6. Anbefalt strategi
6.1 Hovedprioriteringer
6.1.1 Sammendrag
Hovedinnholdet i departementets anbefalte strategi er:
| - | Mindre vekt på nye veganlegg i forhold til innsatsen tidligere på 90-tallet. Alene krever gjennomføringen av igangværende og vedtatte anlegg en betydelig ressursinnsats i første del av perioden. Ved nyinvesteringer legges vekt på lønnsomme vegprosjekter som bidrar til å redusere framkommelighetsproblemer, ulykker og miljøulemper. Det er også lagt vekt på regional balanse i investeringsinnsatsen. |
| - | Økt innsats til drift og vedlikehold av riksvegnettet. |
| - | Tilrettelegging for kollektivtrafikk i byer og bynære områder for å avlaste vegnettet og bidra til å løse transportskapte miljøproblemer. |
| - | Bedring av trafikksikkerheten spesielt for barna gjennom trygging av skoleveger bl.a. ved bygging av gang- og sykkelveger. |
| - | Videreføring av den samlede satsingen på særskilte miljø- og trafikksikkerhetstiltak. |
| - | Økt innsats knyttet til trafikant- og kjøretøyrettede tiltak. |
| - | En forsiktig økning av servicenivået i riksvegferjedriften. |
Departementet vil legge økt vekt å utbedring av eksisterende vegstrekninger med landskapsbelastninger og landskapshensyn i forbindelse med nye veganlegg. Særlig vil dette bli lagt vekt på samlede miljø-, trafikksikkerhets- og framkommelighetsproblemer.
Når det gjelder støy og luftforurensning fra eksisterende anlegg, vil departementet prioritere nødvendige tiltak for å oppfylle kravene i den nye forskriften til forurensningsloven.
Departementets anbefalte strategi er utarbeidet med utgangspunkt i en anbefalt strategi fra Vegdirektoratet, som bygger både på direktoratets egne prioriteringer og de prioriteringer som er gjort lokalt i NVVP-prosessen.
6.1.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at et hovedmål med vegpolitikken er å bidra til effektiv transport, samtidig som hensynet til distrikt, miljø og trafikksikkerhet blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti konstaterer at den strategien som departementet anbefaler, nedprioriterer satsting på nye anlegg og holder en relativt høy innsats på drift og vedlikehold. Videre er tilrettelegging for økt kollektivtrafikk i byområder og bedret sikkerhet spesielt på skoleveiene, en del av hovedinnholdet.
Disse medlemmer slutter seg til den anbefalte strategien, men viser til merknader under kap. 5.2.2 om behovet for kritisk vurdering av verktøyet etter hvert som man høster erfaring.
6.2 Virkninger av anbefalt strategi
6.2.1 Sammendrag
I figur 6.1 i meldingen er anbefalt strategi og de alternative strategiene sammenliknet ved relativ virkningsgrad i forhold til beste strategi for den enkelte måleenhet.
Samfunnets transportkostnader
Departementets anbefalte strategi vil redusere samfunnets transportkostnader med 30,4 mrd. kroner som følge av foreslåtte tiltak i 10-årsperioden. Tiltak som gjennomføres i perioden 1998-2001 gir 16,6 mrd. kroner i reduserte transportkostnader for samfunnet.
Samfunnets transportkostnader for distriktene
Sparte transportkostnader for distriktene av tiltak som gjennomføres i planperioden 1998-2007, er 10,2 mrd. kroner. Tiltak som gjennomføres i de fire første årene av planperioden, gir 5,2 mrd. kroner i sparte transportkostnader for distriktene.
Bedriftsøkonomiske kostnader for næringslivet
Med Samferdselsdepartementets anbefalte strategi vil næringslivets transportkostnader reduseres med 11,7 mrd. kroner som følge av tiltak i perioden 1998-2007. Tiltak som gjennomføres i de fire første årene av planperioden, gir 6,0 mrd. kroner i sparte transportkostnader for næringslivet.
Gang- og sykkelveger
Ved inngangen til planperioden vil det være om lag 2.670 km gang- og sykkelveger som har riksvegstatus. I anbefalt strategi er det lagt opp til bygging av ytterligere 730 km gang- og sykkelveg i perioden 1998-2007, hvorav 290 km bygges i perioden 1998-2001.
Framkommelighet for kollektivtrafikken
Ved inngangen til planperioden har kollektivtrafikken kapasitetsproblemer på 140 km av det offentlige vegnettet. Departementet vil legge vekt på tiltak som kan redusere framkommelighetsproblemene for kollektivtrafikken, både som følge av strekningsvise investeringer og særskilte kollektivtrafikktiltak.
Servicenivået i ferjedriften
Departementet legger opp til en økning av servicenivået i riksvegferjedriften gjennom utvidet åpningstid i en del samband. De er forutsatt en gjennomsnittlig effektivisering av ferjedriften på 1 % pr. år. Andelen samband som ikke tilfredsstiller servicemålet til åpningstid (jf. NVVP 1994-97) vil bli redusert fra 40 % til 25 %.
Rassikring
Ved inngangen til planperioden er det registrert om lag 305 rasutsatte strekninger. Departementets anbefalte strategi innebærer utbedring av om lag 100 rasutsatte strekninger i planperioden 1998-2007, hvorav 46 i perioden 1998-2001.
Fast dekke
I 1998 vil det fortsatt være 260 km riksveger med grusdekke. Departmentet vil øke innsatsen til legging av fast dekke på grusveger. Innsatsen innebærer at alle riksveger, med noen unntak, vil ha fast dekke i år 2008.
Aksellast
Departmentet legger til grunn at antall km riksveg med lavere tillatt aksellast enn 10 tonn reduseres til 1.540 km i 2002 og til om lag 1.300 km i 2008.
Antall skadde og drepte
Tiltak som foreslås gjennomført i perioden 1998-2007 er beregnet å gi en reduksjon på 1.480 skadde og drepte i 2008 sammenliknet med situasjonen i 2008 uten nye tiltak. Det er da blant annet lagt til grunn at den nedsatte promillegrensen gir en reduksjon i antall og skadde og drepte personer på 450.
Beregningsmessig vil nye tiltak i departementets anbefalte strategi for perioden 1998-2007 til sammen gi om lag 22,5 mrd. kroner i reduserte ulykkeskostnader, hvorav effekten av lavere promillegrense utgjør 4,5 mrd. kroner. Reduksjonen er regnet i forhold til en situasjon uten nye tiltak i planperioden.
Støy
Gjennomføres anbefalt strategi, vil antall personer svært plaget av støy langs riksvegnettet bli redusert med 9.300, eller 11 %, sammenliknet med om det ikke ble gjennomført nye tiltak i planperioden. Reduksjonen i støybelastning kommer i hovedsak fra vegomlegginger, fasadeisolering og bygging av støyskjermer.
Nitrogendioksyd - NO2
Antall personer som utsettes for mer enn 200 microgram/m3 NO2 ved bolig eller institusjon langs riksvegnettet, er om lag 11.000 i 1998. Antall personer utsatt for slike konsentrasjoner av NO2 vil bli kraftig redusert fram til 2008.
CO2
Beregningene viser ikke særlig endring i utslipp av CO2 som følge av ulike investeringsnivåer og strategier.
Svevestøv - PM10
Om lag 14.500 personer langs riksvegnettet utsettes for mer enn 200 microgram/m3 PM10 i 1998. Hvis ikke nye tiltak gjennomføres, er det beregnet at dette tallet vil stige til 19.000 i løpet av perioden fram til 2008.
I anbefalt strategi vil antall personer utsatt for PM10 over 200 microgram/m3 reduseres med 17.200. Dette skyldes i all hovedsak forutsetninger om redusert piggdekkbruk i de fire største byområdene. Uten en stor reduksjon i bruken av piggdekk, vil det være svært vanskelig å oppnå betydelige reduksjoner uten å gå til innløsning av boliger langs de mest belastede deler av riksvegnettet.
Landskap
Totalt omfang av riksveger med registrerte landskapsproblemer i nivå 2 og 3 vil være 1.305 km i 1998. Dette utgjør 5 % av riksvegnettet. I arbeidet med anbefalt strategi er det innarbeidet en reduksjon av riksveg med landskapsproblemer på 150 km i tiårsperioden.
Landskapsinngrep som følge av nye veger
Nye veger kan gi et betydelig omfang av inngrep og nærføring i forhold til spesielt verdifulle områder. Derfor blir det fortsatt en stor utfordring systematisk å redusere omfanget av inngrep og nærføring både på kort og lang sikt. En stor del av inngrepene skyldes gjennomføringen av allerede vedtatte anlegg. Disse prosjektene vil i hovedsak realiseres i de fire første årene i planperioden.
Nytteberegninger
Samlet prissatt nytte som følge av nye tiltak i perioden 1998-2007, er på 59,6 mrd. kroner. Hovedtyngden av de prissatte virkningene kommer fra reduserte transportkostnader (30,4 mrd. kroner) og reduksjon i antall skadde og drepte (22,5 mrd. kroner). Reduksjonen i antall personer utsatt for støy og luftforurensning gir et forholdsvis lite bidrag til prissatt nytte (6,7 mrd. kroner). Redusert bruk av piggdekk bidrar med om lag to tredeler av denne virkningen.
Samlet prissatt nytte som følge av tiltak i perioden 1998-2001 er på 28,6 mrd. kroner. 16,6 mrd. kroner av denne nytten kommer fra reduserte transportkostnader, mens 9 mrd. kroner kommer fra reduksjon i antall skadde og drepte.
6.2.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, konstaterer at samlet prissatt nytte som følge av nye tiltak i perioden, etter den anbefalte strategien, beregningsmessig er på 59,6 mrd. kroner. Av dette tilskrives reduserte transportkostnader 30,4 mrd. kroner, som er en gevinst i hovedsak knyttet til bedret fremkommelighet. Bedret trafikksikkerhet representerer 22,5 mrd. kroner, mens bedret miljø står for 6,7 mrd. kroner.
Komiteen ønsker en sterkere prioritering av bedre måloppnåing for servicemålet til åpningstid for riksvegferjesambandene. Komiteen mener at ambisjonen må være å bringe denne måloppnåingen enda høyere enn 75 % i løpet av perioden.
Komiteen vil understreke betydningen av at riksveger med grusdekke får fast dekke i løpet av perioden.
Komteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har registrert prislappen på nytten av planlagte investeringer. Dette medlem viser til merknader under kap. 4.1.2 om kvaliteten av de samfunnsøkonomiske regnestykker.
6.3 Fordeling av økonomiske rammer
6.3.1 Sammendrag
De virkninger som er vist i kap. 6.2 i meldingen bygger på en total ressurstilgang (statlige midler og bompenger) på 105 mrd. kroner i perioden 1998-2007, og på 43,6 mrd. kroner i perioden 1998-2001.
Regjeringen legger til grunn en statlig ramme på 96,5 mrd. kroner i perioden 1998-2007. Rammen for de fire første årene er satt til 38,6 mrd. kroner.
Den økonomiske rammen er fordelt på kapitler og poster som vist i tabellen. Tabellen viser i tillegg de midler som forventes stilt til rådighet fra bompengeselskaper m.v., ut fra prosjekter som er vedtatt av Stortinget eller vedtatt lokalpolitisk:
Tabell. Økonomiske rammer til vegformål fordelt på kapitler og poster. 1997-kr
| Bevilget1 | Lagt til grunn |
|---|
| 1994-1997 | 1998-2001 | 1998-2007 |
|---|
| Mill. kr | % | Mill. kr | % | Mill. kr | % |
|---|
| Kap. 1320 Statens vegvesen | ||||||
| - post 23 Trafikktilsyn, drift | ||||||
| og vedlikehold av | ||||||
| riksveger m.m | 20.317 | 51,0 | 20.700 | 53,6 | 53.600 | 55,5 |
| - post 24 Statens vegvesen | ||||||
| produksjon | -390 | -1,0 | -160 | -0,4 | -400 | -0,4 |
| - post 30 Riksveginvesteringer | ||||||
| 2 | 18.611 | 46,7 | 16.760 | 43,4 | 40.000 | 41,5 |
| - post 60 Tilskudd til | ||||||
| fylkesvegformål | 801 | 2,0 | 700 | 1,8 | 1.800 | 1,9 |
| Kap. 1321 Spesielt | ||||||
| vedlikehold3 | ||||||
| - post 23 Spesielt vedlikehold | ||||||
| av riksveger | 296 | 0,7 | 320 | 0,8 | 800 | 0,8 |
| - post 60 Spesielt vedlikehold | ||||||
| av fylkesveger | 213 | 0,5 | 280 | 0,7 | 700 | 0,7 |
| Sum statlige midler | 39.848 | 100 | 38.600 | 100 | 96.500 | 100 |
| Bompenger m.v. | 4.400 | 5.000 | 8.500 | |||
| Totalt | 44.248 | 43.600 | 105.000 | |||
| 1 | Tallene er korrigert til nytt budsjettsystem som vil gjelde fra 1998. |
| 2 | Inklusive tidligere kap. 1331. |
| 3 | 1995 var første år med bevilgning. Tallene for 1994-97 er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene for neste periode. |
Kap. 1320 post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.
Det er ført opp 53,6 mrd. kroner til kap. 1320, post 23 for planperioden 1998-2007. Dette er en økning på 4,0 mrd. kroner sett i forhold til en videreføring av dagens bevilgningsnivå.
Statens vegvesen skal i tillegg til de oppgavene som utføres i dag være i stand til å øke innsatsen innenfor følgende områder:
| - | Vegvesenets miljøkompetanse. |
| - | Helhetlig transport- og arealplanlegging, som inkluderer også økt deltakelse i planlegging for kollektivtrafikk. |
| - | Kompetanse knyttet til informasjonsteknologi. |
Departementet ser fortsatt investeringer i vegnettet som viktig for å bidra til at antall skadde og drepte blir lavest mulig, men tar i planperioden også sikte på å øke innsatsen til trafikant- og kjøretøyrettede tiltak.
Departementets forslag innebærer at den generelle driftsstandarden av riksvegnettet opprettholdes om lag som i 1997. Økningen i vedlikeholdsinnsatsen vil ikke være tilstrekkelig for å unngå en reduksjon i kvaliteten på vegdekkene. Det vil heller ikke være rom for en så stor økning i bruvedlikeholdet som ønskelig.
Nybyggingstakten vil bl.a. være avhengig av trafikkveksten, hvilke effektiviseringsgevinster som oppnås, realisering av avløsnings- og innkortingsprosjekter og om prøveordningen med anbud blir utvidet.
Kap. 1320 post 24 Statens vegvesens produksjon
Departementet legger opp til at virksomheten skal ligge på dagens nivå med nødvendige tilpasninger som følge av utviklingen i rammer til vegformål og hensynet til rasjonell drift. Virksomhetens effektivitet vil på sikt avgjøre omfanget av egen produksjon. På teknisk grunnlag har departementet lagt til grunn en avkastning på 40 mill. kroner pr. år i hele planperioden. I samsvar med St.prp. nr. 1 1997 vil departementet komme nærmere tilbake til opplegget for produksjonsvirksomheten i budsjettet for 1998.
Kap. 1320 post 30 Riksveginvesteringer
Ressurstilgang til riksveginvesteringer
Til grunn for virkningene vist i kap. 6.2 i meldingen ligger en statlig ramme til riksveginvesteringer på 40,0 mrd. kroner for hele planperioden. I perioden 1998-2001 er rammen på 16,8 mrd. kroner. I tillegg til vedtatte og igangværende prosjekter og pakker legger departementet foreløpig til grunn bompengefinansiering av syv nye prosjekter i løpet av planperioden.
Tabellen viser ressurstilgangen til riksveginvesteringer fordelt på statsmidler og bompengefinansiering:
Tabell. Ressurser til riksveginvesteringer (Mill. 1997-kr)
| 1998-2001 | 1998-2007 | |
| Statlige midler | 16.800 | 40.000 |
| Herav: | ||
| Bundne investeringsprosjekter | 9.100 | 9.200 |
| Refusjoner (bundet) | 580 | 660 |
| Bompengefinansiering | 5.000 | 8.500 |
| Totalt til investeringer | 21.800 | 48.500 |
Fordeling mellom ulike tiltak
Tabellen viser fordelingen av midler mellom strekningsvise tiltak på stamvegnettet, strekningsvise tiltak på det øvrige riksvegnettet og særskilte miljø- og trafikksikkerhetstiltak m.m. og rassikring som ligger til grunn for beregning av virkningene.
Fordeling av statlige midler på ulike tiltak
| Bevilget | |||
| 1994-1997 | 1998-2001 | 1998-2007 | |
| 1 | 2 | 3 | |
| Stamveg | 8.350 | 7.440 | 17.600 |
| Øvrige riksveger | 4.390 | 3.790 | 7.600 |
| Særskilte miljø- og trafikksikkerhetstiltak | |||
| m.m og rassikring | 4.220 | 4.180 | 11.600 |
| 1 | Bevilgninger i 1994-97 er tilpasset gjeldende/nytt stamvegnett, og nytt budsjettsystem. |
| 2 | 1,35 mrd. kr til planlegging (post 30.6), FoU, tunnelsikring og til disposisjon for Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet er holdt utenfor. |
| 3 | 3,2 mrd. kr til planlegging (post 30.6), FoU, tunnelsikring og til disposisjon for Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet er holdt utenfor. |
Departementet vil i sterkere grad prioritere særskilte miljø- og trafikksikkerhetstiltak m.m. og rassikring, som i hovedsak er tiltak på det eksisterende vegnettet, framfor strekningvise investeringer. Det er i perioden 1998-2007 lagt til grunn at 69 % av de statlige investeringene vil gå til strekningsvise tiltak og 31 % vil gå til særskilte miljø- og trafikksikkerhetstiltak m.m. og rassikring mot hhv. 74 og 24 i inneværende periode.
Som en del av satsingen på kollektiv trafikk vil departementet fortsette å gi tilskudd til investeringstiltak i kollektivtransport i storbyene (tidligere kap. 1331). Innsatsen i første del av planperioden vil ligge noe over nivået i 1997, og med en ytterligere økning i siste del av planperioden.
Kap. 1320 post 60 Tilskudd til fylkesvegformål
Samferdselsdepartementet vil videreføre tilskuddsprogrammene til fylkesveger på om lag samme nivå som i perioden 1994-97. Tilskudd til trafikksikkerhetstiltak (tidligere Aksjon skoleveg) prioriteres. Det er lagt til grunn en økning av egenandelen fra 40 % til 50 % for tilskudd til nye store fylkesvegprosjekter og forsterkning.
Tabellen viser fordeling av statlige tilskudd til fylkesveger:
Statlige tilskudd til fylkesveger m.m. (Mill. 1997-kr)
| Bevilget1 | |||
| 1994-97 | 1998-2001 | 1998-2007 | |
| Forsterkning | 328 | 200 | 550 |
| Store prosjekter | 242 | 100 | 250 |
| Trafikksikkerhetstiltak | 174 | 400 | 1.000 |
| Sum | 7822 | 700 | 1.800 |
| 1 | Regnskap 1994-96 og B.innst.S.nr.III 1997. |
| 2 | Beløpet inkluderer tilskudd til Oslo kommune og midler stilt til rådighet for departementet. |
Innen de enkelte tilskuddsprogrammene vil midlene bli prioritert i henhold til fastlagte kriterier. Endelig fordeling vil bli foretatt i de årlige budsjettene.
Kap. 1321 Spesielt vedlikehold
Erfaringene med å oppheve telerestriksjoner på riks- og fylkesveger har vært gode. For at denne politikken skal kunne videreføres, må det fortsatt settes av midler til spesielt vedlikehold.
6.3.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil peke på at produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen skal ligge omtrent på dagens nivå.
Flertallet vil videre vise til at virksomheten til produksjonsavdelingene tjener flere formål, men at den delen som gjelder konkurranseutsatt virksomhet må foregå på en effektiv og konkurransedyktig måte. Flertallet vil understreke at forutsetningen om at konkurranseevnen skal dokumenteres, foreløpig ikke er synliggjort godt nok.
Flertallet mener det er et viktig mål at produksjonsvirksomheten til Statens vegvesen skal tilby et antall lærlingplasser tilsvarende ca 5 % av arbeidsstokken sin.
Flertallet viser til Innst.S.nr.184(1993-1994), der komiteens flertall uttalte:
| « Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at egenproduksjon i vegvesenet skal opprettholdes, bl.a. på grunn av oppgavestrukturen og behovet for kompetanseoverføring. |
| Flertallet mener at engasjementet i egenregi/egenproduksjon bør opprettholdes på dagens nivå. Vegvesenets konkurranseevne i forhold til privat virksomhet må kunne dokumenteres tilfredsstillende. » |
Flertallet forutsetter at dette fortsatt legges til grunn i forbindelse med dimensjoneringen av egenregi/egenproduksjon i vegetaten.
Flertallet viser for øvrig til flertallets merknader i samme innstilling vedrørende nødvendigheten av at det blir et tilnærmet likt avgiftsnivå mellom vegvesenet og konkurrerende virksomheter.
Flertallet vil peke på at fortsatt er det betydelige forskjeller mellom vegvesenet og private når det gjelder bl.a. merverdi- og investeringsavgift. Flertallet forutsetter at dette følges opp og at det blir justert for dette i forbindelse med Vegetatens dokumentasjon av konkurranseevnen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad i pkt. 5.1.2.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil legge opp til en økning av den økonomiske planrammen for vegsektoren slik det går fram av tabellen (mill. 1997-kroner):
| Kap./post | 1998-2001 | 1998-2007 |
| Kap. 1320 Statens veganlegg | ||
| - post 30 Riksveginvesteringer | ||
| Stamveger | 1.300 | 3.250 |
| Øvrige riksveger | 3.000 | 7.500 |
| - ny post Rassikring | 500 | 1.250 |
| - post 60 Tilskudd til fylkesvegformål | 500 | 1.250 |
| Sum økning | 5.300 | 13.250 |
Flertallet viser til at Regjeringens forslag til vegrammer ikke på noen måte følger opp de klare behov som planprosessen har dokumentert. Flertallet er derfor overrasket over at Regjeringen har lagt seg på en slik lav ramme. Rammen betyr at mange lønnsomme og nødvendige nye prosjekter må skyves ut i en uviss framtid, prosjekter som bl.a. ville bidra til å redusere transportkostnadene for næringslivet og dermed styrke konkurranseevnen. En annen konsekvens er at Regjeringens bebudede satsing på miljø, trafikksikkerhet m.m. blir rent illusorisk i og med at mesteparten av rammen er bundet til allerede klarerte prosjekter for perioden 1998-2001. Flertallet mener en slik nedprioritering av vegsektoren på sikt kan få alvorlige konsekvenser for næringsliv og bosetting rundt om i landet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil gå inn for å øke rammen til store fylkesvegprosjekter og forsterking med 500 mill. kroner i perioden 1998-2001 og 1.250 mill. kroner for hele perioden 1998-2007. Den økte rammen bør i hovedsak nyttes til viktige transportruter på fylkesvegnettet.
Flertallet ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget med en oversikt over slike viktige transportruter i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.
Flertallet viser til at tilskudd til trafikksikkerhet prioriteres høyest under Tilskudd til fylkesvegformål m.m., ved at planrammen økes fra 174 mill. kroner i inneværende periode til 400 mill. kroner for perioden 1998-2201. Flertallet vil understreke behovet for økte midler til dette formålet.
Flertallet er sterkt uenig i at planrammene for forsterking og store fylkesvegprosjekter i sum nesten halveres fra inneværende til neste vegplanperiode. Det er stort behov for økte midler til nødvendig opprusting av dette vegnettet. Flertallet viser i den anledning til at komiteen i B.innst.S.nr.14(1996-1997) pekte på at fylkesvegene har en klart dårligere standard enn riksvegene, og at dette standardgapet stadig blir større.
Flertallet går imot at fylkenes egenandel økes fra 40 % til 50 % for store fylkesvegprosjekter og forsterking.
Flertallet vil i vise til Innst.S.nr.232(1992-1993) der en samlet samferdselskomité uttalte følgende om tilskudd til prosjektet bru til Sundøya i Nordland:
| « Komiteen viser videre til komiteens merknader i Innst.S.nr.214 (1988-1989) om vegutløsning for Sundøya i Nordland. Komiteen ber om igangsetting av prosjektet bl.a. ved hjelp av statlig medvirkning. Komiteen mener prosjektet bør tilføres 25 mill. kroner i planperioden og at rammen for det foreslåtte tilskuddsprogrammet for store fylkesprosjekter økes tilsvarende. Dette vil gi vegutløsning både her og i Søndre Herøy. » |
Flertallet viser videre til komiteens merknader i B.innst.S.nr.14(1996-1997) i samme sak, og ber om at tilskudd til prosjektet følges opp i tråd med dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til Vegdirektoratets forslag til anbefalt strategi, midtre ramme for stamvegruter i planperioden, og legger dette til grunn for stamvegrutene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens handlingsprogram for perioden 1998-2001. Dette handlingsprogrammet gjør NVVP til et godt styringsredskap for vegsektoren i kommende planperiode.
Disse medlemmer mener at flertallets forslag til aktuelle prosjekter uten prioritering og uten samsvar mellom foreslåtte prosjekter og foreslåtte økonomiske rammer, svekker NVVP som styringsredskap og svekker det vedtatte styringssystemet. Disse medlemmer vil peke på at styringssystemet kun har mening hvis handlingsprogrammet samsvarer med de strategiske vurderingene som ligger til grunn.
For perioden 2002-2007 viser disse medlemmer til kommentarer under hver stamvegrute.