Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen fram forslag om konsesjon for Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) til regulering av Aursunden i Sør-Trøndelag fylke.

       Departementet viser til at reguleringen ble vedtatt gjennomført ved kgl.res. 13. mai 1921 for 50 år. Fordi det knyttet seg så store forskjelligartede interesser både av allmenn og privat art til reguleringen av Glomma, ble Aursunden vedtatt gjennomført som en statsregulering. GLB skulle stå for gjennomføring av anleggsarbeidene. Det ble forutsatt at anlegget skulle bli statens eiendom. Nødvendige ekspropriasjoner i forbindelse med etableringen av reguleringen skulle gjennomføres av staten. GLB stod imidlertid for etableringen av reguleringen, og har gjennom hele konsesjonsperioden stått for vedlikehold, drift og manøvrering av anleggene, med unntak av manøvreringer i vinterperioder som har blitt forestått av staten ved NVE. Ved kgl. res. 14. april 1939 ble konsesjonstiden endret til å gjelde for 65 år fra samme dato, med utløp 13. mai 1986. Reguleringshøyden er 5,9 m og magasinvolumet er på 215 mill. m³.

       GLB har ved brev av 13. desember 1989 søkt om følgende:

-	Gjeldende statsregulering av Aursunden overdras til brukseierforeningen som en ordinær vassdragsregulering fra 13. mai 1986.

-	Ny reguleringskonsesjon for samme regulering og fra samme dato i henhold til vassdragsreguleringsloven § 5.

-	Gjeldende manøvreringsreglement bibeholdes med unntak av fløtningsbestemmelsene så lenge fløtning ikke pågår.

       Den nye konsesjonen søkes med ubegrenset varighet for offentlige reguleringsdeltakere og 60 års varighet for de private og gjeldende fra 13. mai 1986.

       GLB søkte opprinnelig om at gjeldende manøvreringsreglement bibeholdes med unntak av fløtningsbestemmelsene så lenge fløtning ikke pågår. Senere har GLB meddelt at foreningen ønsker å gjøre endringer i manøvreringsreglementet. Reguleringens kraftbidrag til det norske produksjonssystemet er beregnet til 208 GWh pr. år. De vurderinger som er foretatt av skader og ulemper ved Aursundreguleringen bærer preg av at magasinet har vært regulert i lang tid, slik at virkningene av reguleringen har stabilisert seg. Ingen av høringsinstansene har krevd at reguleringen skal opphøre. Det har imidlertid blitt påpekt en del skader og ulemper som reguleringen har medført. I særlig grad gjelder dette erosjonsskader, skader på fisket, klimaskader og skader på turistnæringen. Det er også reist spørsmål om endring av manøvreringsreglementet for å redusere ulike negative virkninger av reguleringen.

       Det er i proposisjonen redegjort for fordeler og ulemper i spørsmålet om fortsatt regulering. Olje- og energidepartementet mener at fordelene ved en fortsatt regulering overstiger ulempene og anbefaler derfor en fortsatt regulering av Aursunden, samt at reguleringen overdras til GLB. Tillatelsen foreslås gitt på vilkår som skal ivareta de ulike brukerinteressene i vassdraget.

       Departementet viser til at av de vannfall som utnytter Aursundreguleringen er 83,5 % i offentlig eie og reguleringen benyttes i hovedsak til alminnelig kraftforsyning. På denne bakgrunn anbefaler Nærings- og energidepartementet at konsesjonen i tråd med praksis gis på ubegrenset tid til samtlige deltakere i reguleringen, og at vilkårene tas opp til alminnelig revisjon etter 30 år.

       Det er i proposisjonen redegjort for Norges vassdrags- og energiverks (NVEs) innstilling i saken, og de innkomne uttalelser til NVEs innstilling. Som trykt vedlegg til proposisjonen, følger forslag til vilkår og manøvreringsreglement, samt kart over Aursunden.