Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste ble opprettet ved lov nr. 7 av 3. februar 1995. Loven gir regler om utvalgets arbeidsoppgaver, kontrolloppgaver og regler om utvalgets gjennomføring av kontrollen og den myndighet utvalget har når det gjelder tilgang til arkiver og retten til å kreve opplysninger. Komiteen konstaterer at utvalgets medlemmer ble oppnevnt 26. mars 1996 og at utvalget hadde sine første møter i april 1996 og at man på forhånd hadde hatt møter med lederen av det tidligere kontrollutvalget h.r.advokat Stenberg-Nilsen og med sjefene for de tjenester som skal omfattes av kontrollvirksomheten.

       Komiteen viser videre til at ved Stortingets vedtak av 13. og 21. juni 1996 ble utvalgsmedlemmene John G. Bernander og Helga Hernes etter søknad løst fra sine verv, og at disse ble erstattet med henholdsvis Svein Grønnern og Oddrunn Pettersen. Komiteen har for øvrig merket seg at sekretærtjenesten vil bli utført av en assisterende kontorsjef hos Stortingets ombudsmann, og at utvalgets sekretariat ble forsterket med en konsulent fra 1. mars 1997.

       Komiteen registrerer at utvalget i perioden april-desember 1996 har avholdt i alt 17 heldagsmøter, i tillegg til egne møter med forsvars- og justisministeren. Komiteen har videre merket seg at utvalget i perioden hadde møte med Lund-kommisjonens leder Ketil Lund og 2 andre medlemmer av kommisjonen 26. juni 1996.

       Når det gjelder overvåkingstjenesten, har komiteen merket seg at utvalget har avholdt totalt 10 inspeksjonsmøter i overvåkningssentralen, og at løpende overvåkingssaker er kontrollert, herunder alle aktuelle telefonavlyttingssaker. Komiteen viser til at utvalget har gjennomgått de rettslige beslutningene for telefonavlytting, og at utvalget ikke har funnet grunn til å kritisere disse. Komiteen har merket seg at utvalget har påtalt at overvåkingstjenesten har fremlagt utkast til domstolsbeslutninger i telefonavlyttingssaker, et forhold som også er omtalt i Lund-kommisjonens rapport. Komiteen konstaterer at denne praksis nå er endret ved at det fra overvåkingssjefens side isteden blir gitt en fyldig gjerningsbeskrivelse som grunnlag for begjæringen. Komiteen har også merket seg at man har sluttet med å avholde rettsmøtene i Overvåkingssentralens lokaler. Komiteen viser for øvrig til komiteens innstillingen til Dok.nr.15 (1996-1997) om Lund-kommisjonens rapport.

       Når det gjelder kontrollutvalgets undersøkelser rundt innhenting av opplysninger fra tidligere DDR og forholdet til overordnet påtalemyndighet (Riksadvokat, statsadvokat) i DDR-saken, vil komiteen vise til egen innstilling om disse forholdene i tilknytning til Dok.nr.16 (1996-1997).

       Komiteen har videre registrert at utvalget i 1996 og 1997 innhenter opplysninger fra overvåkingstjenesten om behandlingen av overskuddsinformasjon, særlig i forbindelse med telefonavlytting, og at dette ses på i tilknytning til den praksis som følges for overvåkingstjenestens bistand til Forsvarets sikkerhetstjeneste i personkontrollsaker.

       Komiteen har merket seg at utvalget i enkelte tilfeller har hatt inntrykk av at Overvåkingstjenesten og statsadvokaten har nyttet høyere beskyttelsesgrad enn det som er strengt nødvendig, jf. sikkerhetsinstruksens § 3.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, er i denne sammenheng enig med utvalget i at dette bør drøftes med overvåkingssjefen.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke den store mulighet det er for at overvåkingstjenesten og statsadvokaten er bedre kvalifisert og med mer innsikt til å fastsette den fornuftige gradering enn utvalget.

       Komiteen viser til at utvalget i perioden har avholdt 3 inspeksjonsmøter i Sikkerhetstjenestens ledelse, og at utvalget har gått nøye inn på de enkelte kriterier for vurderingsgrunnlaget i klareringssaker. Komiteen har også merket seg at utvalget vil arbeide videre med dette, med særlig vekt på sammenholding av de opplysninger FO/S mottar fra Overvåkingssentralens registre i forbindelse med såkalt overskuddsinformasjon. Komiteen konstaterer at utvalget ikke finner nevneverdige mangler i Justisdepartementets og Forsvarsdepartementets saksbehandling i klareringssaker. Når det gjelder nytt regel- og lovverk for sikkerhetstjenesten, som bl.a. omhandler sikkerhetsklarering av både militært og sivilt personell, vil komiteen vise til at regjeringen nå har fremlagt forslag til nytt lovforslag på dette feltet og at dette er til behandling i forsvarskomiteen. Komiteen går derfor ikke ytterligere inn på dette spørsmålet.

       Komiteen viser til at utvalget i 3 møter har drøftet de praktiske sidene ved etterretningstjenestens virksomhet for å få mest mulig innsikt i tjenesten, slik at utvalget kan utøve en best mulig kontroll med denne virksomheten i fremtiden. Komiteen har også merket seg at utvalget har gjennomført en rekke regionale inspeksjonsreiser både i tilknytning til etterretningstjenesten og overvåkingstjenesten i perioden.

       Når det gjelder utvalgets praktiske gjennomføring av kontrolloppgavene, vil komiteen vise til at i en så tidlig fase av utvalgets virksomhetsperiode, må det være opp til utvalget selv å finne frem til mest mulige effektive prosedyrer for sitt arbeide. Komiteen har videre merket seg at utvalget hittil ikke har funnet det nødvendig å benytte « avhørs form » som utvalget har hjemmel til i instruksens § 9 første ledd. Komiteen vil i denne sammenheng vise til at utvalget selv må foreta en vurdering av bruken av denne hjemmelen i instruksen i de saker der utvalget finner grunn til dette eller tjenestemannen ber om det, for å få mest mulig korrekte opplysninger i en sak.

       Komiteen har registrert at utvalget har mottatt 34 klagesaker i perioden hvorav en gjaldt personklarering, og resten gjelder overvåkingstjenesten. Komiteen har videre merket seg at en rekke av klagene ikke har noen relevans til utvalgets oppgaver og at det overveiende antall saker var ferdigbehandlet for besvarelse ved årets utgang. Komiteen er enig med utvalget i at det er viktig å legge betydelig vekt på informasjon om utvalgets gjøremål og mandat til de enkeltpersoner som henvender seg til utvalget, slik at ikke misforståelser oppstår.

       Komiteen er enig med utvalget i at eventuelle behov for endringer av regelverket for virksomheten i de hemmelige tjenester må sees i sammenheng med det regjeringsnedsatte utvalget om fremtidig organisering av Overvåkingstjenesten, og det nye lovverk om Forsvarets sikkerhets- og etterretningstjeneste som nå ligger til behandling i Stortingets forsvarskomite.

       Når det gjelder utvalgets eget arbeid er komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, også enig med utvalget i at man bør avvente større erfaring med det gjeldende regelverk før man eventuelt tar stilling til spørsmålet om endringer.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet konstaterer at utvalget i strid med sitt lov- og instruksverk forsøkte å overlevere en gradert særskilt melding til Stortinget i desember 96, at utvalget ga overvåkingstjenesten ett døgn til å avgradere dokumenter som det ikke på noen måte hastet med, brøt sin taushetsplikt ved å informere en person (Berge Furre) om at han var overvåket og offentliggjorde hans navn i strid med lov- og instruksverket og har demonstrert mangel på forståelse for hvorledes et kontrollutvalg skal opptre vis a vis offentligheten og hvilken rolle det skal spille. Utvalget burde selv ha sett til Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen for å finne ut hvilken rolle utvalget burde innta overfor forvaltningen, media og Stortinget, slik at mange uheldige opptredener fra utvalgets leder hadde vært unngått. Dette medlem kan ikke se bort fra at systemet med partimessig oppnevning av partipolitikere ved at utvalget er valgt av Stortinget kan være en årsak til at utvalgets sammensetning ikke er blitt slik som ønsket og som er nødvendig for å bevare de hemmelige tjenesters integritet og troverdighet vis a vis offentligheten og allierte lands tjenester. Det hjelper lite om de norske hemmelige tjenester er troverdige, tillitsskapende og i stand til å bevare nødvendig hemmelighold, dersom tjenestenes kontrollutvalg ikke forstår de grunnleggende formål med kontrollvirksomheten eller makter å bevare taushet om graderte informasjoner. Allierte lands tjenester vil ikke kunne påregnes å tilstille de norske tjenester graderte informasjoner hvis de med berettigelse frykter at kontrollutvalget ikke fungerer etter hensikten eller er i stand til å overholde sin lovpålagte taushetsplikt.

       Dette medlem er etter nøye vurdering kommet til at systemet for oppnevning av utvalget bør endres slik at Stortingets Presidentskap foretar oppnevningen basert på at det skal være uavhengige personer med stor integritet og selvstendighet i forhold til politiske partier og miljøer som oppnevnes. Det fremmes derfor forslag om en slik endring i lov- og instruksverket under den forutsetning at det oppnevnes et nytt utvalg til erstatning for det bestående. Følgende forslag fremmes:

       « Stortinget ber Presidentskapet fremme de nødvendige forslag som medfører at Stortingets kontrollutvalg for de hemmelige tjenester - EOS-utvalget - for fremtiden oppnevnes av Presidentskapet. »

       Når det gjelder spørsmålet om forveksling av kontrollutvalget og kontroll- og konstitusjonskomiteen er komiteen enig i at det er behov for endring av betegnelsene, ikke minst av hensyn til de som ønsker å henvende seg til utvalget. Komiteen ber Presidentskapet sørge for at det foretas endringer som kan ivareta dette. Komiteen viser til at en ny adekvat betegnelse for eksempel kan være Stortingets tilsynsutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten.