Med en mer markedstilpasset rentepolitikk for statsbankene er det en forutsetning at utlånsrentene skal svinge i takt med det generelle markedet og statens egne rentekostnader. Utlånsrentene forutsetter et påslag på statens rentekostnad. Et påslag som reflekterer omkostninger, tapsrisiko og politiske veivalg.

       Sett i sammenheng med finanskomiteens drøfting av statsbankenes utlånspolitikk ved behandling av revidert nasjonalbudsjett eller knyttet til ordinær budsjettbehandling, bør det være politisk interessant å drøfte hvorvidt utlånsrenten reflekterer reelle omkostninger og den virkelige tapsrisiko.

       De politiske veivalg i form av distriktspolitiske, næringspolitiske og sosialpolitiske prioriteringer skal her få ligge. Men i enkelte store utlånssegmenter, er det åpenbart store forskjeller hva angår risiko og administrasjon. Innen Boligsamvirket er det de siste år bygget opp sentrale og lokale Husleiefond som sørger for at borettslag og borettshavere ikke får betalingsproblemer i forhold til Husbanken. Borettshaverne betaler på denne solidariske måte et indirekte « ekstra rentepåslag » til dekning av tapsutgift som en statsbank ikke gir dem kreditt for. De samme borettshaverne betaler et forvaltningshonorar til boligbyggelagene. Statsbankens administrative kostnader reduseres uten at dette kommer Boligsamvirkets medlemmer, borettshaverne, til gode.

       Det kan virke urimelig at borettshavere, som via medlemskap i husleiefond knyttet til et boligbyggelag/NBBL reduserer Husbankens tapsrisiko, ikke får en rentereduksjon som reflekterer dette. Det kan også virke urimelig at borettshaverne som via forvaltningshonorarene reduserer Husbankens administrasjonsomkostninger, ikke får en rente som belønner dette.

       Det fremmes derfor følgende forslag for å rette opp skjevhetene:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endrede rentesatser for utlån i berørte statsbanker, som hensyntar bl.a. Boligsamvirkets tiltak som reduserer tapsrisiko, og som belønner tiltak hos lånemottakere som reduserer statsbankenes administrasjonsutgifter. »