7.1 Sammendrag

7.1.1 Kulturpolitikk

       Regjeringen viser til at kultur er et viktig virkemiddel for integrering i samfunnet, og det er derfor viktig å ivareta det kulturelle perspektivet på alle samfunnsområder. En må fokusere på det potensiale, den kreativitet og den kompetanse hver enkelt har.

       Regjeringen omtaler i meldingen en rekke sentrale prinsipper og tiltak for å styrke muligheten til deltakelse på sentrale samfunnsområder. For det første har Regjeringen som mål å gjennomføre en kulturpolitikk som sikrer alle, uansett alder og bakgrunn, like muligheter for deltakelse og utfoldelse. Barn og ungdom er prioriterte målgrupper.

       Kulturpolitikkens målsetting om bredere mobilisering av innsatsvilje, livslyst og uttrykkskraft, innebærer at også personer med innvandrerbakgrunn deltar i kulturlivet på likeverdig grunnlag. Dette er ikke bare grunnleggende for et demokratisk samfunn, men også en viktig strategi for å sikre mangfold og kulturell nyskaping.

       Kulturdepartementet vil innhente kunnskap om innvandreres kulturbruk og -behov, og undersøke hvordan situasjonen er for skapende og utøvende kunstnere med innvandrerbakgrunn.

       På bakgrunn av de positive erfaringene fra arbeidet til Rikskonsertene vil Kulturdepartementet be Riksteatret og Riksutstillinger øke innsatsen på det flerkulturelle området.

       Tiltak på idrettsområdet som øker mulighetene til deltakelse i idrettslivet for personer med innvandrerbakgrunn, og som utvikler gode metoder for informasjon til, rekruttering av og kommunikasjon med utøvere med innvandrerbakgrunn, vil bli prioritert.

       På medieområdet prioriterer Regjeringen tiltak som sikrer alle, uansett bakgrunn, et allsidig og likeverdig tilbud som gjenspeiler og synliggjør at Norge er et flerkulturelt samfunn. Massemedia har et selvstendig ansvar for å gi en balansert framstilling av innvandringsspørsmål.

7.1.2 Organisasjonsliv og samarbeidsfora

       Det er en målsetting at fagbevegelse, andre interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner skal ivareta medlemmenes interesser uavhengig av bakgrunn, og at personer med innvandrerbakgrunn i større grad blir med i slike organisasjoner.

       Viktig virksomhet som drives av innvandrerorganisasjonene kan gis offentlig støtte. Det er imidlertid behov for å vurdere nærmere hvordan de ulike støtteordningene kan anvendes på en bedre måte for å nå målsettingene på feltet.

       Regjeringen ønsker å styrke befolkningens engasjement og forpliktelse i forhold til fellesskapet. Alle, uansett bakgrunn, skal ha mulighet for innflytelse over sin livssituasjon. De landsdekkende organisasjonenes innsats og innvandrerrådenes arbeid er viktige i denne sammenheng. Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter spiller også en viktig rolle som rådgivende organ for norske myndigheter.

7.1.3 Politisk deltakelse og statsborgerskap

       Stemmerett ved stortingsvalg og folkeavstemninger skal fortsatt være forbeholdt norske statsborgere. Videre skal gjeldende botidskrav ved søknad om norsk statsborgerskap opprettholdes.

       Det må framgå av brosjyrer og søknadsskjema for norsk statsborgerskap at staten forventer at nye borgere kan gjøre seg forstått på norsk. Regjeringen ønsker imidlertid ikke å innføre et formelt krav til dokumenterte norskkunnskaper.

       I norsk statsborgerskapslovgivning gjelder prinsippet om ett statsborgerskap. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om dobbelt statsborgerskap i samband med en vurdering av norsk tiltredelse til en ny europarådskonvensjon om dette.

7.1.4 Religiøst mangfold

       Det påpekes i meldingen at det må være samsvar mellom relevante internasjonale konvensjoner om religionsfrihet og regelverk og praksis i Norge. Det er viktig å markere at tro ikke kan rettferdiggjøre handlinger som strider mot norsk lov og grunnleggende menneskerettigheter. Informasjon og dialog mellom tros- og livssynssamfunnene, myndighetene og befolkningen for øvrig er viktig for å unngå at det dannes fiendebilder og for å forebygge konflikter.

       Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn kan være en nyttig dialogpartner for myndighetene. Relevante offentlige myndigheter bør legge forholdene til rette for slik dialog og sørge for at samarbeidsrådet blir hørt i aktuelle saker.

       Regjeringen vil gi ett departement ansvar for samordning av politikken i forhold til tros- og livssynsspørsmål, uten at Den norske kirkes særstilling berøres. Departementsplassering og økonomisk-administrative konsekvenser må utredes nærmere.

7.1.5 Navn og navnelovgivning

       Meldingen viser til at det i et flerkulturelt samfunn er problematisk dersom innvandreres navneskikker i stor grad må innordnes hensynet til norsk kultur, ofte på tvers av egne identitetsskapende tradisjoner. Justisdepartementet vil i løpet av 1997 avklare hvilke endringer i navneloven som er aktuelle, og angi når endringene skal tre i kraft.

7.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at kultur som uttrykk for menneskelig skaperevne og samværsformer, er et umistelige gode. Kultur blir til både av det enkelte mennesket og av mennesker i samarbeidende fellesskap. I foreninger og organisasjonsliv gir det sosiale fellesskapet og aktiviteten stadige og forskjellige kulturuttrykk. Gjennom musikk, teater og bildende kunst får vi individuelle opplevelser og opplevelser vi kan dele med andre, debattere og utdype. Bøker, filmer og TV gir oss underholdning, innsikt og kunnskaper. Norge er i dag et mer flerkulturelt samfunn enn noensinne,og hvert enkeltmenneske bør ha mulighetene til å utvikle seg og sine talenter og ta og få del i det kulturelle fellesskap. Komiteen viser til at det i Norge er en rik flora av frivillige organisasjoner, lag og foreninger. Dette organisasjonslivet representerer et stort potensiale som på langt nær er fullt utnyttet i kampen mot rasisme og diskriminering. De offentlige midlene som hittil er kanalisert til dette formålet har i hovedsak gått til større etablerte organisasjoner, mens nye har hatt vanskelig for å nå opp.

       Komiteen vil understreke at organisasjonene ikke må betraktes som konkurrenter til det offentlige men som viktige samarbeidsorganer som både lokalt og sentralt kan utfylle det offentlige og på enkelte områder også tilby alternativer. I denne sammenheng viser komiteen til det svenske PLUS-prosjektet som representerer en interessant modell for samarbeid mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene.

       Komiteen viser også til at Regjeringen på flere måter har gått inn for en betydelig oppvurdering av det frivillige organisasjonsarbeidet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser dette som positivt og vil påpeke at integrering av innvandrere må være en viktig og nærliggende utfordring for organisasjonene både lokalt og sentralt.

       På denne bakgrunn vil flertallet fremme forslag om å trappe opp bevilgningene til frivillige organisasjoners kamp mot diskriminering og deres arbeid med å bygge sosiale nettverk mellom innvandrere og mellom innvandrere og nordmenn.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å trappe opp de offentlige bevilgningene til frivillige organisasjoners arbeid for integrering og kamp mot diskriminering i det norske samfunnet. »

       Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å stimulere det flerkulturelle samfunn og la det få utvikle seg uten unødvendige inngrep og styring fra det offentlige.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ser det som en utfordring de kommende årene å legge forholdene til rette for at flere personer med innvandrerbakgrunn deltar i media-, kultur- og idrettslivet. Dette er et viktig arbeid. Regjeringen kan stimulere til større åpenhet og aktivitet i forhold til innvandrere og flyktninger innen nevnte sektorer. Disse medlemmer vil likevel understreke at det er viktig at Regjeringen skiller mellom tiltak for å stimulere og politiske tiltak som griper inn i kultur- og idrettslivet og som har til hensikt å styre dette i bestemte retninger. Disse medlemmer mener regjeringen i meldingen synes å ha et uklart syn på dette.

       Komiteen vil understreke kulturens betydning som identitetsbasis både for enkeltmennesket og for fellesskapet. Dette betyr ikke at kultur er et statisk fenomen. En levende kultur som skal kunne være vekst- og trivselsgrunnlag for menneske og samfunn er avhengig av å være i utvikling og endring. Møter mellom mennesker gir møter mellom kulturer. Slik lærer en mer om seg selv og om andre og slik kan kultur og fellesskap holdes levende.

       Møter mellom mennesker og grupper med ulik bakgrunn og ulike perspektiver er ikke alltid harmoniske og konfliktløse. Konflikter forsterkes gjerne dersom minoritetsgrupper opplever at deres kultur og identitet ikke blir respektert av majoriteten i samfunnet. Komiteen vil sterkt understreke betydningen av å innenfor norsk lovverk samarbeide med og gi gode utfoldelses- og utviklingsmuligheter for det store moderate flertall innenfor ulike kulturelle og religiøse grupper. Dette er det beste vern mot at mindre grupperinger innenfor disse skal kunne påvirke i ekstremistisk og fundamentalistisk retning

       Komiteen vil peke på viktigheten av antirasistisk arbeid blant barn og unge. Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz driver i den forbindelse et svært godt arbeid ved å informere ungdom gjennom besøk i tidligere konsentrasjonsleire i Polen og Tyskland. Hittil har nærmere 15.000 deltagere vært med på disse turene. Ved besøk i disse leirene dannes holdninger blant ungdom som gjør de bedre i stand til å forstå viktigheten av aktivt å bekjempe all form for rasisme.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for hvordan prosjekt « Hvite busser til Auschwitz » kan bli en del av et økt antirasistisk arbeid innenfor skolen. En del av denne planen bør være et stimuleringstilskudd til de skolene som legger inn dette som en del av sitt undervisningsopplegg. »

       Komiteen går inn for å opprettholde eksisterende regelverk mht. stemmerett. Stemmerett ved stortingsvalg og folkeavstemninger skal fortsatt forbeholdes norske statsborgere. Ved kommunal- og fylkestingsvalg har også utenlandske statsborgere med en sammenhengende botid i Norge på minst 3 år stemmerett.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, går videre inn for å opprettholde gjeldende botidskrav på syv år for erverv av statsborgerskap. Flertallet vil ikke gå inn for å knytte et formelt krav om dokumenterte språkkunnskaper til erverv av statsborgerskap.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at man i dag ikke kan søke om norsk statsborgerskap før man har bodd i Norge i sju år. Så lenge statsborgerskapssøknader tar tid, er botidskravet i virkeligheten åtte til ni år. Utgangspunktet for beregnet botid er dessuten tidspunktet for innvilget oppholdstillatelse, ikke søknadstidspunktet. Dette forlenger det reelle botidskravet for de som søker norsk statsborgerskap ytterligere.

       På denne bakgrunn går dette medlem inn for at botidskravet i forbindelse med søknad om norsk statsborgerskap reduseres til fem år. Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen om å sette botidskravet i forbindelse med søknad om norsk statsborgerskap til fem år. »