2.1 Sammendrag

       Høy standard på samferdselsnettet bidrar til et velfungerende arbeidsmarked og næringsliv i hele landet. Et godt utbygd transport- og kommunikasjonssystem er viktig for å kunne trygge næringsliv og bosetting i tråd med Regjeringens overordnede mål.

       For næringslivet er det derfor viktig at transportkostnadene reduseres gjennom investeringer i transportinfrastruktur.

       Valg av infrastrukturpolitikk vil ha stor betydning for det norske samfunnet og for statens utgifter i flere år framover. Det er viktig at statlige og kommunale organer deltar aktivt i planprosessene for å ivareta nasjonale og lokale interesser.

       For å oppfylle de nasjonale målene knyttet til globale og regionale miljøproblemer vil Regjeringen i hovedsak benytte generelle og tverrsektorielle virkemidler, blant annet avgifter. Spørsmål knyttet til avgiftsleggingen av de ulike transportformene vil bli nærmere vurdert i Regjeringens oppfølging av Grønn skattekommisjons utredning.

       Lokale miljøproblemer bør først og fremst begrenses ved å bruke virkemidler som er tilpasset lokale forhold.

       I den videre utvikling av transportnettet må det legges økt vekt på avveininger knyttet til arealbruk.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen mener godt utbygde samferdselsnett er en forutsetning for bosetting, gode levekår og et velfungerende arbeids- og næringsliv i alle deler av landet. Høy standard på samferdselsnettet har stor betydning for produktivitets- og produksjonsveksten i samfunnet. Transport og kommunikasjoner vil derfor være viktige konkurransefaktorer for næringslivet i årene framover, noe som krever godt vedlikehold og videre utbygging og utvikling av infrastrukturen. Dette gjelder ikke minst i forhold til den økte internasjonalisering vi står overfor.

       Komiteen legger vekt på at bedret framkommelighet og lavere transportkostnader for næringslivet og for samfunnet totalt skal skje innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, et godt miljø og bedret trafikksikkerhet. Komiteen viser til at transport- og miljøproblemene for en stor del er forskjellig i distriktene og de store byområdene. Virkemiddelbruken i transportpolitikken må ta hensyn til dette. I de største byene er et godt tilpasset kollektivtilbud viktig for å avlaste vegnettet og begrense negative effekter av biltrafikk. Overgang fra personbil til kollektivtransport i de største byene vil redusere køkostnadene for varetransporten og bedre bedriftenes lønnsomhet. I distriktene er et godt vegnett avgjørende for utviklingen av et konkurransedyktig næringsliv og for å kunne opprettholde sysselsetting og bosetting.

       Komiteen viser til at transportsektoren påfører samfunnet betydelige kostnader i form av støy og forurensning. For forurensningsproblemer som er internasjonale i sin karakter må det i hovedsak brukes generelle og tverrsektorielle virkemidler, bl.a. avgifter. Dette vil bidra til å nå miljømålene på en effektiv måte. Aktuelle avgifter bør rettes inn mot å korrigere for eksterne kostnader, dvs. begrense ulemper og kostnader som har sammenheng med transportsektorens negative miljøvirkninger. Komiteen viser til at Regjeringen vil komme tilbake til spørsmål knyttet til avgiftsleggingen av de ulike transportformene i oppfølgingen av Grønn skattekommisjon.

       Komiteen mener lokale miljøproblemer må begrenses ved å bruke virkemidler som er tilpasset lokale forhold. Det er utarbeidet rikspolitiske retningslinjer for samordnet transport- og arealplanlegging, og ny forskrift til forurensingsloven som vil fastsette grenseverdier for lokale forurensninger og støy. Komiteen viser til at denne forskriften vil være med på å vri veginvesteringene i mer miljøvennlig retning.

       Komiteen vil peke på den betydning som god framkommelighet har for konkurransekraften til norsk næringsliv og derved for den økonomiske verdiskapningen i landet. Norske transportkostnader er av geografiske grunner høye og representerer en negativ konkurransefaktor for næringslivet.

       Komiteen er enig i at en positivt bør stimulere til miljøvennlig transport og vil peke på de muligheter som ligger i bruk av alternative drivstoff som f.eks. gass knyttet til ferje og bil/buss transport.

       Komiteen vil sterkt understreke behovet for å ta areal- og landskapsmessige hensyn ved utbygging av infrastruktur.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at vegprising kan bidra til en bedre utnyttelse av vegkapasiteten. Vegprising kan være et viktig virkemiddel for å redusere kø- og trafikkproblemene, samtidig som det kan være med på å gi et bedre miljø, særlig i byområdene.

       Flertallet mener også at samferdselssektoren må legge økt vekt på avveininger knyttet til arealbruk. Areal er en knapphetsfaktor og økt arealbruk kan gi uønskede virkninger i forhold til det biologiske mangfold, kultur- og landskapsvern. For å bevare det biologiske mangfold er det særlig viktig å unngå inngrep i større, sammenhengende naturområder og sårbare naturtyper.

       Flertallet viser til at tiltak overfor lokale luftforurensningsproblemer og støy er nærmere vurdert i de enkelte sektorplaner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil understreke at de høye avgiftene på transport i næringssammenheng, herunder drivstoffprisene i distriktene, øker kostnadene for næringslivet.

       Disse medlemmer mener videre at drivstoffprisene bør være tilnærmet like i hele landet og viser til forslag fremmet i Stortinget om tiltak som sikrer lik bensinpris, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997).

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at transport i næringssammenheng bør være rimeligere enn privatkjøring.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at også andre forhold - som de særnorske høye avgiftene på avgifter på diesel og bensin - er en medvirkende årsak til de høye transportkostnadene.

       Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at flertallet på Stortinget bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre gjennom vedtak under salderingen av budsjettet for 1997 sørget for høyere diesel- og bensinpriser over hele landet, jf. B.innst.S.nr.II (1996-1997).

       Disse medlemmer vil understreke at fordi konkurranseflaten mellom de ulike transportformene er liten, vil vegprising lett kunne føre til økte kostnader og svekket konkurranseevne. Disse medlemmer vil også peke på de fordelingsmessige skjevheter som et vegprisingssystem innebærer.