2.1 Sammendrag

       Volumet av vegtrafikken i dag er om lag på linje med de langsiktige vekstbanene i St.meld. nr. 34 (1992-1993) NVVP 1994-97.

       Oppfølgingsprosenten i forhold til NVVP 1994-97 er på 92 % når en ser bort fra bevilgninger over nyopprettede poster/kapittel. Den lave oppfyllingsgraden må ses i sammenheng med den generelle økonomiske utvikling og Regjeringens samlede budsjettopplegg.

       En samlet oversikt over plantall og bevilgninger for perioden 1994-97 er vist i tabellen:

Rammen for NVVP 1994-97 sammenholdt med faktiske bevilgninger. Mill. 1997-kroner.

			Bevilget/		Sum
			annen		1994-97
		NVVP	finansiering		i % av
Kap.	Betegnelse	1994-97	1994-97	1	NVVP

1320	Vegadministrasjon	6.254	6.211		99,3
1321	Drift og vedlikehold av
	statens veger mv.	16.358	15.016		91,8
1322	Statens veganlegg	18.198	16.766	2	90,9
1323	Tilskudd til fylkesveganlegg	1.156	801		69,3
1324	Spesielt vedlikehold som følge av
	oppheving av telerestriksjoner3	-	509		-
	Sum statsmidler	41.966	39.303		91,94
	Bompenger m.m.	4.480	4.400		98,2
	Totalt	46.446	43.703		92,7

1	Regnskap 1994-96 og B.innst.S.nr.III 1997.

2	Her inngår midler til spesielle investeringer for kollektivtransport m.v. i storbyene på 127,3 mill. kroner for 1997 og post 71 Tilskudd til rassikring. Disse midlene var ikke forutsatt i vegplanrammen 1994-97, og inngår derfor ikke i oppfølgingsprosenten i forhold til NVVP 1994-97.

3	Disse midlene var ikke forutsatt i vegplanrammen for 1994-97, og inngår derfor ikke i oppfølgingsprosenten i forhold til NVVP 1994-97.

4	Nyopprettede poster/kapittel ikke medregnet, jf. fotnote 2 og 3.

       Både for framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø er de forventede virkningene pr. 1  januar 1998 i hovedsak lavere enn forutsatt i NVVP 1994-97. Dette er særlig en følge av den lave økonomiske oppfyllingsgraden. Det er bl.a. flere anlegg som ikke vil bli fullført i løpet av perioden slik som forutsatt.

       Investeringstiltak som gjennomføres i vegplanperioden 1994-97 vil redusere transportkostnadene med om lag 14,7 mrd. kroner. Dette er en oppnåelsesgrad i forhold til St.meld. nr. 34 (1992-1993) på 82 %.

       Pr. 1. januar 1998 vil hele stamvegnettet og 92 % av det øvrige riksvegnettet, være tillatt for 10 tonn aksellast hele året. Opphevingen av telerestriksjoner på riks- og fylkesveger fra og med 1995, gir beregningsmessig en årlig innsparing i transportkostnadene på om lag 350  mill. kroner.

       Lengden på gang- og sykkelvegnettet er utvidet med 372 km pr. 1  januar 1998 mot 344 km som forutsatt i St.meld. nr. 34 (1992-1993).

       Riksvegferjedriften blir tilført 3 nybygg i 1997 som følge av forsøk med anbud. Det var opprinnelig ikke lagt opp til bygging av nye ferjer i perioden.

       Tiltak som gjennomføres i vegplanperioden 1994-97, er beregnet til å gi om lag 730 færre skadde og drepte årlig ved utgangen av perioden enn uten disse tiltakene.

       Antall personer plaget av vegtrafikkstøy og luftforurensing forventes redusert med 11.000 pr. 1. januar 1998.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97 har en økonomisk ramme på ca 41,9 mrd. kroner ekskl. bompenger. Bevilgningene i perioden er ca 38,5 mrd. kroner, dvs. ca 3,4 mrd. kroner under rammen i St.meld. nr. 34 (1991-1992). Oppfølgingsgraden i forhold til planrammen er på 91,9 %.

       I tillegg er det i perioden bevilget 630 mill. kroner til spesielt vedlikehold som følge av oppheving av telerestriksjonene på riks- og fylkesvegnettet, samt 670 mill. kroner til særskilte investeringer for kollektivtrafikk i byene.

       Komiteen konstaterer at kap. 1320 Vegadministrasjon har en måloppfylling på 99,3 %. Videre at oppfyllingsgraden er 91,8 % for drift og vedlikehold, 90,9 % for anlegg og 69,3 % for tilskudd til fylkesveganlegg. Denne lave måloppfyllingen innebærer bl.a. at mange anlegg ikke fullføres som planlagt i perioden og at forventede virkninger både for fremkommelighet, trafikksikkerhet og miljø blir lavere enn forutsatt.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen under behandlingen av NVVP  1993-97 la opp til en ekstrapakke på 3.000 mill. kroner til vegsektoren.

       Disse medlemmer viser til at Høyre var skeptisk til realitetene i denne satsingen, en holdning som siden har vist seg vel begrunnet. Regjeringen har ikke vist vilje til å følge opp sine egne løfter i NVVP 1993-97.

       Disse medlemmer vil peke på at Høyre hvert år har fremmet forslag til bevilgninger i vegsektoren som langt på veg ville oppfylt Regjeringens løfter. Disse medlemmer viser til at Høyre ikke har fått støtte fra Arbeiderpartiet og partiet har ikke selv fremmet forslag med sikte på å oppfylle ekstrapakken på vegsektoren.

       Disse medlemmer viser til Gul bok 1994 der Regjeringen konkluderer med målsetting i reduksjonene av overføringene er oppnådd.

       Disse medlemmer peker på at forutsetningene for ekstrasatsning deretter ble endret, med andre ord omskrevet i ettertid. Disse medlemmer finner dette uheldig.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at partiet ved behandling av NVVP 1994-97 gikk inn for en ramme som innebar en reduksjon på 1,9 mrd. kroner i forhold til vedtatt ramme. Oppfyllingsgraden for investeringer i statens veganlegg ligger således forholdsvis nær vår ramme. Investeringene skiller seg imidlertid klart fra de prioriteringer Sosialistisk Venstreparti har foreslått, ved en sentralisering av investeringene. Det er startet opp flere kostnadskrevende prosjekt som Sosialistisk Venstreparti har vært mot, mens distriktene er blitt nedprioritert.