2.1 Sammendrag

       Det framholdes at økt brukermedvirkning innen helse- og sosialtjenestene er et overordnet mål, og at den nye pasientrettighetsloven som departementet utarbeider, vil inneholde lovbestemmelser som vil sikre brukernes rettigheter i større grad enn det som er tilfellet i dag. Det redegjøres for samarbeidsprosjekt mellom brukerorganisasjoner, Rådet for funksjonshemmede, KS og departementet om brukermedvirkning i utforming av tjenester og tilbud.

       Når det gjelder brukermedvirkning i individuelle tjenestetilbud, uttales det at brukerne bør ha både rett til å legge fram sitt syn og bli hørt, og få være med å bestemme hvilke tilbud som skal gis. I det videre arbeidet med pasientrettigheter vil det bli vurdert å innføre en lovbestemt plikt for kommunene til å utarbeide individuelt tilpassede planer for mennesker med sammensatte og langvarige behov for tjenester, og der brukeren skal ha rett til å medvirke i utformingen av planen. Det framholdes at også rettighetene til familien og de pårørende til å bli informert og få legge fram sitt syn bør styrkes, men på en slik måte at taushetsplikten respekteres.

       Departementet vil foreslå å styrke ordningen med pasientombud og utforme den slik at psykiatriske pasienter ivaretas spesielt.

       Det er i dag ikke obligatorisk med brukerrepresentasjon i kontrollkommisjoner og kvalitetsutvalg. Spørsmålet om brukerrepresentasjon i kontrollkommisjonene ved psykiatriske institusjoner vil bli vurdert i arbeidet med ny lov om rettssikkerhet og særlige tiltak for mennesker under psykisk helsevern. Departementet går inn for å øke mulighetene for bruker- og pårørendeorganisasjonene innen psykisk helse til å organisere brukermedvirkning, etablere brukerstyrte sentre og drive informasjonsvirksomhet. Departementet vil også bidra til at kunnskap og erfaring om brukermedvirkning tas inn i videre- og etterutdanningen for helse- og sosialpersonell.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet flere steder i meldingen gir uttrykk for behovet for mer aktivt å trekke brukere med i ulike beslutningsprosesser både på individ- og systemnivå. Brukere innen psykisk helsevern har alltid vært en svak gruppe i forhold til dem med somatiske lidelser. I én til én relasjonen mellom behandler og pasient/pårørende har brukerne vært den klart underlegne part. På samme måte har brukerorganisasjonene på feltet i liten grad maktet å delta i brukermedvirkningsprosesser i forbindelse med høringer, planarbeid m.v.

       Komiteen vil understreke at en forutsetning for god brukermedvirkning er trygge og bevisste brukere som tør formidle sine erfaringer. Styrken og kunnskapene kommer ikke av seg selv. Brukerorganisasjonene utgjør et fellesskap og en basis for utveksling og utvikling av brukeres erfaringer. Organisasjonene kan gi brukerrepresentanter kunnskaper og trygghet til å stå for egne meninger og løsninger selv om disse ikke alltid stemmer overens med de til fagfolk og politikere. Det er av betydning at myndighetene gjennom organisasjonene gjør seg nytte av brukernes erfaringer.

       Komiteen vil vise til at mennesker med psykiske lidelser ofte har sammensatte behov for hjelp. Ofte kan dette dreie seg om både kommunale og fylkeskommunale tjenester og tjenester fra ulike etater innenfor kommunen. Komiteen vil peke på behovet for at disse tjenestene framstår som samordnede og godt koordinerte overfor brukeren og de pårørende. Komiteen er enig i at det bør innføres en lovpålagt plikt for kommunene til å utarbeide koordinerte og individuelt tilpassede planer for mennesker med langvarige og sammensatte behov og ber departementet ta dette med i forslaget til ny pasientrettighetslov. Når det gjelder spesialisthelsetjenesten, vil komiteen vise til Innst.S.nr.237(1996-1997) og merknadene om styrking av pasientens stilling. Komiteen vil understreke at en styrking av pasientens stilling med hensyn til behandlingsgaranti og ventetidsgaranti gjelder psykiske lidelser i like stor grad som somatiske lidelser. Komiteen forutsetter at departementet sørger for gode systemer for ventelisteføring innenfor psykisk helsevern.

       Komiteen har merket seg at det finnes mange forskjellige brukerorganisasjoner. Komiteen mener det må legges til rette for at brukerorganisasjonene innen psykiatrifeltet gis rammebetingelser som gjør det mulig å spille en aktiv rolle i den videre utvikling av tjenestetilbudet til mennesker med psykiske lidelser.

       Komiteen vil peke på at dersom brukerorganisasjonene skal få mer innflytelse på denne utviklingen, må de få ressurser som setter dem i stand til å samle og utvikle kompetanse om brukeres erfaringer. Brukerorganisasjonene må også få mulighet til å bygge opp et organisasjonsapparat slik at de på best mulig måte kan bistå brukerne med råd og veiledning. Staten må legge til rette for at frivillige organisasjoner som driver informasjons- og opplysningsarbeid på feltet, kan intensivere sitt arbeid rettet mot kommuner, lokalsamfunn og nærmiljø hvor mennesker med psykiske lidelser lever.

       Komiteen mener de økonomiske overføringene til brukerorganisasjonene må økes i årene framover.

       Komiteen vil understreke at sikring av brukernes rettigheter må være et viktig punkt i den varslede loven om pasientrettigheter. Ordningen med pasientombud har hittil hatt mindre betydning for mennesker med psykiske lidelser. Pasientombudene har primært fungert som ombud for somatiske pasienter. Når det etterhvert blir pasientombud i alle fylker, må disse få mulighet til å bygge opp kompetanse også i forhold til pasienter med psykiske lidelser.

       Komiteen legger stor vekt på at kvaliteten på de ulike behandlingstilbudene skal være god. Alle institusjoner bør ha kvalitetsutvalg der også brukersiden er representert. Også i kontrollkommisjonene for de psykiatriske institusjonene må brukerinteressene være med. Kontrollkommisjonene representerer en svært viktig rettssikkerhetsgaranti for mennesker som tas under tvungent psykisk helsevern, og bør ha en sammensetning som best mulig ivaretar brukernes interesser. Brukerrepresentanter vil ha erfaringer og kompetanse som andre av kommisjonens medlemmer ikke sitter inne med. Departementet bør samarbeide med brukerorganisasjonene om utvikling av tiltak som kan styrke kompetansen og rekrutteringen av brukerrepresentanter til kontrollkommisjonene.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil i likhet med meldingen vise til det mangfold av brukerorganisasjoner som man finner innen psykisk helsevern. Mange av disse organisasjonene er både små og svake. Flertallet mener at det ut fra et brukerperspektiv er av avgjørende betydning at også de minste organisasjonene blir tatt med når man nå skal ivareta brukermedvirkning på alle nivåer. For å sikre en slik medvirkning vil flertallet understreke meldingens vektlegging av å samarbeide med en paraplyorganisasjon for å realisere dette. Flertallet vil vise til at departementet allerede har inngått et forpliktende samarbeid med FFO med sikte på å samordne organisasjonenes innsats på dette området.

       Komiteen viser til det viktige arbeidet organisasjonen Mental helse gjør i byer og tettsteder, særlig organisasjonens akuttelefon som er meget viktig i det forebyggende arbeid for å motvirke selvmord. Komiteen mener at Mental helses akuttelefon bør få en egen post på statsbudsjettet med tilstrekkelig bevilgning slik at akuttelefonen kan operere på døgnbasis og utvides i de distrikter i landet som i dag ikke er dekket med akuttelefon.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1998 å øke bevilgningen til Mental helses akuttelefon slik at denne viktige forebyggende tjenesten kan være i drift hele døgnet og utvides i antall. »