1.1 Innledning

       Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (heretter omtalt som Kontrollutvalget) besluttet i møte den 5. desember 1996 å avgi særskilt melding til Stortinget om overvåkingstjenestens innhenting av opplysninger fra tidligere DDR - Dok.nr.16 (1996-1997). I henhold til lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste § 8 skal de meldinger som utvalget oversender Stortinget være ugraderte. Utvalget sendte derfor den 5. desember 1996 brev til Politiets overvåkingstjeneste vedrørende avgradering av utvalgets rapport. Overvåkingspolitiet svarte først negativt på spørsmålet om avgradering. Ved brev 10. desember 1996 fra overvåkingspolitiet til Kontrollutvalget ble det opplyst at graderingen ble opprettholdt, og det fremgår av brev 9. desember 1996 fra førstestatsadvokaten i Oslo at statsadvokaten har instruert overvåkingssjefen om at graderingen skal opprettholdes. Justisdepartementet ble orientert om dette den 11. desember, og avgradering ble besluttet av førstestatsadvokaten den 12. desember. Kontrollutvalgets melding ble samme dag oversendt Stortinget. Ved Stortingets vedtak 16. desember ble den særskilte meldingen oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til behandling. Samme dag holdt statsministeren en redegjørelse i Stortinget om sider ved samme sak. Også denne redegjørelsen ble oversendt kontroll- og konstitusjonskomiteen til behandling. Som del av statsministerens redegjørelse fulgte en tilleggsredegjørelse til justisminister Anne Holts redegjørelse for Stortinget av 13. desember vedrørende Justisdepartementets befatning med denne saken.

1.2 Melding til Stortinget fra Stortingets Kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste om Overvåkingstjenestens innhenting av opplysninger fra tidligere DDR - Dok.nr.16 (1996-1997)

       Kontrollutvalget har siden begynnelsen av juni 1996 gransket Overvåkingstjenestens innhenting av opplysninger fra arkivene i det tidligere DDR - etter gjenforeningen av de to tyske stater.

       Ved avslutningen av undersøkelsene fant kontrollutvalget grunn til å gi Stortinget en særskilt melding om saken og de foretatte undersøkelser, og gjorde i møte 5. desember 1996 følgende vedtak:

« I medhold av lovens § 8 nr. 2 og instruksens § 13 nr. 2 siste punktum gis særskilt melding til Stortinget. Grunnen til dette er for det første at saken er av en temmelig spesiell karakter, særlig på grunn av de forsøk Overvåkingstjenesten har gjort på å innhente opplysninger om Lund-kommisjonens granskingsarbeid i Tyskland. For det annet har Justisdepartementet ikke gitt fyldestgjørende svar på Utvalgets anmodning om nærmere opplysninger vedrørende Overvåkingssjefens orientering til departementet, noe som gjør at Utvalget selv ikke kan komme videre i undersøkelsen av dette punkt i saken, jf. lovens § 6 og instruksens § 10 annet ledd. »

1.2.1 Kontrollutvalgets undersøkelser

       Bakgrunnen for Kontrollutvalgets undersøkelser var en artikkel i « Dagbladet » 24. mai 1996 med overskriften « Furres mappe økte mens han gransket ».

       Med hjemmel i lov av 3. februar 1995 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (§ 3 annet ledds annet punktum) fant Kontrollutvalget grunn til å undersøke saken nærmere. Ved inspeksjon i Overvåkingssentralen 4. juni 1996 gjennomgikk man de registrerte opplysninger om Berge Furre. Det fremgikk at det i 1995 var rettet forespørsler til tysk etterretningstjeneste med anmodning om eventuelle opplysninger vedrørende Berge Furre fra de tidligere DDR-arkiver.

       Spørsmålet om opplysninger fra « STASI-arkivene » ble første gang reist på rent generelt grunnlag av daværende overvåkingssjef under et møte med tyske samarbeidende tjenester i 1992. Saken ble tatt opp igjen 21. januar 1994 - også denne gang på generelt grunnlag uten tilknytning til bestemte personer. Fra tysk side ble det fremholdt at behandlingen av « STASI-dokumentene » er lovregulert og at det i tilfelle måtte gis opplysning om konkrete saker som er under arbeid før man kunne ta standpunkt til hvorvidt informasjoner fra arkivene kunne gis.

       Overvåkingstjenesten rettet i brev av 30. juni 1995 en konkret forespørsel om opplysninger vedrørende Berge Furre, som i brevets overskrift uttrykkelig presenteres som medlem av den parlamentariske granskingskommisjon for de hemmelige tjenester (« Lund-kommisjonen »). I samme henvendelse ber Overvåkingstjenesten meddelt hvilke dokumenter Lund-kommisjonen hadde fått tilgang til under sine undersøkelser i arkivet for utenriksministeriet i tidligere DDR. I en senere henvendelse av 17. august 1995 ble dette gjentatt, og det ble gitt uttrykk for at Overvåkingstjenesten vil sette pris på selv å få se de dokumenter « Lund-kommisjonen » hadde fått tilgang til.

       Senere ble undersøkelsene utvidet, idet Overvåkingstjenesten 28. november 1995 oversendte tysk etterretningstjeneste personopplysninger for i alt 9 personer som Overvåkingstjenesten gav « høyest prioritet » når det gjaldt behovet for opplysninger fra DDR-arkivene. Disse 9 personer var tidligere registrert av Overvåkingstjenesten.

       Kontrollutvalget anmodet i brev 12. august 1996 til Sjefen for overvåkingspolitiet om en skriftlig redegjørelse om lovhjemmelen for å innhente opplysninger om disse personer idet man henviste til overvåkingsinstruksens § 4 jf. § 1. I sitt svarbrev av 2. september 1996 uttalte Overvåkingssjefen bl.a. at:

« hjemmelen for Overvåkingssentralens innhenting av personopplysninger i saken er Overvåkingsinstruksens § 4 jf. § 1, der det fremgår at POT har som oppgave å forebygge, motvirke og etterforske bl.a. ulovlig etterretningsvirksomhet ».

1.2.2 Overvåkingssjefens underretning til Justisdepartementet og det tidligere Kontrollutvalg

       Overvåkingssjefen har opplyst at han orienterte Justisdepartementet v/Politiavdelingens ekspedisjonssjef Berit Fosheim om saken under et møte han hadde med ekspedisjonssjefen 11. september 1995.

       Kontrollutvalget besluttet å innhente uttalelse fra Justisdepartementet og kontaktet Politiavdelingens ekspedisjonssjef 13. august 1996. Det var enighet om at anmodning om uttalelse ble fremsatt skriftlig. Ekspedisjonssjef Fosheim nevnte i telefonsamtalen med Kontrollutvalgets sekretær, uten å gå i detaljer om tid og innhold at hun under et av sine rutinemessige møter med Overvåkingssjefen var blitt orientert om overvåkingspolitiets henvendelser til tysk etterretningstjeneste vedr. DDR-arkivene.

       13. august 1996 skrev Kontrollutvalget til statsråd Grete Faremo:

« Kontrollutvalget har under inspeksjoner i Overvåkingssentralen gransket dokumenter vedrørende de tiltak Overvåkingspolitiet har gjennomført for å få tilgang til opplysninger om enkelte norske statsborgere fra DDR-arkiver. Under disse inspeksjoner har Overvåkingssjefen opplyst at såvel Justisdepartementet som det tidligere (regjeringsoppnevnte) kontrollutvalg ble underrettet om at det ble foretatt slike undersøkelser. Departementet ble etter det opplyste underrettet ved et møte som Overvåkingssjefen hadde med Politiavdelingens ekspedisjonssjef 11. september 1995.

Under henvisning til dagens telefonsamtale med ekspedisjonssjef Berit Fosheim tillater man seg å be meddelt hvilke opplysninger som ble gitt under nevnte møte og om saken foranlediget noen forføyning fra departementets side. »

       Departementet uttalte i svarbrev av 23. september 1996 som for øvrig var undertegnet av ekspedisjonssjef Fosheim følgende:

« Justisdepartementet viser til Kontrollutvalgets brev av 13. august 1996 til statsråd Grete Faremo. Det vises videre til Kontrollutvalgets brev av 12. august 1996 til sjefen for overvåkingspolitiet og dennes svar av 2. september 1996. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at departementet ikke er forevist de navnelister som det vises til i brevet fra sjefen for overvåkingspolitiet.

For øvrig har departementet ingen merknader til saken utover de opplysninger som ble gitt i telefonsamtaler mellom ekspedisjonssjef Fosheim og Kontrollutvalgets sekretær som det er referert til i utvalgets brev. »

       Dette brev ga etter kontrollutvalgets oppfatning ikke tilfredsstillende svar på de spørsmål som ble reist i brevet av 13. august 1996. Kontrollutvalget så det i utgangspunktet som en vesentlig side ved sin oppgave å kunne gi Stortinget tilstrekkelig orientering, ikke minst om innholdet i de opplysninger departementet fikk fra Overvåkingssjefen. Hvis dette skulle vise seg å være av betydning, vil Stortinget selv måtte klarlegge det, jf. lovens § 6 og instruksens § 10.

Overvåkingssjefen har videre opplyst at det tidligere Kontrollutvalg ble underrettet om DDR-saken i sitt møte 27. september 1995. Det nye Kontrollutvalget besluttet å innhente kopi av møtereferatet fra det tidligere Kontrollutvalg. Dette ble gjort skriftlig 16. august etter anmodning om at begjæringen måtte bli fremmet skriftlig til rednings- og beredskapsavdelingen i departementet. Anmodningen ble gjentatt 18. september 1996 hvor Kontrollutvalget videre ber om at departementet snarest mulig treffer tiltak som gjør det mulig for det nærværende Kontrollutvalg på en enkel og rask måte å få tilgang til de relevante dokumenter som måtte foreligge i det tidligere Kontrollutvalgs arkiv.

       Departementet uttaler i sitt svarbrev datert 1. oktober 1996 at det vil ta noen tid før departementet får oversikt over det tidligere Kontrollutvalgs arkiv, men at de vil komme tilbake til denne saken så snart som mulig. Når det gjelder forespørselen om referatet fra det tidligere Kontrollutvalgs møte 27. september 1995, opplyste departementet at saken vedrørende DDR-arkivene ikke er omtalt i angjeldende referat.

       Kontrollutvalget beklager at avklaringen rundt tilgangen til det tidligere Kontrollutvalgets arkiv tok såvidt lang tid.

1.2.3 Overvåkingssjefens avsluttende uttalelse

       Saken ble på ny i brev av 17. oktober 1996 forelagt for Overvåkingssjefen til uttalelse i henhold til § 7 tredje ledd i Stortingets instruks.

       I Overvåkingssjefens uttalelse av 11. november 1996 heter det blant annet:

« Når det gjelder spesielt oppgaven å etterforske mulige begåtte lovbrudd, er det imidlertid ikke tilstrekkelig å vurdere dette utelukkende i forhold til pålegget i instruksens § 4. På dette området må POTs arbeid suppleres med straffeprosesslovens bestemmelser, slik disse også gjelder for politiets arbeid for øvrig. Straffeprosessloven med utfyllende bestemmelser i Påtaleinstruksen gir de rettslige rammer for etterforskingsvirksomheten. Det blir således feil å kun ta utgangspunkt i Overvåkingsinstruksen ved vurderingen av den enkelte sak.

Utgangspunktet for den straffeprosessuelle etterforsking som har funnet sted i dette tilfellet gis i straffeprosessloven § 224 første ledd:

« Etterforsking foretas når det som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige. »

Det er helt uvanlig at det i POTs saker foreligger anmeldelse, og oppstart av etterforsking vil stort sett alltid referere seg til lovens vilkår « andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke ... osv. ». Generelt gir dette politiet - også POT - vide rammer for å starte undersøkelser. Etterforsking kan iverksettes og visse undersøkelser om personer foretas uten at personer konkret kan mistenkes. Dette gjøres i en lang rekke saker, også utenfor vårt område. »

       Ytterligere opplyser Overvåkingssjefen « at Overvåkingssentralen har holdt overordnet påtalemyndighet orientert om de foretatte undersøkelser i Tyskland. »

       Kontrollutvalget bemerker at man selvsagt er oppmerksom på at politilov, straffeprosesslov og påtaleinstruks gjelder for Overvåkingstjenesten, som er en del av politiet. Men presiserer at det er viktig at det også etter straffeprosesslovens § 224 første ledd kreves at det foreligger mistanke om straffbart forhold selv om det ofte ikke er på det rene hvem som har forøvet den straffbare handling det dreier seg om.

       Når det gjelder Overvåkingssjefens opplysning om at « Overvåkingssentralen har holdt overordnet påtalemyndighet orientert om de foretatte undersøkelser i Tyskland », betegner Kontrollutvalget det som overraskende at denne opplysning først fremkommer i den avsluttende uttalelse 11. november 1996. Det har overhodet ikke vært nevnt under de mange inspeksjonsmøter Kontrollutvalget har hatt i Overvåkingssentralen siden 4. juni 1996 da Kontrollutvalgets behandling av « DDR-saken » begynte. Bemerkelsesverdig er det også at det ikke en gang ble nevnt i Overvåkingssjefens foran nevnte svarbrev 2. september 1996 da Kontrollutvalget hadde anmodet om « en skriftlig redegjørelse for den formelle hjemmel for disse innhentelser av personopplysninger ».

       På grunnlag av den nye opplysning retter Kontrollutvalget i brev av 12. november 1996 en forespørsel til riksadvokat og statsadvokat om å få bekreftet « om overordnet påtalemyndighet har besluttet de nevnte undersøkelser eller på annen måte har akseptert de angivelige etterforskningsskritt som er gjennomført ». Denne henvendelse ble besvart av statsadvokaten, som i brev 29. november 1996 meddelte at han høsten 1995 hadde « pålagt » Overvåkingstjenesten å fortsette sine undersøkelser i Tyskland. Når det gjaldt forespørslene om Berge Furre, som jo var sentral i de henvendelser Overvåkingstjenesten rettet til de tyske etterretningsorganer, presiserte statsadvokaten at det ikke forelå noen « skjellig grunn til mistanke » om straffbare forhold fra Furres side, men at han fant at det også for Furres del forelå « rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbare forhold som forfølges av det offentlige », jf. straffeprosesslovens § 224 første ledd.

1.2.4 Kontrollutvalgets konklusjon

1.2.4.1 Innhenting av personopplysninger

       Etter § 2 i loven om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste skal Kontrollutvalget bl.a. « påse at virksomheten holdes innen rammen av lov, administrative eller militære direktiver og ulovfestet rett ».

       I den foreliggende sak er det Kontrollutvalgets primære oppgave å vurdere om Overvåkingstjenesten har hatt den nødvendige hjemmel for de innhentinger - eller forsøk på innhentinger - av personopplysninger fra tidligere DDR-arkiver som er omtalt i det foregående. Ikke minst gjelder dette de tiltak Overvåkingstjenesten har gjort for å skaffe seg opplysninger om Lund-kommisjonens granskingsarbeid i Tyskland.

       Hjemmelen for aktiv innhenting av personopplysninger fremgår av Overvåkingsinstruksens § 4 jf. § 1: Overvåkingstjenesten skal innhente opplysninger om personer, grupper og organisasjoner som kan mistenkes for å forberede eller foreta (ha foretatt) lovbrudd mot statens sikkerhet og selvstendighet, ulovlig etterretningsvirksomhet etc. Det kreves altså at det må foreligge mistanke mot de personer det skal innhentes opplysninger om.

       Overvåkingssjefen uttaler i brev av 2. september 1996 til Kontrollutvalget, at « hjemmelen for Overvåkingssentralens innhenting av personopplysninger i saken er Overvåkingsinstruksens § 4 jf. § 1, der det fremgår at POT har som oppgave å forebygge, motvirke og etterforske bl.a. ulovlig etterretningsvirksomhet ». Det nevnes ikke uttrykkelig at det må foreligge mistanke mot de enkelte personer. Men Overvåkingssjefen peker på enkelte forhold som ble avdekket etter gjenforeningen av de to tyske stater og at det vil være av betydning for Overvåkingstjenesten å ha oversikt over omfanget av et tidligere kommunistdiktaturs etterretningsinnsats mot Norge.

       Kontrollutvalget forstår at det kan ha betydning for Overvåkingstjenesten å få oversikt over slike forhold på rent generell basis - ikke minst som ledd i en faglig modus operandi-vurdering.

       På denne bakgrunn finner Kontrollutvalget ikke grunn til å kritisere at Overvåkingstjenesten generelt har søkt å orientere seg om de opplysninger som kan være tilgjengelige i de forskjellige « DDR-arkiver ».

       Når det imidlertid gjelder den aktive innhenting - eller forsøk på innhenting - av opplysninger om bestemte personer, eksempelvis for de 9 personer som er omhandlet i det foregående, stiller det seg annerledes. Slik innhenting av personopplysninger vil det etter kontrollutvalgets mening ikke være adgang til uten at det foreligger mistanke om forhold som omhandlet i Overvåkingsinstruksens § 1. Og denne mistanke må i tilfelle konkret rette seg mot den/de person(er) det innhentes opplysninger om.

       Overvåkingstjenesten har overfor Kontrollutvalget ikke påvist noen aktuell mistanke mot angjeldende personer for å forberede eller ha begått lovbrudd som omhandlet i overvåkingsinstruksens § 1.

       Overvåkingssjefen har - med tilslutning av statsadvokaten - hevdet at straffeprosesslovens § 224 første ledd gir adgang til etterforskingsskritt mot bestemte personer uten at det foreligger rimelig grunn til mistanke om straffbart forhold. Kontrollutvalget reserverer seg mot denne forståelse av bestemmelsen. I det foreliggende tilfelle dreier det seg om at personer som gjennom årrekker har vært i Overvåkingstjenestens søkelys, trekkes frem igjen etter opp til 20 års passiv tilværelse i arkivene. Det dreier seg m.a.o. om gjenopptagelse av innstilt straffeforfølgning, jf. påtaleinstr. § 17-5, uten at det foreligger konkret mistanke om aktuelt straffbart forhold og uten at det kan påvises nye « bevis av vekt », jf. straffeprosesslovens § 74 første ledd. Kontrollutvalget uttrykker tvil om en slik fremgangsmåte er hjemlet i gjeldende rett.

       Kontrollutvalget kritiserer at det i juni 1995 ble søkt innhentet opplysninger fra Tyskland om Berge Furre, med henvisning til hans medlemskap i Lund-kommisjonen. Etter kontrollutvalgets vurdering er det ikke påvist rimelig grunn til dette. På det tidspunkt da undersøkelsene ble utvidet med innhenting av opplysninger om i alt 9 personer, skjedde det øyensynlig etter at statsadvokaten høsten 1995 hadde pålagt Overvåkingstjenesten å fortsette sine undersøkelser i Tyskland. Etter kontrollovens § 1 annet ledd omfatter kontrollutvalgets kontroll ikke overordnet påtalemyndighet, dvs. statsadvokat og riksadvokat. I og med at « utvidelsen » skjedde etter pålegg av statsadvokaten, finner kontrollutvalget av formelle grunner å måtte avstå fra kritikk mot Overvåkingstjenesten for denne del av saken.

       Kontrollutvalget ønsker å tilføye at man i dette tilfelle har vært avskåret fra å kunne utelate Berge Furres navn i fremstillingen dersom man skulle gi Stortinget en tilfredsstillende forklaring. Man er oppmerksom på bestemmelsen i lovens § 8 nr. 1 om at « opplysning om noen har vært gjenstand for overvåkingsvirksomhet eller ikke, anses som gradert hvis annet ikke blir bestemt ». I dette spesielle tilfelle har kontrollutvalget funnet det forsvarlig å benytte navnet åpent, noe Berge Furre på forespørsel har erklært seg innforstått med.

       Kontrollutvalget gjør oppmerksom på at det så langt kontrollutvalget har kunnet se, ikke er fremkommet noen opplysninger på grunnlag av forespørslene om Furre fra Overvåkingstjenesten til tysk etterretningstjeneste - bortsett fra at det fra tysk side to ganger er blitt meddelt at man i de angjeldende arkiver ikke har funnet noen opplysninger om Berge Furre.

1.2.5 Innhenting av opplysninger om « Lund-kommisjonen »

       Overvåkingstjenesten opplyste overfor tysk etterretningstjeneste at « Lund-kommisjonen » hadde vært i Berlin og foretatt undersøkelser i arkivet for utenriksministeriet i det tidligere DDR. Overvåkningstjenesten ønsket opplyst hvilke dokumenter kommisjonen hadde fått tilgang til, videre ble det gitt uttrykk for at Overvåkingstjenesten ville sette pris på å få se disse dokumenter.

       I sin avsluttende uttalelse av 11. november 1996 uttaler Overvåkingssjefen bl.a.:

« Det fremstår nå som nokså klart at Kontrollutvalgets arbeidshypotese i saken hele tiden har vært at Overvåkingssentralen iverksatte undersøkelser i Tyskland for å skandalisere Stortingets granskning. Dette tilbakevises på det sterkeste. »

       I forbindelse med Kontrollutvalgets oppgave å påse at Overvåkingstjenestens virksomhet « holdes innen rammen av loven, administrative eller militære direktiver og lovfestet rett », jf. lovens § 2, og bedømmelse av Overvåkingstjenestens tiltak på dette punkt, vises det til Overvåkingssjefens forklaring om grunnen til at man ønsket opplysninger om hva Lund-kommisjonen beskjeftiget seg med.

       Det heter i Overvåkingssjefens avsluttende uttalelse bl.a.:

« For det første er det grunn til å presisere nok en gang, slik det også ble gjort i Overvåkingssentralens møte med Kontrollutvalgets formann 20. september d.å., at henvisningen til kommisjonen i denne forbindelse knyttet seg til det rent saksrelaterte ønsket om tilgang til opplysninger som var relevante for etterforskingen av mulige straffbare forhold, idet man hadde en forventning om at det materialet granskingskommisjonen hadde fått se også måtte være tilgjengelig for andre.

Når det i tillegg ble nevnt at POT generelt ønsket å holde seg orientert om kommisjonens arbeid, har dette ingen sammenheng med etterretning, etterforsking eller overvåking å gjøre, jf. ordbruken i Kontrollutvalgets siste avsnitt. Utgangspunktet er her et helt annet enn virksomhet rettet mot enkeltpersoner, nemlig det å holde seg orientert om en av de viktigste begivenhetene i POTs historie, granskingen utført av Lund-kommisjonen.

Overvåkingssentralen hadde under hele granskingen nær kontakt med kommisjonen, både for nærmest daglig praktisk bistand og for om mulig å oppfylle det informasjonsbehov som hele tjenesten hadde i denne perioden ...

På grunnlag av det som er sagt ovenfor har POTs generelle forhold til Lund-kommisjonen ingenting med utøvelse av « urett mot enkeltpersoner » og « personvern » å gjøre. Følgelig blir også Kontrollutvalgets utgangspunkt om at tjenesten skal påvise holdbare grunner for virksomheten helt forfeilet. Det er ikke satt skranker for det å holde seg orientert om den pågående granskingen, og innenfor det som forvaltningsmessig må anses som rimelig i en granskingssituasjon, måtte Overvåkingssentralen ha anledning til å følge med på Kontrollutvalgets arbeid. »

       Kontrollutvalget understreker Overvåkingssjefens presisering av at ønsket om å holde seg orientert om Lund-kommisjonens arbeid ikke har noen sammenheng med etterretning, etterforsking eller overvåking å gjøre, og at det « ikke er satt skranker for det å holde seg orientert om den pågående granskingen ». Kontrollutvalget kan ikke se ikke at de gjeldende regler for Overvåkingstjenestens virksomhet gir adgang til slik virksomhet som her omhandlet. Det ville i denne sak ha vært naturlige å rette en forespørsel til Kommisjonens leder, eventuelt å ta spørsmålet opp med Justisdepartementet, som er Overvåkingssjefens overordnede myndighet, ikke søke bistand fra et fremmed lands etterretningstjeneste for å kartlegge et norsk offentlig organs virksomhet under tjenestlig oppdrag i utlandet.

       Når det gjelder kontrollen med overvåkings- og etterretningsvirksomhet, har det vært lagt avgjørende vekt på personvernet og hensynet til at det ikke øves urett mot enkeltpersoner. Det foreliggende tilfelle synes etter Kontrollutvalgets oppfatning å vise at kontrollen med overvåkingsvirksomheten også må ha oppmerksomheten henvendt på muligheten av at det kan drives ulovlig overvåkingsvirksomhet overfor lovlige norske statsorganer.

       Kontrollutvalget gir på denne bakgrunn uttrykk for sterk kritikk overfor den fremgangsmåte Overvåkingstjenesten her har benyttet.

1.3 Statsministerens redegjørelse 16. desember 1996

« Statsminister Thorbjørn Jagland: Jeg har i dag anmodet Stortingets presidentskap om å få gi Stortinget en redegjørelse. Bakgrunnen for dette er meldingen av 5. desember 1996 fra Stortingets kontrollutvalg - EOS-utvalget - og behovet for å klargjøre myndighetenes håndtering av de spørsmål som der er omtalt.

På min anmodning har statsråd Anne Holt utarbeidet en skriftlig tilleggsredegjørelse til den redegjørelse hun gav i Stortinget den 13. desember 1996. Denne tilleggsredegjørelsen har jeg mottatt i dag. Jeg finner det naturlig å gjengi for Stortinget hele innholdet i denne, og jeg refererer:

»Jeg viser til min redegjørelse i Stortinget 13. desember 1996 om meldingen av 5. desember 1996 fra Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) om overvåkingstjenestens innhenting av opplysninger fra tidligere DDR. Jeg vil i tillegg til denne få gi en mer utdypende redegjørelse om de forhold som EOS-utvalget behandler i sin melding. Jeg skal først gi en oversikt over Overvåkingssentralens rolle så langt Justisdepartementet kjenner til dette pr. 16. desember 1996. Deretter redegjør jeg for Justisdepartementets rolle i saken frem til Stortingets kontrollutvalgs rapport ble offentliggjort 13. desember 1996. Dette omfatter spørsmål om når Justisdepartementet ble informert om ulike sider ved saken og hvordan disse opplysningene ble vurdert i departementet.

1. Oversikt over Overvåkingssentralens rolle

I forbindelse med sammenslåingen av de to tyske stater i 1990 ble det opprettet en sentral myndighet i Tyskland som skulle ta hånd om arkivene til DDRs statssikkerhetstjeneste og utenlandsk etterretningstjeneste - de såkalte STASI-arkivene. Det ble samtidig gjort kjent at NATO-landenes sikkerhetstjenester kunne få ut opplysninger fra disse arkivene. Interessen fra allmennheten, forskere og utenlandske myndigheter for innsyn i arkivene har naturlig nok vært stor.

Overvåkingssentralen foretok ingen henvendelse til tyske myndigheter i denne anledning før i juni 1992. Da var daværende overvåkingssjef Jan Grøndahl på besøk hos Bundesamt für Verfassungschutz, som jeg omtaler som Bundesamt i det følgende. Han spurte om hvilke muligheter det var for å få ut opplysninger fra STASI-arkivene, og på hvilken måte dette kunne gjøres. Det har i ettertid framkommet at slike søk måtte knyttes til konkrete navn. Det er uklart for Justisdepartementet om POT allerede på dette tidspunkt ble gjort kjent med dette. Forklaringen fra POT, overfor henholdsvis EOS-utvalget og Justisdepartementet, spriker på dette punkt.

EOS-utvalget legger i sin rapport til Stortinget til grunn at første henvendelse til tyskerne etter dette skjedde 21. januar 1994. Overfor Justisdepartementet har POT hverken bekreftet eller avkreftet dette. Imidlertid har POT opplyst til departementet at Bundesamt i februar samme år fikk overlevert en navneliste på et fåtall personer. Departementet ble ikke orientert om denne henvendelsen. Heller ikke EOS-utvalget synes å ha vært oppmerksom på dette.

Det ble kort tid etter meddelt muntlig fra tysk side at det ikke forelå noen opplysninger om disse personene. Listen opplyses fra POT å være makulert ved en inkurie.

Overvåkingssentralen sendte 30. juni 1995 en konkret forespørsel til Bundesamt om opplysninger vedrørende Berge Furre. I brevets overskrift blir han uttrykkelig presentert som medlem av den parlamentariske granskningskommisjon for de hemmelige tjenester. Det er videre vist til omtale i norske massemedier om at kommisjonen hadde vært i Berlin og foretatt undersøkelser i Stasi-arkivet. Overvåkingssentralen ba også om å få opplyst hvilke dokumenter Lund-kommisjonen hadde fått tilgang til. Justisdepartementet fikk først tilgang til selve brevet sist lørdag, den 14. desember 1996. Departementet var allerede kjent med den delen av brevets innhold som gjaldt Berge Furre. Dette var indirekte kommet fram gjennom oversendelse av korrespondanse mellom POT og EOS-utvalget, journalført i departementet 5. august 1996. Det faktum av POT i brevet av 30. juni 1995 også etterspurte hva Lund-kommisjonen hadde hatt tilgang til under sitt besøk til STASI-arkivene ble ikke kjent for departementet før 22. oktober 1996. Den tidligere henvendelsen om Berge Furre og Lund-kommisjonen ble gjentatt overfor tyske myndigheter 17. august 1995. Som et svar på disse henvendelsene skriver tyske myndigheter 30. august 1995 at det ikke forelå noen opplysninger om Furre, og at forespørselen ikke ga godt nok grunnlag for å svare når det gjaldt dokumenter til Lund-kommisjonen. POT opplyser til departementet at to tjenestemenn etter invitasjon besøkte Køln i midten av oktober og fikk en redegjørelse for fremgangsmåte med hensyn til forespørsler i STASI-arkivene og at Bundesamt var villig til å bistå. Jeg viser til at dette tilsynelatende var tredje gang POT fikk en slik anvisning på metode for søk i STASI-arkivene.

Den 28. november 1995 oversendte POT en forespørsel til tyske myndigheter vedrørende ni navn som inkluderte en fornyet forespørsel om Berge Furre. Disse ni navnene var, etter det POT har forklart meg de siste dagene, ikke tilfeldig valgte, men uttrykk for en prioritering av en opprinnelig liste på flere navn.

I løpet av mine undersøkelser i helgen har jeg brakt på den rene at førstestatsadvokat Lasse Qvigstad hadde fått kontakt med en statsadvokat i Tyskland. Denne hadde antydet at man hadde opplysninger av interesse for norske myndigheter i STASI-arkivene. Gjennom Qvigstad ble det avtalt et besøk hos den tyske statsadvokaten, og 4.-5. desember 1995 fant dette besøket sted. Under besøket tilbød den tyske statsadvokaten å hjelpe til med å få opplysninger fra STASI-arkivene. Statsadvokaten fikk overlevert navnene på de samme ni personer som Bundesamt allerede hadde fått. Det var med andre ord den fjerde dokumenterte henvendelse knyttet til Berge Furres navn.

Svar på denne henvendelsen fikk Overvåkingssentralen den 21. mars 1996 under et besøk i Oslo av den tyske statsadvokaten som overleverte et skjema vedrørende Furre, hvor det fremgikk at han hadde deltatt på en anti-atomvåpenkonferanse i DDR 1983/84.

2. mai 1996 ble det fra Bundesamt meddelt at man ikke hadde funnet opplysninger om Furre og at saken fra deres side var avsluttet (« erledigt »).

2. Justisdepartementets rolle i saken

Justisdepartementet har lenge vært kjent med av Overvåkingssentralen var interessert i opplysninger fra STASI-arkivene, på linje med andre vestlige tjenester. Men departementet har - så langt det har lyktes meg å bringe på det rene - ikke før 11. september 1995 hatt kjennskap til de konkrete undersøkelser som POT gjennomførte.

Overvåkingssjef Østgaard orienterte ekspedisjonssjefen i Justisdepartementets politiavdeling den 11. september 1995 om at det ble foretatt undersøkelser i STASI-arkivene. Overvåkingssjefen og ekspedisjonssjefen hevder begge at Berge Furres navn ble nevnt i denne sammenheng. Det ble ikke tatt referat eller nedtegnet notater i forbindelse med møtet. Tidligere statsråd Grete Faremo sier at hun ikke ble informert om innholdet i møtet.

I et rutinemessig møte 18. oktober 1995 med overvåkingssjefen, hvor bl.a. departementsråd Surlien var til stede, ble det gitt en orientering om i alt 17 saker. Det fremgår av møtereferatet at en av disse sakene var en orientering fra Østgaard om at deler av STASI-arkivene var gjort tilgjengelig, og at overvåkingstjenesten hadde sendt representanter for å se på arkivene. Ifølge departementsrådens egne notater fra møtet, sammenholdt med møtereferatet, ble ingen navn nevnt ved denne anledning. Departementsråden kan heller ikke huske at navn ble nevnt. Statsråden ble rutinemessig orientert om møtet i samsvar med dette. Jeg må imidlertid opplyse at ekspedisjonssjefen i politiavdelingen hevder at Berge Furres navn også på dette møtet ble nevnt. Referenten kan ikke huske om navnet var framme under møtet. Jeg har ikke innhentet overvåkingssjefens syn på dette spørsmålet. Statsråd Grete Faremo sier hun ikke fikk noen orientering der noen personnavn ble nevnt.

Først i august 1996 ble sak om innhenting av opplysninger fra DDR-arkivene en egen sak i departementet.

Overvåkingstjenesten orienterte muntlig den 30. juli 1996, og skriftlig i brev til departementet av 5. august 1996 om at EOS-utvalget - under henvisning til oppslag i Dagbladet 24. mai i år - hadde bedt POT om å redegjøre for når og på hvilken måte POT hadde underrettet Justisdepartementet om saken. Denne saken ble i departementet tatt til etterretning. Den 13. august 1996 ba EOS-utvalgets sekretær Erik Mo pr. telefon politiavdelingens ekspedisjonssjef om å få opplyst hva som ble sagt i møtet mellom henne og overvåkingssjefen den 11. september 1995. Man ble enig om at EOS-utvalget skulle fremsette spørsmålene skriftlig. I brev av samme dag ba så EOS-utvalget om å få skriftlig opplyst hvilke opplysninger som ble gitt på møtet den 11. september 1995, og om saken foranlediget noen forføyninger fra departementets side. Ingen navn er nevnt i denne henvendelsen.

Endelig svar ble sendt EOS-utvalget ved brev av 23. september 1996. I brevet henvises det til tidligere korrespondanse, og det opplyses at ingen navnelister ble forevist politiavdelingens ekspedisjonssjef i møtet 11. september 1995. Svarbrevet omtaler ikke at departementet på dette tidspunkt var kjent med POTs undersøkelser rundt Berge Furre.

Den 22. oktober 1996 - tre dager før regjeringsskiftet - mottok departementet kopi av brev fra EOS-utvalget til POT av 17. oktober 1996. Som vedlegg fulgte utvalgets notat av 15. oktober 1996 om utvalgets behandling av DDR-saken. En avdelingsdirektør i politiavdelingen orienterte departementsråd Surlien 24. oktober 1996 om saken. Det var forsøkt innhentet opplysninger om en annen person enn Berge Furre. I tillegg ble departementet for første gang kjent med at POT også hadde forsøkt å innhente opplysninger om hvilke dokumenter Lund-kommisjonen hadde fått tilgang til.

Saken ble framlagt for departementsråd Surlien den 13. november 1996 vedlagt kopi av POTs uttalelse til EOS-utvalgets notat av 15. oktober 1996. POT anfører her at det dreier seg om etterforskning, og at POT hadde holdt overordnet påtalemyndighet orientert. Begge deler var for departementet en helt ny opplysning, så langt jeg kan se. Departementsråden orienterte meg samme dag. Etter en nøye vurdering kom jeg til at det ville være uriktig av meg å gripe inn overfor POT i en sak som var under undersøkelse av Stortingets eget kontrollorgan. Jeg hadde det klare inntrykk at realiteten i saken var avsluttet, og at kontrolloppdraget således dreide seg om tidligere forhold i POT. Dette inntrykket ble ikke rokket ved før overvåkingssjefen og 1. statsadvokaten hadde sin pressekonferanse sist fredag. Jeg ba imidlertid etter redegjørelsen den 13. november 1996 om å bli holdt løpende orientert om EOS-utvalgets videre behandling av saken.

Utkast til EOS-utvalgets uttalelse ble mottatt i departementet den 6. desember 1996. Jeg ble av departementsråden orientert om morgenen samme dag og også forelagt et følgebrev fra EOS-utvalget der POT ble bedt om innen ett døgn å avgradere dokumentet.

Departementet konkluderte nå som tidligere med at POT og Statsadvokaten først måtte håndtere saken ferdig. Jeg fant POTs ønske om fristutsettelse rimelig, men ga sterkt uttrykk for at denne måtte være meget kortvarig. Om kvelden 11. desember 1996 ble jeg muntlig orientert om at POT hadde svart utvalget negativt på spørsmålet om avgradering. Jeg ba om å få meg forelagt det skriftlige materialet og fikk se dette 12. desember 1996. Dagen etter ble de nødvendige dokumenter avgradert, etter avgjørelse av 1. statsadvokat Qvigstad.

3. POTs etterforskning

I EOS-utvalgets rapport drøftes hjemmelsgrunnlaget for innhenting av opplysninger om Berge Furre m.fl.

Denne diskusjonen er det ikke riktig av meg å gå inn i.

Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad har redegjort for at de ovennevnte tiltak er å anse som etterforskning. Dette hører inn under påtalemyndighetens ansvarsområde. Vi har en lang og sikker tradisjon for at vurderinger av denne art ikke skal styres av politiske myndigheter.

Riksadvokaten har gitt uttrykk for samme vurdering.

Utfra de samme betraktninger mener jeg meg avskåret fra å vurdere selve grunnlaget for innledningen av etterforskingen mot Berge Furre.

Imidlertid vil jeg påpeke at denne saken viser at forholdet mellom straffeprosessloven og overvåkingsinstruksen bør avklares nærmere.

Kritikken fra EOS-utvalget retter seg mot overvåkingstjenestens forsøk på å innhente informasjon om Lund-kommisjonens undersøkelser i STASI-arkivene. Når det gjelder dette forholdet, er det alminnelig enighet om at man her ikke snakker om etterforskning.

Justisdepartementet var, såvidt jeg kan bringe på det rene, ikke informert om denne siden av saken før vi fikk oversendt EOS-utvalgets brev til overvåkingssjefen av 17. oktober 1996, her ihende den 22. oktober 1996.

Overvåkingstjenestens henvendelse til Bundesamt vedrørende Lund-kommisjonens undersøkelser, kan ikke sies å være noen påtalemessig avgjørelse. Ansvaret for tiltaket må ligge hos overvåkingssjefen. Denne tjenestehandling ligger dermed innenfor departementets ansvarsområde.

Jeg hadde i går et møte med overvåkingssjef Hans Olav Østgaard. Vi ble enige om at det i den foreliggende situasjon var best at han stilte sin stilling som overvåkingssjef til disposisjon fra arbeidstidens utløp i dag. Østgaard vil inntil videre ikke gjeninntre i sin stilling som ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, men stilles til disposisjon for andre oppgaver i departementet.

Når det gjelder den omtalte etterforskningen av Berge Furre og andre, samt POTs undersøkelser vis-à-vis STASI-arkivet forøvrig, viser jeg til melding fra førstestatsadvokaten i Oslo i dag. Undersøkelsene som denne saken handler om er opphørt, og alle norske anmodninger overfor tyske myndigheter i sakens anledning er trukket tilbake med øyeblikkelig virkning. »

Jeg mener det som framgår av justisministerens redegjørelse, er ytterst alvorlig. Jeg har tillit til at tidligere justisminister Grete Faremo har gitt korrekt informasjon til meg. Statsråd Faremo tar imidlertid det konstitusjonelle ansvar for departementets håndtering av denne saken. Hun har i dag innlevert sin avskjedssøknad, og jeg har akseptert denne.

Jeg har også lyst til å legge til dette: Alle må kunne føle seg sikker på at vi har et troverdig overvåkingspoliti som opererer innenfor rammen av norsk lov, og som fullt ut respekterer våre demokratiske tradisjoner og institusjoner. Etter framleggelsen av Lund-kommisjonens rapport gav daværende statsminister Gro Harlem Brundtland uttrykk for at det var behov for å foreta en ny gjennomgang av de hemmelige tjenesters organisering. Hun gav også uttrykk for at det var behov for nøye å vurdere det regelverk som gjelder for de hemmelige tjenester og kontrollen med dem. En slik samlet gjennomgang tok en sikte på å gjennomføre så snart Stortinget hadde ferdigbehandlet Lund-kommisjonens rapport.

På grunnlag av det som har framkommet de siste dagene, mener jeg det er behov for straks å starte opp en slik gjennomgang. Dette bør gjøres til tross for at Stortinget ennå ikke har avsluttet sitt arbeid med Lund-kommisjonens rapport. Jeg vil derfor snarest ta kontakt med de parlamentariske ledere i Stortinget for å drøfte hvordan arbeidet med en slik gjennomgang kan organiseres, uten at det skal komme i konflikt med Stortingets behandling av Lund-kommisjonens rapport. »