8.1 Sammendrag

8.1.1 Oppgave- og ansvarsdeling i forvaltningen

       Det vises i meldingen til at ved valg av virkemidler og i utformingen av konkrete tiltak skal personer med innvandrerbakgrunn som hovedregel omfattes av generelle regler og tiltak. I enkelte tilfeller vil det overfor personer med innvandrerbakgrunn, som overfor andre grupper, være nødvendig å endre eller tilpasse generelle ordninger for å sikre at alle får del i tjenestetilbudet og at det skapes like muligheter. I tråd med sektoransvarsprinsippet skal de ulike fagmyndighetene følge og evaluere situasjonen for personer med innvandrerbakgrunn, og vurdere om det er behov for tilpasninger eller tiltak på sine ansvarsområder.

       For å ivareta behovet for å se ulike sider ved politikken i sammenheng, har Kommunal- og arbeidsdepartementet et særskilt ansvar for å følge utviklingen på flyktning- og innvandrerfeltet på tvers av de ulike sektorgrensene.

       Utlendingsdirektoratet skal ha et spesielt fokus på nyankomne flyktninger og innvandreres situasjon de fem første årene i Norge, og innhente erfaringer om hvilke tiltak som best vil tilrettelegge for langsiktig integrering. I arbeidet for likestilling mellom personer med innvandrerbakgrunn og den øvrige befolkningen skal Utlendingsdirektoratet bidra med kunnskapsformidling og rapportering på tvers av sektorgrensene.

       Stor grad av kommunal handlefrihet og kommunalt selvstyre er et grunnleggende prinsipp, som også skal gjelde for flyktning- og innvandrerfeltet. Ved innføring av integreringstilskuddet ble kostnads- og ansvarsprinsippet styrket, ved at kommunene, som har ansvaret for gjennomføringen av tiltakene i forbindelse med bosetting og integrering av flyktninger, også fikk ansvaret for ressursbruken. Etter Regjeringens vurdering er det ønskelig å videreføre integreringstilskuddsordningen.

8.1.2 Kunnskapsgrunnlaget

       Departementet viser til at det de seinere år har vært arbeidet systematisk med å bedre kunnskapsgrunnlaget på feltet. Det mangler fortsatt kunnskap på sentrale områder om innvandringens konsekvenser for det norske samfunnet, forholdet mellom innvandrere og nordmenn og gode modeller for et harmonisk flerkulturelt samfunn. Det er særlig behov for evaluering og utvikling av metoder for å sikre at tiltak blir effektive og får den tilsiktede virkning. Det er videre behov for å styrke grunnforskningen på området og rekruttere nye forskere. Kvaliteten på den anvendte forskningen må styrkes. Formidling og bruk av den forskningen som finnes må også bedres. I statsforvaltningen har Kommunal- og arbeidsdepartementet en samordnende rolle, mens de øvrige departementer har ansvar for innvandrerrelatert forskning og utvikling på sine sektorområder.

       En langsiktig strategi for å få et nødvendig kunnskapsgrunnlag for å håndtere utviklingen av et flerkulturelt samfunn, vil bli utarbeidet.

8.2 Komiteens merknader

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at integreringstilskuddet til kommuner som mottar flyktninger utbetales i dag over fem år. Blant den samlede gruppen av innvandrere er det flyktningene som generelt har størst problemer, bl.a. med å komme inn på arbeidsmarkedet. Behovet for særtiltak for flyktninger kan derfor strekke seg lenger enn fem år.

       Flertallet framsetter følgende forslag:

       « Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å utvide integreringstilskuddet med inntil 2 år for kommuner med et stort innslag av innvadrere og flyktninger. »