1.1 Sammendrag

       I meldingen om Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998-2007 (NVVP 1998-2007) presenteres hovedtrekkene i Regjeringens veg- og vegtrafikkpolitikk.

       I meldingen er det lagt vekt på en bred gjennomgang av en del sentrale samferdselspolitiske forhold.

       Gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 41 (1993-1994) Nytt overordnet styringssystem for Statens vegvesen er det lagt opp til en ny planprosess for NVVP. Veg- og vegtrafikkpolitikken skal nå i større grad styres ved strategiske valg framfor behandling av enkeltprosjekter. Konkrete handlingsprogram skal senere utformes på grunnlag av Stortingets behandling av veg- og vegtrafikkplanen.

       Det nye styringssystemet setter et skille mellom stamveger og øvrige riksveger. Stamvegnettet er delt inn i ruter som strekker seg gjennom flere fylker. For å sikre en mer rasjonell og målrettet utbygging er stamvegene underlagt sentral styring. Ved vurdering av innsatsen på det øvrige riksvegnettet, vil det i handlingsprogrammene bli lagt stor vekt på de fylkespolitiske prioriteringene.

       Langtidsplaner er et viktig grunnlag for prioriteringer og tiltak i de årlige budsjettene. Som understreket i NVVP 1994 - 97, har Samferdselsdepartementet ansett en tidshorisont på fire år som kort for langsiktige vurderinger av investeringspolitikken. I samsvar med dette har departementet denne gang lagt et tidsperspektiv på ti år til grunn.

       I perioden 1998-2001 har Regjeringen lagt til grunn en planramme på 38,6  mrd. kroner til vegformål. Samme nivå er ført videre i tiårsperioden, dvs. 96,5  mrd. kroner Det er lagt opp til en større detaljeringsgrad for de første fire årene. Rammen er tilpasset perspektivene som ligger til grunn for utviklingen i norsk økonomi og oppgavene Regjeringen vil prioritere i årene framover. Rammen gir et noe lavere aktivitetsnivå enn på første del av 90-tallet. De store bindingene som knytter seg til igangsatte og vedtatte prosjekter begrenser imidlertid handlefriheten vesentlig de første fire årene.

       Departementet legger fram en anbefalt strategi på grunnlag av strategier for framkommelighet, miljø, trafikksikkerhet og regional fordeling.

       Departementet har i utformingen av anbefalt strategi lagt vekt på at en i transportpolitikken delvis står overfor ulike utfordringer i byer og mer grisgrendte strøk.

       Økt trafikk, miljøproblemer, trafikksikkerhet og regional utvikling stiller klare krav til veg- og vegtrafikkpolitikken i årene framover. Regjeringen ønsker derfor å vri noe av innsatsen fra investeringer til vedlikehold av vegnettet. Samtidig vris en del av investeringsmidlene fra strekningsvise tiltak til « særskilte miljø- og trafikksikkerhetstiltak tiltak mm. »

1.2 Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, lederen Magnus Stangeland, Johanne Gaup og Terje Sandkjær, fra Høyre, Ole Johs Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, bygger i hovedtrekk sin innstilling på samme kapittelinndeling som i St.meld. nr. 37 (1996-1997).

       I den utstrekning komiteen har avvikende syn på strekningsvise investeringer på stamvegnettet, på det øvrige riksvegnettet m.v., vil dette gå fram i kap. 7.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at i samferdselssektoren er det viktig med en balansert sentral og lokal politisk styring. Det må fortsatt være en sentral prioritering av midlene til utbygging av den enkelte stamvegrute og til fylkesvis fordeling av midlene til det øvrige riksvegnett.

       Disse medlemmer viser til at når det gjelder prioritering av midler innenfor det enkelte fylke, må fylkeskommunen i hovedsak ha ansvaret for dette innenfor de rammer Stortinget vedtar. Disse med-lemmer vil be departementet følge opp dette med ulike modeller for en enda sterkere regionalpolitisk styring av virkemidlene innenfor samferdselssektoren.

       Disse medlemmer mener at hensynet til kompetanseutvikling, rasjonell og økonomisk utnyttelse av administrative og faglige ressurser på tvers av fylkesgrensene både for myndighets- og produksjonsoppgaver, tilsier at man bør ha ett vegvesen for hele landet. Når vegkontorene skal betjene både staten og fylkeskommunene, er det naturlig at kontorene er statlige.

       Disse medlemmer mener det er viktig med en felles nasjonal vegpolitikk og samtidig ivareta fylkets interesser. På denne bakgrunn er det viktigere for staten å ha den formelle styringen av vegkontorene enn for fylkeskommunen.

       Disse medlemmer viser til at når det gjelder kollektivtrafikk er det i dag ikke noe faglig ledd mellom Samferdselsdepartementet og fylkeskommunene. Statens vegvesen har gjennom sitt arbeid utviklet en planleggingskompetanse som kan være til nytte for fylkeskommunene. Disse medlemmer slutter seg til at denne kompetansen blir benyttet i kollektivtrafikkplanleggingen og at det blir utviklet et kompetansesenter for kollektivtrafikk i Vegdirektoratet. Disse medlemmer vil derfor understreke at skal man få full utnyttelse av etatens kompetanse og videreutvikle denne, er det viktig å ha en samlet vegetat.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at det i samferdselssektoren er viktig med en balansert sentral og lokal politisk styring. Det må fortsatt være en sentral prioritering av midlene til utbygging av den enkelte stamvegrute og til fylkesvis fordeling av midlene til det øvrige riksvegnettet.

       Disse medlemmer viser til at når det gjelder prioritering av midler innenfor det enkelte fylket, må fylkeskommunen i hovedsak ha ansvaret for dette innenfor de rammer Stortinget vedtar.

       Disse medlemmer vil be departementet legge fram for Stortinget en utredning av ulike modeller for en enda sterkere fylkespolitisk styring av virkemidlene innenfor samferdselssektoren enn vi har i dag.

       Disse medlemmer vil peke på at samferdselssektoren i fylkene rår samlet sett over betydelige administrative, faglige og fysiske ressurser. Det er viktig at disse ressursene får en hensiktsmessig og effektiv utnytting. Disse medlemmer ber departementet i sin utredning vurdere ulike modeller for en bedre samordning mellom vegkontorene og fylkenes samferdselskontorer.

       Disse medlemmer ber om at utredningen rettes mot alternativer for å løse utfordringene innenfor alle sider av samferdselssektoren, både kollektivtrafikken, fylkesvegene, øvrige riksveger samt aktuell aktivitet på stamvegene. Utredningen bør også inneholde vurderinger av økonomisk ansvar og overføringer.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at problemene i norsk samferdsel i stor grad er knyttet til manglende tilknytning mellom de ulike transportsektorene og standardbrudd på transportårene. Et mål bør derfor være å innarbeid en helhetstenking knyttet til transportruter og standard. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til det systemet en har utviklet for stamvegrutene. En tilsvarende rutevis utbygging av riks- og fylkesvegnettet vil kunne gi en mer effektiv bruk av samfunnets midler. Disse medlemmer mener en todeling av vegnettet i riksveger og stamveger vil fremme en slik rutetenkning. Disse medlemmer mener kravet til slik helhet innebærer at Stortinget i et slikt todelt vegsystem fortsatt må ha muligheten til å endre fylkeskommunale prioriteringer.

       Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede en omlegging av vegsystemet til et todelt system. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som en av svakhetene for samferdselspolitikken at ansvaret er oppdelt på forskjellige forvaltningsnivåer og at overføringene ligger i forskjellige departement, og at det er liten fleksibilitet til å kunne foreta prioriteringer ut fra en helhetsvurdering av sektoren.

       Dette medlem vil vise til sine merknader i Innst.S.nr.227(1996-1997) vedrørende omlegging av samferdselssektoren, og foreslår:

       « Stortinget vil be Regjeringa utrede en omlegging av samferdselssektoren som styrker samordninga og muligheter for helhetsløsninger. Følgende elementer bør være med i en slik utredning:

-	Samferdselskontoret på fylkesplan styrkes kompetansemessig ved at vegkontoret eller deler av vegkontorets virke underlegges dette kontoret.

-	Ansvar for riksveger, investeringer og vedlikehold, bortsett fra stamvegene, tillegges fylkets ansvar, sammen med fylkesvegene.

-

Fylkene tildeles en overføring til samferdselsformål som omfatter midler til riksveger, fylkesveger, kollektivformål, trafikksikkerhet, barns skoleveg m.v. Fylkene selv disponerer midlene. Midlene til samferdselsformål i dagens rammetilskudd trekkes ut og inngår i den nye overføringen sammen med de element som i dag behandles i vegplanen.

-	Kjøp av transporttjenester fra NSB i lokaltrafikk.

       Utredningen legges fram for Stortinget før framlegging av neste Norsk veg- og vegtrafikkplan, slik at en omorganisering kan gjøres gjeldende fra 2002.»

       Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil be Regjeringa utrede nærmere hvordan transportsektoren kan organiseres slik at den i større grad kan møte de krav til samordnet og helhetlig transportplanlegging som samferdselsmeldingene legger opp til. I en slik utredning bør en vurdere ulike organisatoriske løsninger både på sentralt statlig nivå og på fylkesnivå. I dette ligger både vurderinger av behov for et samlet transportdirektorat og endringer i ansvarsdelingen mellom vegkontor og fylkeskommune. Det bør ses spesielt på hvilke løsninger som fremmer en helhetlig transportpolitikk, bl.a. slik at investeringer i og drift av de ulike transportformene kan ses i sammenheng. Muligheten for bedre samordning mellom vegkontor og fylkenes samferdselskontor bør også vurderes i forbindelse ved løsninger som bygger på hovedlinjene i nåværende ansvarsdeling. Utredningen bør også inneholde vurderinger av økonomisk ansvar og overføringer.

       Dette medlem ber om at utredningen legges fram for Stortinget før neste rullering av samferdselsplanene.