikt fradrag utgjør 15.000 kroner.

       Utgifter til pass og stell av barn er i utgangspunktet å anse som privatutgifter, og er rent prinsipielt ikke utgifter til inntekts ervervelse i henhold ti skatteloven § 44 første ledd. Det er allikevel åpnet for fradrag for slike utgifter i den grad foreldrene har behov for betalt pass av barn fordi begge foreldrene er i arbeid eller på annen måte er ute av stand til å ta seg av barnet. I reglene om foreldrefradrag har man derfor satt vilkåret om at begge ektefeller må ha arbeidsinntekt, ev at den ene har inntekt av arbeid og den andre er ufør, under utdanning eller på annen lignende måte er forhindret fra å ha daglig pass og stell av barn.

       Bakgrunnen for forslaget i Dok.nr.8:85 er tanken om at barnehage er et godt pedagogisk tilbud som er til for barnets skyld, og som er viktig og nødvendig for å gi det en god sosial utviklingsmulighet. Det er vist til at en del barn og foreldre kan ha behov for barnehageplass selv om en av foreldrene er hjemmeværende.

       Etter min mening bør foreldrefradrag fortsatt bare gis der hvor behovet for barnepass er begrunnet i foreldrenes arbeidssituasjon mv. Dersom det er ønskelig å gi støtte til barnepass ut fra andre hensyn, bør dette skje på andre måter enn gjennom skattesystemet.

       På denne bakgrunn kan jeg ikke anbefale det forslaget som er framsatt.