Stortingsrepresentantene Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og Erna Solberg framsatte 11. mars 1997 følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen opprette en støtteordning for små og mellomstore bedrifters prosesskostnader ved søksmål i forbindelse med brudd på EØS-avtalen. Ansvar for ordningen legges under nærings- og handelsdepartementet, og Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til bevilgning og retningslinjer for bruk av støttemidler. »

       Målsettingen med forslaget er å bedre små og mellomstore bedrifters konkurransemuligheter gjennom å bruke EØS-avtalen mer aktivt og mer effektivt både i Norge og i EU-landene.

       Forslagsstillerne viser til at små og mellomstore bedrifter er avhengige av rettferdige og stabile konkurranseregler for å kunne skape verdier og nye arbeidsplasser og at de må ha mulighet til å konkurrere på like vilkår som kommunale selskaper og andre aktører om offentlige innkjøp. Forslagsstillerne hevder at små og mellomstore bedrifter ofte stenges ute fra eller forbigås i anbudsrunder som skal være åpne og frie etter EUs regler om offentlige anskaffelser. Det hevdes videre at småbedrifter ofte rammes av proteksjonistiske tiltak i andre land, tiltak som er i strid med prinsippene om fri konkurranse i det indre marked, så som brudd på reglene om offentlige anskaffelser. Norske bedrifter har i tillegg et problem i konkurransen i EU fordi EØS-avtalen er lite kjent i EU-landene.

       Det hevdes at norske bedrifter som tilsidesettes i konkurransen om offentlige anskaffelser i EU ofte har vanskelig for å nå frem fordi det er store kostnader forbundet med klagesaker og fordi Norge ikke har samme adgang som EU-landene til beslutningssystemet i EU.

       Forslagsstillerne viser til at dersom private bedrifter blir diskriminert i konkurransen om offentlige anskaffelser, er det opp til disse bedriftene å anmelde saken til domstol.

       Det hevdes at rettens vei kan være lang og dyr for småbedrifter, som ikke har ressurser til å gjennomgå en langvarig og ressurskrevende prosess og som av den grunn ofte avskrekkes fra å gå til det skritt å gå til sak. Dette gjelder spesielt norske bedrifter som konkurrerer på markedet i EU. Derfor er det behov for å gi offentlig støtte til slike prosesskostnader.

       Forslagsstillerne mener at det ikke bør være nok å bare ha en mistanke om konkurransebrudd. Det skal være rimelig grunn til å tro at det har vært brudd på EØS-regelverket om klagen skal være støtteberettiget. Målsettingen er at seriøse aktører oppfordres til å gå til sak, mens useriøse aktører lukes ut.

       Forslagsstillerne foreslår at støtteordningen innrettes mot små og mellomstore bedrifter og administreres av Nærings- og handelsdepartementet.