Sosial- og helsedepartementet uttaler bl.a. i brev av 12. juli 1996 i forbindelse med spørsmålet om konsekvensutredninger:

« Arbeidet med pensjonsendringene og samordningsspørsmålene, inkludert den administrative forberedelsen, skjedde under et stort tidspress. Dette medførte blant annet at det ikke ble foretatt beregninger av totalvirkningene for tjenestepensjonsordningene av løsninger og løsningsalternativer. Dette gjelder betydningen både for pensjonsordningenes totalutgifter og administrative utgifter. »

       Departementet regner med at den knappe tiden og den sene oppstarten av arbeidet har hatt innvirkning på den administrative gjennomføringen.

       Departementet presiserer at det ved utarbeidelsen av regelverket ble lagt størst vekt på regelverkets innvirkning på den enkelte pensjonists inntektsutvikling, og at det i forhold til denne problemstillingen ble foretatt konsekvensutredninger.

       Statens Pensjonskasse og Kommunal Landspensjonskasse ga under prosessen uttrykk for at overgangsreglene ville gi merarbeid, uten at dette ble konkretisert, noe som etter departementets mening må sees på bakgrunn av at en slik konkretisering var meget vanskelig.

       De administrative implikasjonene av endringene var nøye vurdert, herunder de konkrete rutinene for samhandling mellom Statens Pensjonskasse m.fl. og Rikstrygdeverket. Departementet mener rapporten trekker i tvil at man faktisk gikk detaljert inn i kravene til administrative rutiner. Departementet konstaterer at det i ettertid viste seg at rutinene ikke fungerte godt nok i praksis, men påpeker at årsakene til dette kan være mer uklare. Departementet mener at de administrative problemene i hovedsak synes « å dreie seg om mangler ved gjennomføringen av rutinene snarere enn ved rutinene selv. »

       Departementet uttaler i forbindelse med at overgangsreglene medførte økt kompleksitet:

« ...vi er enig i at det alltid vil knytte seg problemer til regelendringer, og reglene om samordning er av de mest kompliserte. Selve den samordningsoppgaven som skulle utføres, var imidlertid så enkel som vel mulig. (...) Vi antar at referanse til kompleksiteten derfor gjelder selve det forhold at man skulle praktisere et nytt regelverk i tillegg til det forholdsvis kompliserte regelverk man hadde fra før. »