Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Vedlegg 11

Brev fra Ketil Lund til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, datert 27. mai 1997.

« Dok.nr.15 - Lund-kommisjonens rapport

       Jeg viser til Hans Stenberg-Nilsens brev til komiteen av 21. mai 1997. Jeg har følgende kommentarer:

       Ad Telefonavlytting.

       Jeg viser til mitt brev til Stortinget av 3. juli i fjor og til det jeg uttalte under høringen 25. februar i år.

       Det er riktig at kommisjonens kritikk ikke gjelder forhørsrettenes generelle tolking av telefonkontrollloven - slik beslutningene er formulert - med at telefonkontroll i realiteten ble brukt som overvåkingstiltak og ikke som etterforskingsmetode. Derimot er det feil - hvis det er det Stenberg-Nilsen mener - at kommisjonens kritikk ikke gjelder kontrollutvalgets tolking av reglene. At kontrollutvalget har bygget på den tolking kommisjonen har kritisert i rapporten side 438, er bekreftet i Jens Bugge og Hans Stenberg-Nilsens brev til Stortinget av 13. juni og 10. juli i fjor, jf. også Bugges brev av 6. januar i år, som Stenberg-Nilsen viser til i brevet av 21. mai. Denne uriktige tolking har ligget til grunn for utvalgets kontroll av om overvåkingstjenestens praksis holdt seg innenfor gjeldende regelverk og tillatelser.

       Ad. straffeloven § 104a annet ledd.

       Stenberg-Nilsen skriver at det ikke er riktig at den forståelse han har gitt uttrykk for - at AKP (m-l) var en ulovlig organisasjon som det var straffbart å være medlem av - først ble brakt på banen i juni 1996. Som argument for at dette hevder han at « (det) fremgår av Lund-kommisjonens rapport, side 332-333, at de beslutninger som ble truffet om avlytting av telefonen til AKP (m-l)s partikontor i 1980-årene nettopp viser til blant annet strl. § 104a annet ledd. »

       Dette argumentet har for øvrig også Jens Bugge anført i et tilsvar til Johs Andenæs i Aftenposten 30. april i år. Synspunktet synes å være at siden det er vist til blant annet § 104a, må forhørsrettene ha lagt til grunn at AKP (m-l) var en ulovlig organisasjon som det var straffbart å være medlem av. Dette er ikke riktig, og det går da heller ikke frem av Lund-kommisjonens rapport. Forhørsrettenes begrunnelse for telefonkontroll var ikke at personene ble mistenkt for overtredelse av § 104a ved å være medlem av et ulovlig parti, der medlemskap var straffbart. At forhørsrettene ikke har lagt dette til grunn, fremgår - ved siden av at det ikke er nevnt i beslutningene - av at personene som avlyttes bare mistenkes for overtredelse av § 104a, og de mistenkes selvfølgelig ikke for å være medlem av AKP (m-l) - dette var det jo helt på det rene at de var. I denne forbindelse kan det nevnes at AKP (m-l)s kontortelefon i Trondheim ble avlyttet i flere år på slutten av 1970-tallet med grunnlag i mistanke om overtredelse av § 104a. Som det fremgår av rapporten på side 352 besluttet Trondheim forhørsrett i 1979 at kontrollen skulle opphøre fordi den ikke hadde « gitt noe som helst bidrag til støtte for mistanke mot A eller noe som kan utgjøre bevis i en eventuell straffesak, ... ». Det var helt på det rene at A var medlem av AKP (m-l).

       Hvis det hadde vært slik at medlemskap var straffbart, ville det for øvrig heller ikke vært adgang til å bruke telefonavlytting på dette grunnlaget. Telefonavlytting skjer i etterforskingsøyemed - med sikte på å skaffe til veie bevis i straffesak - som det uttrykkelig sies i beslutningene. Man kan ikke bruke telefonavlytting som etterforskingsmiddel når det straffbare forhold - medlemskapet - er på det rene. I tillegg kommer at dette selvfølgelig også ville falle utenfor rammen av hva som var påkrevet av hensyn til rikets sikkerhet.

       At AKP (m-l) var en lovlig politisk organisasjon, har vært lagt til grunn nærmest som en selvfølge, også i de årene på 1980-tallet da avlyttingen av AKP (m-l)s telefoner skjedde. Justisdepartementets og overvåkingspolitiets oppfatning er uttrykt i statens tilsvar til Eidsivating lagmannsrett av 30. mars 1983 i Lysestøl-saken, der regjeringsadvokaten anfører: « Staten er selvsagt kjent med at AKP (ml) er et lovlig politisk parti og det vil ikke bli hevdet at partiet driver ulovlig politisk virksomhet. » At overvåkingstjenesten ikke i andre sammenhenger da hevdet at AKP (m-l) var en ulovlig organisasjon som det var straffbart å være medlem av, sier seg forhåpentligvis selv. »