5. De enkelte transportsektorene
5.1 Sammendrag
Generelt
De langsiktige budsjettmessige utfordringene og Regjeringens prioritering av utdanning, helse og omsorg tilsier at det er begrenset rom for vekst i de offentlige utgiftene til andre tiltak. De økonomiske rammene for transportsektoren må vurderes ut fra og tilpasses en samlet realøkonomisk ramme.
De økonomiske rammene for transportsektoren vil bli vurdert ut fra en samlet realøkonomisk ramme, og slik at en unngår at samferdselstiltak bidrar til et uønsket press i norsk økonomi.
Ressursfordelingen mellom de ulike transportsektorene må ta hensyn til at det skal være et tilfredsstillende transportnett i hele landet. En hensiktsmessig klassifisering av havner, herunder prioritering av havner som ledd i transportkorridorer inn og ut av landet, vil være med på å bestemme ressursinnsatsen for å bedre veg- og jernbanetilknytningen til havnene.
Regjeringen vil derfor styrke jernbanen der den har klare trafikale og miljømessige fortrinn i forhold til vegtransport, og der det er potensial for å overføre trafikk fra veg til jernbane. Selv med betydelige bindinger fra tidligere år, særlig på vegsiden, er det skapt rom for en vridning av innsatsen fra veg til jernbane.
Jernbane
Regjeringen vil trappe opp utbedringen av jernbanens kjøreveg for å legge til rette for økt transport av gods på jernbane over lengre avstander og for å styrke persontrafikken på jernbane i og mellom tett befolkede områder.
Regjeringen vil i de nærmeste årene først og fremst satse på:
| - | Nærtrafikken i og omkring Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. |
| - | Intercitytrafikk mellom Oslo, Halden, Skien og Lillehammer. |
| - | Reisetidsforkortelse og kapasitetsforbedrende tiltak på de prioriterte fjernstrekningene Sørlandsbanen, Bergensbanen og Dovrebanen. |
| - | Forbedret spor- og terminalkapasitet i godstransporten. |
| - | Sikring av transportstandarden på det eksisterende jernbanenettet. |
Veg
I forbindelse med arbeidet med Norsk veg- og vegtrafikkplan for kommende planperiode er det utarbeidet strategier for framkommelighet, miljø, trafikksikkerhet og regional fordeling. Disse viser handlingsrommet i vegpolitikken.
I tråd med Regjeringens samferdselspolitiske mål og strategier, er hovedinnholdet i den anbefalte strategien følgende:
| - | Fortsatt investere i vegnettet for å bedre framkommeligheten. |
| - | En gradvis vridning av innsatsen i retning av drift og vedlikehold av eksisterende vegnett. Dette er viktig for at vegtrafikken skal kunne avvikles effektivt og trygt, og for å bidra til en god ressursforvaltning. |
| - | Tilrettelegging for kollektivtrafikk i byer og bynære områder der denne kan være et alternativ til personbil. |
| - | Målrettet innsats på trafikksikkerhetsområdet, blant annet knyttet til å trygge skolevegene ved bygging av gang- og sykkelveger m.m. |
| - | Reduksjon av miljø- og forurensningsproblemer, herunder at det tas større hensyn til det biologiske mangfoldet og kulturminnevernet. |
Luftfart
Regjeringen vil særlig legge vekt på følgende:
| - | Opprettholde dagens krav til sikkerhet og møte framtidige krav, samt utbedre mangler i forhold til gjeldende regelverk. |
| - | Investeringer i forsterket vedlikehold for å oppnå rasjonell drift. |
| - | Teknisk/operativ oppgradering av nye statlige lufthavner, inkludert Båtsfjord. |
| - | Tiltak for å forbedre kapasitet og service. |
Havner og infrastruktur for sjøtransport
Fiskeridepartementet har ansvar for å trekke opp retningslinjene for den nasjonale politikken for havner og infrastruktur til sjøs.
I tråd med Regjeringens samferdselspolitiske mål og strategier vil det bli lagt vekt på følgende:
| - | En hensiktsmessig klassifisering av havner, herunder prioritering av havner som ledd i transportkorridorer inn og ut av landet. |
| - | Innenfor rammen av den kommunale forvaltning av havnene å vurdere behovet for styrking av den statlige innflytelsen i beslutningsprosessene og forvaltningen av havnesektoren. |
| - | Styrke vedlikeholdet av infrastruktur for sjøtransporten. |
| - | I samspill med lokale myndigheter arbeide for at havnene sikres tilstrekkelige arealer. |
| - | Utbygging av fiskerihavner. |
Organisering av tilsynsvirksomheten i transportsektoren
Det er vurdert om det kan være hensiktsmessig med en større samordning av de ulike tilsynene i transportsektoren.
Samferdselsdepartementet er kommet til at det nå ikke bør etableres et felles transporttilsyn. Departementet vil imidlertid understreke at det mellom tilsynsenhetene bør være et utstrakt faglig samarbeid om sammenfallende problemstillinger og vil vurdere nærmere hvordan et slikt samarbeid kan legges opp.
5.2 Komiteens merknader
Generelt
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til meldingen og mener at følgende prioriteringer må legges til grunn for transportsektorene i kommende planperiode:
| - | Fortsatt høyt nivå på planrammene til veg- og jernbaneformål. Aktivitetsnivået må opprettholdes i hovedsak på samme nivå som perioden 1994-97. Investeringene vris ytterligere fra veg til jernbane. |
| - | Økt vekt på drift og vedlikehold, blant annet av hensyn til sikkerhet, framkommelighet og miljø over hele landet. |
| - | Økt vekt på miljø- og trafikksikkerhetstiltak og styrking av kollektivtransporten. Den framtidige utbyggingen og driften av transportnettet skal fremme en mer miljøvennlig og sikker transport. |
| - | Utvikling av jernbanetransport der den har særlige miljø- og trafikkmessige fortrinn. |
| - | For jernbanens kjøreveg økes planrammene for drift og vedlikehold for 1998-2001 i forhold til de faktiske bevilgninger for perioden 1994-97. Investeringsnivået videreføres, bl.a. for å legge til rette for innføring av krengetog på fjerntogstrekningene. |
| - | Luftfartsverkets investeringer ved lufthavner må særlig innrettes mot tiltak som bidrar til ytterligere å øke flysikkerheten. Luftfartsverket må satse på investerings- og vedlikeholdstiltak ved de eksisterende flyplassene. Videre må det legges opp til betydelige teknisk-operative utbedringstiltak ved de regionale flyplassene (kortbaneflyplassene) som staten nå overtar. |
| - | God tilknytning mellom viktige havner og det landbaserte transportsystemet. |
| - | Trafikkgrunnlag, miljø- og kapasitetsproblemer i en del byområder tilsier at det her utvikles løsninger som er forskjellige i forhold til resten av landet. I distriktene vil et godt vegnett være særlig viktig for å utvikle et konkurransedyktig næringsliv og for å opprettholde sysselsetting og bosetting. |
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti er ikke enige i at Regjeringens prioritering av utdanning, helse og omsorg behøver å føre til at utbygging av infrastruktur nedprioriteres. Disse medlemmer viser til at det er en nasjonal målsetting å redusere arbeidsledigheten og mener at utbygging av infrastruktur gir god sysselsettingseffekt. Nasjonen Norge er inne i en god økonomisk utvikling og etter disse medlemmers vurdering er det fornuftig å plassere økonomiske ressurser i varige verdier.
Disse medlemmer er enige i at ressursene i samferdselssektoren bør utnyttes på en effektiv måte, men mener at effektivitet og bedriftsøkonomisk lønnsomhet ikke alene kan legges til grunn ved investeringer. Framkommelighet, miljø, trafikksikkerhet og distriktspolitikk, samt sysselsettingseffekt, kan ikke alltid forenes med bedriftsøkonomiske hensyn. Disse medlemmer er åpne for videre utprøving av anbud i samferdselssektoren, men er skeptiske til at staten reduserer tilskudd til f.eks. kollektiv transport i fylkene før evalueringer kan påvise at bruk av anbud gir økonomiske besparinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener den offentlige ressursbruk de nærmeste årene må konsentreres om det offentliges kjerneoppgaver.
Disse medlemmer mener at å sikre grunnlaget for et effektivt samferdselssystem i Norge hører med blant disse kjerneoppgavene. Disse medlemmer mener derfor at nødvendig satsing på helse, utdanning og omsorg ikke kan settes opp mot lønnsomme investeringer i den infrastruktur som må danne grunnlaget for morgendagens økonomiske verdiskapning.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å bruke samferdselsinvesteringer som redskap i den økonomiske politikken og antar at det er dette som ligger til grunn for den sterkt reduserte satsingen på samferdselssektoren i de senere år. Disse medlemmer har vært og er uenige i en slik vurdering og mener slike investeringer er viktige for å sikre grunnlaget for den fremtidige økonomiske verdiskapningen i samfunnet.
Disse medlemmer viser for øvrig til de årlige budsjettforslagene fra Høyre og som viser at en sterkere satsing på samferdselssektorene er mulig innenfor en forsvarlig finanspolitisk ramme.
Jernbane
Komiteen mener jernbanen bør bygges ut og styrkes der denne transportformen har spesielle fortrinn. Komiteen vil spesielt peke på behovet for å styrke jernbanen i og omkring de største byene og på fjernstrekningene mellom Oslo og Bergen, Trondheim og Stavanger blant annet ved innføring av krengetog. Komiteen vil også legge vekt på behovet for å utvikle jernbanen både på nasjonale og internasjonale transporter. I denne sammenheng er det viktig å få til godt fungerende terminalfunksjoner slik at godset med lavest mulig kostnad kan flyttes fra andre transportbærere og over på/fra jernbane.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil at det særlig skal legges til rette for økt transport av gods på jernbanen over lengre avstander. Det må dessuten legges til rette for å styrke jernbanens persontransport i og mellom de tettbygde områdene. Disse medlemmer går derfor inn for en økt planramme for de samlede bevilgninger til jernbaneformål, sammenliknet med en videreføring av rammene for planperioden 1994-97.
Disse medlemmer viser til at det for de 4 første årene legges til grunn en veiledende planramme på 17,7 mrd. kroner (ikke medregnet Gardermobanen). Disse medlemmer er enige i at det innenfor planrammen legges opp til vesentlige økninger for drift og vedlikehold for å bedre jernbanens driftsstabilitet.
Disse medlemmer mener at i den grad det blir rom for å øke aktiviteten innenfor samferdselssektoren, må det legges opp til en ytterligere opprioritering av jernbanens kjøreveg.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ønsker en sterkere satsing på effektivisering av jernbanen for å få en mer miljøvennlig transport. Det er viktig å legge til rette for at jernbanen kan bli mer konkurransedyktig. Disse medlemmer ser det videre som viktig at en styrker utbyggingen av jernbanenettet på de mest trafikkerte strekninger for å bedre kollektivtransporten. Det må bygges parkeringsplasser ved jernbanestasjonene.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti konstaterer at Regjeringa fortsatt bare satser på jernbane gjennom honnørord, og ikke gjennom investeringer for å modernisere en forsømt infrastruktur. Dette medlem viser til den innstilling som vil bli avgitt vedrørende jernbaneplanen.
Komiteen ser at fremkommelighet og miljøgrunner kan tilsi at det vil være riktig å opprettholde bedriftsøkonomiske ulønnsomme persontransporttjenester gjennom kjøp av persontransporttjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at med slike offentlige kjøp er det behov for konkurranse for å hindre at kostnadene utvikler seg i negativ retning.
Veg
Komiteen vil videre understreke behovet for innsats på trafikksikkerhetsområdet. I tillegg må det under utbygging tas hensyn til miljø og forurensning, herunder at det tas hensyn til det biologiske mangfoldet og kulturminnevernet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det er et stort behov for å satse på vegvedlikehold og at den samfunnsøkonomiske avkastningen av økte investeringer på dette området i dagens situasjon er meget stor. Dette skyldes både for lav prioritering av vegvedlikehold tidligere og det forhold at stadig større kapital nå er bundet opp i norske veger. Hvis ikke vegene vedlikeholdes forringes vegkapitalen. Dette påfører næringslivet og bilistene unødige kostnader i form av økte tidskostnader og økt slitasje på kjøretøy. For næringslivet svekker dette konkurranseevnen.
Disse medlemmer viser til at det for de 4 første årene i planperioden fram til 2001 er satt av i alt 38,1 mrd. kroner til vegformål, mens det for hele planperioden 1998-2007 er lagt til grunn en økonomisk ramme på 96,5 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser videre til at 60 % av investeringsrammen for vegformål de 4 første årene allerede er bundet opp på igangsatte prosjekter. Dette representerer 9,8 mrd. kroner som allerede er bundet til 120 vegprosjekter som er i gang. Når vi i tillegg også tar hensyn til behovet for økt satsing på vedlikehold blir dermed rommet for nye vegprosjekter mindre.
Disse medlemmer viser imidlertid til at bindingene på investeringssiden for tiårsperioden som helhet vil være mindre og dermed handlingsrommet større. For å skape rom for å vri innsatsen fra investeringer til drift og vedlikehold, vil det bli lagt til grunn lavere veginvesteringer mot slutten av planperioden.
Disse medlemmer viser også til at miljø- og trafikksikkerhetshensyn i økende grad vil stille krav til utformingen av vegpolitikken. For å møte disse utfordringene vil det være behov for en betydelig ressursinnsats til investeringer, drift og vedlikehold av vegnettet også i årene framover.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at oppstillingen av konsekvenser ved ulike strategivalg viser at en slik overordnet strategisk tenkning ikke kan gi absolutte svar på hvilke valg som bør tas. Også innenfor de ulike strategier er det mulig å vektlegge ulike behov ulikt, og f.eks. vektlegge andre målsettinger i sentrale strøk enn i distriktene. Disse medlemmer mener likevel at slike overordnede strategiske vurderinger er nyttige som ett av flere elementer i en vurdering av investeringsprofil framover.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at det er store behov innen vegutbygging. Disse medlemmer vil i arbeidet for videre utbygging av vegnettet i Norge særlig prioritere å bedre standarden på det sekundære riksvegnettet og fylkesvegnettet. Vegstandarden må i mange områder forbedres for å sikre bosettingen og styrke næringslivet. På en del strekninger er det også viktig å sikre mot rasfare. I bymiljøene er det store miljøproblemer som må løses. Kollektivtransporten må styrkes. Disse medlemmer ser det også som viktig at en påskynder utbygging av gang- og sykkelveger.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener planprosessen basert på valg av ulike strategier, har gitt en større bredde i arbeidet med NVVP og mener det har vært et positivt bidrag i prosessen.
Disse medlemmer ser at den vegbygging som har funnet sted, vil øke behovet for vedlikehold i årene som kommer. Disse medlemmer er likevel uenig i at dette skal ha så dramatiske følger i form av reduserte investeringsmidler til vegbygging som Regjeringens forslag innebærer.
Disse medlemmer mener en bør legge forholdene bedre til rette for kollektivtrafikken, men dette må ikke skje gjennom avgifter som skaper fordelingsmessige skjevheter.
Luftfart
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det i de fire første årene i planperioden samlet er satt av i overkant av 2 mrd. kroner til Luftfartsverkets investeringer ved lufthavner (Oslo hovedflyplass ikke medregnet). Investeringene er bl.a. innrettet mot ytterligere styrking av flysikkerheten og tiltak for å ta vare på infrastrukturen. Dessuten legges det opp til betydelige teknisk-operative utbedringstiltak ved de regionale flyplassene som staten nå overtar fra kommunene.
Disse medlemmer viser til at Luftfartsverkets bedriftsøkonomiske ulønnsomme virksomhet vil øke med statens overtakelse av 26 regionale lufthavner som skal oppgraderes teknisk-operativt. Det er derfor behov for å øke overføringene til dette formål. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om en veiledende planramme på 110 mill. kroner pr. år til kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester fra Luftfartsverket. Dette samsvarer med nivået på det tilskudd staten har ytt kommunene for de regionale flyplassene som staten er i ferd med å overta.
Disse medlemmer viser også til at det er knyttet stor usikkerhet til overføringene til Luftfartsverket for perioden 2002-2007. I denne perioden vil overføringene bl.a. avhenge av avkastningen på innskutt kapital i Oslo Lufthavn AS, noe som igjen vil være avhengig av bl.a. trafikkutvikling og driftsresultat.
Sjøtransport
Komiteen vil peke på at den gjentakende ganger har pekt på behovet for bedre å integrere infrastrukturen for sjøtransport med de andre transportformene. Komiteen mener det her ligger betydelige gevinster i form av reduserte kostnader, blant annet ved å bedre tilgjengelighet til og fra havnene.
Komiteen har i hele perioden også understreket behovet for økt utbygging av våre fiskerihavner. Komiteen vil understreke at en slik utbygging skjer i havner med fiskerirelatert virksomhet og at en søker samarbeid med private og andre offentlige aktører under så vel planlegging som utbygging av slike havner. Dette for å sikre kostnadseffektive utbyggings- og driftsløsninger.
Komiteen ser ikke behov for direkte statlig eierskap i våre havner. Komiteen vil avvente å ta stilling til en økt statlig innflytelse i beslutningsprosessen og forvaltningen av våre havner inntil det er mer avklart hva Regjeringen legger i dette.
Organisering av tilsyn
Komiteen vil peke på at det på flere områder kan være behov for samordning innen samferdselssektoren. Det gjelder også hva angår organisering av tilsynsfunksjonene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at det er viktig å opprettholde tilknytningen til fagdepartementene for tilsynene i samferdselssektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til de uklare ansvarsforhold og de spørsmål om habilitet som oppstår når staten opptrer i ulike roller knyttet til konsesjon, kontroll og eierskap. Disse medlemmer mener derfor at organiseringen av tilsynsvirksomheten i transportsektoren må være slik at tilsynet har den nødvendige selvstendighet i forhold til Samferdselsdepartementet. Dette for å hindre uklare rollefordelinger og sikre nødvendig habilitet.