Presidentskapet oversendte innstillingen til partigruppene med anmodning om uttalelse innen 25. april 1997. Videre ble innstillingen sendt til Regjeringen v/statsministerens kontor, med opplysning om at dersom det fra Regjeringens side skulle være ønskelig å komme med kommentarer til innstillingen, ba Presidentskapet om å få tilsendt disse innen samme dato. Endelig ble innstillingen sendt Riksrevisjonen til orientering.

       Presidentskapet har mottatt følgende uttalelser:

Brev 25. april 1997 fra Regjeringen v/statsministeren:

« På vegne av Regjeringen vil jeg få komme med følgende merknader:

1. Forslag vedrørende den interne behandlingsrutinen i Stortinget av St.prp. nr. 1

Regjeringen har med interesse registrert forslagene om ny behandlingsrutine for St.prp. nr. 1. Stortinget vil først med bindende virkning gjøre et samlet rammevedtak for hele statsbudsjettet inklusive folketrygden bestående av 23 netto utgiftsrammer og 2 inntektsrammer. Deretter fremmer de enkelte fagkomiteene forslag til disponering av hver sine rammer, men de har ikke anledning til å foreslå endring av rammene. Ved behandlingen av komiteenes budsjettinnstillinger fattes konstitusjonelt bindende vedtak på kapittel og post, slik at den nåværende form for saldering av budsjettet bortfaller.

Stortinget bestemmer selv opplegget for sin budsjettbehandling. Regjeringen vil imidlertid få gi sin positive tilslutning til den foreslåtte nyordning, som synes å kunne gi en mer strukturert og helhetlig budsjettbehandling.

Regjeringen vil likevel peke på viktigheten av at det ved fordelingen av de enkelte rammer i fagkomiteene på kapitler og poster legges vekt på prinsippet om realistisk budsjettering slik at f.eks. regelstyrte utgiftsposter ikke underbudsjetteres og slik at ikke anslag på inntektssiden budsjetteres med for høye beløp.

Regjeringen vil også understreke at en ser det som svært viktig at Stortinget ved behandlingen av inntektsrammen som gjelder utbytter, følger opp den utbyttepolitikk som er fastlagt for hvert selskap. Det vesentlige i denne sammenheng vil være at det gjennomføres en utbyttepolitikk som sikrer forutsigbarhet og langsiktighet.

Utvalget gjør oppmerksom på at Stortinget har valgt en fordeling av arbeidsområder for sine fagkomiteer som ikke fullt ut stemmer overens med fordelingen av arbeidsoppgaver mellom departementene. Regjeringen er enig med utvalget i at dette ikke er til hinder for at Gul bok kan legges fram innholdsmessig som nå. Det vil bli vurdert om det i Gul bok etter hvert kan tas inn summeringer for de kapitler som inngår i hver av rammene, basert på fjorårets fordeling.

Det tas til etterretning at nyordningen i tilfelle medfører at regjeringen senest den 10. november kan fremme proposisjoner om eventuelle tillegg til budsjettforslaget og melding om oppdatering av skatte- og avgiftsanslag og anslag på regelbundne utgifter. Videre forutsettes St.prp. nr. 1 fremmet senest 3 dager etter Stortingets åpning, unntatt i de år det er stortingsvalg. Regjeringen vil ta en slik tidsplan til følge.

2. Forslag vedrørende revidert nasjonalbudsjett og proposisjoner om endringer på statsbudsjettet

Regjeringen har merket seg at det i Stortingets forretningsorden foreslås innført en regel om at stortingsmelding om revidert nasjonalbudsjett og eventuell samleproposisjon om endringer på statsbudsjettet skal fremmes senest 15. mai. Regjeringen har ingen innvending mot dette.

Regjeringen vil vurdere opplegget for revidert nasjonalbudsjett på bakgrunn av Utvalgets uttalelse om at det bør forenkles og konsentreres om justeringer i årets budsjett.

Regjeringen har merket seg at ordningen med nysaldering medio desember i budsjettåret foreslås opprettholdt, uten nærmere regelfesting.

3. Forslag vedrørende statsregnskapet

Utvalget anbefaler at statsregnskapet legges fram i mars/april og behandles i vårsesjonen, men uten at dette regelfestes. Under pkt. 3.1.2 tilrås at foredragsdelen av regnskapet bygges ut slik at en i større grad kan følge budsjettutviklingen på viktige politikkområder.

Regjeringen har ingen innvending mot Utvalgets anbefaling om at St.meld. nr. 3 legges fram i mars/april. I St.meld. nr. 3 er det i de seinere år gitt omtale av en del viktige politikkområder, og det er intensjonen å bygge denne omtalen videre ut.

4. Forslag om framtidige budsjettvurderingerfor flere år

Utvalget foreslår at det i Gul bok eller Nasjonalbudsjettet legges fram budsjettframskrivninger slik at Stortinget på dette grunnlag får anledning til å vurdere budsjettutviklingen for flere år framover.

I pkt. 3.1.5 i innstillingen peker Utvalget på at erfaringene fra perioden 1970  -  1986 tilsier at en ikke gjeninnfører langtidsbudsjettering som redskap for langsiktig økonomisk styring. Regjeringen er enig i denne vurdering, og har ingen innvending mot at en i disse dokumentene gir vurderinger av budsjettutsiktene på mellomlang sikt. Dette vil i noen grad måtte forankres i vurderinger i det fireårige Langtidsprogram.

5. Forslag om budsjettets inndeling i kapitler og poster

Regjeringen har merket seg at Utvalget fastslår at Stortingets bindende budsjettvedtak er knyttet til den enkelte post under hvert kapittel. Det foreslås imidlertid en forenkling både i kapittel- og poststrukturen.

For statlige virksomheter foreslås at postspesifikasjonen snarest mulig forenkles, slik at postene 01 og 11 slås sammen til en felles post for driftsutgifter, og at postene 45 og 46 slås sammen til en felles post for investeringsutgifter utenom nybygg.

Dersom dette blir vedtatt av Stortinget i juni d.å., vil det etter regjeringens mening kunne gjennomføres allerede i budsjettforslaget for 1998. En sammenslåing av postene 01 og 11 og postene 45 og 46 vil imidlertid gjøre det nødvendig med en ny kontoplan på underpostnivå, til bruk i regnskapet. Ifølge bevilgningsreglementets § 13 annet ledd, er det Finansdepartementet som fastsetter dette. Det er allerede satt i gang arbeid med en ny underpoststruktur.

Utvalget foreslår videre at en systematisk sammenslåing av kapitler blir nærmere vurdert og presentert for Stortinget i en særskilt proposisjon uavhengig av årets budsjettproposisjon. Det bes også vurdert sammenslåing av enkelte tilskuddsposter.

Regjeringen vil foreta en slik gjennomgang, som imidlertid må ta noen tid.

6. Forslag om å oppheve bevilgningsreglementets § 10 om stillinger

Som påpekt av utvalget har stillingssystemet i dag liten eller ingen betydning for styring av veksten i driftsutgifter, siden ikke alle stillinger budsjetteres fullt ut. Regjeringen er derfor enig i at dagens stillingssystem oppheves.

Informasjon til Stortinget om hvor mange statstjenestemenn m.m som faktisk blir lønnet over virksomhetens driftsbudsjett kan, som foreslått av Utvalget, gis ved en omlegging av den bemanningsstatistikk som i dag legges fram som vedlegg 3 i St.prp. nr. 1(Gul bok). Den bør da inneholde tall for løpende termin. Det kan også være behov for en oversikt over de toppadministrative stillinger i hver virksomhet. Regjeringen vil vurdere hvordan dette skal gjennomføres som ledd i de administrative direktiver for utarbeidelse av budsjettforslaget og gjennomføringen av det vedtatte budsjett.

7. Spørsmål som Utvalget anbefaler vurdert nærmere

Ifølge innstillingens pkt. 4.2 anbefaler Utvalget at følgende spørsmål vurderes nærmere:

-	endringer i føringen av investeringer i statlig forretningsdrift og statlig petroleumsvirksomhet

-	større adgang til å fravike bruttoprinsippet i enkelttilfelle

-	forbedring av presentasjonsmåten i budsjettdokumentene

-	flytting av visse beløpsgrenser i skatteloven til Stortingets skattevedtak og inkorporering av tollavgiftsproposisjonen i skatte- og avgiftsproposisjonen.

Endret føring av investeringer i statlig forretningsdrift og statlig petroleumsvirksomhet vil bli vurdert.

Når det gjelder større adgang til å fravike bruttoprinsippet for enkelte statlige virksomheter, er det blitt fremmet enkelte forslag av denne type i de seinere år. Spørsmålet ble omtalt generelt i St.prp. nr. 65 (1990-1991) om endringer i statens budsjettsystem, pkt. 4. Finansdepartementet pekte der på at forslag om å innføre en slik ordning må komme som en logisk konklusjon på en utredning om en friere stilling for vedkommende institusjon, hvor det er vedkommende institusjons spesielle situasjon som står i fokus. Økt bruk av nettobudsjettering blir vurdert som et mulig virkemiddel når det etter initiativ fra vedkommende fagdepartement eller Finansdepartementet eller Planleggings- og samordningsdepartementet settes i gang utredning av omorganisering av en statsinstitusjon som generelt bør ha noe større grad av frihet enn vanlig.

Forbedring av presentasjonsmåten i budsjettproposisjonene er en kontinuerlig prosess. For 1997 har Finansdepartementet foretatt en vesentlig omlegging av innholdet i Gul bok. Det arbeides også med en mer systematisk presentasjon av informasjon overfor Stortinget i de enkelte fagproposisjoner, bl.a i lys av de bestemmelser som nylig er fastsatt i økonomireglement for staten og tilhørende funksjonelle krav.

Utvalget ønsker at det allerede i Revidert nasjonalbudsjett til våren blir lagt fram en vurdering av eventuell flytting av vedtakspunkter fra skattelovproposisjonen til proposisjonen om skatte- og avgiftsvedtak og eventuell inkorporering av proposisjonen om tollavgifter i samme proposisjon. Regjeringen vil legge fram en slik vurdering. »

Brev 24. april 1997 fra Arbeiderpartietsstortingsgruppe:

« Saken ble behandlet på Arbeiderpartiets gruppemøte 23. april 1997. Følgende vedtak ble vedtatt: « Gruppa slutter seg til budsjettgruppens syn og innstilling ». »

Brev 24. april 1997 fra Høyres stortingsgruppe:

« Høyres stortingsgruppe har behandlet innstillingen og slutter seg til forslagene fra utvalget.

Høyre vil imidlertid påpeke at vår tilslutning er betinget av at forslagene samler bred tilslutning i Stortinget hos de øvrige parter. »

Brev 25. april 1997 fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe:

« Sosialistisk Venstrepartis foreløpige innspill til « Innstilling fra utvalget for vurdering av reformer av Stortingets behandling av stats- og nasjonalbudsjettet »:

Sosialistisk Venstreparti vil innledningsvis peke på følgende:

1.

Det er store innvendinger i Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe mot at finanskomiteen innstiller og Stortinget behandler finansinnstillingen før fagkomiteene har hatt tid til å behandle budsjettet og har avholdt alle høringer. Det betyr at skepsisen til innstillingens hovedpunkter om bindende rammer og fjerning av saldering er stor.

2.

Dagens norske budsjettsystem står seg meget godt i en internasjonal sammenlikning. Det skårer etter vår vurdering høyt i forhold til de målsettingene som er trukket opp i utvalgets innstilling (langsiktig opprettholdbar budsjettpolitikk, effektiv ressursbruk, demokratisk behandling og rasjonell budsjettprosess).

3.	Dersom det legges opp til rammebudsjettering mener Sosialistisk Venstreparti fagkomiteene må behandle statsbudsjettet parallelt med finanskomiteen.

4.	Sosialistisk Venstreparti vil anbefale at det legges opp til strengere frister for avgivelser i budsjettprosessen og at hovedtrekkene i kommuneøkonomien vedtas på et tidligere tidspunkt.

Sosialistisk Venstreparti vil for øvrig fremholde følgende forhold til de konkrete forslagene og innspillene fra « Budsjettreformutvalget »: (Nummereringen henviser til de respektive punktene i budsjettreformutvalgets innstilling.)

2. MÅL

2.2 Langsiktig og opprettholdbar budsjettpolitikk:

Etter Sosialistisk Venstrepartis oppfatning ligger det i denne målformuleringen, slik den er skissert opp i utvalgets innstilling, også klare politiske vurderinger og veivalg. Blant annet gjelder dette avveiningen mellom en « passiv » pengepolitikk og en « aktiv » finanspolitikk. Sosialistisk Venstreparti har bl.a i fjorårets finansinnstilling pekt på alternative måter å innrette og dosere både penge- og finanspolitikken på.

Budsjettreformutvalget legger etter vår vurdering for stor vekt på behovet for å føre en stram finanspolitikk i overskuelig framtid. En alternativ sparepolitikk til finansplasseringer utenlands, ved å investere en større andel av overskuddet til innenlandske produktive- og langsiktige samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, vil i tradisjonell budsjetteknisk forstand kunne fremstå som e (for) ekspansiv budsjett- eller finanspolitikk.

Sosialistisk Venstreparti er enig i målsettingen om at budsjettpolitikken skal legges opp slik at den er langsiktig og opprettholdbar, men går i mot en forståelse av at dette er ensbetydende med « stram finanspolitikk ». Vi ønsker derfor ikke å støtte formuleringer som støtter opp under en slik forståelse av målsettingen.

2.3 Effektiv ressursbruk

Sosialistisk Venstreparti er enig i utvalgets understreking av at statsbudsjettet bør bidra til kostnadseffektiv bruk av samfunnets ressurser slik at målene bør søkes oppnådd på den måten som er rimeligst for samfunnet. Vi vil likevel peke på at det kan ligge ulike politiske vurderinger til grunn i forhold til hva som er riktig utforming på budsjettene - både i form og i innhold - når det gjelder denne målsettingen.

2.4 Demokratisk behandling

Sosialistisk Venstreparti er enig i at budsjettbehandlingen må legges opp slik at viljen til flertallet i Stortinget får gjennomslag både når det gjelder helhet og enkeltdeler i budsjettet. Utvalget stiller spørsmål ved om behandlingen av de enkelte kapitler og poster har fått en for stor plass slik at summen av disse enkeltbeslutningene som helhet betraktet ikke i tilstrekkelig grad fremkommer som resultat av flertallets vilje. Sosialistisk Venstreparti vil stille spørsmålstegn ved om de foreslåtte endringene i utvalgets innstilling tipper for langt over i andre retningen. En utdyping av dette synspunktet følger i tilknytning til utvalgets forslag.

Sosialistisk Venstreparti slutter seg forøvrig til det som utvalget uttaler om denne målsettingen.

2.5 Rasjonell budsjettprosess

Sosialistisk Venstreparti slutter seg til de vurderinger som utvalget kommer med under dette kapitlet, men vil peke på at mye av skylden for at salderingsrundene har blitt kritisert faller på Regjeringen (e).

Sosialistisk Venstreparti er for øvrig enig i at fristene bør innskjerpes og overholdes i sterkere grad enn hva som har vært tilfelle de senere årene.

3. VURDERINGER

3.1.1 Alternative opplegg for budsjettprosesseni Stortinget

« Utvalget tilrår Stortinget ved behandlingen av finansinnstillingen gjør et bindende rammevedtak bestående av 23 netto utgiftsrammer og 2 inntektsrammer... »

Sosialistisk Venstreparti mener det kan være grunn til å se på løsninger som gir større muligheter til å flytte penger mellom områder enn det de 23 utgiftsrammene og 2 inntektsrammene forutsetter.

Opplegget som reformutvalget foreslår betyr at fagkomiteene ikke kan fravike den beløpsramme som er fastsatt gjennom vedtak i Stortinget ved avslutningen av finansdebatten, men at det vil være anledning til å gjøre endringer innenfor rammen.

Sosialistisk Venstreparti mener at en eventuell reform i større grad bør gi anledning til å gjøre endringer mellom områder som for eksempel miljø på den ene siden og energi på den andre siden. Eller mellom forsvar og utenrikspolitikk - for å nevne et par relevante behov for økt fleksibilitet som ikke vil bli omfattet av det forslaget utvalget har kommet fram til.

Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at også partier som ikke inngår i en budsjettavtale kan få innflytelse over enkeltområder i budsjettet slik dagens system gir anledning til, og mener at den foreslåtte reformen ikke i tilstrekkelig grad ivaretar dette hensynet.

« Utvalget tilrår at det ved behandlingen av budsjettproposisjoner i budsjettåret, herunder samleproposisjonen i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett, bør være adgang til å fremme forslag til votering av « pakker »... »

Sosialistisk Venstreparti mener også her - i tråd med den ovenstående - at det må gis anledning til større fleksibilitet i prioriteringene mellom budsjettområdene enn det utvalget legger opp til.

3.1.2 Framdriften i budsjettbehandlingen

« Utvalget foreslår at budsjettbehandlingen om høsten konsentreres til en runde. Revidert nasjonalbudsjett og en eventuell samleproposisjon i mai beholdes. Opplegget innebærer, som nevnt foran, at salderingsproposisjonen faller bort. »

Sosialistisk Venstreparti viser til at en absolutt forutsetning for en slik modell er at fagkomiteene kommer inn på et tidligere tidspunkt enn i dag slik at de kan være med på å legge rammene som fremgår av finansinnstillingen. Dersom denne forutsetningen svekkes, vil også fagkomiteens makt bli betydelig redusert. På den annen side vil fagkomiteens stilling bli styrket ved at deres innstillinger gjøres endelige.

Sosialistisk Venstreparti mener det er mulig å oppnå mye av Budsjettreformutvalgets intensjoner på dette punktet uten at salderingen nødvendigvis må fjernes. For eksempel er det mulig innenfor dagens system å skjerpe kravene til at frister blir fulgt, og det er mulig å skille ut enkeltelementer av budsjettet - som hovedtrekkene i kommuneøkonomien - for å vedta disse endelig på et tidligere tidspunkt enn i dag.

Sosialistisk Venstrepartis holdning til hvorvidt salderingen bør fjernes avhenger av hvilken innretning øvrige deler av reformen får - bl.a. hvorvidt de foreslåtte 23 utgiftsrammene og 2 inntektsrammene blir stående som foreslått, eller om det blir tatt hensyn til bl.a. de innsigelser som det er redegjort for i dette « høringsnotatet ».

« Utvalget foreslår at det i tilknytning til stats- og nasjonalbudsjettet om høsten legges fram analyser av langtidsbudsjettkarakter, men uten at det gjøres vedtak om langtidsbudsjett... »

Sosialistisk Venstreparti slutter seg til dette forslaget.

« Hovedrammene for kommunesektorens økonomi fastsettes endelig samtidig med Stortingets vedtak av budsjettrammene. Vedtaket om kommuneøkonomien skal omfatte rammeoverføringene og den kommunale skattøren. »

Sosialistisk Venstreparti slutter seg til at hovedrammene for kommunesektorens økonomi bør fastsettes endelig på et tidligere tidspunkt enn i dag.

« Utvalget mener at stats- og trygderegnskapet bør legges fram i mars/april slik at Stortinget kan behandle regnskapet i vårsesjonen. Foredragsdelen av regnskapet bør bygges ut slik at en i større grad kan følge budsjettutviklingen på viktige politikkområder. »

Sosialistisk Venstreparti slutter seg til dette.

3.1.3 Innretningen av et rammebudsjettsystem

Sosialistisk Venstreparti mener det er grunn til å se på alternative måter å utforme rammene på slik at det gis muligheter til i større grad å prioritere på tvers av fagområdene, enn det som de 23 utgiftsrammene gir anledning til.

3.2.2 Rollefordelingen mellom finanskomiteen og fagkomiteene ved behandlingen av eventuellesamleproposisjoner og ved behandlingen avrevidert budsjett

Sosialistisk Venstreparti vil peke på at en rekke saker som burde ha vært fremmet av fagdepartement og behandlet av fagkomite, i for stor grad har blitt behandlet i stats- eller nasjonalbudsjettet. Sosialistisk Venstreparti mener det er en fordel av « tunge » saker ikke behandles i budsjettsammenheng, men underlegges egen behandling i en fagkomité.

3.3.4 Budsjettekspertise

Sosialistisk Venstreparti er i utgangspunktet positivt innstilt til de vurderinger og anbefalinger som utvalget gjør i dette avsnittet, men vil peke på at enkelte av våre innsigelser i dette « høringsnotatet » også vil kunne få konsekvenser for utformingen av servicefunksjonene i Stortinget.

4. UTVALGETS TILRÅDNINGER

Sosialistisk Venstreparti viser til de kommentarer som er gitt under de ovenstående enkeltpunktene i dette « høringsnotatet ».

Brev 30. april 1997 fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe:

« I hovedsak kan man se fordeler i budsjettprosedyrekomiteens forslag fordi det vil kunne gi en enklere budsjettbehandling i Stortinget, og at det med de antydede tidsfrister for behandlingen vil være lettere å gi klarere signaler om hva som blir de økonomiske rammene for kommunene og andre.

Det er imidlertid riktig å ha en viss åpenhet for at det kan være nødvendig å høste praktiske erfaringer i Stortinget før den nye budsjettprosedyren fastlegges endelig. Det vil være uheldig om virkningen av budsjettrammevedtakene oppleves som et hinder for at det politiske flertall i fagkomiteene kan få fram sine egentlige prioriteringer. Spesielt i en situasjon der budsjettet legges fram av en mindretallsregjering kan det være helt nødvendig å ha nok fleksibilitet for å kunne få et flertall bak salderingen av budsjett.

Kristelig Folkepartis stortingsgruppe forutsetter at det må være bredt flertall bak en omlegging og at det i første omgang føres inn som en prøveordning på f.eks. 2 år. »

Brev 7. mai 1997 fra Senterpartiets stortingsgruppe:

« Senterpartiets stortingsgruppe er delt, særlig når det gjelder spørsmålet om faste rammer og fjerning av salderingen. Siden ordningen med faste rammer nylig er innført i den svenske riksdagen kan det være en fordel å avvente større praksis med denne reformen i Sverige før man innfører et tilsvarende system i Stortinget.

Stortingsgruppa vil se det som en fordel dersom kommuneøkonomien blir fastlagt på et tidligere tidspunkt om høsten av hensyn til budsjettprosessen i fylkeskommuner og kommuner. En løsning kan være en tidligere åpning av Stortinget i de år da det ikke er valg til Stortinget, jf. det forslaget som er fremmet om en endring av Grunnloven med dette siktemål. »

Brev 28. april 1997 fra Riksrevisjonen:

« Vi viser til Presidentskapets brev av 17. april 1997 vedlagt ovennevnte innstilling til orientering. Innstillingen er gjennomgått, og vi har merket oss de endringer som foreslås. Riksrevisjonen har ingen spesielle merknader til forslaget, men vi ønsker å kommentere to forhold.

Stortingets behandling av statsregnskapet

Som det fremgår av innstillingens pkt. 3.1.2 mener utvalget at stats- og trygderegnskapet bør legges frem i mars/april slik at Stortinget kan behandle regnskapet i vårsesjonen.

Statsregnskapet behandles i dag om høsten, men før Riksrevisjonens revisjonsmerknader foreligger i Dok.nr.1 som blir lagt frem for Stortinget i månedsskiftet oktober/november. Dokumentet blir normalt behandlet i mars/april det påfølgende år. Eventuell behandling av statsregnskapet i vårsesjonen etter regnskapsårets utløp vil således ikke påvirke Riksrevisjonens rapportering i forhold til nåværende praksis.

Som Presidentskapet er kjent med utreder Riksrevisjonen for tiden ny lov og instruks for Riksrevisjonen. I den forbindelse vil også rapporteringen til Stortinget bli vurdert, både når det gjelder form, innhold og tidspunktet for rapporteringen. Vi ser det slik at ideelt sett burde Stortinget få et revidert statsregnskap til behandling. Regnskapet kunne da behandles sammen med Riksrevisjonens beretning/rapportering. Dersom Stortinget skulle ønske en slik fremtidig behandling, må tidspunktet for behandling av statsregnskapet ses i sammenheng med når Riksrevisjonens beretning kan foreligge. En slik revisjonsberetning antas i tilfelle å få en annen form enn nåværende Dok.nr.1 og vil ventelig foreligge på et tidligere tidspunkt enn i dag. Riksrevisjonen vil eventuelt komme tilbake til dette når disse spørsmål er nærmere avklart i utredningsarbeidet.

Spesifikasjon av statsbudsjettet

Riksrevisjonen har merket seg at utvalget under pkt. 3.5 tilrår at det for statlige virksomheter blir foretatt forenklinger i postspesifikasjonen slik at hvert kapittel føres opp med en driftspost (eventuelt en særskilt post 21 i visse tilfelle) og en investeringspost. Utvalget mener også at det kan være grunnlag for å foreta en viss sammenslåing av kapitler under hvert departementet, og tilrår at Regjeringen legger fram forslag om en systematisk sammenslåing i en særskilt proposisjon. For tilskuddsposter tilrår utvalget at en sammenslåing av poster vurderes samtidig med en sammenslåing av kapitler.

Generelt er det Stortingets budsjettvedtak, med den spesifikasjon på kapittel og post som følger av budsjettvedtaket, og med eventuelle resultatkrav på andre premisser knyttet til vedtaket, som utgjør utgangspunktet for Riksrevisjonens revisjon. Vi vil peke på at en sammenslåing av kapitler og poster vil ha tilsvarende innvirkning på spesifikasjonsnivået ved revisjonen. Spesielt er det viktig for Riksrevisjonens resultatoppfølging, bl.a. i tilknytning til tilskudd, at Stortingets vedtak om formål og resultatkrav er knyttet til det spesifikasjonsnivået som Stortinget ønsker på oppfølgingen. »

Brev 14. mai 1997 fra KommunenesSentralforbund:

« Stortingets budsjettvedtak har stor betydning for kommunesektoren. 80-85 % av sektorens inntekter blir fastlagt av Stortinget via skattøre og bevilgningsvedtak.

Den sene behandling av statsbudsjettet i Stortinget har alltid skapt problemer for budsjettprosessen i kommuner og fylkeskommuner. Problemene ble særlig aktualisert sist høst, ikke minst på bakgrunn av den store usikkerheten rundt skattørene.

Utvalget som vurderte reformer av Stortingets budsjettbehandling har nå foreslått at Finanskomiteen skal avgi innstilling om skattøre/rammetilskudd senest 20. november med vedtak senest 27. november. Vedtak om bevilgning til øremerkede tilskudd har frist først 15. desember.

Det første element innebærer en viss forbedring i forhold til dagens opplegg. Med tanke på at de fleste kommuner og fylkeskommuner vedtar sine budsjetter medio desember er imidlertid 27. november for sen dato for avklaring av skattører og rammetilskudd. (2/3 av kommunesektorens løpende inntekter!). Avklaringer av øremerkede tilskudd vil ikke nå budsjettprosessen i kommuner og fylkeskommuner med 15. desember som vedtaksdato.

På denne bakgrunn vil KS be Stortinget vurdere å framskynde fristen for behandling av rammer av særlig betydning for kommunesektoren. »