Generelle merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, viser til de målsettinger som ligger til grunn for mediapolitikken slik de er fastslått i St.meld. nr. 32 (1992-1993) Media i tida, og mener at et viktig utgangspunkt for mediepolitikken må være å sikre ytringsfrihet og muligheter for meningsmangfold, som er en avgjørende forutsetning for et levende demokrati. Massemedienes bidrag til å virkeliggjøre ånds-, ytrings- og informasjonsfriheten er av grunnleggende betydning for et demokratisk og pluralistisk samfunn, og det er derfor viktig å arbeide for å opprettholde et mest mulig mangfoldig mediebilde. I denne sammenheng er det også viktig å sikre at ikke konsentrasjon av eierskap, integrasjon av virksomheter og annen form for kontroll med mediene får uheldige virkninger for meningsmangfold og ytringsfrihet.

       Flertallet konstaterer at Eierskapsutvalget konkluderer med at det kvantitative mangfoldet har vært stabilt, og at det innen enkelte mediegrupper som kringkasting har økt betraktelig. Det vises videre til utvalgets påpeking av at eierkonsentrasjon til nå ikke i nevneverdig grad har påvirket redaksjonell frihet, variert medietilbud eller ytringsfriheten. Dette har bl.a. sammenheng med de sterke tradisjoner norske medeiere har for å respektere de prinsipper om redaksjonell frihet som er nedfelt i Redaktørplakaten.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, registrerer at Eierskapsutvalget konkluderer med at Norge er på topp i verden når det gjelder pressefrihet. Men det må likevel påpekes at erfaringer fra andre land peker i retning av at økt eierkonsentrasjon kan virke negativt på mangfoldet, ytringsfriheten og den redaksjonelle frihet og at det derfor er nødvendig med tiltak som kan sikre at de gode tradisjoner opprettholdes.

       Dette flertallet er enig i de vurderingene departementet gjør om å sikre et størst mulig mangfold i medietilbudet for å skape reell ytringsfrihet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre er villig til å anvende lovgivning og konkurranseregler for å motvirke omfattende makt- og eierkonsentrasjoner i medievirksomheter, jf. også Høyres merknader i Innst.O.nr.97 (1996-1997). Samtidig er det imidlertid viktig å holde fast ved at aktive eiermiljøer, med tilstrekkelig økonomisk tyngde, er nødvendig både for å sikre meningsmangfold og allsidighet og for å sikre at norske medier i hovedsak er i nasjonalt eie.

       Disse medlemmer minner om at Høyre allerede i forbindelse med behandlingen av mediemeldingen våren 1993 fremmet forslag om at det skulle oppnevnes en bredt sammensatt kommisjon til å utrede spørsmålet om hvorledes man skal kunne sikre ytrings- og informasjonsfriheten i samfunnet. Høyre fikk ikke gjennomslag for dette forslaget og disse medlemmer konstaterer at det tok over tre år fra forslaget ble reist til Ytringsfrihetskommisjonen ble oppnevnt i august 1996, etter at Høyre flere ganger hadde purret på saken. Disse medlemmer har forventninger til Kommisjonens arbeid, og mener at det er naturlig å utsette vurderingen av konkrete forslag til eierbegrensningsregler til Kommisjonen har avsluttet sitt arbeid, også fordi regler om spesielle eierbegrensninger i mediene først og fremst må ha sin begrunnelse i hensynet til å sikre ytringsfrihet og meningsmangfold.

       Komiteens medlem, representanten Roy N Wetterstad, deler Regjeringens overordnede mål om å sikre ytringsfriheten, trykkefrihet og informasjonsfriheten som grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn. Det er viktig å sikre mangfold i presse og media. Dette medlem viser til definisjonen av mangfold som summen av og bredden i de samfunnsmessige, politiske og kulturelle verdier, meninger, informasjon og interesser som kommer til uttrykk i mediene. I den grad mangfoldet i norske medier er truet er det fordi vi har et lite mediemiljø hvor journalister med ensidig bakgrunn og verdigrunnlag opptrer svært nær hverandre. Utover i landet er heller ikke spennvidden imponerende stor. Pressestøtteordningen som gjør mange aviser sterkt statsavhengig er mer en trussel mot mangfoldet enn det motsatte som angivelig er hensikten.

       Dette medlem viser til at Grunnlovens § 100 gir et absolutt vern av ytringsfriheten - det vil bl.a. si vern overfor krav om forhåndsgodkjenning eller sensur. Grunnloven ble utformet i en tid uten elektroniske medier, men i konstitusjonens ånd må den absolutte ytringsfrihet gjelde også her. Dette medlem mener også Grunnloven må forstås slik at den gir vern av den såkalte informasjonsfriheten, dvs. retten til fritt å motta, innhente og bearbeide informasjon. Det er et svært viktig politisk ansvar å hindre forsøk på å uthule ytringsfriheten.

       Dette medlem viser til at Eierskapsutvalget understreker at det ikke er grunnlag for å si at den økte eierkonsentrasjonen til nå har ført til svekkelse av den redaksjonelle friheten eller til redusert meningsmangfold. Det er heller slik dette medlem ser det en risiko for at strenge reguleringer av eierskap kan føre til redusert mangfold ved at det kan svekke kapitaltilgangen for medier av begrenset kommersiell interesse. Det har åpenbart vært til stor hjelp for mange norske medier at tunge aktører har gått inn på eiersiden. Det som preger de store aktørene i dette markedet, enten de er norske eller utenlandske, er stor grad av profesjonalitet. Slike eiere har økonomisk fortjeneste som mål, men griper ikke inn redaksjonene eller påvirker innholdet.

       Dette medlem mener mediemarkedet i størst mulig grad bør ses på og behandles som et hvilket som helst annet marked. Årets vårkonferanse ved Norges Handelshøyskole i Bergen hadde konkurranse og konkurranseevne som tema. Professor Victor D Norman holdt i denne sammenheng en innledning hvor han hevdet at det ikke er ønskelig med en detaljregulering av bedrifter og markeder. Han mente at vi må godta at bedrifter oppnår markedsmakt, og vi må godta klyngenettverk - selv om de er vanskelig å skille fra de som driver med å lage markedsavtaler som skjermer konkurranse. Det bedriftene trenger, er en maksimal turbulens og usikkerhet. I slike markeder er kostnadsstyring og innovasjon eneste måte å overleve på. Eventuelle monopolfordeler vil være av forbigående art. Nordman tok til orde for fri tilgang på utenlandske varer, bedrifter og arbeidstakere. Det vil skape en positiv turbulens, mente han (Dagens Næringsliv 27. mai 1997).

       Dette medlem viser for øvrig til den alminnelige konkurranselovgivning som gjelder her i landet, og at Konkurransetilsynet er satt til å kontrollere at den frie konkurransen fungerer.

       Komiteens medlem representanten Arne Haukvik viser til at i St.meld. nr. 18 (1996-1997) heiter det at åtte høyringsinstansar er positive til forslaget om at ein skal lovfeste eit prinsipp om redaksjonell fridom. Departementet vil lovfeste dei grunnleggjande prinsippa i Redaktørplakaten som eit vern mot at ein redaktør vert pressa av eigarane og avisadministrasjonen, og til trygging av den redaksjonelle fridom.

       I denne samanheng har - så vidt vi kan sjå - ingen vurdert utviklinga om at ein redaktør samstundes er administrerande direktør i avisa. Slik « kombinasjonsstilling » finn ein i stadig fleire norske aviser, ikkje minst i aviskjedene.

       Når ein redaktør som har eineansvaret for den redaksjonelle verksemda samstundes har ansvar for heile avisdrifta, må ein vurdere om dette samsvarar med det ideelle kravet til redaktørfridomen: Vil omsynet til økonomi, inntening, annonsekroner, rasjonell drift av avisa m.v., kunne gå ut over den fridom ein vil redaktøren skal ha? Vil den administrerende direktøren få overtaket på redaktøren i ein og same person? Tidlegare var det svært vanleg at redaktør og direktør/disponent var « hund og katt » - med klart skilje mellom dei to oppgåvene i avisa.

       Ei avis har ei dobbelrolle i demokratiet, ein skal tene pengar til drifta, men samstundes vere overvakar i samfunnet, informere, underhalde, kritisere. Vil ein redaktør som samstundes har ansvar for heile avisdrifta, vere lettare å styre for eigarane enn ein redaktør som står heilt fritt i høve til administrasjonen? Redaksjonen må finne seg i å arbeide i ei kommersiell verksemd, noko som lett kan føre til konflikt mellom dei ideelle og kommersielle interessene. Ein redaktør/administrerande direktør vil måtte ta meir omsyn til dei kommersielle interessene enn ein som « berre » er redaktør og dermed berre kan ta ideelle omsyn.

       Det er grunn til å tru at dette bør vurderast i samband med lovfesting av redaktørinstituttet.

Eierskap i meningsbærende medier

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, vil vise til at Stortinget tidligere har fulgt opp Eierskapsutvalgets forslag til regulering av eierskap i nærkringkasting med sikte på å skape større mangfold. For de to riksdekkende kringkasterne, TV2 og P4 er regelverket gjennom konsesjonene i samsvar med utvalgets forslag, mens utvalgets forslag til reguleringer for dagspressen er behandlet i Innst.O.nr.97 (1996-1997).

       Flertallet viser til sine merknader til Ot.prp.nr.30 (1996-1997) om lov om tilsyn med erverv i dagspresse og kringkasting, der det er foreslått flere konkrete tiltak for å sikre mediemangfoldet og ytringsfriheten, og begrense maktkonsentrasjonen i mediene. Det gjelder bl.a. forslag om å opprette et tilsynsorgan som skal gripe inn under gitt forutsetninger av eierkonsentrasjon i medier, og som også skal vurdere nærmere utviklingen i nye medier.

       Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, legger selvstendig vekt på at eierkonsentrasjonen i mediene har økt etter at Eierskapsutvalget la fram sin innstilling 21. februar 1995. Det understreker bare ytterligere behovet for å lovregulere eierskap i mediene, og sikre ytringsfriheten gode vilkår gjennom Ytringsfrihetskommisjonens arbeid fram mot 1999.

       Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Innst.O.nr.97 (1996-1997) der:

« Disse medlemmer konstaterer at Eierskapsutvalget trekker den konklusjon at det ikke er grunnlag for å si at « den økte eierkonsentrasjonen til nå har ført til svekkelse av den redaksjonelle friheten eller til redusert meningsmangfold. » Disse medlemmer konstaterer også at departementet i meldingen om eierforhold i mediesektoren gir uttrykk for at utviklingen etter at Eierskapsutvalget avsluttet sitt arbeide « neppe i vesentlig grad (har) rokket ved utvalgets konklusjon. » Når man dessuten vet at Regjeringen har brukt 2 år på å vurdere situasjonen og utarbeide forslag, mener disse medlemmer at det er grunnlag for å trekke den konklusjon at situasjonen når det gjelder eierkonsentrasjoner i media ikke er akutt, og at man derfor har tid til å sikre at de vedtak som fattes virkelig er egnet til å løse de problemer man ønsker å løse. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser positivt på de forslag eierskapsutvalget har kommet med. Det er et klart behov for å lage regler vedrørende eierforhold i mediesektoren, og samtidig videreføre Stortingets tidligere arbeid i forhold til media.

       Dette medlem ser med bekymring på den konsentrasjon som finner sted på mediesektoren. Den status eierkonsentrasjonsutvalget gjør når det gjelder eierkonsentrasjon viser at noen aktører sitter med til dels betydelige eierandeler i flere riksdekkende medier. A-pressen og Schibsted sitter begge, etter store aksjekjøp, med betydelig innflytelse både i TV  Norge og TV2.

       Dette medlem mener det også er bekymringsfullt når små lokalaviser legges ned og større aviser får dominerende posisjoner i store områder. Det er av stor viktighet at det fra bevilgende myndigheter bidras til å opprettholde en variert presse og en slik målsetting må ikke svekkes.

       Dette medlem vil også påpeke at det er bekymringsfullt når et nettselskap i Norge kontrollerer ca 75 % av de private nettabonnentene. Når konkurransemyndighetene nå har tatt saken opp til nærmere vurdering må det også fra departementets side vurderes regelverk i forhold til nettselskapene. Det er ikke til forbrukers beste at en leverandør nærmest blir sittende med et monopol på leveranse av nettjenester.

       Dette medlem mener det er positivt at departementet nå skal se på muligheten for å samle lovgivning i en egen medielov.

Transparens, redaksjonell uavhengighet og lovstruktur

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og representanten Roy N Wetterstad, slutter seg til prinsippet om å lovfeste en informasjonsplikt om eierforholdene i de sentrale meningsbærende mediene. Det vises videre til at forslaget om lovfesting av den redaksjonelle friheten har fått bred støtte fra de berørte høringsinstanser. Flertallet støtter dette forslaget og vil streke under at dette bidrar til å styrke den redaksjonelle uavhengigheten og fratar eierne mulighet til å overprøve eller instruere redaktøren i redaksjonelle spørsmål. Det vil videre være en fordel dersom det lar seg gjøre å samle de ulike forslag i en egen medielov. Flertallet vil avvente nærmere forslag om dette fra departementet.

       Flertallet viser til forslaget om å utrede nærmere det lovbestemte vernet om ytringsfriheten. Dette arbeidet er nå i gang, og flertallet vil avvente dette arbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at Regjeringen har planer om å legge fram lovforslag om opplysningsplikt vedrørende eierforhold i medievirksomheter, og vil allerede nå varsle en positiv grunnholdning til slike lovregler. Disse medlemmer er noe mer i tvil om Regjeringens planer om å lovfeste prinsippene i Redaktørplakaten, og mener at spørsmål av denne karakter med fordel kan utstå til Ytringsfrihetskomisjonen har avsluttet sitt arbeid. I utgangspunktet er disse medlemmer av den mening at pressens selvjustis - både gjennom Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten - har vist seg som tjenlige instrumenter, både for å sikre den redaksjonelle frihet og et akseptabelt presseetisk nivå. Samtidig er det naturlig å understreke pressens eget ansvar for å følge opp disse prinsippene, bl.a. gjennom å respektere tilsvarsretten.

Øvrige forslag

       Komiteens flertall, alle unntatt representanten Roy N Wetterstad, vil peke på at utvalgets forslag om at norske fjernsynsselskaper bør kunne heleie en tilleggskanal vil være i strid med den konsesjonspolitikken som har vært ført, og vil gå inn for at dette fortsatt skal være avhengig av konsesjon. De øvrige forslag som omfatter ulike statlige tilskuddsordninger for å sikre mangfold og ytringsfrihet vil bli behandlet i forbindelse med det årlige budsjett.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er av stor viktighet når eierskapsutvalget foreslår at ulike tilskuddsordninger skal videreføres. I tillegg til å sikre det store mangfold av aviser som finnes, er det også av stor betydning at pressestøtte gis til ulike tidsskrifter, slik at deres eksistens også kan sikres. En rekke tidsskrifter utgis av ulike grupper og organisasjoner, og skal bidra til å synliggjøre ulike standpunkt, ulike kulturer, samt en rekke andre forhold. Det gjelder alt fra samiske tidsskrift til tidsskrifter for innvandrere og tidsskrifter som setter søkelys på natur og miljø.

       Dette medlem vil for øvrig vise til behandling av statsbudsjettet, og at eierskapsutvalgets forslag bør følges opp der.