8. Statlig kjøp av persontransporttjenester
8.1 Sammendrag
Statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA omfatter toggruppene nærtrafikk, intercitytrafikk og region- og lokaltog. I 1997 kjøper staten også nattogtjenester på Nordlandsbanen og Raumabanen.
Persontrafikk på fjerntogstrekningene Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim over Lillehammer, Oslo-Kristiansand og utenlandstogene Oslo-Gøteborg og Oslo-Stockholm, drives i dag på kommersiell basis uten statlig tjenestekjøp.
I St.meld. nr. 35 (1992-1993) Norsk jernbaneplan 1994-97 var den økonomiske planrammen for statlig kjøp satt til om lag 3,3 mrd. kroner, mens faktisk bevilgning i planperioden ble om lag 3,6 mrd. kroner. I 1997 kjøper staten persontransporttjenester fra NSB BA for 983,6 mill. kroner, derav til nærtrafikk 413 mill. kroner, intercitytrafikk 296 mill. kroner og region- og lokaltog 274,6 mill. kroner.
De enkelte toggrupper
Nærtrafikk
Toggruppen nærtrafikk omfatter pr. 1. januar 1997 følgende togprodukter:
| - | Nærtrafikk Oslo, mellom Oslo og ytterpunktene Eidsvoll, Kongsvinger, Jaren, Spikkestad, Kongsberg, Moss og Mysen. |
| - | Nærtrafikk Stavanger, strekningen Stavanger-Egersund (Jærbanen). |
| - | Nærtrafikk Bergen, strekningen Bergen-Arna. |
Fra 1. januar 1998 legges det opp til at også Trønderbanens innerstrekning, dvs. strekningen Støren-Steinkjer, som pr. i dag tilhører gruppen region- og lokaltog, defineres som nærtrafikk.
Regjeringen legger opp til å styrke nærtrafikken i og omkring de største byene. Særlig miljø- og arealmessige fordeler ved avlastning av vegnettet ligger til grunn for en slik strategi.
Intercitytrafikk
Toggruppen intercitytrafikk omfatter pr. 1. januar 1997 følgende produkter:
| - | Oslo - Moss - Halden. |
| - | Oslo - Larvik - Skien. |
| - | Oslo - Lillehammer (- Otta/Dombås). |
I likhet med nærtrafikk er det for intercitytrafikk særlig miljøfordeler ved avlastning av vegnettet som gjør denne type jernbanetransport fordelaktig. Regjeringen vil derfor videreføre satsingen på intercitytrafikken.
Region- og lokaltog
Region- og lokaltog betjener for en stor del relativt tynt befolkede områder med svakt trafikkgrunnlag. Deler av lokaltogtrafikken langs mer trafikktunge strekninger er godt utnyttet og har en viktig transportfunksjon i forhold til det øvrige togtilbudet.
Statlig kjøp av persontransporttjenester med region- og lokaltog er hovedsakelig begrunnet ut fra distriktshensyn og transportstandard. Departementet vil i planperioden løpende vurdere nytten og kostnadene for disse ressurskrevende togtilbudene, bl.a. sett i forhold til andre kollektive transportformer.
Materiellinvesteringsplan
Departementet legger opp til følgende materiellanskaffelser knyttet til statlig kjøp i fireårsperioden 1998-2001:
| - | Nytt lokaltogmateriell til nærtrafikken i Oslo- og Stavanger-området. Investeringen er beregnet i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner og betinger en årlig merkostnad i statlig kjøp på ca 50 mill. kroner i planperioden. |
| - | Dieseldrevet lettogmateriell på Røros- og Raumabanen. En investering i 7 lettogsett (med krenging) vil gi mulighet for økt frekvens og redusert reisetid på begge banene. Staten betaler i 1997 totalt om lag 35 mill. kroner for togtilbudet på Røros- og Raumabanen. Det er anslått at en investering i lettogmateriell vil redusere behovet for statlig kjøp på disse strekningene. |
Departementet har gitt sin foreløpige tilslutning til anskaffelse av nytt lokaltogmateriell til nærtrafikken i Oslo- og Stavanger-området.
Når det gjelder bestilling av nytt lettogmateriell, vil departementet ta endelig stilling til dette i forbindelse med forhandlingene om statlig kjøp sommeren 1997.
Produktivitetskrav
På bakgrunn av resultatene fra « Effekt 600 » og en vurdering av ytterligere effektiviseringspotensial i NSB BA i planperioden, vil departementet gjennom forhandlinger om statlig kjøp av persontransporttjenester, stille produktivitetskrav overfor NSB BA som skal gjelde for avtaleperioden.
Økonomisk planramme
Som grunnlag for departementets forhandlinger med NSB BA om statlig kjøp av persontransporttjenester legger Regjeringen opp til en samlet økonomisk planramme på 3,8 mrd. kroner i perioden 1998-2001. Innenfor denne rammen er det lagt opp til at dagens togproduksjon kan videreføres. Det er videre lagt til grunn generell effektivisering, endret grensesnitt, investeringer i nytt lokaltogmateriell i Oslo- og Stavanger-området og eventuell innsparing som følge av investering i lettogmateriell. Departementet legger opp til at det innenfor den økonomiske planrammen kan foretas justeringer i løpet av planperioden.
8.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ber departementet som en oppfølging av stiftelsen av NSB BA at selskapet gis den nødvendige forutsigbarhet i styringen og den løpende planleggingen av virksomheten. Dette må sikres gjennom et avtaleverk om statlig kjøp av persontrafikktjenester som åpner for tilstrekkelig langsiktighet.
Flertallet viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (1996-1997) kap. 6,3 om rammebetingelser for jernbanevirksomheten og B.innst.S.nr.14 (1996-1997), hvor flertallet har bedt om at Samferdselsdepartementet vurderer å inngå en mer langsiktig avtale om statlig kjøp av persontrafikktjenester.
En langsiktig avtale vil kunne sikre en balansert risiko mellom NSB og staten knyttet til de langsiktige investeringene i nytt togmateriell, samtidig som avtalen åpner for en reell fortjenestemulighet for NSB BA ved rasjonell og effektiv drift.
Flertallet viser til at det for perioden 1998-2001 legges opp til at staten skal kjøpe persontransporttjenester fra NSB BA for til sammen 3,8 mrd. kroner. Flertallet viser til at kjøpet av slike tjenester skal omfatte persontogtilbud som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, men som blir opprettholdt med utgangspunkt i overordnede målsettinger knyttet til miljø, distrikts- og transportstandardhensyn. Hittil har ordningen med statlige kjøp av persontransporttjenester omfattet toggruppene nær- og intercitytrafikk og region- og lokaltrafikk. I 1997 kjøper staten i tillegg nattogtjenester på Nordlandsbanen og Raumabanen.
Flertallet har merket seg de kryssende hensyn i avveiningen rundt ordningen med offentlig kjøp av persontransporttjenester. Flertallet vil likevel legge til grunn at jernbanemateriell har innebygget en soliditet og sikkerhetskrav som slår ut både i høy anskaffelsespris og lang teknisk-økonomisk levetid. Uten å ville gripe inn i pågående forhandlinger mellom partene, tillater flertallet likevel å peke på disse forhold.
Komiteens medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil kome tilbake til eventuell auka kjøp av tenester ved den årlege handsaminga av statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til behovet for at staten kjøper persontransporttjenester fra NSB BA på persontogtilbud som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Disse medlemmer er enig i at prioriterte togtilbud opprettholdes med utgangspunkt i overordnede målsettinger knyttet til miljø, distrikts- og transportstandardhensyn.
Disse medlemmer er enig i at det foretas kjøp av persontransporttjenester for togtilbud i nærtrafikk og intercitytrafikk, men vil understreke behovet for et mer nøkternt syn for hvilke togtilbud som skal opprettholdes for gruppen region - og lokaltog. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at enkelte togtilbud har vært opprettholdt nærmest uten passasjergrunnlag overhodet. Disse medlemmer har merket seg at departementet i planperioden vil vurdere nytten og kostnadene for disse ressurskrevende togtilbudene, bl.a. sett i forhold til andre kollektive transportformer. Disse medlemmer anser en slik gjennomgang for overmoden og tvingende nødvendig, og viser til merknader om ekspressbuss i kap. 3.
Materiellinvesteringsplan
Komiteen viser til at det er fordelaktig å standardisere materiellet på mellomlange strekninger, da det gir bedre utnyttelsesgrad og mer rasjonell produksjon. Samtidig vil utviklings- og tilpasningskostnadene pr. togsett bli lavere ved anskaffelse i en større serie. Økonomiske beregninger konkluderer med betydelig lavere driftskostnader ved anskaffelse av dieselkrengetog.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forutsetter at det innenfor planrammen på 3,8 mrd. kroner, er lagt opp til at dagens togtilbud kan videreføres. Flertallet viser videre til at den økonomiske planrammen for årene 1998-2001 dessuten forutsettes å dekke kapitalkostnader knyttet til investeringer i nytt lokaltogmateriell i nærtrafikken i Oslo- og Stavanger-området og lettogmateriell på Røros- og Raumabanen.
Flertallet er enig i investeringer i nytt lokaltogmateriell for Oslo og Stavanger-området.
Flertallet gir sin tilslutning til at det bestilles dieseldrevet lettogmateriell for Røros og Raumabanen.
Flertallet regner med at det også innenfor rammen gis muligheter til den nødvendige fornyelse/oppgradering av det øvrige togmateriellet
Flertallet har merket seg at investeringer i lettogmateriell kan redusere behovet for statlig kjøp. Ut ifra dette ber flertallet om at det blir vurdert innkjøp av tilsvarende materiell for andre togstrekninger.
Flertallet viser til at Nordlandsbanen har gjennomgående gammelt og slitt materiell. Det skjer en gradvis forbedring av tilbudet på strekningen Trondheim - Bodø, mens strekningene Mosjøen - Bodø og Trondheim - Mo i Rana trafikkeres av materiell som bør utrangeres i løpet av kort tid.
Flertallet vil peke på at en eventuell elektrifisering av Nordlandsbanen vil ligge fram i tid, og mener det er behov for å heve kvaliteten i tilbudet på strekningen allerede i løpet av planperiodens første del.
Flertallet vil peke på at dieselkrengetog av samme modell som planlegges innført på Rørosbanen og Raumabanen, tilfredsstiller alle krav til nødvendig fornyelse av materiellparken på Nordlandsbanens mellomlange strekninger. I forhold til eksisterende materiell gir nye togsett reduserte driftskostnader, bedre komfort og kortere reisetid.
Flertallet mener derfor at togtilbudet på Nordlandsbanen bør moderniseres ved at det settes inn moderne dieselmotorvogner.
Flertallet viser til at Gjøvikbanen har en markedsandel på 24 %. Selv om togmateriellet til dels er av meget dårlig kvalitet, er trafikken stadig økende.
For å løse utfordringene på Gjøvikbanen, ber flertallet om at NSB BA vurderer å gå til innkjøp av lette diesel krengetogsett med tilstrekkelig setekapasitet tilsvarende de som kjøpes inn for bruk på Røros- og Raumabanen. Disse togsettene vil kunne gå i regiontogene til og fra Gjøvik og gi de reisende et tilfredsstillende tilbud. Nytt materiell for bruk her vil frigi to motorvognsett for bruk i nærtrafikken rundt Oslo.
Flertallet vil peke på at Bratsbergbanen er et viktig togtilbud for lokale reiser mellom Grenland, Midt- og Øst-Telemark, samt for korrespondanse mellom Vestfold- og Sørlandsbanen. Etter flere år med synkende trafikktall har banen de senere år hatt en viss økning i trafikken.
Flertallet er orientert om at NSB, i samarbeid med Telemark fylkeskommune og berørte kommuner, arbeider med et nytt rasjonalisert driftsopplegg på Bratsbergbanen.
Flertallet forutsetter at fremtidige avtaler om kjøp av tjenester på Bratsbergbanen blir basert på NSBs rasjonaliserte driftsopplegg og at lette diesel krengetogsett vurderes.
Flertallet viser til at det tidligere har blitt uttrykt tvil om Bratsbergbanens framtid. Flertallet vil presisere at Bratsbergbanen bør ha sin plass i det totale jernbanenettet i utviklingen av jernbanen.