Departementet viser til at skolefritidsordningen er et frivillig tilbud for de barn som har omsorgsbehov utover den obligatoriske skoletiden. Ordningen har siden 1991 vært forutsatt finansiert gjennom statstilskudd, kommunale egenandeler og foreldrebetaling. Både fra Stortinget og Regjeringen har det vært en viktig forutsetning at foreldrebetalingen ikke skal være så høy at den vil hindre barn som har behov for tilbudet, fra å delta i ordningen. Kommunene har imidlertid stor frihet i utformingen av tilbudene. Departementet ser det som viktig at intensjonene fra St.meld. nr. 40 (1992-1993) jf. Innst.S.nr.234 (1992-1993) og Langtidsprogrammet videreføres og følges opp.

       Departementet oppsummerer i meldingen resultatene av flere undersøkelser omkring skolefritidsordningen. Departementet ser det fortsatt som naturlig at lokale forhold og behov i størst mulig grad bestemmer innholdet i den enkelte ordning. Det foreslås derfor ikke å sette vilkår for innholdet, men veiledende retningslinjer til kommunene basert på evalueringer og erfaringer fra lokalt utviklingsarbeid. Departementet vil videreføre ordningen med at tilbudet må være godkjent av kommunen. Departementet går ikke inn for at det stilles særlige krav til lederkvalifikasjoner eller bemanningsnormer. Med for konkrete krav risikerer en å utelukke personer som gjennom relevant praksis innehar de nødvendige kvalifikasjoner. Departementet viser ellers til sine forslag til ny opplæringslov. Foreslåtte bestemmelser om brukermedvirkning i skolen bør også gjøres gjeldende for skolefritidsordningen. Forslag om krav om politiattest for ansatte i skolen, skal kommunene også kunne kreve fra dem som ansettes i skolefritidsordningen. Departementet vil medvirke til at barn med særlige behov skal ha tilgang til skolefritidsordningen. 15 % av statstilskuddet er forutsatt brukt til å styrke tilbudet i den sammenheng.

       Departementet vil legge fram forslag om en forskriftshjemmel i lovverket om adgang til å gi nærmere bestemmelser om finansieringen av skolefritidstilbudet. Departementet vil legge opp til å forskriftsfeste at finansieringen av skolefritidsordningen skal fordeles mellom stat, konge, kommune og foreldre. Foreldre skal ikke betale mer for en skolefritidsplass enn en fast andel av kommunens gjennomsnittlige kostnader pr. barn i skolefritidsordningen, fratrukket statstilskuddet. Departementet legger på denne måten vekt på å gi regler som lar kommunene og foreldrene tilpasse kvaliteten på tilbudet til lokale behov og prioriteringer. Forslagene i meldingen medfører ikke økte kostnader for kommunene.