1. Sammendrag
Bakgrunn
Bakgrunn for opprettelsen av utvalget var Stortingets behandling av St.meld. nr. 39 (1992-1993) og Stortingets beslutning 18. juni 1993 om at det skulle opprettes et stortingsvalgt kontrollutvalg til å føre kontroll ikke bare med overvåkings- og sikkerhetstjenesten, men også med Forsvarets etterretningstjeneste jf. ( NOU 1994:4 ) Skauge-kommisjonens innstilling av 8. februar 1994.
Det ble ved lov av 3. februar 1995 nr. 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (Lov om kontroll med de hemmelige tjenester) bestemt at Stortinget velger et utvalg til å kontrollere etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres av den offentlige forvaltning eller under styring av eller på oppdrag fra denne. Loven gir regler om utvalgets arbeidsoppgaver, formålet med kontrollvirksomheten og regler om utvalgets gjennomføring av kontrollen og den myndighet utvalget har når det gjelder tilgang til arkiver og retten til å kreve opplysninger. Loven delegerer til Stortinget å gi en alminnelig instruks om virksomheten, samt bestemmelser om utvalgets sammensetning, funksjonsperiode og sekretariat noe som ble gitt ved Stortingets vedtak av 30. mai 1995.
Kontrollbehovet er ikke like stort for alle tre tjenester, noe som fører til at kontrollen blir noe forskjelligartet og ikke like omfattende på alle tre områder.
Utvalgets medlemmer ble oppnevnt 26. mars 1996 og utvalget hadde sine første møter i april 1996.
Utvalget skal innen 1. april hvert år gi melding til Stortinget om sin virksomhet i det foregående år. Det kan avgis særskilte meldinger uten å avvente avgivelsen av årsmeldingen, dersom det er avdekket forhold som Stortinget straks bør kjenne til.
Utvalget har i 1996 bestått av:
Per N Hagen, Tynset, leder
Rikard Olsvik, Rindal, nestleder
Aud Inger Aure, Kristiansund N
John G Bernander, Kristiansand S, erstattet av Sven Grønnern; Oslo (13. juni 1996)
Elsa Eriksen, Finnsnes,
Helga Hernes, Oslo, erstattet av Oddrunn Pettersen, Kirkenes (21. juni 1996)
Stein Ørnhøi, Tvedestrand
Utvalgets sekretær har vært tidligere stortingsdirektør Erik Mo med seksjonsleder Bjørn Y Skantz som ass. sekretær. Fra mars 1997 vil sekretærtjenesten bli utført av en assisterende kontorsjef hos Stortingets ombudsmann, i tillegg til en konsulent til kontormessige gjøremål.
Utvalgets virksomhet i 1996
Utvalget konsentrerte seg i 1996 om gjennomgang av reglene om utvalgets oppgaver samt at det ble gitt orienteringer fra de respektive sjefer for de tre tjenestene. Det er avholdt 17 heldagsmøter i tillegg til de innledende møter i april. Videre er det avholdt møter med henholdsvis forsvarsministeren og justisministeren i forbindelse med møter/inspeksjoner i de respektive tjenester, 2 heldags inspeksjoner, samt at det er foretatt 2 inspeksjonsreiser til regionale institusjoner.
En betydelig del av arbeidet det første året har vært å få best mulig innsikt i de gjøremål som tilligger de kontrollerte tjenester. I denne forbindelse fant utvalget det hensiktsmessig å møte tidligere medlemmer av Lund-kommisjonen.
Budsjett for 1996 var kr 2.365.000, utgiftene utgjorde kr 1.591.141.
Overvåkingstjenesten
Det er avholdt 8 inspeksjonsmøter, samt 2 inspeksjoner i Overvåkingssentralen.
De løpende aktuelle overvåkingssaker er kontrollert, herunder alle aktuelle telefonavlyttingssaker, hvor det er kontrollert at det foreligger rettslige beslutninger som gir adgang til telefonavlytting. Man har gjennomgått de rettslige beslutninger både formelt og materielt og har ikke funnet grunn til å kritisere disse beslutninger. Det er kontrollert at det ikke er oppkoblet opptakssamband med telefoner som det ikke er gitt avlyttingstillatelse for. Utvalget finner grunn til å bemerke at antallet av telefonavlyttingssaker var relativt lite i forhold til det inntrykk man på forhånd hadde. Det er foretatt stikkprøvekontroll i de såkalte « observasjonssaker » og i dataregistret.
Formelle sider ved de rettslige beslutninger
Utvalget påtalte at det i overvåkingssjefens begjæringer om telefonavlytting, ikke var gitt noen vanlig « gjerningsbeskrivelse » som grunnlag for begjæringen bortsett fra en henvisning til vedlagte politirapporter, samt at det fra Overvåkingstjenestens side ble fremlagt « utkast » til domstolens beslutning med premisser. Dette var for øvrig også anmerket i Lund-kommisjonens rapport. Ved utvalgets inspeksjon i november 1996 ble det konstatert at praksis var endret, herunder at man også sluttet med å holde rettsmøtene i Overvåkingssentralens lokaler.
Innhenting av opplysninger fra tidligere DDR
I medhold av lovens § 8 nr. 2 og instruksens § 13 nr. 2 besluttet utvalget pga. sakens art å gi særskilt melding til Stortinget om denne saken. Dok.nr.16 (1996-1997) Særskilt melding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestens innhenting av opplysninger fra tidligere DDR, ble overlevert Stortinget 13. desember 1996.
« Overskuddsinformasjon »
Utvalget besluttet å innhente opplysninger om behandlingen av såkalt « overskuddsinformasjon », særlig i forbindelse med telefonavlytting. Arbeidet er ikke avsluttet, og vil fortsette i 1997. Det er grunn til å se på denne sak i tilknytning til den praksis som følges for Overvåkingstjenestens bistand i den personkontrolltjenesten som foretas i Forsvarets sikkerhetstjeneste.
Forholdet til « overordnet påtalemyndighet »
Utvalget må for fremtiden forutsette at eventuelle beslutninger fattet av statsadvokat eller riksadvokat, må foreligge formelt - og skriftlig - i vedkommende saksdossier (« mappe ») hos Overvåkingstjenesten. Under kontrollarbeidet vil det være nødvendig for utvalget å ha klarhet i om det er overvåkingssjefen eller statsadvokaten som er ansvarlig for de etterforskningsskritt som er foretatt.
Gradering av dokumenter
Utvalget har i enkelte tilfeller hatt inntrykk av at Overvåkingstjenesten - og også statsadvokaten - har nyttet høyere beskyttelsesgrader enn det strengt nødvendige, og vil drøfte dette med overvåkingssjefen og om nødvendig ta slike tilfeller opp i medhold av sikkerhetsinstruksens § 4 nr. 4 og 5.
Sikkerhetstjenesten
Det er i 1996 avholdt 3 heldags inspeksjonsmøter i Sikkerhetstjenestens ledelse. Utvalget har gjennomgått samtlige ankesaker og har gått nøye inn på de enkelte kriterier for vurderingsgrunnlaget. Man vil arbeide videre med de opplysninger som er blitt fremlagt og vil i fortsettelsen foreta en nærmere vurdering. Det synes særlig å være behov for å sammenholde de opplysninger FO/S mottar fra Overvåkingssentralens registre, og i hvilken utstrekning - « overskuddsinformasjon » benyttes i denne sammenheng.
Ved inspeksjonene i Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet i forbindelse med klareringssakene, er det ikke påvist nevneverdige mangler ved saksbehandlingen.
Når det gjelder de problemer det reiser at klareringsmyndigheten er fordelt på flere tjenestesteder er sikkerhetstjenesten oppmerksom på dette. Det er i denne forbindelse iverksatt ulike virkemidler for å oppnå en mer ensartet behandling, herunder seminarer og system med « sikkerhetssamtaler », noe utvalget har gitt sin tilslutning til.
Etterretningstjenesten
Da kontrollutvalget ikke har hatt noen tidligere praksis å bygge på når det gjelder Etterretningstjenesten, har det vært nødvendig å få solid innsikt i de praktiske sider ved tjenestens virksomhet.
I 1996 er det avholdt 3 heldags inspeksjonsmøter i FO/S. Disse inspeksjoner har vesentlig hatt som formål å tilføre utvalgets medlemmer innsikt i praksis og rutiner i forbindelse med tjenestens daglige virksomhet i tillegg til den innsikt utvalget har fått under de befaringer man har hatt i forbindelse med inspeksjonsreisen i Nord-Norge.
Inspeksjonsreiser - regionale institusjoner
Det er gjennomført en inspeksjonsreise til Nord-Norge, hvor man inspiserte Etterretningstjenestens virksomheter i Nord-Norge samt Overvåkingstjenestens virksomhet ved regionpolitikamrene i Sør-Varanger (Kirkenes) og Bodø. Formålet var primært å få kunnskap om virksomheten.
I tillegg er det gjennomført en inspeksjonsreise til Overvåkingstjenestens regionale virksomheter i Oppland og Hedmark, hvor man inspiserte Åmot lensmannskontor samt politikamrene i Østerdal (Elverum), Gudbrandsdal (Lillehammer) og Hamar. Det ble foretatt gjennomgang av de - relativt få - overvåkingssaker og den virksomhet som den regionale overvåkingstjeneste har på disse steder.
Gjennomføringen av kontrolloppgavene
Utvalget har hittil ikke funnet det nødvendig å benytte « avhørs form », jf. instruksens § 9 første ledd, annet og tredje punktum. Mer erfaring fra bl.a. den såkalte « DDR-saken » tilsier at man vil få større sikkerhet for at de nedtegnede opplysninger er korrekte, og gjennom sin gjennomlesing og vedtagelse av forklaringen vil « avhørte » være oppfordret til å uttale seg med nøyaktighet. Særlig i de tilfeller da det kan bli tale om formell kritikk mot vedkommende tjeneste, vil utvalget fremtidig benytte « avhørs form » i rimelig utstrekning.
Utvalget har mottatt 34 klagesaker, hvorav en gjelder sikkerhetstjenesten (personklarering) mens de øvrige refererer seg til overvåkingstjenesten.
En ikke ubetydelig del av klagene går ut på anmodning om å få opplyst om det har forekommet overvåking, noe utvalget ikke har anledning til å gi opplysning om, jf. lovens § 8 nr. 1. En rekke av klagene synes ikke å ha noen relevans til utvalgets oppgaver.
Av de innkomne saker var 4 avgjort før årets utgang. Av de øvrige klager innkommet før 1. november 1996, var det overveiende antall ferdigbehandlet for besvarelse ved årets utgang. Utvalget har mottatt en rekke telefonhenvendelser fra enkeltpersoner som ønsket orientering om klageadgangen og utvalgets mandat, 34 av disse « klagere » er mottatt til muntlig konferanse. Informasjon til enkeltpersoner som henvender seg til utvalget vil bli vektlagt av utvalget.
Behov for endringer av regelverket
Utvalget finner ikke grunn til å gå nærmere inn på de sider av regelverket som muligens burde overveies endret da Regjeringen vil nedsette et utvalg til å vurdere den fremtidige organisering av Overvåkingstjenesten.
Når det gjelder det regelverk som regulerer utvalgets eget arbeid - loven og Stortingets instruks bør man avvente større erfaring før man tar stilling til spørsmålet om endringer.
Utvalget påpeker de misforståelser som har oppstått ved forvekslinger av « kontroll- og konstitusjonskomiteen » og « kontrollutvalget » og peker på at det ville være en fordel om man kunne finne frem til adekvate betegnelser som kan utelukke sammenblanding - og misforståelser - når det gjelder omtalen av de to organer.