Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ottar Kaldhol, Marit Lefdal, Trond Mathisen, Tomas Norvoll, Marit Nybakk og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H Roaldsen, fra Høyre Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun og representanten Ellen Chr Christiansen, vil understreke at grunnskolereformen øker behovet for plasser i skolefritidsordningen. Forutsetningene for å ta 6-åringene inn i skolen har vært at ingen skal risikere å gå fra et trygt heldagstilbud i barnehage til et korttids skoletilbud.

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, er enig med departementet i at utfordringene framover vil være at det etableres skolefritidsordning i de kommuner og ved de skoler der det er behov for et tilbud og at kommunene oppretter skolefritidsplasser for seksåringene, uten at det skjer på bekostning av de allerede etablerte plassene.

       Et flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil vise til at det i forbindelse med Reform 97 etter forslag fra Regjeringen er bevilget midler til å opprette skolefritidstilbud for 6-åringer. Fra før av bevilges det et øremerket statstilskudd til skolefritidsordningen i den øvrige småskolen over kap. 221 post 63. Dette flertallet vil vise til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der det årlige statstilskuddet skal være kr 3.200 pr. barn med oppholdstid 6-14 timer og kr  4.600 pr. barn med oppholdstid 15 timer eller mer pr. uke. Dette flertallet vil videre vise til at 15 % av det tilskuddsbeløpet som utbetales til den enkelte kommune skal gå til å styrke tilbudet for barn i skolefritidsordningen som trenger særskilt hjelp etter sakkyndig vurdering. Skolefritidsordningen skal tilrettelegges slik at funksjonshemmede barn får gode utviklingsmuligheter i tilbudet.

       Dette flertallet har merket seg at kommunene i tillegg til det øremerkede statstilskuddet også mottar penger over rammetilskuddet til kommunene som kompensasjon for egenandel. Til tross for dette er det stadig flere kommuner som ikke bidrar med kommunale egenandeler til skolefritidsplasser. I enkelte kommuner er ordningen tilnærmet selvfinansierende, mens andre kommuner bidrar med betydelige tilskudd til driften. Det fører igjen til svært ulike nivåer på foreldrebetaling i de forskjellige kommunene.

       Dette flertallet vil understreke at kommunene ved fastsettelse av foreldrebetalingen må ta hensyn til at alle barn som har behov for det, skal tilbys et skolefritidstilbud uavhengig av foreldrenes økonomi. Skolefritidsordningen skal ikke ha en foreldrebetaling som utelukker barn med et stort behov for omsorg og tilsyn før og etter skoletid.

       Dette flertallet viser til Innst.S.nr.105 (1995-1996), der flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, uttaler:

« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, forutsetter at de elevene på småskoletrinnet som har behov for det, får tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid. Flertallet forutsetter videre at tilbudet finansieres gjennom en tredeling mellom statstilskudd, foreldrebetaling og kommunalt tilskudd slik som det slås fast i Innst.S.nr.234 (1992-1993) og Innst.O.nr.36 (1993-1994). »

       Det samme flertalet sier i B.innst.S.nr.12 (1996-1997):

« Fleirtalet vil komme attende til dette i samband med handsaminga av utdanningslova. Fleirtalet seier vidare at « Det obligatoriske og frivillige tilbudet må ses i sammenheng, slik at en helhet og sammenheng i dagen sikres for 6-åringene ». Fleirtalet meiner at skulefritidsordninga er heilt avgjerande for å gi born i småskulen og foreldra deira den nødvendige tryggleik og stabilitet i kvardagen. Staten må vere med å sikre økonomien i skulefritidsordninga, slik at det ikkje oppstår unødvendige skiljer mellom elevane. I Innst.O.nr.56 (1995-1996) ba komitéfleirtalet Regjeringa om å utarbeide retningsliner for skulefritidsordningar innan våren 1997. Fleirtalet imøteser den varsla saka om retningsliner for skulefritidsordningar, og ber Regjeringa i den samanheng vurdere moglegheita for ei tilskottsordning til skulefritidsordningar som føreset ein kommunal eigendel, og at det vert sett eit tak for foreldrebetalinga. »

       Dette flertallet vil på denne bakgrunn foreslå at det hjemles i loven at alle kommuner skal ha et skolefritidstilbud til elever på småskoletrinnet. Dette flertallet vil videre støtte departementets forslag om at retningslinjer for finansieringen av skolefritidsordningene forskriftsfestes med en tredeling av kostnadene mellom stat, kommune og brukere. Selvkostprinsippet legges til grunn for beregning av foreldre-betalingen. Det vil si at foreldrene ikke skal betale mer for en skolefritidsplass enn en fast andel av kommunens gjennomsnittlige kostnader pr. barn i skolefritidsordningen, fratrukket statstilskuddet.

       Dette flertallet vil videre be departementet i forskrifts form fastsette retningslinjer for kommunal godkjenning. Kravene til godkjenningen av skolefritidsordningen settes som vilkår for utbetaling av statstilskudd. Dette flertallet er enig med departementet i at det ved godkjenningen bør legges vekt på at arealene, både ute og inne, skal være egnet for formålet, og at ordningen har tilfredsstillende vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til skolefritidsordningen. Dette vil særlig være innenfor områdene eierforhold, opptak, foreldrebetalingen og oppholdstid.

       Dette flertallet forutsetter videre at bestemmelsen om at 15 % av det statlige tilskuddet som utbetales til den enkelte kommune skal gå til spesielle tiltak for barn med særskilte behov, tas inn i forskriftene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, vil vise til Innst.O.nr.36 (1993-1994), der flertallet

« vil vise til at Stortinget har bedt om at det legges til rette for en alternativ skolefritidsordning knyttet til hjemmet, jf. B.innst.S.nr.12 (1991-1992) og Innst.S.nr.233 (1992-1993). Flertallet mener en slik ordning kan organiseres etter samme modell som familiebarnehagene, men forutsetter at en slik ordning ikke blir dyrere for det offentlige enn en vanlig skolefritidsordning. Flertallet forutsetter at departementet snarest mulig utarbeider veiledende retningslinjer for en slik ordning. Flertallet vil ellers understreke det verdifulle i at foreldre, organisasjoner og lag engasjerer seg i skolefritidsordningen. »

       Flertallet vil be departementet legge til rette for at ordningen kan videreføres, og komme tilbake til Stortinget med dette.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at når 6-åringene skal få et tilbud om skolefritidsordningen, vil det stille større krav til bemanningen. Det er viktig at skolefritidsordningen ikke bare blir en oppbevaringsinstitusjon, men at den gir barna et tilbud om vekst, utvikling og utfoldelse. Disse medlemmer ber derfor departementet se på spørsmål knyttet til bemanning og ledelse av skolefritidsordningen.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Christiansen mener at skolefritidsordningen (SFO) i mange tilfeller og mange steder er et nødvendig tilbud på grunn av de yngste elevenes korte skoledag. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at SFO skal være et frivillig tilbud, lokalt tilpasset og i første rekke organisert av foreldre og frivillige organisasjoner. Disse medlemmer vil sterkt advare mot forskrifter og regler som bidrar til en standardisering av SFO og i praksis innebærer at tilbudet blir eller oppleves som obligatorisk. Disse medlemmer viser til at Høyre vil utvide timetallet på småskoletrinnet. Det vil redusere behovet for SFO. Disse medlemmer mener at de offentlige midlene i første rekke skal gå til undervisning og ikke til fritidsordninger. Ved budsjettbehandlingene har Høyre foreslått flere undervisningstimer. Dette har muliggjort en reduksjon i støtten til SFO. Disse medlemmer mener imidlertid til at det skal opprettholdes en støtteordning som sikrer funksjonshemmedes rett til å delta på lik linje med andre barn.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at Høyre ved behandlingen av statsbudsjettet for 1997 valgte å opprettholde den statlige støtten til SFO for første klasse fordi stortingsflertallet tidligere har satt det gjennomsnittlige uketimetallet på barnetrinnet til kun 20 timer. Ved innføring av obligatorisk skolestart for 6-åringer fra høsten 1997 vil derfor mange 6-åringer få et tilbud som innebærer færre timer enn det de hadde tidligere.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at lite plass og manglende utstyr er et stort problem for mange skolefritidsordninger. Etter dette medlems mening er det nødvendig med betydelige investeringer i skolebygg og i utvidelser av utearealer dersom de fysiske rammebetingelsene skal bli tilfredsstillende. Det er viktig at skolefritidsordningen får egen baser i skolemiljøet. En kan ikke regne med at skolefritidsordningen skal benytte lokalene til seksåringene siden skolefritidsordningen skal være et tilbud til flere elever enn bare seksåringene. Derfor vil dette medlem foreslå at det utarbeides arealnormer for tilbudet med krav om et visst areal pr. elev. Dette medlem vil også understreke behovet for nasjonale standarder når det gjelder inneklima i skolefritidsordningens lokaler:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide arealnormer for skolefritidsordningen med utgangspunkt i barnehagenormene. »

       Dette medlem ser det som nødvendig å fastsette bemanningsnormer. Etter dette medlems oppfatning skal det være en forutsetting at skolefritidsordningen skal ha en daglig leder med pedagogisk utdanning.

       « Stortinget ber Regjeringen stille krav om pedagogisk utdanning for ledere av skolefritidsordningen og til tilstrekkelig bemanning. »

       Dette medlem er bekymret for den økende foreldrebetalingen og mener hovedkostnaden skal bæres av stat og kommune. Det er derfor etter dette medlems oppfatning nødvendig å sette et maksimumstak på foreldrebetalingen hvis forutsetningen om at alle barn som har behov for det skal tilbys et skolefritidstilbud uavhengig av foreldrenes økonomi. For at skolefritidsordningen ikke skal ha en foreldrebetaling som utelukker barn med stort behov for omsorg og tilsyn før og etter skoletid, vil dette medlem foreslå at det settes et tak på kr 600 for foreldrebetalingen i skolefritidsordningen. Resterende finansiering av ordningen må deles mellom staten og kommunen.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sette et maksimumstak på 600 kroner i måneden for foreldrebetaling i skolefritidsordningen. »