1. Sammendrag

       Forslagsstillerne viser til at redere med base i utlandet i dag får ordinære verftssubsidier automatisk når de bestiller et fiskefartøy ved norske verft. Det hevdes at norske fiskere som ønsker å investere i nytt fartøy bygget ved norske verft blir vesentlig dårligere behandlet av norske myndigheter. I stedet for å legge forholdene til rette slik at den norske fiskeflåten kan få en fornuftig fornyelse med det samme verftssubsidieregime som sine utenlandske kolleger og konkurrenter, har myndighetene laget en hinderløype for norske fiskere som kun de mest standhaftige makter å passere.

       Det vises til at den som planlegger nytt fartøy først må søke fiskerimyndighetene om såkalt utskiftingstillatelse. I denne prosessen i byråkratiet foretas den såkalte fiskeri- og ressursmessige vurdering. Det vises videre til at dersom fiskeren ønsker å utnytte utskiftingstillatelsen til å bygge nytt fiskefartøy ved et norsk verft, må det så søkes om verftssubsidier, som i dag tilsvarer ca 9  % av kontraktssummen. Fiskerens søknad samles opp sammen med andre fiskeres søknader. Hans bostedskommune studeres nøye, hans båttype studeres nøye og så foretas en tildeling innenfor en bevilget ramme. Denne rammen er splittet opp på formål som nybygging, vedlikehold, ombygging, til Nord-Norge, til Sør-Norge, til mindre og større fartøy.

       Dette skaper - etter forslagsstillernes mening - kunstig kø, hvor fiskere med finansiering og kontrakt m.v. i orden må vente mange måneder på et eventuelt ja. Dagens ordning gir som resultat at norske fiskere diskrimineres i forhold til utenlandske fiskere. Det vises til at dette gir som resultat at norske verft bygger nye fartøy med norske verftssubsidier til utenlandske fiskere, som i sin tur selger sine 8-10 år gamle fartøy, som tidligere er bygget med norske verftssubsidier, tilbake til norske fiskere.

       Forslagsstillerne mener at dette systemet nå er overmodent for revisjon og reparasjon. I dokumentet fremmes forslag om at myndighetene nøyer seg med den fiskerimessige godkjenning av utskifting av fartøyet og at den som skal bygge nytt, automatisk må kunne påregne verftsstøtte på linje med alle andre, om båten skal bygges ved et norsk verft. Dette vil medføre at dagens ordning med rammestyrt bevilgning endres til en regelstyrt ordning med overslagsbevilgning, slik det er for den øvrige verftsstøtten.

       I dokumentet, datert 13. februar 1997, fremmes på denne bakgrunn følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til endringer og forenklinger i regelverket for kontrahering og kontraheringstilskudd for fiskefartøy som fører til likestilling av norske fiskere med utenlandske når det gjelder bygging av fiskefartøy ved norske verft, og som bidrar til en raskere fornying av fiskeflåten. »

2. Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid Marie Nistad og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Peter Angelsen, Syver Berge og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Snøfrid Skaare, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Lars Gunnar Lie, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til at behovet for fornyelse av fiskeflåten har vært tatt opp av næringen ved flere anledninger de siste årene. Blant annet vedtok Norges Fiskarlags landsmøte høsten 1996 krav om økt innsats for en helt nødvendig fornyelse av flåten, som nå har en gjennomsnittsalder på nærmere 30 år. Dette er etter komiteens oppfatning en lite holdbar situasjon. Komiteen har i denne sammenheng merket seg at fiskeflåten nå har fått tilgang til alle SNDs virkemidler og at flåten fra 1. juli 1997 også får tilgang til distriktsrettede investeringstilskudd.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er enig i behovet for en betydelig fornyelse av den norske fiskeflåten. Det må legges opp til retningslinjer som fjerner den forskjellsbehandlingen mellom norske og utenlandske fiskere som tilsynelatende eksisterer gjennom dagens ordning. Flertallet vil understreke at Regjeringen arbeider med en strategimelding som skal legges fram for Stortinget høsten 1997. Flertallet mener det er viktig at de problemstillinger som reises i Dok.nr.8:44 (1996-1997) settes inn i en bred sammenheng og at den påkrevde fornyingen av den norske fiskeflåten ivaretar hensynet til jevn aktivitet i fiskeriene, til den teknologiske utviklingen og til jevn aktivitet ved verftene. Flertallet vil understreke behovet for fornying av fiskeflåten og at dette følges opp med nødvendige bevilgninger fra statens side de kommende år.

       Flertallet vil peke på at hovedmålsettingen for norsk fiskeripolitikk er å skape en bærekraftig og lønnsom fiskerinæring, og gjennom dette bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, sikre trygge og gode arbeidsplasser og øke næringens lønnsevne. Det skal legges opp til fortsatt variert flåtestruktur innenfor fiskerinæringen. Det må understrekes at ressursgrunnlaget i dag ligger på et høyt nivå og at en i et perspektiv på 5-10 år ikke må se bort fra at det kan bli en reduksjon i uttaket. Flertallet forutsetter at en i vurderingen av flåteprosjekter foretar helhetlig vurdering av kapasiteten i næringen i forhold til ressursgrunnlaget.

       Flertallet er enig i at det er på tide med en gjennomgang av regelverket slik forslagsstillerne også mener, og slik Regjeringen selv har varslet gjennom den bebudede strategimeldingen. Når forslagsstillerne gjennom forslaget i Dok.nr.8:44 (1996-1997) ønsker å påskynde prosessen, er flertallet enig i at det haster med både å forenkle regelverket og å fornye fiskeflåten. Fornyingen må imidlertid være jevn og ikke svinge med konjunkturene. Utskiftingstillatelsen etter dagens regelverk er etter flertallets oppfatning ikke et godt nok styringsredskap, da det bare gjelder for båter over 34 meter.

       En kan etter flertallets oppfatning ikke risikere en ukontrollert oppbygging av fiskeflåten. En minner i den sammenheng om at norske myndigheter i perioden 1985-1996 har brukt omkring 650 mill. kroner på nedbygging av kapasiteten gjennom forskjellige tilskuddsordninger. Flertallet vil også minne om at Stortinget gjennom den nylig vedtatte fiskebåtfinansieringsordningen gjennom SND ønsket at kontraheringstilskuddet skulle være et styringsredskap.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       « Regjeringen anmodes i den varslede strategimelding om norsk fiskerinæring å utrede om det vil være hensiktsmessig å overføre styringen av fornyingen av flåten fra rammestyringen gjennom kontraheringstilskuddet til et system med utskiftingstillatelser.

       En eventuell systemendring må ta hensyn til en jevn og raskere fornying av fiskeflåten. Reglene må utformes slik at kapasitetshensyn, struktur og øvrige fiskeripolitiske målsettinger blir ivaretatt. »

       Flertallet vil under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om at kontraheringstilskuddet for 1997 økes med 27 mill. kroner, fra 65 mill. kroner til 92 mill. kroner. Dette vil øke investeringsnivået i 1997 fra 700 mill. kroner til 1 mrd. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den forskjellsbehandling som norske og utenlandske fiskebåtredere utsettes for ved bygging ved norske verft ved at kontraheringstilskudd til norske prosjekter er rammestyrt mens det er ubegrenset for utenlandske.

       Disse medlemmer understreker at det er uholdbart at norske fiskere blir dårligere behandlet enn utenlandske redere som bygger ved norske verft. Diskrimineringen av norske fiskere bidrar til urimelige konkurranseforhold og til at havfiskeflåten i økende grad importerer utenlandske fartøyer til Norge istedenfor å bygge nytt ved norske verft. Erfaringene viser også ofte at disse gamle fartøyene er bygget ved norske verft. I tillegg viser det seg at et økende antall norske fiskebåter nå bygges ved utenlandske verft fordi rammen for kontraheringstilskudd er lavere enn utskiftingsrammene som fiskerimyndighetene setter. Disse medlemmer vil understreke at en likestilling av norske og utenlandske kontraheringer ved norske verft må innebære at det må gis 9 % kontraheringstilskudd til alle fiskeriklarerte nybyggingsprosjekt.

       Disse medlemmer viser til at en samlet næring påpeker kravet om tiltak for fornying av fiskeflåten, og at de tiltak som i dag finnes til dette formålet må få mindre preg av forskjellsbehandling mellom norske og utenlandske redere ved bygging av fartøy ved norske verft. Blant annet vedtok Norges Fiskarlags landsmøte høsten 1996 krav om økt innsats for en helt nødvendig fornyelse av flåten som nå har en gjennomsnittsalder på over 30 år.

       Disse medlemmer viser ellers til at Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i B.innst.S.nr.8 (1996-1997) fremmet følgende forslag:

       Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ved flere anledninger har fremmet forslag i Stortinget om bedre finansieringsordninger for å bidra til økt fornyingstakt av den norske fiskeflåten.

       Disse medlemmer vil understreke betydningen av finansieringsordninger som kan sikre forsvarlig fornying av flåten. Dette er viktig av konkurransemessige hensyn for norske fartøy i forhold til den utenlandske fiskeflåten, og for å sikre nyrekruttering og bedre sikkerhet og arbeidsmiljø. En moderne fiskeflåte er viktig for bevaring av kystkulturen og bosettingen.

       Etter disse medlemmers mening kan man gjennom en fornyelse oppnå økt effektivitet og bedre lønnsomhet i flåten. En fornyet og moderne flåte vil også bidra til utvikling av fartøy, utstyr og fangstteknologi som igjen øker norsk fiskeri- og verkstedkompetanse. I tillegg vil det øke sikkerheten for fiskerne, bedre arbeidsmiljøet og sikre en bedre råstoffutnyttelse.

       Disse medlemmer avviser at en likebehandling og friere utskiftingstakt vil føre til uheldige kapasitetsøkninger. Kapasiteten styres nemlig gjennom den fiskeripolitiske klarering utskiftingstillatelsen innebærer, og de årlige kvotefastsettelser regulerer ressursuttaket. Således bør fiskerne selv gis anledning til å ta de bedriftsøkonomiske vurderinger av sine investeringer, med den risiko dette innebærer.

       Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen nå er tilnærmet subsidiefri. Samtidig er ressursuttaket strengt regulert gjennom totalkvoter og fartøykvoter. Begge deler tilsier at fiskerne nå bør få anledning til en friere tilpasning av drift og investeringer. De siste årene har det vært større søknad om nybygging av fartøy enn utskiftingsrammene tillater, og dette har økt behovet for økte rammer. Den politiske styring av retningslinjene for utskiftingstakten i flåten gir en uheldig og ulik fornying i de enkelte regioner.

       Disse medlemmer mener det samtidig trengs en forenkling og avbyråkratisering av behandlingen av utskiftingstillatelser. Således bør den fiskeri- og ressursmessige vurdering som legges til grunn ved tildeling av utskiftingstillatelse være tilstrekkelig for en automatisk tildeling av kontraheringstilskudd i henhold til regelverket.

       Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at retningslinjene for utskiftingstillatelse må endres, og rammene økes.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag :

       « Stortinget ber Regjeringen endre og forenkle regelverket for kontrahering og kontraheringstilskudd for fiskefartøy der det er tilstrekkelig med en fiskerimessig godkjenning av utskifting av fartøyet, slik at den som skal bygge nytt automatisk må kunne påregne verftsstøtte på linje med andre, om båten skal bygges ved et norsk verft. Dagens ordning med rammestyrt bevilgning endres til regelstyrt ordning med overslagsbevilgning, og bevilgningsendringer foretas av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997. »

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader og forslag i B.innst.S.nr.6 (1996-1997), og B.innst.S.nr.8 (1996-1997), hvor Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om et eget fond for nødvendig fornying av kystfiskeflåten og forslag om å fjerne statlige subsidier til bygging av utenlandske havfiskefartøy. Begrunnelsen for disse forslagene var og er todelt. Det er behov for fornying av den norske kystfiskeflåten. Samtidig er den nasjonale og internasjonale overkapasitet i havfiskeflåten betydelig.

       Dette medlem vil understreke betydningen av en konsekvent og stram kredittilførsel til fornying av den norske havgående fiskeflåte. For å oppnå likebehandling overfor utenlandske fiskebåtredere som ønsker å bygge i Norge må det etter dette medlems oppfatning være riktig å fjerne norske statlige subsidier til slike fartøy.

       Dette medlem vil særlig vise til den sterke dreining både i nasjonal og internasjonal fiskerisammenheng mot mer ombordproduksjon og sterkere satsing på fabrikkfartøy. Det må etter dette medlems oppfatning være riktig nå å starte en nedbygging av denne fartøygruppen både nasjonalt og internasjonalt. Det er betydelige konflikter mellom nasjonale kystfiskere og kapitalsterke fiskerigrupper - ofte med utenlandsk eierskap - i en rekke nasjonale økonomiske soner. Dette er en konflikt hvor Norge har særlige interesser i å ta stilling for kystfiskerienes interesser. Dette gjelder utfra en rekke politiske målsettinger både nasjonalt og internasjonalt. Dette medlem vil særlig understreke generelle ressurshensyn, bistandspolitiske hensyn, miljøhensyn og ikke minst i et matforsyningsperspektiv.

       På denne bakgrunn vil dette medlem komme tilbake til konkrete forslag ved behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett og den bebudete fiskerimelding fra Regjeringa. Dette medlem vil gå imot forslagene i Dok.nr.8:44 (1996-1997).

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til partiets syn om at all offentlig støtte til nybygg og ombygging av fiskefartøyer avvikles. Dette medlem vil minne om at slik næringsstøtte er samfunnsmessig uklok ressursstyring fordi ressurser bindes opp i form av arbeidskraft og kapital, og hindrer den nødvendige omstilling.

       Dette medlem erkjenner imidlertid at norske fiskere som planlegger bygging av nye fiskefartøy ved norske verft diskrimineres i forhold til utenlandske kolleger. Dette medlem vil derfor som en subsidiær holdning støtte Høyres forslag om endringer i regelverket og tilskuddsordninger for å oppnå likebehandling mellom norske og utenlandske fiskere ved utskifting av fiskefartøy.

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet:

       Stortinget ber Regjeringen endre og forenkle regelverket for kontrahering og kontraheringstilskudd for fiskefartøy der det er tilstrekkelig med en fiskerimessig godkjenning av utskifting av fartøyet, slik at den som skal bygge nytt automatisk må kunne påregne verftsstøtte på linje med andre, om båten skal bygges ved et norsk verft. Dagens ordning med rammestyrt bevilgning endres til regelstyrt ordning med overslagsbevilgning, og bevilgningsendringer foretas av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1997.

4. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Regjeringen anmodes i den varslede strategimelding om norsk fiskerinæring å utrede om det vil være hensiktsmessig å overføre styringen av fornyingen av flåten fra rammestyringen gjennom kontraheringstilskuddet til et system med utskiftingstillatelser.

       En eventuell systemendring må ta hensyn til en jevn og raskere fornying av fiskeflåten. Reglene må utformes slik at kapasitetshensyn, struktur og øvrige fiskeripolitiske målsettinger blir ivaretatt.