1. Sammendrag

       Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

       Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at innføringen av delingsmodellen i forbindelse med skattereformen i 1992 innebar at man for personlig næringsdrivende og aktive eiere i aksjeselskap innførte begrepet « beregnet personinntekt » som grunnlag for beskatning av arbeidsinnsats for eiere i delingspliktige selskap. Da skattereformen ble innført, ble ikke forholdet mellom den beregnede personinntekten og mulig trygdeutbetaling både ved alderstrygd mellom 67 og 70 år og ved hel eller delvis uføretrygding berørt. Likevel er beregnet personinntekt brukt som erstatning for det tidligere begrepet pensjonsgivende inntekt i forhold til folketrygdens regelverk om avkorting av trygdeutbetalinger.

       Forslagsstillerne framholder at det etter at reglene ble innført er avdekket tre ulike problemer knyttet til bruken av beregnet personinntekt og ulike trygdesituasjoner:

       Det vises til at samtlige partier på Stortinget tok denne problemstillingen opp i forbindelse med behandling av Innst.O.nr.72 (1994-1995) om evaluering av deler av skattereformen. Forslagsstillerne uttaler at til tross for gjentatte purringer fra enkeltrepresentanter er ennå ikke alle problemer knyttet til trygderettigheter og beregnet personinntekt løst.

       Det framholdes at når det gjelder forholdet knyttet til etterslepsinntekt (punkt 1 og 2 i oppstillingen ovenfor), er disse løst gjennom henholdsvis behandling av Innst.O.nr.16 (1996-1997) som endret reglene for alderspensjonister, og ved endring av § 3 andre ledd i forskrift om fastsettelse av endring i uføregrad, vedtatt av Sosial- og helsedepartementet 2. januar 1996, som gjelder etterslepsinntekt ved 100 prosent uførhet. Denne forskriften ble likevel ikke gitt tilbakevirkende kraft, slik at enkelte trygdemottakere fremdeles møter krav om tilbakebetaling av tidligere utbetalt trygd for årene 1992, 1993 og 1994.

       For forslagsstillerne framstår det som urimelig at ikke virkningene av disse endringene blir gjort fra det tidspunktet begrepet beregnet personinntekt ble innført i skattelovgivningen, dvs. fra skatteåret 1992, og det påpekes at spørsmålet om delvis uføretrygding fortsatt framstår som et uløst spørsmål. Problemene oppstår fordi beregnet personinntekt ikke er en faktisk utbetalt lønn for en arbeidsinnsats, men beregnet gjennom en sjablonmodell av avkastningen på den enkeltes arbeidsinnsats som i utgangspunktet beregnes i forhold til eierandel i selskapet, ikke i forhold til arbeidsaktiviteten i bedriften. Forslagsstillerne finner det ikke akseptabelt at en gruppe næringsdrivende skal være avskåret fra muligheten til delvis uførepensjonering hvis helsen tilsier dette. Forslagsstillerne vil understreke at Stortingets flertallssynspunkt har vært helt klart; at avkortning av trygdeytelser skal sees i sammenheng med faktisk arbeidsinnsats og mottatt lønn, ikke beregnet personinntekt.

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Bjørnstad, Bæivi, Hornslien, Kristoffersen og Tveiten, medlemmene fra Senterpartiet, Gløtvold, Skaug og Viken, medlemmene fra Høyre, Gabrielsen og Høegh, medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Sortåsløkken, medlemmet fra Kristelig Folkeparti, Svarstad Haugland, og medlemmet fra Fremskrittspartiet, Alvheim, viser til at skattereformen har ført til enkelte utilsiktede virkninger når det gjelder avkorting av trygdeutbetalinger for enkelte aktive aksjonærer og selvstendig næringsdrivende som tilordnes beregnet personinntekt etter delingsmodellen. Det gjelder både for alderspensjon mellom 67 og 70 år og ved uførepensjonering. Særlig når det gjelder aktive aksjonærer med gradert uførepensjon, er det registrert problemer.

       Komiteen har merket seg at samtlige partier på Stortinget tok opp problematikken ved behandling av Innst.O.nr.72 (1994-1995) om evaluering av deler av skattereformen. Et klart flertall ga uttrykk for at avkorting av trygdeytelser burde sees i sammenheng med faktisk arbeidsinnsats og mottatt lønn i stedet for beregnet inntekt. Forhold som gjelder alderspensjonister og etterslepsinntekt ved 100 prosent uførhet, er nå rettet opp gjennom lovendring og ved forskrift.

       Komiteen vil peke på at endringene som er gjort, ikke er gitt virkning tilbake til skatteåret 1992 da skattereformen ble virksom. Dette har ført til at enkelte trygdemottakere fremdeles kan få krav om tilbakebetaling av trygd for årene 1992, 1993 og 1994. Situasjonen for de som er delvis uføretrygdet, er heller ikke løst.

       Komiteen vil understreke at for de som er delvis uføre, betyr regelverket om beregnet inntekt at de kan bli avskåret fra muligheten til delvis uføretrygd selv om deres medisinske tilstand tilsier en slik uføretrygding. Det er uakseptabelt at en gruppe næringsdrivende på denne måten er avskåret muligheten for delvis uførepensjonering. Komiteen mener det må legges til grunn at avkorting av tryggdeytelser skal ta utgangspunkt i faktisk arbeidsinnsats og mottatt inntekt, ikke beregnet personinntekt.

       Komiteen har merket seg at Sosialministeren i brev til komiteen datert 25. april 1997 uttaler følgende:

       Komiteen er enig i at samme inntektsgrunnlag må legges til grunn for beregning av pensjonspoeng som for avkorting av pensjon.

       Komiteen er kjent med at problematikken med beregnet personinntekt også gjelder aktive eiere som driver i ANS eller enmannsforetak. Endringene som gjøres, må derfor omfatte alle aktive eiere etter Skattelovens § 55 nr. 3, 4 og 5.

       Komiteen viser også til at enkelte selvstendig næringsdrivende som oppfyller de medisinske krav til uføretrygd, likevel ikke oppfyller vilkårene til å få innvilget uføretrygd fordi de ikke har en inntektsreduksjon som står i forhold til uføregraden. Komiteen mener det logiske vil være at beregnet personinntekt heller ikke legges til grunn ved fastsettelse av uføregrad, og vil be departementet også ta dette med når forslag skal fremmes på dette området.

       Komiteen mener det blir urimelig for enkelte personer dersom ikke endringene gis virkning tilbake til skatteåret 1992 da begrepet beregnet inntekt ble innført i skattelovgivningen, og fremmer forslag i samsvar med dette.

       Komiteen viser til overstående merknader som angir noen flere endringer enn det som er foreslått i dokumentet. På denne bakgrunn avvises forslag nr.1 i dokumentet.

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt for uførepensjonister (og alderspensjonister), slik at ikke beregnet pensjonsinntekt brukes som grunnlag for pensjonsgivende inntekt for disse. Derved blir det ikke tatt hensyn til slik inntekt ved inntektsprøving av uførepensjon (og alderspensjon). Endringene skal gjelde aktive eiere etter skattelovens § 55 nr. 3, 4 eller 5. »

       Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt for uførepensjonister (og alderspensjonister) slik at trygdeutbetalinger ikke avkortes på grunnlag av beregnet personinntekt for disse. Endringen av bestemmelsene for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt kan gis virkning fra 1. januar 1992 for pensjonister som setter fram krav om endring av ligningen for de aktuelle årene. »

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

       Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt for uførepensjonister (og alderspensjonister), slik at ikke beregnet personinntekt brukes som grunnlag for pensjonsgivende inntekt for disse. Derved blir det ikke tatt hensyn til slik inntekt ved inntektsprøving av uførepensjon (og alderspensjon). Endringene skal gjelde aktive eiere etter skattelovens § 55 nr. 3, 4 eller 5.

       Stortinget ber Regjeringen endre regelverket for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt for uførepensjonister (og alderspensjonister) slik at trygdeutbetalinger ikke avkortes på grunnlag av beregnet personinntekt for disse. Endringen av bestemmelsene for fastsettelse av pensjonsgivende inntekt kan gis virkning fra 1. januar 1992 for pensjonister som setter fram krav om endring av ligningen for de aktuelle årene.