2. Komiteens merknader
Generelle merknader
Komiteen viser til at de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene har fått tilskudd til sin virksomhet over statsbudsjettet siden 1951. Siden 1985 har ordningen med grunnstøtte og med flere og bestemte kriterier (medlemstall, lokallag, fylker og lederkurs) for begrening av tilskuddet vært benyttet.
Komiteen viser videre til at våren 1995 kom det store mediaoppslag om at ungdomsorganisasjonene jukset med medlemstall. En granskningskommisjon (Fjeld-kommisjonen) ble oppnevnt for å gjennomgå praktiseringen av de statlige tilskuddene til barne- og ungdomsorganisasjonene fra 1975. Rapporten var kritisk til regelverket, forvaltningen og ungdomsorganisasjonenes praktisering av regelverket. Komiteen viser videre til at Fordelingsutvalget gjennomgikk organisasjonenes medlemstall for 1993-95. Omtrent samtidig igangsatte Riksrevisjonen grundige undersøkelser. Komiteen viser til at Riksrevisjonen konkluderte med at Barne- og familiedepartementets forvaltning av ordningene har vært mangelfull og at departementets oppfølging med hensyn til tilsyn og kontroll var utilfredsstillende. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite behandlet Riksrevisjonens rapport høsten 1996, Innst.S.nr.32 (1996-1997).
Komiteen viser til at bakgrunnen for Regjeringens framlegg av nytt regelverk er Stortingets vedtak i desember 1996 som forutsatte at Regjeringen skulle legge fram forslag om nytt regelverk så snart som mulig, og at dette skulle kunne gjøres gjeldende fra 1. januar 1998.
Komiteen viser videre til at den 29. mars 1996 oppnevnte Regjeringen ved kgl.res. et utvalg (Stensrud-utvalget NOU 1997:1 ) for å utrede nytt regelverk for tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene.
Komiteen registrerer at Regjeringens framlagte forslag i hovedsak bygger på Stensrud-utvalgets innstilling. Videre at de innkomne høringsforslagene er lagt til grunn. Komiteen vil peke på at forslaget i hovedsak bygger på gjeldende regler.
Komiteen viser til at en av de viktigste innvendingene som kom mot ordningen fra både Riksrevisjonen og Fjeld-kommisjonen, var at regelverket var spredt på flere dokumenter. Disse dokumentene måtte leses i sammenheng for å kunne forstå reglene.
Komiteen har merket seg at regelverket nå er samlet i ett dokument og vil derved lette organisasjonenes arbeid i søknadsprosessen. Men fortsatt er regelverket meget omfattende. Det har mange inngangskriterier og mange tildelingskriterier og ikke lett å forholde seg til.
Komiteen har videre merket seg at Regjeringen har fulgt opp pålegget fra Stortinget og Riksrevisjonen om etterprøvbare kriterier og grundigere kontroll. Mange kriterier for å beregne tilskudd fører til økte krav om dokumentasjon fra organisasjonene.
Komiteen er enig i at krav til dokumentasjon er viktig og riktig. Komiteen viser til Finansdepartementets høringsuttalelse datert 19. mars 1997:
| « Omfanget av kontrolltiltakene vil nødvendigvis stå i forhold til tildelingskriteriene. Det medfører at dersom det er mange kriterier som må oppfylles for å bli tilskuddsberettiget, blir det tilsvarende mange kriterier som må kontrolleres, og både søkeprosessen og kontrollinnsatsen blir ressurskrevende. » |
Både Justisdepartementet og Kulturdepartementet påpeker i likhet med Finansdepartementet, at dette er et meget omfattende regelverk og stiller spørsmål ved om dette kommer i konflikt med intensjonen i ordningen.
Komiteen vil påpeke at gjennom høringer i komiteen er det fremkommet kritikk mot kontrollsiden av regelverket, mens det tydeligvis er aksept for de fleste inngangskriterier og tildelingskriterier. Komiteen vil videre påpeke at mange tildelingskriterier medfører behov for økt dokumentasjon og kontroll. Komiteen viser til at når det er så mange tildelingskriterier, krever dette stor innsats fra søkeren vedrørende søknaden om støtte. Komiteen viser til at regelverket er søkt utformet slik at det skal gi en mest mulig rettferdig fordeling av pengestøtten.
Komiteen viser til at Stensrud-utvalgets oppdrag var å utforme et regelverk med objektive og klart avgrensede kriterier som sikret en rettferdig og kontrollerbar fordeling mellom organisasjonene. Komiteen vil peke på at i en tilskuddsordning som dette kan man ikke sikre en rettferdig fordeling av midlene uten klare kriterier for fordelingen. Samtidig må kriteriene, siden organisasjonene er forskjellige, samlet sikre at organisasjonene ikke blir gjenstand for en ensidig vurdering som fører til at f.eks. bare organisasjoner med mange medlemmer kan få god uttelling. Komiteen mener at formålet med ordningen har stått sentralt ved utformingen av kriteriene, og vil peke på at følgende kriterier er lagt til grunn: barne og ungdomsprofil, geografisk utbredelse, aktivitetsnivå, selvstendighet og demokratisk oppbygging.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Roy N Wetterstad, vil peke på at departementets forslag til nytt regelverk bygger på en grundig vurdering av ordningen, og at departementet ikke har vært bundet opp av eksisterende regelsett. Flertallet mener at en ved utformingen av reglene har lagt til grunn de uttalelser som har fremkommet fra Riksrevisjonen, kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortinget. Når det gjelder kontroll, vil flertallet peke på at også etter dagens ordning er det krav om at alle tildelingskriterier skal være dokumenterbare og kontrollerbare, men at i forslaget til nytt regelverk er imidlertid kravene til dokumentasjon og kontroll gjort tydeligere og klarere. I den forbindelse viser flertallet til at Riksrevisjonen i Dok.nr.3:07 (1995-1996) oppsummerer undersøkelsen om kvaliteten på dokumentasjon av søknad om driftstilskudd med bl.a. følgende: « Undersøkelsen har vist en rekke svakheter ved organisasjonenes evne til å dokumentere sitt grunnlag for søknad om driftstilskudd, bl.a. har kvaliteten på de utleverte medlemslistene vært meget varierende. » Videre sier Riksrevisjonen følgende « Ingen av de utvalgte organisasjonene har vært i stand til å legge frem kopier av styrets sammensetning, vedtekter, regnskap og årsmeldinger for samtlige lokallag. »
Flertallet viser til at det i forhold til dagens regelverk er foretatt en rekke avklaringer som vil gjøre regelverket klarere og lettere kontrollerbart. At regelverket har blitt av en viss lengde er en konsekvens av at reglene om de forskjellig tilskuddsformene nå er samlet på ett sted.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik, viser til at Regjeringen i St.meld. nr. 27 (1996-1997) drøfter de forskjellige tildelingsordninger til frivillige organisasjoner i Staten:
| « målsettingen bak grunnstøtte ikke er å skaffe flest mulig medlemmer til organisasjonene. Det er aktivitet og deltakelse i organisasjonene staten ønsker å fremme. Det er alltid en fare for at organisasjoner kan utvikle et aktivt sentralt nivå med betalte funksjonærer, uten tilsvarende medvirkning fra medlemmer i de lokale leddene. » |
(Side 32 spalte 1). Videre:
| « Regjeringen vil derfor legge opp til at tildelings- og kontrollordninger bør være så enkle og oversiktlige som mulig. Statens dokumentasjonskrav må ikke være av et slikt omfang at store deler av organisasjonens administrative kapasitet må benyttes til å imøtekomme disse kravene. » |
Dette understreker etter disse medlemmers oppfatning at det kan være ønskelig med et enklere regelverk.
Disse medlemmer er av den oppfatning at det må være mulig å få til en rettferdig fordeling innenfor et enklere regelverk som derved vil kreve mindre ressurser til oppfølging og kontroll. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til de Funksjonelle krav til økonomiforvaltningen i staten, fastsatt av Finansdepartementet 24. oktober 1996, hvor det under pkt. 11-5.2 heter:
| « Oppfølging og kontroll må tilpasses den enkelte tilskuddsordning og ha et rimelig omfang i forhold til den nytte det gir. » |
Disse medlemmer har forståelse for at departementet på bakgrunn av den turbulens som oppsto rundt dagens regelverk og med de pålegg Riksrevisjonen og Stortinget har gitt, har fremmet regelverket slik det nå foreligger.
Disse medlemmer har registrert at departementet ikke har kunnet tallfeste omkostningene for organisasjonene med det nye regelverket. Derfor tar også departementet sikte på å evaluere tilskuddsordningen blant annet med tanke på merbelastninger for organisasjonene.
Disse medlemmer vil understreke at støtteordningene overfor barne- og ungdomsorganisasjonene må ivareta bl.a. følgende forhold:
| - | Organisasjonene er ulike og har forskjellige formål, |
| - | organisasjonene må få ivareta sin egenart og sitt særpreg, |
| - | organisasjonene har et uttall av ulike aktiviteter, |
| - | organisasjonene har ulik oppbygging og styring, |
| - | mesteparten av aktivitetene drives ulønnet av engasjerte personer på frivillig basis, |
| - | det kan ikke stilles samme krav til barneaktiviteter som til aktiviteter for ungdom og unge voksne, |
| - | organisasjonene skal kunne bruke sin tid til aktivitet og engasjement, i stedet for økt kontrollvirksomhet, |
| - | byråkratiet bør være så lite som mulig, |
| - | regelverket må være enkelt å forstå og praktisere. |
Disse medlemmer mener det foreslåtte regelverk ikke i tilstrekkelig grad ivaretar disse hensyn. Det stilles svært omfattende krav både når det gjelder demokratioppbygging, medlemsregistrering og kontroll. Regelverket vil føre til at organisasjonene vil få økte kostnader sentralt til byråkratisk kontrollarbeid og registeroppbygging. Samtidig må lederne på lokalplan bruke mer tid på papirarbeid.
Disse medlemmer vil peke på at regelverket står i strid med de hensyn Regjeringen selv vektlegger i formuleringer i andre dokumenter til Stortinget. Det vises i denne forbindelse til St.meld. nr. 27 (1996-1997) der følgende sitater er hentet fra:
| « En viktig forutsetning for å opprettholde og styrke det frivillige engasjement og mangfold, er at staten differensierer sine støtteordninger, tildelingskriterier og kontrollformer, slik at disse i størst mulig grad er tilpasset egenarten som organisasjonene representerer. » (s.5) |
| « Utformingen av støttekriterier bør ta hensyn til egenarten og særpreget til de mottakende sammenslutningene. kriteriene bør ikke være for omfattende, og de kontrollkravene som knyttes til dem, bør kunne innfris uten for store kostnader for organisasjonene » (s.8) |
| « Generelt bør ikke statlige kontrollordninger føre til at de frivillige organisasjonene tvinges til å endre sin struktur eller sin grunnleggende virkemåte. Regjeringen vil derfor legge opp til at tildelings- og kontrollordninger bør være så enkle og oversiktlige som mulig. Statens dokumentasjonskrav må ikke være av et slikt omfang at store deler av organisasjonens administrative kapasitet må benyttes til å imøtekomme disse kravene. »(s.32) |
Disse medlemmer er enig i det som her sies og legger dette til grunn for de endringsforslag som fremmes. Regelverket må føre til mangfold og aktivitet i stedet for økt byråkrati.
Disse medlemmer vil peke på at dersom noen organisasjoner bruker regelverket på feil måte er det ikke det offentlige, men de øvrige organisasjonene som blir skadelidende. Organisasjonene som omfattes av regelverket er enige om at det ikke er behov for et detaljert regelverk som gir millimeterrettferdighet for at det skal oppfattes som rettferdig. Sett på denne bakgrunn, burde det ikke være nødvendig av hensyn til organisasjonene å ha et for detaljert regelverk.
Disse medlemmer legger vekt på at regelverket må være enkelt å forstå og praktisere både for organisasjonene og for myndighetene. Departementet må sørge for at myndighetene stiller opp med tilstrekkelig veiledning vedrørende regelverket overfor organisasjonene, når disse føler behov for det. Disse medlemmer mener også at bevilgningene til organisasjonene må økes slik at de får bygge opp nødvendig administrasjon i forhold til det nye regelverket som vedtas, bl.a. utgifter til revisor.
Hovedtrekk i forslaget til nytt regelverk
Komiteen viser til at det fremlagte forslag i hovedsak bygger på Stensrud-utvalgets utredning og på gjeldende regler. Videre er det gjennomført høringer med paraplyorganisasjoner som blir berørt av regelverket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Roy N Wetterstad, er enig i at regelverket har beholdt ungdomsprofilen og at det den nye aldersgrensen blir fastsatt til under fylte 26 år. Videre at kravet til medlemmer under 26 år blir redusert fra 1.500 til 1.200. Flertallet har merket seg at for å redusere mulighetene for misforståelser i forhold til medlemsbegrepet og for å lette kontrollen, foreslås det at organisasjonene bare skal kunne telle medlemmer som har betalt kontingent, og at det innføres felles opptellingstidspunkt for medlemmer pr. 31. desember. Videre er flertallet enig i at det innføres lettelser i kravene til lokallag som skal oppgis i søknaden. Lokallagene trenger nå kun fem medlemmer under 26 år og at styret kan bestå av kun én person.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik har merket seg at departementet strammer inn regelverket i forhold til Stensrud-utvalgets forslag når det gjelder spørsmålet om alderssammensetning i organisasjonene. Flere av de typiske ungdomsorganisasjonene har en stor del av medlemsmassen mellom 25 og 30 år. Dette har bl.a. sammenheng med at ungdom studerer lenger, får fast jobb senere og får barn senere. For organisasjonene er det også viktig at ungdommen er med lenger og representerer erfaring og kontinuitet, selv om ikke organisasjonen får støtte for medlemmer over 26 år.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå å endre regelverket slik at en av definisjonene på en ungdomsorganisasjon blir at 60 % av medlemsmassen må være under 30 år, i stedet for 26 som i Regjeringens forslag.
De frivillige barne- og ungdomsorganisasjonenes plass i barne- og ungdomspolitikken
Komiteen viser til at barne- og ungdomsorganisasjonene er en del av oppveksten til de aller fleste av landets barn og ungdom. Det er en høy oppslutning om organisasjonenes tilbud både blant jenter og gutter og over hele landet. Komiteen har registrert at det nå er en synkende oppslutning blant ungdomskullene om mange av de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Komiteen er enig i at barne- og ungdomsorganisasjonene representerer et verdifullt mangfold, både idemessig og aktivitetsmessig. Det er viktig å opprettholde og styrke dette mangfoldet. Komiteen viser til at dette kan skje gjennom bruk av tilskudd til organisasjonenes virksomhet og gjennom samarbeid.
Komiteen registrerer at tilskudd til organisasjonene har vært gitt både som ubundet grunnstøtte og som prosjektstøtte og at det har vært lagt størst vekt på grunnstøtten. Komiteen viser til Statskonsults rapport 1996:4 « Statlig støttepolitikk og endringer i det frivillige organisasjonslivet » hvor det fremgår at en bør være forsiktig med å styrke prosjektstøtte på bekostning av grunnstøtte dersom en er opptatt av demokratirollen til frivillig sektor. Komiteen er enig i at tilskudd til organisasjonene i hovedsak må gis i form av et ubundet tilskudd til driften.
Komiteen er videre enig i at prosjektstøtten skal være begrenset, men vil advare mot at prosjektstøtten skal rettes mot bestemte prioriterte områder uten nærmere angivelse.
Komiteen vil peke på at det legges vekt på at prosjektmidlene til nasjonale tiltak skal stimulere organisasjonene til å gå igang med nye tiltak, utvikle og prøve ut nye metoder. Komiteen viser til at en mindre del av prosjektmidlene i de siste årene har vært prioritert til prosjekter som har tatt sikte på integrering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn og av funksjonshemmede. Komiteen vil peke på at prosjektmidler gir en ekstra stimulans til at organisasjonene utvikler tiltak på enkelte områder. Samtidig kan også organisasjonene dra nytte av hverandres prosjekter når de skal prøve ut nye metoder.
Komiteen er enig i at prosjektstøtten bør være mest mulig fri, slik at det kan stimulere organisasjonene til å gå i gang med nye oppgaver. Brukt slik vil prosjektstøtteordningen være et viktig bidrag til å sikre et mangfoldig organisasjonsliv.
De enkelte bestemmelsene i forskriften
Komiteen har merket seg at regelverket nå går inn under definisjonen av forskrift i forvaltningsloven og er derfor gitt i forskrifts form. Komiteen er enig i at dette medfører at forskriften bl.a. er undergitt bestemte regler for høringer og kunngjøringer ved endring.
Til § 1 Formålet med tilskuddsordningen
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik slutte seg til de foreslåtte formuleringer, men vil understreke at det viktigste med tilskuddsordningene er at de stimulerer til aktivitet og mangfold i organisasjonslivet. Demokratibegrepet må gis en vid definisjon. Demokrati er ikke bare avhengig av demokratiske strukturer, men også at disse inneholder saksforhold som oppfattes som meningsfulle for deltakerne.
Til § 2 Organisasjoner som går inn under regelverket
Komiteen har merket seg at i Stensrud-utvalgets forslag presiseres det at det er de landsomfattende, frivillige organisasjonene som arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom som skal falle inn under ordningen med nasjonal grunnstøtte, at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene bør få tilskudd i konkurranse med de øvrige barne- og ungdomsorganisasjonene. De foreslår også at bransje-, yrkes og arbeidslivsorganisasjoner for ungdom skal falle utenom.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy Wetterstad, er enig med departementet i at bransje-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjonene fortsatt skal kunne få støtte til deres ungdomsarbeid. Flertallet vil peke på at disse organisasjonene driver et utstrakt informasjons- og opplæringsarbeide med sikte på at ungdom skal få kunnskaper om sine rettigheter som arbeidstakere. Mye av dette arbeidet retter seg også mot ungdom som er på vei ut i arbeidslivet, og dermed ikke er medlemmer av disse organisasjonene ennå. Flertallet vil også peke på det store internasjonale engasjementet disse organisasjonen har og at dette også gjenspeiles i ungdomsorganisasjonenes aktivitet.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Roy N Wetterstad foreslår at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene som i dag mottar støtte basert på moderpartienes stemmetall ved stortingsvalgene, fortsatt skal komme inn under denne ordning. Et slikt system kan ikke manipuleres, og det er enkelt håndterbart. Dette flertallet forutsetter at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene fortsatt må kunne søke støtte i denne tilskuddsordningen etter § 23, § 27 og § 30.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at da de partipolitiske ungdomsorganisasjonene fra 1996 ble gitt støtte fra partistøtteordningen, var det ment å være en overgangsordning fram til det ble vedtatt et nytt regelverk. Det å fortsette med en slik ordning innebærer at disse organisasjonene fortsatt vil bli behandlet annerledes enn andre ungdomsorganisasjoner.
Disse medlemmer viser til at departementet i meldingen stadig framholder at regelverket skal bygge på tillit. Det er forstemmende at Arbeiderpartiet og Høyre nå plukker ut en gruppe blant ungdomsorganisasjonene, som tydeligvis ikke skal vises tillit. Disse medlemmer mener det som flertallet nå går inn for vitner om meget stor mistillit til de politiske ungdomsorganisasjonene.
Disse medlemmer vil understreke at det vil kunne bli problematisk for disse organisasjonene å klare å skape tillit hos ungdommen, når stortingsflertallet så klart viser mistillit. Det betyr også at regelverket vil fungere som en evig påminnelse om de problemene som fant sted på begynnelsen av 1990-tallet.
Disse medlemmer vil også peke på at å basere støtten til de partipolitiske ungdomsorganisasjonene på moderpartiets stemmetall, ikke er noen oppfordring til aktivitet i disse organisasjonene. Uansett hvor mange medlemmer de får, og hvor mye aktivitet de har, får det ingen betydning for statstilskuddet.
Disse medlemmer viser til at den midlertidige omlegging som skjedde fra 1996, har fått klart urimelige følger for enkelte av de politiske ungdomsorganisasjonene. Flere av organisasjonene har fått statsstøtten kraftig redusert. Dette burde Arbeiderpartiet og Høyre rettet opp når de nå gjør denne ordningen permanent. Alle organisasjonene burde i det minste fått en grunnstøtte, slik at de kan opprettholde en minimumsaktivitet, uavhengig av moderpartiets stemmetall.
Disse medlemmer vil understreke at de politiske ungdomsorganisasjonene nå vil få sin støtte nærmest fastlåst i en fireårsperiode, uavhengig av hva slags aktivitet de har. Dette er helt urimelig.
Disse medlemmer mener de partipolitiske ungdomsorganisasjonene bør behandles på linje med andre ungdomsorganisasjoner når det gjelder tilskudd. De må få støtte ut fra eget medlemstall og aktivitet og ikke i forhold til moderpartiets stemmetall.
Disse medlemmer mener tilskuddet i 1995 må legges til grunn for disse organisasjonenes tilskudd i overgangsperioden.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Stortinget går inn for at de politiske ungdomsorganisasjonene skal få statsstøtte etter samme regelverk som andre ungdomsorganisasjoner. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad er enige i Stensrud-utvalgets forslag om at regelverket ikke skal omfatte bransje-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner. Dette gjelder både organisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Disse organisasjonene hører ikke naturlig til under tilskuddsordningen da de har som formål å fremme medlemmenes økonomiske interesser.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Tilskuddsordningen skal ikke omfatte bransje-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner. »
Til § 3 Definisjoner
Komiteen viser til unntaksregel punkt d) som lyder: « organisasjoner med ulovlig eller støtende formål ».
Komiteen er enig i at organisasjoner som har et ulovlig eller støtende formål ikke bør omfattes av ordningen. Men komiteen er av den oppfatning at dette bør presiseres. Stensrud-utvalget anfører at dette gjelder rasistiske organisasjoner og/eller organisasjoner som diskriminerer mennesker, samt spilleklubber med pengeinnsats.
Komiteens medlem representanten Roy N Wetterstad mener forskjellsbehandling ikke skal kunne skje på grunn av meninger, uansett hvor ubehagelige meningene måtte være.
Til § 6, § 7 og § 8, Hvem som kan få grunnstøtte, gruppe A, B og C.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik viser til sine merknader om aldersbestemmelsene under avsnittet om hovedtrekkene i forslag til nytt regelverk, og fremmer følgende forslag:
« § 6 punkt 6 skal lyde:
...minst 1200 tellende medlemmer (jf. § 11) under 26 år pr 31. desember i grunnlagsåret. De tellende medlemmene under fylte 30 år må utgjøre minst 60 % av det totale antall medlemmer i organisasjonen (jf. § 12).
§ 7 punkt 6 skal lyde:
...minst 1.200 tellende medlemmer (jf. § 11) under 26 år pr 31. desember i grunnlagsåret. De tellende medlemmene under fylte 30 år må utgjøre minst 60 % av det totale antall medlemmer i organisasjonen (jf. § 12) ».
Til § 9 Hvem som kan få grunnstøtte, gruppe D
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik har merket seg at departementets forslag innebærer en innstramming i forhold til dagens regelverk når det gjelder små organisasjoner. Organisasjoner som før fikk støtte fra gruppe 5, er foreslått tatt ut av støtteordningen så fremt de ikke er « i vekst ». Det samme gjelder gruppe 5 sin åpning for nyetablerte organisasjoner.
Disse medlemmer mener denne type organisasjoner fortsatt bør få støtte. Det er urimelig at organisasjoner som fyller kravene til tilskudd i gruppe A, B og C, unntatt når det gjelder størrelse og utbredelse skal utelukkes fra støtte. Disse medlemmer mener videre at det må vises en romslig holdning til hvem som skal få støtte i gruppe D.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag som er i samsvar med mindretallsinnstillingen fra Stensrud-utvalget:
« § 9 skal lyde:
Gruppe D omfatter to kategorier av lokalbaserte organisasjoner. Organisasjonene i begge kategoriene må følge kravene for gruppe A, B eller grupper C mht. nr. 1 (vedtekter), nr. 2 (demokratisk oppbygging), nr. 3 (landsmøter), nr. 4 (sentralledelse/heltids ansatt), nr. 5 (sentralt medlemsregister), nr. 6 annet punktum (alderssammensetning), nr. 9 (budsjett m.v.) og nr. 10 (revisor) jf. § 6 og § 7.
Kategori 1
Organisasjoner i kategori 1 må i tillegg ha:
| - | minst 100 tellende medlemmer (jf. § 11) under fylte 26 år pr. 31. desember i grunnlagsåret. |
| - | minst 5 tellende lokallag (jf. § 14) |
| - | Tellende lokallag i minst 5 fylker |
Kategori 1 har disse hovedtyper organisasjoner:
| a) | organisasjoner som av særlige grunner, fortrinnsvis sitt rekrutteringsgrunnlag, ikke oppfyller kravene til antallet medlemmer, alderssammensetning og/eller geografisk utbredelse i gruppe A, B eller C. |
| b) | organisasjoner som er nyetablerte og som er i vekst. Det kan gis tilskudd i maksimum to år på dette grunnlaget. Fordelingsutvalget kan i kategori 1 i særskilte tilfelle gjøre unntak fra kravet til antall tellende lokallag og fylkesdekning. |
Kategori 2
Organisasjoner i kategori 2 må i tillegg ha:
| - | minst 300 medlemmer (jf. § 11) under fylte 26 år pr. 31. desember i grunnlagsåret |
| - | minst 10 tellende lokallag (jf. § 14) |
| - | Tellende lokallag i minst 5 fylker |
I kategori 2 finner vi landsdekkende barne- og ungdomsorganisasjoner som pga. størrelse og utbredelse ikke fyller kravene i gruppe A, B eller C. »
Til § 11 Tellende medlem
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, mener at alle som individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon og som har mulighet til å delta i organisasjonens aktiviteter, skal regnes som medlemmer. Hovedreglen må være at en skal være medlem av et lokallag. I unntakstilfeller der lokallag ikke finnes i området der medlemmet bor, kan det være mulig å stå tilsluttet et fylkeslag eller organisasjonen sentralt.
Flertallet støtter ikke departementets forslag om at dobbeltmedlemskap ikke lenger skal kunne telles. Dobbeltmedlemskap betyr at samme person er medlem i ulike lokallagsaktiviteter i samme organisasjon, f.eks. både kor og speider. Det er urimelig at ikke medlemskapet skal medregnes i begge aktiviteter. Dersom koret og speideren hadde stått tilsluttet to forskjellige organisasjoner ville medlemskapet blitt regnet med begge steder. Flere ulike aktiviteter/lag i samme organisasjon viser også at organisasjonen har et mangfold og en omfattende aktivitet.
Flertallet viser til at i idrettsaktiviteter er det antall medlemskap som telles, selv om aktiviteten skjer i samme idrettslag. Ved å kunne telle « dobbeltmedlemskap » slipper organisasjonene unødig byråkrati og dataregisterføring for å skille ut dobbeltmedlemmer etter personnummer.
Flertallet foreslår:
« § 11 skal lyde:
Med tellende medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret er under fylte 26 år og individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon. Medlemmet skal ha betalt årskontingent for grunnlagsåret. Hovedreglen må være at vedkommende skal være medlem av et lokallag. I unntakstilfelle der lokallag ikke finnes i området der medlemmet bor, kan det være mulig å stå tilsluttet et fylkeslag eller organisasjonen sentralt. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad slutter seg til Regjeringen forslag om at « dobbeltmedlemskap » ikke skal kunne telles med.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide bestemmelse som tar utgangspunkt i at dobbelmedlemskap ikke gir grunnlag for støtte. »
Til § 14 Tellende lokallag
Komiteen er enig i at kravet om at tellende lokallag skal ha eget styre valgt av og blant medlemmene er en viktig side av den demokratiske oppbygningen. Komiteen viser imidlertid til at i barnegrupper med en voksen som leder kan dette vanskelig gjennomføres, både når det gjelder valg av styre og å avholde årsmøte. Komiteen er innforstått med at forslaget åpner for at organisasjoner som har slike grupper kan søke dispensasjon fra regel. Komiteen vil imidlertid påpeke at slike organisasjoner må få innvilget slik dispensasjon for en 5-10 års periode, da det er lite sannsynlig at disse organisasjonenes barnegrupper endrer seg i løpet av en slik periode.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik vil understreke at kravet om lokallagsdemokrati ikke synes utformet for også ivareta barneaktiviteter. Valg av lokallagsstyre og avholdelse av årsmøte er ikke gjennomførbart i mange barnelag, der bare lederen er over 15 år. Disse medlemmer mener denne type lokallag må unntas fra slike demokratikrav, og gis varig dispensasjon fra kravene til årsmøte og lokallagsstyre.
Til § 33 Opplysningsplikt
Komiteen viser til at de i § 42 siste ledd er inntatt en bestemmelse om at utlånt materiale skal returneres eller makuleres etter kontroll. Dette gjelder også utlevering av medlemslister. I avveiningen mellom hensynet til personvernet og myndighetenes behov for og plikt til å føre kontroll, mener komiteen det er tilstrekkelig å kreve utlån eller bekreftet kopi av originalregisteret. Komiteen er av den oppfatning at hensynet til personvernet må gå foran myndighetenes ulempe ved å føre kontroll på stedet.
Komiteen foreslår derfor følgende tillegg i siste ledd:
« § 33, nytt tredje ledd:
Sentrale medlemsregistre kan ikke kreves utlevert, men tilskuddsmyndighetene og deres representanter skal, når det kreves, få innsyn. »
Til § 35 Dokumentasjon
Komiteen vil påpeke at når det gjelder kontroll av dokumentasjonen er det sentralleddet myndighetene skal forholde seg til. Sentralleddet skal sende dokumentasjon sammen med søknaden og det er sentralleddet som skal oppbevare dokumentasjonen. Dokumentasjonen skal gjelde for grunnlagsåret.
Lokallagene skifter ofte leder hvert år. Dette gjør at det kan være problematisk å oppbevare dokumentasjon lokalt over lengre tid. Komiteen legger til grunn at når et lokallag har sendt inn til sentralleddet nødvendig dokumentasjon som kreves, kan det ikke lenger kreves at lokallaget oppbevarer dokumentasjonen med sikte på kontroll.
Komiteen er enig i at organisasjonene må ha et sentralt medlems register. Men komiteen er klar over at flere av organisasjonene i dag ikke har et sentralt medlemsregister og at flere til nå har kunnet fremme søknader basert på frammøte.
Disse organisasjonene må nå bygge opp et sentralt medlemsregister. Komiteen er klar over at dette kan ta noe tid og at et slikt medlemsregister ikke kan være i orden for grunnlagsåret 1998. Komiteen vil peke på at disse organisasjonene må bli gitt en rimelig overgangsperiode ved at det innvilges dispensasjon fra regelverket i en overgangsperiode, fram til og med grunnlagsåret 1999.
Komiteen har merket seg at medlemskap som betales kontant skal kvitteres for av enten medlemmet eller foresatt. Dette er et for omfattende og unødvendig krav som vil bety mye ekstraarbeid for lederne i barnelag. Det må være tilstrekkelig at lederen/lokallagsansvarlig kvitterer på samlet medlemsliste for at nevnte personer har betalt kontingent.
Komiteen fremmer forslag om dette.
« § 35 punkt 1 3. punktum skal lyde:
Dersom kontingenter er betalt kontant, må det være ført egne medlemslister. Den enkelte liste må være signert av leder og en annen voksen person som styret har gitt fullmakt til å signere listen på vegne av organisasjonen. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er enige i at dokumentasjonen skal oppbevares i 5 år.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik mener 5 år kan være lang tid å oppbevare dokumentasjonen. Det vil bety økt byråkrati og administrasjon i organisasjonene. Disse medlemmer mener 3 år må være tilstrekkelig.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« § 35 første og annet ledd skal lyde:
Organisasjonens sentralledd har ansvaret for å kunne dokumentere de opplysninger som er gitt opp i søknader om tilskudd: Nødvendig dokumentasjon skal oppbevares sentralt i 3 år regnet f.o.m. 1. januar i grunnlagsåret, herunder
| 1. | for medlemstall, sentralt medlemsregister. Sentralleddet må også oppbevare dokumentasjon for medlemmers betaling av årskontingent ved sentral innkreving. Det samme gjelder overføring av kontingent fra lokallag til sentralleddet. Ved lokal innkreving og oppbevaring av bilag, er det tilstrekkelig å dokumentere innbetalt kontingent ved at en lokallagsansvarlig attesterer på en samlet liste over medlemmer (jf. § 2). Øvrig dokumentasjon lokalt bør skje gjennom stikkprøvekontroller. |
| 2. | for hvert tellende lokallag; årsrapport for det enkelte grunnlagsår, jf. § 16 |
| 3. | for deltakerdager på sentrale ledertreningskurs: |
| a) | kursinvitasjon, |
| b) | spesifisert kursprogram slik det ble gjennomført, med navn på innledere, foredragsholdere og instruktører, |
| c) | deltakerliste med navn og adresser, |
| d) | rapport om gjennomføring av kurset, herunder en beskrivelse av på hvilken måte sentralleddet har vært økonomisk ansvarlig.Dokumentene under b), c) og d) skal være datert og underskrevet av kursleder. |
| 4. | for internasjonale møter, seminarer, konferanser og delegasjonsreiser som gir poeng for grunnstøtte til internasjonalt arbeid: |
| a) | program el. l., |
| b) | navn og adresse til deltakerne fra organisasjonen, |
| c) | dokumentasjon for at disse har deltatt |
| 5. | for tilskudd til nasjonale og internasjonale prosjekter: Etter at regnskap og tilfredsstillende rapport er godkjent av Fordelingsutvalget, jf. § 40 tredje ledd, er ytterligere oppbevaring ikke påkrevet. » |
Til § 36 Revisjon
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Arne Haukvik støtter utvidede krav til revisor i organisasjonene. Det er her den primære og viktigste kontrollen skal foretas. Disse medlemmer mener organisasjonene må få dekt fullt ut de økte kostnader dette medfører.
Til § 47 Overgangsregler
Komiteen viser til at tilskuddet i 1998 skal i følge proposisjonen i utgangspunktet tildeles på bakgrunn av forhold i grunnlagsåret 1996. Den nye forskriften stiller krav som organisasjonene ikke var kjent med i 1996, og som det er umulig å oppfylle. Reglen om at ingen organisasjon skal komme dårligere ut enn +/- 10 % i forhold til tilskuddsåret 1997 er riktig for de organisasjoner som hele tiden har fått tilskudd etter BFDs regelverk.
Komiteen viser til at når det gjelder regelen om at alle må ha et sentralt medlemsregister, så vil komiteen peke på at det kan gis dispensasjon fra denne regel t.o.m. grunnlagsåret 1999.
Komiteen vil på bakgrunn av ovenstående fremme slikt forslag:
« § 47 nytt siste ledd skal lyde:
Med unntak av kravet om sentrale medlemsregister gjelder forskriftene fullt ut for alle typer tilskudd for tilskuddsåret 2000. »