8.1 Sammendrag

       Meldingen foreslår ikke administrative reformer eller endringer i ansvars- og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene.

       Det uttales at det er nødvendig å øke de øremerkede tilskuddene til kommunene både for å styrke tilbudene til hjemmeboende, og for å legge forholdene til rette for pasienter som bør utskrives fra fylkeskommunale institusjoner. Det foreslås at tilskuddet til kommunene økes, og at tilskuddet på noen års sikt videreføres ved at det legges inn i inntektssystemets rammetilskudd.

       Utskriving av pasienter fra fylkeskommunale institusjoner vil medføre økte utgifter for folketrygden siden avkorting av trygdeytelser for den enkelte dermed ikke lenger vil være aktuelt. Utskriving av pasienter vil også medføre en viss økning i etterspørselen etter kommunale omsorgsboliger og sykehjemsplasser og dermed økt etterspørsel etter lån og tilskudd fra Husbanken. Dette forutsettes dekket innenfor de ordinære rammene.

       Det er foreslått at det gis et øremerket tilskudd til omstrukturering og styrking av psykisk helsevern for voksne. Tiltak for å trappe opp innsatsen for den samiske befolkningen, å tilpasse tilbudene til ulike grupper med særlige behov, og opprette nye tilbud til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk forutsettes støttet innenfor rammen av omstruktureringstilskuddet. Videre legges det opp til at fylkeskommunene stimuleres til å etablere avtalehjemler for privatpraktiserende psykologer og psykiatere.

       Det er foreslått å opprette et sekretariat for en tidsavgrenset periode som skal bistå fylkeskommunene med å utarbeide planer og søknader om midler og behandle disse. Lønns- og driftsutgifter på ca 2 mill. kroner pr. år forutsettes dekket innenfor totalrammen for tilskuddet. De administrative konsekvensene av forslaget utover etablering av sekretariatet vil være knyttet til fylkeskommunal og regional helseplanlegging.

       I tillegg til det generelle øremerkede tilskuddet til psykisk helsevern i fylkeskommunene som også brukes til psykisk helsevern for barn og ungdom, foreslås det å innføre et særskilt øremerket tilskudd som skal fordeles etter søknad for å få realisert planer og få videreført utbyggingen av tjenestetilbud. Det er foreslått at tilskuddene på noen års sikt videreføres ved at det legges inn i inntektssystemets rammetilskudd.

       Dersom Stortinget gir sin tilslutning til at det tas opp forhandlinger med Oslo kommune om overdragelse av SSBU, vil departementet etter sluttførte forhandlinger legge saken fram for Stortinget der de nærmere vilkår samt økonomiske og administrative konsekvenser vil framgå.

       Det er foreslått å styrke enkelte utdanningstiltak som vil medføre visse økninger over budsjettet til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Økt støtte til etter- og videreutdanning, en del foreslåtte utredninger og spredning av faglig veiledningsmateriell medfører økte bevilgninger over Sosial- og helsedepartementets budsjettkapittel for statlig stimulering av psykisk helsevern og mental helse.

       Det er foreslått å øke støtten til frivillige organisasjoner for brukere og pårørende for å gi disse anledning til å ta på seg nye og viktige oppgaver.

8.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet vil komme nærmere tilbake til den økonomiske oppfølging av de ulike tiltak som foreslås i meldingen, i forbindelse med statsbudsjettet for 1998 og de påfølgende budsjett. Komiteen mener det i mange år framover er nødvendig med økte øremerkede bevilgninger til psykisk helsevern både til kommuner og fylkeskommuner. Bevilgningene til forskning og kompetanseoppbygging må også økes og det må bli flere utdanningsplasser.

       Komiteen vil peke på at stortingsmeldingen ikke inneholder beregninger og tallstørrelser som kan gi komiteen grunnlag godt nok til å anslå hvor mye penger det er nødvendig å bevilge til psykiatrien de nærmeste årene.

       Komiteen vil understreke at det nå skal gjøres et krafttak for mennesker med psykiske lidelser. Regjeringen må derfor på grunnlag av planer for et utvalg av kommuner få beregnet hva kostnadene vil bli for kommunene og fylkeskommunene samlet. Allerede for 1998 må bevilgningene økes.

       Komiteen ber om at det blir utarbeidet en forpliktende handlingsplan for psykiatrien som omfatter behovet for tjenestetilbud, tidsrammer for gjennomføring og en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for det øremerkede tilskuddet. Det må foretas en kostnadsberegning på lik linje med beregningen som ble foretatt i forbindelse med 6-årsreformen.

       På bakgrunn av en slik kostnadsoversikt ber komiteen departementet fremme forslag om en økonomisk forpliktende handlingsplan senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1998.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen å foreta en beregning av de kostnader kommunene får ved et utvidet ansvar for mennesker med psykiske lidelser, på lik linje med beregningen som ble foretatt i forbindelse med 6-årsreformen. Det må beregnes kostnader på bakgrunn av planer utarbeidet i et antall kommuner, slik at en kan få fram en kostnadsoversikt for alle kommuner samlet. »

       « Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende handlingsplan for psykiatrien, herunder en økonomisk forpliktende opptrappingsplan. »