7.1 Sammendrag

       Det vises til at Hellandsvik-utvalget ga enstemmig råd om at alle sykehus burde tilhøre samme forvaltningsnivå. Hovedproblemstillingen som ligger til grunn for denne tilrådingen, er spørsmålet om statssykehusenes, og da særlig Rikshospitalets og Radiumhospitalets stilling i forhold til de andre regionsykehusene. Det er departementets vurdering at spørsmålet om hvem som eier sykehusene, står mindre sentralt, men at flere faktorer taler for å vurdere selve eierstyringen; dvs. forholdet mellom sykehuseier og sykehusene. Departementet legger dette til grunn også når det gjelder statssykehusene, og vil derfor ikke foreslå endringer for hvem som skal eie disse sykehusene i denne meldingen, men avvente oppfølgingen av Hovedstadsutvalgets innstilling.

       Det redegjøres for de drøftinger som er gjort av Hellandsvik-utvalget og Steine-utvalget når det gjelder ulike eier-/tilknytningsformer for sykehus. Videre drøftes ulike roller som sykehusenes styrer kan ha.

       Departementet finner det ikke hensiktsmessig å legge fram et forslag til én enhetlig form for eierstyring for alle sykehus i landet. Departementet vil vurdere å iverksette et prosjekt for større grad av fristilling av sykehus.

       Departementet mener det vil være en ønskelig utvikling at flere sykehus samles under én felles ledelse enten dette skjer innen en enkelt fylkeskommune, eller på tvers av fylkesgrenser, evt. i form av et interfylkeskommunalt selskap.

       Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om styrer for fylkeskommunale og statlige sykehus i ny lov om spesialisthelsetjenesten. For de sykehus som fortsatt vil være organisert som en del av den fylkeskommunale administrasjon, blir det opp til sykehuseier å avgjøre styreform.

       Departementet vil også vurdere nærmere erfaringene fra det danske Hovedstadens Sygehusfællesskab med statlig og fylkeskommunalt sameierskap til sykehus.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, har merket seg at departementet mener at styringen av sykehusene er langt viktigere enn spørsmålet om hvem som eier sykehusene, men det foreslås ikke i meldingen noen enhetlig form for eierstyring for alle landets sykehus.

       Flertallet har også merket seg at departementet ikke foretar noen vurdering av eierskap og driftsomlegginger for de statlige sykehusene i påvente av oppfølginga av Hovedstadsutvalgets innstilling. Departementet viser til at det er ønskelig at flere sykehus samles under en felles ledelse, noe flertallet har erfart skjer i mange fylkeskommuner.

       Steine-utvalget har i si utredning bl.a. ment at sykehusenes ansvar for resultat og drift tilsier nødvendige fullmakter og viser til valg mellom følgende to hovedstrategier:

-	Gi administrative fullmakter ved delegasjon

-	Gi administrative fullmakter ved organisatorisk fristilling.

       Flertallet tar ikke stilling til bestemte føringer, men gir sin støtte til at departementet kan iverksette forsøksprosjekter i samarbeid med sykehuseierne.

       Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener for øvrig at det er fylkeskommunene som sykehuseiere som må ta ansvar for eierstyring og organisering av egne sykehus.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med fylkeskommunene iverksette forsøk i en eller flere helseregioner med større grad av fristilling av sykehus. Forsøket baseres på modellen for tilskuddsorganisasjoner. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har merket seg at Hellandsvik-utvalget enstemmig ga råd om at alle sykehus burde tilhøre samme forvaltningsnivå. Disse medlemmer mener staten burde overta eieransvaret for landets sykehus, men gi hvert enkelt sykehus stor grad av selvstendighet. Regjeringen mener hvem som eier sykehusene er mindre sentralt, det er eierstyringen som er det avgjørende.

       Disse medlemmer følger denne argumentasjonen, men vil påpeke at dagens eierstruktur har ført til et omfattende spill mellom ulike forvaltningsnivå i helsepolitikken. Modeller basert på fortsatt fylkeskommunalt eierskap løser heller ikke de problemer som økt spesialisering innen medisinen skaper. Økt spesialisering innebærer at det trengs større nedslagsfelt eller befolkningsgrunnlag for en gitt tjeneste (jf. NOU 1996:5 ).

       Disse medlemmer ønsker et sykehusvesen som er preget av lokal frihet til selv å organisere sin egen virksomhet innenfor rammen av de nasjonale prioriteringer. Nasjonalt ansvar - men lokal frihet er utgangspunktet.

       Disse medlemmer vil påpeke at som et minimum bør det gis administrative fullmakter ved delegasjon til det enkelte sykehus. Dette bør iverksettes så snart som mulig av staten og fylkeskommunene som sykehuseiere. Et stort flertall i Steine-utvalget mener sykehusene bør være egne rettssubjekt. feks. i form av aksjeselskaper, eller tilskuddsorganisasjoner. Med en tilskuddsorganisasjon menes at sykehuset får en friere stilling innenfor det statlige forvaltningssystem, og frihet til selv å utforme sykehusets organisasjon. I begge former for organisering er det styret og ledelsen som har det fulle ansvar for å forvalte basisbevilgningen fra staten. Resten finansieres ved stykkprisbevilgning.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen kun vil « vurdere » å iverksette et prosjekt for større grad av fristilling av sykehus. Dette er ikke tilstrekkelig når man ser den meget klare anbefalingen fra Steine-utvalget, men også det utbredte ønsket det er på de ulike sykehus til økt selvstyre. Det er viktig at de enkelte sykehus får profesjonelle styrer uten politikerrepresentasjon. Som Regjeringen selv påpeker, skaper denne styremodellen et klart skille mellom styringskrav som kommer fra sykehuseieren og oppfølging av kravene.