Brev fra Justisdepartementet, statsråden, til utenrikskomiteen, datert 21. mai 1997.

Utenrikskomiteens høring 9. mai 1997 - forholdet mellom ratifikasjon og lovvedtak

       Jeg viser til høringen 9. mai 1997, der jeg svarte på spørsmål fra komiteens medlemmer i tilknytning til St.prp. nr. 42 (1996-1997). For enkelte av spørsmålene overlot jeg som kjent besvarelsen helt eller delvis til noen av mine medarbeidere, som møtte sammen med meg.

       Jeg er blitt orientert om at komiteen ved en beklagelig feiltakelse fikk misvisende opplysninger på ett punkt. I forbindelse med spørsmål om forholdet til Grunnloven § 26 annet ledd redegjorde ekspedisjonssjef Inge Lorange Backer mer inngående for Justisdepartementets syn på spørsmålene. Hans redgjørelse omfattet også spørsmålet om de lovendringer som norsk tilslutning til en traktat gjør nødvendig, må være vedtatt før traktaten blir ratifisert av regjeringen etter innhentet samtykke fra Stortinget. Fra praksis viste han i den forbindelse til gjennomføringen av den nordiske miljøvernkonvensjon av 1974, jf St.prp. nr. 22 (1974-1975) og Ot.prp. nr. 30 (1975-1976) . Denne konvensjonen ble ratifisert 24. mars 1975 i henhold til Stortingets samtykke gitt 20. februar 1975, mens lovproposisjonen ble fremsatt 5. desember 1975. Det ble imidlertid oversett under høringen at etter Justisdepartementets vurdering forut for St.prp. nr. 22 (1974-1975), gjorde konvensjonen det ikke nødvendig med endringer i norsk rett. Jeg viser til St.prp. nr. 22 (1974-1975) s. 4 og Ot.prp. nr. 30 (1975-1976) s. 1, der dette kommer frem. Slik eksemplet ble brukt, kan det således ikke tjene til å underbygge det syn som det ble fremført til støtte for. Jeg beklager derfor at eksemplet ble brukt på denne måten.

       Selv om man ser bort fra eksemplet med den nordiske miljøvernkonvensjon, kan jeg ikke se at det rokker ved det hovedsyn som ekspedisjonssjef Backer fremførte under høringen på vegne av Justisdepartementet når det gjelder forholdet mellom ratifikasjon og lovvedtak. Såvidt jeg kan se, gir ordlyden i Grunnloven § 26 annet ledd ikke tilstrekkelig grunnlag for å kreve at de nødvendige lovendringer er vedtatt før ratifikasjon finner sted. Det har i praksis forekommet at regjeringen - med Stortingets tilslutning - har lagt til rette for at ratifikasjon kunne skje før de aktuelle lovendringer var vedtatt, i den hensikt å bidra til å sikre den ønskelige internasjonale oppslutning om konvensjonen. Jeg viser til St.prp. nr. 146 (1978-1979), særlig s. 7, jf Innst.S.nr.146 (1979-1980). Denne saken gjaldt en konvensjon om erstatning for forurensningsskade ved oljeutvinning på kontinentalsokkelen, der ratifikasjon riktignok ikke fant sted fordi det ikke lyktes å få Storbritannia til å slutte seg til konvensjonen; jf om dette Ot.prp. nr. 72 (1982-1983) s. 26. Jeg viser videre til - som nevnt under høringen - at EØS-avtalen ble ratifisert av Norge før alle lovendringer som det avledete regelverk i avtalens vedlegg gjorde nødvendig, var foreslått og vedtatt av Stortinget. Ytterligere eksempler - blant annet knyttet til gjennomføringen av WTO-avtalen - vil bli nevnt ved besvarelsen av de spørsmål som Senterpartiets og Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe har stilt i brev 15. mai 1997.

       Det er altså på det rene at det i praksis forekommer at regjeringen i henhold til Stortingets samtykke ratifiserer en traktat selv om de nødvendige lovendringer ikke er vedtatt ennå. I en slik situasjon påhviler det regjeringen et særlig ansvar for å medvirke til at Norge ikke begår brudd på sine folkerettslige forpliktelser på grunn av mangelfull gjennomføring i norsk rett.