Brev av 16. april 1997 fra Senterpartiets stortingsgruppe til utenrikskomitéen med forslag om å utsette den videre behandling av St.prp. nr. 42 (1996-1997) om Schengen-saken.

       Senterpartiets stortingsgruppe setter med dette fram forslag om å utsette den videre behandling av Schengen-saken ( St.prp. nr. 42 (1996-1997)) til neste stortingssesjon. Det er flere grunner til at saken bør utsettes.

       Våre nordiske naboland Sverige og Island har bestemt at de vil utsette behandlingen til høsten. Peter Strömberg i Schengen-enheten i det svenske justisdepartementet sa til Klassekampen 22. februar i år følgende: « Vårt mål er selvsagt å ratifisere Schengen-avtalen så fort som mulig, men vi rekker rett og slett ikke å få ferdig de nødvendige lovendringsforslagene før til høsten. » og « For oss er det svært viktig at lovendringene så langt som mulig, går hånd i hånd med ratifikasjonen av Schengen-avtalen. » Det går fram av proposisjonen at de samme behovene for avklaringer foreligger i Norge. Utsagn fra Eksekutivkomiteen i Schengen viser videre at samarbeidsavtalen uansett ikke settes i kraft før tidligst i 1999, og det er således ingen praktiske hensyn som gjør det påtvingende for Norge å velge en annen tidsplan enn våre nordiske naboland.

       Proposisjonen viser til mange viktige sider ved en eventuell Schengen-assosiering som ikke er avklart. For eksempel angir ikke departementet kostnadene assosieringen vil føre med seg. « Det er ikke mulig nå å gi en detaljert og nøyaktig oversikt over dette » (prp. s. 55). Videre gis det i proposisjonen ingen oversikt over alle lov- og forskriftsendringer som er nødvendige, og hvordan de må utformes. Professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Henning Jakhelln, sa til Klassekampen 22. februar at « Det er svært vanlig at lovendringene en internasjonal konvensjon medfører, blir foretatt før eller i forbindelse med ratifikasjonsprosessen. » Det heter videre: « Han mener prosedyren legger bindinger på Stortinget når de nødvendige lovendringer kommer opp til behandling. »

       Proposisjonen nevner også at det kan være aktuelt med en del tilleggsavtaler og ordninger med EU pga assosieringen (se s. 59), men det gis ingen oversikt over hvilke avtaler og ordninger som er aktuelle.

       Et videre uavklart spørsmål som er særlig interessant for Norges mulighet til en Schengen-tilknytning er integrasjonen av Schengen i EU. I proposisjonen, på side 7, heter det at drøftelsene er « svært komplekse » og « utfallet er derfor ikke gitt ». Det er sannsynlig at viktige avklaringer om utviklingen i EU de nærmeste år vil komme på den pågående regjeringskonferansen, som skal avsluttes 16. og 17. juni.

       Med disse forhold lagt til grunn ber Senterpartiets stortingsgruppe komiteen utsette saken til neste sesjon.